Redigerer Lord Byron

{{Infoboks forfatter
| språk = [[Engelsk]]
| debutarbeid = ''Mount Timohorit, Albania'' (1848)
}}
'''George Gordon Byron''', 6. [[baron Byron]], vanligvis omtalt som '''lord Byron''', (født [[22. januar]] [[1788]], død [[19. april]] [[1824]]) var en [[England|engelsk]] [[poet]] og ledende figur i den [[Romantikken|romantiske bevegelse]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Blant Byrons mest kjente verker er de lange fortellende diktene ''Don Juan'' og ''Childe Harold's Pilgrimage'', og det korte lyriske stykket ''She Walks in Beauty''. Han er ansett som en av de store britiske poeter og har forblitt meget lest og innflytelsesrik.

I 1816 forlot han sitt hjemland etter en skandaleombrust skilsmisse, og vendte siden aldri tilbake. Han reiste østover i 1823 for å delta i den [[Den greske frigjøringskrigen|greske frihetskampen]] mot den [[Det osmanske rike|osmanske undertrykkelsen]] av [[Hellas]]. Av den grunn er han blitt anerkjent av grekerne som en nasjonalhelt.<ref>Plomer, William (1970) [1936]: ''The Diamond of Jannina''. New York City: Taplinger Publishing. ISBN 978-0-224-61721-5. Sitat: «Byron had yet to die to make philhellenism generally acceptable.»</ref> Han døde av smittefeber i [[Messolonghi]] i en alder av 36 år. Selv om han reiste en privat hær og ikke fikk større innvirkning på krigen, var hans deltagelse og ikke minst for tidlige død, avgjørende faktorer for å gi den greske saken oppmerksomhet i [[Vesten]]. Han skrev på sitt hovedverk, den store samfunnssatiren ''Don Juan'' i årene 1819–1824, men rakk ikke å fullføre det helt.

Han var far til [[Ada Byron Lovelace]], kjent for sin store [[Matematikk|matematiske]] innsikt og en pioner innenfor programmering av datamaskiner. [[Anna Isabel Milbanke|Byrons kone og Adas mor, Annabella (Anne Isabella)]], var en begavet matematiker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/technology/2012/dec/10/ada-lovelace-honoured-google-doodle|tittel=Ada Lovelace honoured by Google doodle|besøksdato=2022-10-15|dato=2012-12-10|fornavn=Guardian|etternavn=staff|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Often described as the world's first computer programmer, Lovelace showed a keen interest in mathematical studies from an early age and was taught by her mother, Annabella, who was also a gifted mathematician.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/p4l6/datapioneren|tittel=Datapionéren|besøksdato=2022-10-15|dato=18. juni 2005|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Ekteskapet var ulykkelig og ble oppløst året etter at Ada ble født. Offentligheten sympatiserte med Annabella og Ada, og Byron forlot Storbritannia og kom ikke tilbake i live.<ref name=":0" /> Byron ble feiret og omtalt i sin levetid for sin [[aristokrati]]ske utsvevelser, inkludert store gjeld, tallrike kjærlighetsaffærer, rykter om en skandaløs incestuøs forbindelse med sin halvsøster, og selvpåførte landflyktighet. Påstandene om forhold til halvsøsteren ble ikke bevist.<ref name="nytimes 1898">[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9E03E3D91638E433A25755C2A9649C94699ED7CF «Byron as a Boy; His Mother's Influence — His School Days and Mary Chaworth»] (PDF). ''The New York Times''. 26. februar 1898</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Norsk allkunnebok. Bind 2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052200055 | side = }}</ref>
[[File:Claire Clairmont, by Amelia Curran.jpg|thumb|left|upright=0.6|Claire Clairmont, [[Mary Shelley]]s stesøster og mor til et av Byrons barn.]]
Som poet var Byron i all vesentlighet lyriker. Hans styrke lå i retorikkens fargeprakt, i de ypperlige naturskildringene og i tonegangenes mangfold som gjorde mulig for ham med lekende velbehag, bitende satire eller harmløs humor å gå fra den høyeste patos til den trivielle virkelighet. Hans figurer lider derimot av en viss ensformighet ved at de ligner mer eller mindre på hverandre, og er formet etter hans eget vesen. Mer mangfoldig er hans galleri av kvinner. Hans dramaer fungerer gjennom fortellingens prakt og dens tankeinnhold, mindre gjennom karakter og handling. Byron ble satt mer pris på i utlandet enn i England, noe som har sin årsak både i hans skarpe kritikk av de engelske samfunnsforholdene og at hans poesi ikke var perfekte. Særlig i begynnelsen ble det rettet kritikk mot hans teknikk, blant annet av [[Algernon Swinburne]].

