Redigerer Lorentz Dietrichson

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Johanne Mathilde Dietrichson Portrett av Lorentz Dietrichson OB.00147.jpg|mini|upright=1.2|Portrett av Lorentz Dietrichson malt av ektefellen [[Johanne Mathilde Dietrichson]] i 1883. Tilhører [[Oslo Museum]].]]
'''Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson''' (født [[1. januar]] [[1834]] i [[Bergen]], død [[6. mars]] [[1917]] i [[Kristiania]]) var en norsk [[kunsthistoriker]] og [[forfatter]].

== Bakgrunn og virke ==
I sin oppvekst i Bergen lekte Dietrichson med [[Karoline Bjørnson]] og [[Susannah Ibsen]], og han gikk i klasse med [[Ernst Sars]] og på danseskole med [[Jonas Lie (forfatter)|Jonas Lie]].<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 337), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108113|tittel=Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen|forfatter=Dietrichson, Jan W.|forlag=Emilia|isbn=8274190874|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>

Etter [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] 1852 ble han student [[1853]] og tok levende del i sin tids studenterliv med dets [[estetikk|estetiske]] og [[skandinavisme|skandinaviske]] interesser, mens han mindre ivrig dyrket sitt påbegynte [[teologi]]ske studium, som han også etter en tid byttet med fagstudiet [[litteratur]] og estetikk. Da [[Stortinget]] i 1857 under innflytelse av datidens [[skandinavisme]] hadde bevilget et universitetsstipendium i nordisk litteratur, konkurrerte han til denne stillingen med avhandlingen «Læredigtet i [[Norden]]s poetiske Litteratur», men uten å oppnå stillingen. Han reiste så [[1859]] til [[Uppsala]], hvor han kort etter holdt en rekke «Forelæsninger over Danmarks Litteratur i vort Aarhundrede» ved [[Universitetet i Uppsala|universitetet]] ([[1860]]).

Året etter ble han ansatt som dosent ved [[Uppsala universitet]], hvor han så i en rekke forelesninger ga en lignende «Indledning i Studiet af Sveriges Litteratur i vort Aarhundrede». Imidlertid bestemte han seg [[1862]] for å forlate litteraturhistorien for å ofre seg helt for kunsthistoriske studier, som lå hans interesser nærmere. Samme år giftet han seg med malerinnen [[Johanne Mathilde Bonnevie]]<ref name="Thrap">{{ Kilde bok | forfatter = Thrap, Daniel | utgivelsesår = 1886 | tittel = Familjen Bonnevie 1715-1885: stamtavle | utgivelsessted = Kristiania | forlag = i kommisjon hos Th. Steens forlagsexpedition | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053012001 | side = }} </ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mathilde Dietrichson|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Mathilde_Dietrichson|besøksdato=2018-04-05|etternavn=Wichstrøm|fornavn=Anne|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> og dro om høsten 1862 på en lang reise til [[Syden]], over [[München]] og [[Venezia]] til [[Roma]], hvor han var bosatt til [[1865]].

Det følgende tiåret [[1866]]&ndash;[[1876|76]] var han igjen ved bosted, stillinger og vennskapsforbindelser (bl.a. med den kunstelskende [[Karl XV av Sverige|Karl XV]]) knyttet til Sverige, hvor han fra 1866 var [[amanuensis]] ved Nasjonalmuseet, og lærer ved Kunstakademiet i Stockholm. Der ble han [[1869]] ekstraordinær professor. I Stockholm var han en meget populær personlighet, som øvde en vidstrakt innflytelse gjennom sine forelesninger og sin deltagelse i alle foretak som arbeidet for kunsthåndverkets fremme. 

