Redigerer Londons undergrunnsbane

{{Infoboks bytransport
| navn = London Underground
| type = [[Metro]]
| lokalisering = [[Stor-London]] m.m
| åpnet = 1863
| eier = [[Transport for London]],<br />3 underoperatører
| sporlengde = 408 km
| ruter = 11
| stasjoner = 270
| passasjerantall = 1,305 milliarder i 2014.
}}
'''Londons undergrunnsbane''' ('''London Underground''', ofte kalt bare ''the Underground'' eller ''the Tube'') er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som kjører i tunneler under det sentrale [[London]] hele døgnet og om dagen gjennom byens forsteder. Foruten mesteparten av Stor-London, dekker nettverket også deler av [[Buckinghamshire]], [[Hertfordshire]] og [[Essex]]. Banen er betraktet som det eldste metrosystemet ved at den første strekningen ble åpnet i 1863 ved Metropolitan Railway, og nå er en del av linjene [[Circle-linjen|Circle]], [[Hammersmith & City-linjen|Hammersmith & City]] og [[Metropolitan-linjen|Metropolitan]]. Den var også det første jernbanesystemet som benyttet elektriske lokomotiv ved City & South London Railway i 1890, nå en del av [[Northern-linjen]].<ref>Wolmar, Christian (2004): ''The Subterranean Railway: how the London Underground was built and how it changed the city forever''. Atlantic, ISBN 1-84354-023-1, s. 135.</ref>

Siden 2003 har undergrunnsbanen vært en del av [[Transport for London]] (TfL). Tidligere ble undergrunnsbanen drevet av London Regional Transport, som var direkte underlagt de nasjonale myndighetene. Nettverket har ekspandert til 11 linjer, og 2014-2015 ble det fraktet 1,305 milliarder passasjerer,<ref>Transport for London, Windsor House, 42–50 Victoria Street, London SW1H 0TL: [http://content.tfl.gov.uk/annual-report-2014-15.pdf «TFL Annual Report and Statement of Accounts 2014/15»] (PDF).</ref> noe som gjør det til det 11. mest travle metrosystem i verden.

De underjordiske strekningene er anlagt på to nivåer, noen rett under overflaten («subsurface lines»), og noen dypt nede i bakken (de opprinnelige «tube lines»). De øverste har skinnegangen bare omkring 5 meter under overflaten, mens de dype ligger på 20 meter eller mer (opptil 69&nbsp;m). De øvre tunnelene har samme standard som vanlige tog, mens de dype er svært smale og setter begrensninger på hva slags togmateriell som kan brukes. Begge typer har også trafikk i dagen, unntatt [[Victoria-linjen]] og [[Waterloo & City-linjen]]; førstnevnte har kun depotplass over bakken, mens sistnevnte er svært kort og bare kjører under bakken. Til tross for dets navn, er kun 45 prosent av systemet faktisk under grunnen i tunneler, men det meste av systemet er i de ytre områdene i London på overflaten.<ref name="Attwooll">Attwooll, Jolyon (5. august 2015): [http://www.telegraph.co.uk/travel/destinations/europe/uk/london/9789966/London-Underground-150-fascinating-Tube-facts.html «London Underground: 150 fascinating Tube facts»], ''The Daily Telegraph'' (London).</ref> Banen har 270 stasjoner og en rute på 400&nbsp;km.<ref name="Attwooll"/>

==Linjer==
En enkel undergrunnslinje følger ikke nødvendigvis en statisk rute – den kan avgrenes i forskjellige retninger. Et eksempel er [[Metropolitan-linjen]], som deler seg flere ganger etterhvert som den nærmer seg de ytre bydelene. Noen av avgangene på denne linjen kjører i tillegg forbi et antall stasjoner uten å stoppe. Ulikt f.eks. [[T-banen i Oslo]], kan det derfor være verdt å merke seg at en undergrunnslinje i London på mange måter kan være et t-banenettverk i seg selv.

Tabellen under beskriver hver enkelt linje, med fargen som brukes for å symbolisere linjen på kart over undergrunnen, datoen den først ble åpnet, type tunnel og lengde.

{| class="wikitable"
|+ Linjer i Londons undergrunnsbane
! Linjens navn
! Kartfarge
! Åpnet
! Type tunnel
! Lengde
|-
| style="text-align:left;"|[[Bakerloo-linjen]]
| style="background:#AE6017; color:#FFF;"|Brun
| [[1906]]
| Dyp tunnel
| 23&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Central-linjen]]
| style="background:#F15B2E; color:#FFF;"|Rød
| [[1900]]
| Dyp tunnel 
| 74&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Circle-linjen]]<sup>1</sup>
| style="background:#FFE02B;"|Gul
| [[1884]]
| Grunn tunnel
| 27&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[District-linjen]]<sup>2</sup>
| style="background:#00A166; color:#FFF;"|Grønn
| [[1868]]
| Grunn tunnel
| 64&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Hammersmith & City-linjen]]<sup>3</sup>
| style="background:#F491A8;"|Rosa
| [[1864]]
| Grunn tunnel
| 14&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Jubilee-linjen]]
| style="background:#949699; color:#FFF;"|Sølv
| [[1979]]
| Dyp tunnel
| 36&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Metropolitan-linjen]]
| style="background:#91005A; color:#FFF;"|Lilla
| [[1863]]
| Grunn tunnel
| 67&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Northern-linjen]]<sup>4</sup>
| style="background:#000000; color:#FFF;"|Svart
| [[1890]]
| Dyp tunnel
| 58&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Piccadilly-linjen]]
| style="background:#094FA3; color:#FFF;"|Mørk blå
| [[1906]]
| Dyp tunnel
| 71&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Victoria-linjen]]
| style="background:#0A9CDA; color:#FFF;"|Lys blå
| [[1969]]
| Dyp tunnel
| 21&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Waterloo & City-linjen]]<sup>5</sup>
| style="background:#88D0C4;"|Turkis
| [[1898]]
| Dyp tunnel
| 2&nbsp;km
|-
| style="font-size:smaller; text-align:left;" colspan="5"|
# Circle-linjen fikk dette navnet i [[1949]]. Den ble opprinnelig anlagt som en rute innenfor District- og Metropolitan-linjene. 
#Het opprinnelig ''Metropolitan District Railway
#Opprinnelig en del av Metropolitan-linjen; ble egen linje i [[1990]].
#Undergrunnens travleste linje, med to grener gjennom sentrum.
#Ble underlagt London Transport i [[1994]].
|}

