Redigerer Longyear Energiverk

{{Infoboks kraftverk
| zoom = 12}}
'''Longyear Energiverk''' var [[Norges]] eneste [[kullkraftverk]] i drift, et såkalt [[kraftvarmeverk]], og ligger i [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]]. Kraftverket ligger i den gamle bydelen «Sjøområdet» like nedenfor kontoret til Sysselmesteren på Skjæringa. Anlegget fikk kull fra [[Gruve 7]], øst for tettstedet, og brukte om lag en tredjedel av de 80&nbsp;000 tonn med kull som årlig brytes i gruva. Forbruk i snitt pr. år var 25 000 til 28 000 tonn kull. Resten eksporteres hovedsakelig til metallurgisk industri i Tyskland. Kraftverket forsyner hele Longyearbyen med elektrisk kraft, inklusive Gruve 7, sykehuset, SvalSat og fasilitetene på [[Hotellneset]]. 

Total effekt er maksimalt 28 [[MW]], hvorav 12 MW til elektrisk kraftproduksjon og 16 MW til [[fjernvarme]]. Årsproduksjonen er 108 GWh (0,108 TWh), fordelt på 55 GWh kraft og 53 GWh fjernvarme. Som nødkraft finnes det 5 400 kW (6 000 kVA) i "Svenskehuset" ved UNIS-krysset, rett ved siden av Fyrhus 2 (FH2). "Svenskehuset" består av 3x Caterpillar på ca. 1 800 kW (2 000 kVA) hver.

[[fil:Longyearbyen-1924-Coal-Plant.jpg|thumb|left|Bilde av det gamle kraftverket fra [[1924]]. Det er fredet som bygning, og er bygd med asbest, så det står fremdeles og forfaller vegg i vegg med det nye verket.]]
Før{{når}} hadde Energiverket ett reservekraftanlegg med fire Bergen Diesel dieselaggregater som ytte inntil 4,35 MW. Sommeren 2018 ble den siste operative dieselgeneratoren i reservekraftanlegget tatt ut av drift.<ref>[http://www.sft.no/nyheter/brev/070629_bydrift_longyearbyen.pdf SFT]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}} – «Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven», 29. juni 2007.</ref> Et nytt reserveanlegg sto klart i november 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svalbardposten.no/energiverket-reservekraft/sikrer-full-reservekraft/203616|tittel=(+) Sikrer full reservekraft|besøksdato=2022-08-24|dato=2020-11-04|språk=nb-no|verk=www.svalbardposten.no}}</ref> Det nye anlegget består av tre dieselgeneratorer på totalt 6 MW og bruker omtrentlig 1 500 liter med diesel i timen for å drifte Longyearbyen og lokale bedrifter med strøm og fjernvarme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svalbardposten.no/energiverket-kullkraftverket-reservekraftverket/bruker-1500-liter-diesel-i-timen/487590|tittel=(+) Bruker 1500 liter diesel i timen|besøksdato=2022-08-24|dato=2022-07-01|fornavn=Anja Charlotte|etternavn=Markussen|språk=nb-no|verk=www.svalbardposten.no}}</ref>

Energiforsyningen i Longyearbyen ble stabil da den første kulldrevne kraftstasjonen ble etablert i [[1920]]. Denne ble i [[1982]] erstattet av det mer moderne kullkraftverket Longyear Energiverk, sammen med et fjernvarmenett på 3,4 km som forsynte hele tettstedet med fjernvarme. Det gamle og det nye anlegget ligger vegg-i-vegg under Skjæringa. Anlegget hadde 1 600 kunder, og fikk heldigitalisert drift i [[2003]]. Longyear Energiverk hadde 16 ansatte så lenge kullkraftverket var operativt, derav 12 i døgnkontinuerlig drift. Etter omleggingen til diesel ble antall ansatte cirka halvert. 

Operatør var selskapet ''Bydrift Longyearbyen AS'', som eies av [[Longyearbyen lokalstyre]].

==Nedlagt==
Driften av kullkraftverket ble avsluttet 19. oktober 2023. Diesel overtar energiforsyningen inntil det blir bygd ut fornybare energikilder.<ref>{{Kilde www|url = https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2023/03/05/195907856/norges-eneste-kullkraftverk-skal-stenges-gar-over-til-diesel-i-stedet |tittel=ABC nyheter: Norges eneste kullkraftverk skal stenges – går over til diesel i stedet }}</ref>
== Forurensing ==
Sammen med [[Barentsburg kullkraftverk|kraftverket i Barentsburg]] slapp øyas to kullkraftverk frem til 2023 ut 200 000 tonn [[CO2]] årlig.<ref>[http://nordsesil.wikispaces.com/CO2+free+Svalbard+by+2025 ''CO2 free Svalbard by 2025'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - NordSesil.net, universitets-nettverk for energispørsmål i Nordområdene. Besøkt 5. oktober 2012.</ref> Det var om lag halvparten av de om lag 450 000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen.<ref>[http://www.klif.no/publikasjoner/2552/ta2552.pdf Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Klima- og forurensingsdirektoratet'', publikasjon TA 2552, [[2009]], side 14 og Tabell 2 side 16. Besøkt 5. oktober 2012.</ref> På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1 250 tonn [[SO2]] årlig, hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende.<ref>[http://www.klif.no/publikasjoner/2552/ta2552.pdf Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Klima- og forurensingsdirektoratet'', publikasjon TA 2552, [[2009]], side 14.</ref>

Kraftverket i Barentsburg bruker 30-45 000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre enn 50-100 000 tonn årlig.<ref>[http://www.klif.no/publikasjoner/2552/ta2552.pdf Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Klima- og forurensingsdirektoratet'', publikasjon TA 2552, [[2009]], side 17-18 og 27-28.</ref>. Kraftverket i Longyearbyen bruker de resterende 25-28 000 tonn til kraftproduksjon. Kraftverkene i [[Ny-Ålesund]] og [[Svea]] er fyrt med [[diesel]]. 

== Se også ==
* [[Barentsburg kullkraftverk]]
* [[Pyramiden kullkraftverk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110115181751/http://www.lokalstyre.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=657&Category.ID=686 Lokalstyret] - «Energiverket».

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kullkraftverk i Norge]]
[[Kategori:Kraftverk på Svalbard]]
[[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1982]]