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[M.J. Monrad]] som ellers var skarpe motstandere, forente sine krefter for å få Dietrichson til [[Kristiania universitet]],<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 338)</ref> og da Stortinget i 1875 bevilget en gasje for ham som ekstraordinær professor ved universitetet, fortsatte han sin virksomhet i Kristiania, hvor han hadde betydelig del i opprettelsen av [[Kunstindustrimuseet]], samt i styrelsen av [[Skulpturmuseet]] og [[Nasjonalgalleriet]]. [[Gerhard Gran]] mislikte ham sterkt og anså ham for en trangsynt, affektert [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiker]].<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 361)</ref> Dietrichson ble av diktere og forskere ansett som en slags [[amatør]], og han var mislikt av de fleste kunstmalerne, enda han fikk opprettet et kunsthistorisk institutt og en [[kobberstikk]]- og håndtegningsamling.<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 338)</ref>

Han var ofte og lenge på reiser i fremmede land for å studere deres kunstsamlinger, i offentlige og private gallerier. Etter sitt første opphold i [[Italia]] foretok han særlig to slike reiser, som ga frukter i større litterære arbeider. [[1880]]&ndash;[[1881|81]] reiste han til Italia, [[Hellas]], [[Palestina]] og [[Egypt]] og [[1884]] til [[Russland]], [[Polen]], [[Schlesien]] og [[England]] for å studere [[middelalderen]]s [[stavkirke|trekirkearkitektur]]. For øvrig besøkte han nesten alle Europas land og som foredragsholder nesten alle større byer i Norge, Sverige og [[Finland]].

Sommeren 1915 besøkte [[Francis Bull]] [[Grip stavkirke]], og fortalte dette til Dietrichson som erklærte at Grip alltid hadde vært hans «sorte samvittighet», for «det er den eneste norske stavkirke jeg ikke personlig har fått undersøkt».<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 350)</ref>

Hans grunnleggende verk ''De norske stavkirker'' (1892) var den første sammenhengende fremstilling av [[stavkirke]]nes historie. Bokens katalog er den mest omfattende innen sitt emne. Boken vakte internasjonal interesse. Det store verket ''Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart'' (1893), ble også anerkjent internasjonalt. Dietrichson fryktet at uvitenhet skulle føre til at de gamle kirkelige kulturminnene gikk tapt.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lorentz Dietrichson|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Lorentz_Dietrichson|besøksdato=2018-04-05|etternavn=Guleng|fornavn=Mai Britt|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref>

== Verker ==
* ''Samfundsviser af Jørgen Latiner'', 1859.
* ''Indledning i Studiet af Danmarks Literatur i vort Aarhundrede'', Vaarterminen 1860 Uppsala.
* ''Omrids af den norske Poesis Historie'', 1866&ndash;69.
* ''Madonnabilden'', 1870.
* ''En arbetare'', 1872.
* ''Det skönas verld'', 2 bd., 1872&ndash;79.
* ''Karl Folkunge'', 1874.
* ''Fra min Vandringstid'', 1&ndash;3, 1875&ndash;77.
* ''Den norske Treskærerkunst'', 1878.
* ''Adolf Tidemand, hans Liv og Værker'', 1878&ndash;79.
* ''Kivleslaatten'', 1879.
* ''Kristusbilledet'', 1880.
* ''Monografi over Michelangelo'', 1880.
* ''Antinoos, eine kunstarchäologische Untersuchung'', 1883.
* ''Fra kunstens verden'', 1885.
* ''Det norske Nationalgaleri, dets Tilblivelse og Udvikling'', 1887.
* ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden'', 1888
* ''De norske Stavkirker'', 1891&ndash;92.
* ''Die Holzbaukunst Norwegens'', med [[Holm Hansen Munthe|H. Munthe]], 1893.
* ''Svundne Tider'', 4 bd., 1896&ndash;1917.
* ''Omrids af den kirkelige Kunstarkeologi'', 1902.
* ''Monumenta Orcadica. Nordmændene paa Orknøerne og deres efterladte Mindesmærker'', med [[Johan Meyer]], 1906.
* ''Vore Fædres Værk. Norges Kundt i Middelalderen'', 1906.
* ''Den norske Elfenbensskærer Magnus Berg'', 1912.

== Se også ==
* [[Norges Kirkebygninger i Middelalderen]]
* [[Kunsthistorie]]

== Referanser == 
<references />

== Kilder ==
* ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]. Anden utgave''.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/dietrichson/ ''Svundne Tider''] ved [[Dokumentasjonsprosjektet]].
* {{NBL}}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Dietrichson,L.%22 Digitaliserte bøker av Dietrichson] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dietrichson, Lorentz}}
[[Kategori:Norske professorer i kunsthistorie]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Pedagoger ved Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*