Piccadilly-linjen går til [[London Heathrow Airport|Heathrow flyplass]]. Den går betraktelig saktere enn [[Heathrow Express]], men har langt flere avganger, og er samtidig betraktelig billigere. Derfor er dette et populært{{tr}} framkomstmiddel til og fra flyplassen.

Undergrunnsbanen har overgang til [[Docklands Light Railway]] og [[London Overground]] ved flere stasjoner, og med [[Tramlink]] ved [[Wimbledon stasjon]]. Den er også knyttet til de store jernbaneterminalene i London. Den eneste jernbaneterminalen som ikke har en direkte forbindelse med undergrunnsbanen er [[Fenchurch Street stasjon|Fenchurch Street]]; nærmeste undergrunnsstasjon er i dette tilfellet [[Tower Hill undergrunnsstasjon|Tower Hill]], som ligger i underkant av 500 meter unna.

Mangelen på linjer sør for det sentrale London har blitt sagt å skyldes geologiske forhold, som gjør det svært dyrt å bygge ut banen i den retningen. Det skal også være meget vanskelig å anlegge tunneler under [[Themsen]], men flere linjer krysser likevel elven. En nyere forklaring på mangelen er at da man gjorde de største arbeidene med banen var det sørlige London allerede godt forsynt med kollektivtransport av andre slag, og man valgte å ikke prioritere dette området.

==Billettsystem==
Undergrunnsbanen  er inndelt i de samme kollektivsoner som Transport for Londons bussnett. Sone 1 er den indre bykjerne. Det meste av det [[indre London]] omfattes av sone 1 og 2, men noen deler ligger i sone 3. Sone 1 til 6 dekker hele [[Stor-London]]. Noen stasjoner ligger utenfor dette området, som [[Amersham stasjon|Amersham]] og [[Chesham undergrunnsstasjon|Chesham]] i [[Chiltern Hills]]. Disse er delt inn i sonene 7, 8 og 9.

Generelt gjelder at reisen er dyrere jo flere soner man reiser gjennom, men det er også slik at reiser gjennom sone 1 er dyrere enn reiser i ytre soner. De fleste av stasjonene hvor man kan skifte linje ligger i sone 1, og dette betyr at de fleste reiser av lik lengde koster det samme.

Det kan brukes enkeltbilletter, dagskort, tredagerskort, ukeskort, månedskort og årskort. I 2003 ble ''[[Oyster (reisekort)|Oyster Card]]'' innført (med navn etter [[Jack Kerouac]]-sitatet «the world is your oyster», «verden er din østers»). Det er et smartkort hvor man kan fylle på kreditt, og som sveipes over en leser ved portene.

Billetter selges først og fremst i automater. De fleste automater tar internasjonale kredittkort, sedler og mynter. Nordirske og skotske penger kan ikke brukes. De fleste av automatene gir tilbake vekslepenger, men noen er merket ''exact change only'', «kun nøyaktig beløp». Det er bemanning på de fleste stasjoner deler av dagen. Periodekort fra undergrunnen kan også brukes på buss og tog innenfor de soner de dekker. Etter kl. 09.30 selges ''off-peak''-dagskort, som gjelder til 04.30 neste dag. Disse er billigere enn kortene som gjelder i 24 timer og også dekker den verste rushtiden (''peak'') om morgenen.

For å minske antallet snikere er det automatiske porter ved de fleste innganger og utganger til og fra plattformområdet. For at disse skal åpne seg må man sette inn en gyldig billett, eller bevege Oyster-kortet over en sensor. Ukes-, måneds- og årskort kommer i to deler, med et identitetskort og et kort som brukes i portene. For turister skaper det til stadighet problemer at man ikke er klar over at billetten må brukes også for å komme ut. Personalet kan låse opp for en, men dersom man ikke har gyldig billett på seg inntil man har forlatt stasjonen, risikerer man å bli ilagt bot, som kan innkreves på stedet. Billetten må også gjelde i den sonen man befinner seg i for at portene skal åpne seg.

== Bilder==
<gallery>
London Underground Symbol.jpg|Undergrunnsbanens symbol, her ved [[Westminster undergrunnsstasjon|Westminster stasjon]]
London Underground Entrance.jpg|Automatiske billettporter
London Underground Charing Cross station.jpg|[[Charing Cross undergrunnsstasjon|Charing Cross stasjon]]; ved en av Londons jernbaneterminaler
Dollis Hill tube station 2005-12-10 02.jpg|[[Dollis Hill undergrunnsstasjon|Dollis Hill]] på [[Jubilee-linjen]]
Gb-lu-monument-bank1.jpg|Gangvei mellom stasjonene Bank og Monument
</gallery>

==Se også==
*[[Liste over stasjoner på London Underground]]
*[[London Overground]]
*[[Docklands Light Railway]]
*[[Terrorangrepet i London 7. juli 2005]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Londons undergrunnsbane|  ]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:1863 i England]]