Byron ble født i London og vokste opp i [[Aberdeenshire]]. Ti år gammel arvet han godset [[Newstead Abbey]] og lord-tittel etter en grandonkel.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1894 | tittel = Illustreret konversationsleksikon: en haandbog for alle | utgivelsessted = Kjøbenhavn | forlag = Hagerups boghandel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808052 | side = }}</ref> Han var som unggutt betatt av Mary Ann Chaworth (1786-1832) arving til [[Annesley Hall]] som var nabogodset til Newstead Abbey. Hun giftet seg istedet med John Musters noe som ga opphav til navnet Charworth-Musters.<ref>https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/biographyofjohnmusters(1777-1849)andmaryannmusters(1786-1832).aspx</ref> Chaworth-Musters var på den tiden en av de mektigste i Nottinghamshire. Lord Byrons dikt «The Dream» omhandler hjemstedet i Nottinghamshire og Mary Ann.<ref>{{cite book|author=Christopher John Murray|title=Encyclopedia of the Romantic Era, 1760-1850|url=https://books.google.com/books?id=8GS8DWMLRYEC&pg=PA294|date=13. mai 2013|publisher=Routledge|isbn=1-135-45579-1|page=294}}</ref><ref>{{cite book|author=Kathryn Walchester|title=Gamle Norge and Nineteenth-Century British Women Travellers in Norway|url=https://books.google.com/books?id=voeWBQAAQBAJ&pg=PA105|date=1. desember 2014|publisher=Anthem Press|isbn=978-1-78308-365-7|page=105}}</ref>
[[File:Villa diodati 2008.07.27 rg 6.JPG|thumb|Villa Diodati ved [[Genevesjøen]] fotografert i 2008.]]
Sommeren 1816 var Byron i [[Geneve]] sammen med [[John Polidori]], [[Percy Bysshe Shelley]], [[Mary Shelley|Mary Godwin]] og hennes stesøster Claire (Clara Mary Jane) Clairmont. Det var i selskap med disse i [[Villa Diodati]] ved [[Genevesjøen]] i juni 1816 at Mary Godwin (senere gift Shelley) fikk ideen til ''[[Frankenstein]]''. Claire Clairmont og Byron var trolig elskere i England og hun ville fortsette forholdet. Clairmont ble gravid og fødte [[Allegra Byron]] i 1817. Clairmonts far var [[John Lethbridge]] og hennes stefar var [[William Godwin]]. [[Percy Bysshe Shelley]] og Byron kjente ikke hverandre før oppholdet i Geneve og ble etterhvert venner og fortrolige.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Who Is King of the Cats? Byron, Shelley and the Friendship of Poets|publikasjon=The Cambridge Quarterly|doi=10.1093/camqtly/bfp026|url=https://doi.org/10.1093/camqtly/bfp026|dato=2010-03-01|fornavn=David|etternavn=Ellis|serie=1|bind=39|sider=61–75|issn=1471-6836|besøksdato=2022-10-15}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Clairmont Family Journals 1855-1885|etternavn=Joffe|fornavn=Sharon|utgiver=Routledge|år=2021}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Shelley and Claire Clairmont|publikasjon=The North American Review|url=https://www.jstor.org/stable/25109052|dato=1917|fornavn=Edith|etternavn=Wyatt|serie=734|bind=205|sider=118–130|issn=0029-2397|besøksdato=2022-10-15}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shelley, Mary Wollstonecraft  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Frankenstein | isbn = 8205087075 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808135 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Maurois, André | utgivelsesår = 1948 | tittel = Byron | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601050 | side = 48}}</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==
<!--[[Fil:George Gordon Byron2.jpg|thumb|Lord Byron]] -->
[[Fil:Lord Byron in Albanian dress.jpg|thumb|I albansk folkedrakt, malt av [[Thomas Phillips]] i 1813]] 
=== Dikt ===
* ''Childe Harold's Pilgrimage'', 1812–18
* ''The Giaour'', 1813
* ''She Walks In Beauty'', 1814
* ''The Corsair'', 1814
* ''Hebrew Melodies'', 1815
* ''Parisina'', 1816
* ''The Prisoner of Chillon'', 1816
* ''The Dream'', 1816
* ''Darkness'', 1816
* ''Beppo'', 1818
* ''Mazeppa'', 1819
* ''Don Juan'', 1819–1823

=== Skuespill ===
* ''Manfred'', 1817
* ''Cain'', 1821
* ''The Two Foscari'', 1821
* ''Sardanapulus'', 1821

=== Tidsskrifter ===
* ''English Bards and Scotch Reviewers'', 1809

=== Byron på norsk ===
* ''Childe Harolds pilgrimsferd. Første og annen sang''; gjendiktet av Geir Uthaug, 1995 
* ''Don Juan''; gjendiktet av Geir Uthaug, 2 bind, Bokvennen forlag, 2006–09

;Byron i antologier og i utvalg:
* ''Byron kvæde''; ved Edvard Alme (parallell engelsk og norsk tekst), 1920 
* ''Sivfløiten. Dikte av E.B. Browning, Byron, Shelley, Tennyson''; ved Karen Hanssen, 1930
* ''Eldskrift. Dikt i utvalg av Lord Byron'', 1977 
* ''Fyll mitt beger påny!, engelsk romantikk fra Burns til Byron i norske gjendiktninger fra Henrik Wergeland til idag''. Redigert av Geir Uthaug. 1990
* ''Engelsk romantikk''. Redigert av Geir Uthaug. Lyrikkbokklubben, 2003.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.gutenberg.org/browse/authors/b#a1708 Tekster av Lord Byron] – Project Gutenberg
* [https://web.archive.org/web/20140922213935/http://www.internationalbyronsociety.org/ The International Byron Society] – fullstendig bibliografi mm.

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Byron, George Gordon}}
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Britiske lyrikere]]
[[Kategori:Romantikken]]
[[Kategori:Engelske baroner og baronesser|Byron 06]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Personer fra den greske selvstendighetskrigen]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]