Redigerer Lorenzen-gruppen

'''Lorenzen-gruppen''' var en dansk [[paramilitær]] gruppe underordnet [[HIPO]]. Den var aktiv fra desember 1944 til mai 1945.

Lorenzen-gruppen er oppkalt etter dens stifter [[Jørgen Lorenzen]], som i 1944 tok tjeneste i det tyske etterretningspolitiet. Her ble han underlagt det danske [[HIPO]]-korpset som avdeling&nbsp;9c.<ref>[http://ditt.almanet.dk/Lorenzengrp.html Danskere i tysk tjeneste]</ref> Han fikk en væpnet gruppe under seg med ordre om å bekjempe [[Dansk motstandsbevegelse|motstandsbevegelsen]].

Gruppen stod for anholdelser av 6–800 mistenkte motstandsfolk. Den benyttet seg ofte av [[tortur]] og [[henrettelse]]r.

Under [[Danmark under andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble Lorenzen-gruppen søkt likvidert av den danske motstandsbevegelsen.

Etter den tyske hærens kapitulasjon den 4. mai 1945 flyktet 19 av gruppens medlemmer til et sommerhus i [[Asserbo]]. Her ble de oppdaget av danske motstandsgrupper, og det kom til ildkamp. Lorenzen-gruppen var velbevæpnet med «''19 Maskinpistoler, 11 alm. Pistoler, 125 Lt. Benzin, uanede Mængder Ammunition samt et meget stort Forraad af Fødevarer.''»<ref>Citat fra modstandsbevægelsens rapport over aktionen, citeret i Søren Ehlers – ''Panservognsangreb i Asserbo'', s. 118 i bogen ''Hverdag – Modstand – Befrielse – Frederiksborg Amt 1940-45'', Frederiksborg Amtsråd 1985.</ref>. Tilfeldigvis var den motstandsgruppe fra [[Frederiksværk]] som hadde bygget en hjemmelavet [[panservogn]] i nærheten på en annen aksjon. [[V3-panservogn]]en ble satt inn mot Lorenzen-gruppen, og etter en salve med maskingeværet stoppet all motstand. Etter aksjonen lå restene av gruppen i sommerhuset: to var drept, en var såret i underlivet og hadde begått selvmord, mens fem andre var hardt såret. De overlevende ble arrestert og ført til [[København]].

Ti av gruppens medlemmer ble etter krigen idømt dødsstraff, deriblant lederen Jørgen Lorenzen, som ble henrettet 10. mai 1949 kl. 10. Seks av dødsdommene ble dog redusert til [[livsvarig fengsel]]. Det siste av gruppens medlemmer ble løslatt i 1959.

Kun få av Lorenzen-gruppens medlemmer var medlemmer av det danske nazistiske parti [[Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti]], og ingen av dem utviste noen særlig interesse for politikk. De kom fra alle samfunnslag og utgjorde et representativt utsnitt av den danske befolkningen.<ref>[http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/hipofolk.htm historie-online.dk anmeldelse af bogen Hipofolk] {{Wayback|url=http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/hipofolk.htm |date=20150924030450 }}</ref>

Den kontroversielle journalisten [[Erik Haaest]] utgav i 2007 boken ''Hipofolk'', som skulle være den første i en trilogi av bøker om Lorenzen-gruppen. Haaest mottok statsstøtte til utarbeidelsen av første og annet bind i serien. Annet bind om [[Anna Lund Lorenzen]] utkom i 2007. Men etter en artikkel i ''Information'' 18. juli 2007<ref>[http://www.information.dk/143074 Kunstrådet giver penge til Holocaust-skeptiker]</ref> som avslørte at Haaest i 1970-årene hadde utgitt en avis som inneholdt artikler som sådde tvil om riktigheten av [[Holocaust]] og [[Anne Frank]]s dagbøker, nektet forlaget Documentas, som hadde utgitt de første to bøkene, å utgi den tredje om Jørgen Lorenzen.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://ditt.almanet.dk/Lorenzengrp.html Hjemmesiden Danskere i tysk tjeneste] har en liste over gruppens medlemmer og resultatet af retsopgøret efter krigen.
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Grupper som kollaborerte med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Danmark under andre verdenskrig]]