Redigerer London-protokollen

{{opprydning|Siden bør splittes i selvstendige artikler og gjøres om til en pekerside}}
'''London-protokoll''' er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler.

==1829==
Med utgangspunkt i [[Den greske selvstendighetskrigen]], slo [[22. mars]] [[1829]] en konferanse besøkende av ambassadørene fra [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Det russiske keiserrike]] fast [[Hellas]]' grenser, som skulle være alt område sør for en linje som ble trukket fra [[Ártabukten]] til [[Pagastikosbuken]], samt [[Evvia]] og [[Kykladene]], men ikke [[Kreta]]. Hellas skulle imidlertid forbli en selvstyrt stat under en prins som ikke skulle tilhøre et av kongehusene til de tre [[signatarmakt]]ene. En senere konferanse i London, 30. november samme år, slo fast at Hellas i stedet skulle få full uavhengighet, men grensene ble trykket tilbake til en linje som gikk langs Aspropotamos-elven til Maliacbukten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bartleby.com/67/1277.html |tittel=Encyclopedia of World History 2001 |besøksdato=2008-11-21 |arkiv-dato=2008-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080410224642/http://www.bartleby.com/67/1277.html |url-status=død }}</ref>

==1830==
[[3. februar]] [[1830]] ble Hellas' [[suverenitet]] slått fast i en London-protokoll.<ref>[https://web.archive.org/web/20070930185207/http://www.mfa.gr/NR/rdonlyres/E1DA0D5F-5493-4BF4-8FD3-D5CD6C6BB96C/0/1830_london_protocol.doc London Protocol 1830]</ref> Denne blir imidlertid ikke satt ut i livet på grunn av julirevolusjonen i Frankrike. Videre hersket det uenighet om hvor nord-grensen skulle trekkes. Prosessen kom ikke videre før [[Henry John Temple, lord Palmerston]] ble ny britisk utenriksminister.

==1832==
[[30. august]] [[1832]] ble det undertegnet en protokoll i London som godkjente og sluttet seg til vilkårene i [[Konstantinopeltraktaten]] fra samme år. Denne ga [[Hellas]] full uavhengighet fra [[Det osmanske rike]] og opprettet [[Det greske kongedømmet]].

==1852==
[[8. mai]] [[1852]] ble det etter [[Første slesvigske krig]] undertegnet en protokoll i London, og denne er senere omtalt som «London-protokollen». Dette var en revidering av en tidligere protokoll fra 2. august 1850, som [[Preussen]] og [[Østerrike]] hadde ratifisert. Den nye protokollen ble også anerkjent av de øvrige europeiske stormaktene [[Frankrike]], [[Det russiske keiserriket]] og [[Storbritannia]], samt de to [[Østersjøen|østersjømaktene]] [[Sverige]] og [[Danmark]].

Denne protokollen slo fast den danske statens integritet «som en europeisk nødvendighet og stående prinsipp». Videre bestemte protokollen at [[hertugdømme]]ne [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] (overveiende dansk) og [[Holstein]] og [[Hertugdømmet Lauenburg|Lauenburg]] (overveiende tyske) skulle være i en [[personalunion]] med den danske kongen. [[Frederik VII av Danmark]] var imidlertid barnløs, slik at en endring i kongefamilien måtte skje og dermed også tilhørigheten til disse hertugdømmene og det ble konflikt mellom tronfølgen i hertugdømmene i forhold til den danske tronen. Dette førte til at den nye danske kongen, [[Kristian IX av Danmark|Christian IX]], i strid med London-protokollen, ikke fikk arverett til Holstein og Sachsen-Lauenburg. Arverekken i disse ble dermed endret, men det ble slått fast at disse hertugdømmene var selvstendige enheter, og at dette også gjaldt Slesvig. Fredrik VII døde bare tre dager etter at protokollen ble undertegnet, men hans Christian IX sluttet seg til protokollen.<ref>Holt, Alexander Wheeler og Chilton (1917), side 75</ref>

Stormaktene ønsket gjennom å garantere dansk territoriell integritet, å forhindre at Preussen fikk adgang til de viktige strategiske havnene i [[Kiel]]. Elleve år senere ble denne protokollen utgangspunktet for [[Andre slesvigske krig]], da Preussen og Østerrike beskyldte Danmark gjennom Novemberkonstitusjonen å bryte London-protokollen da den nye konstitusjonen gjorde Slesvig til en del av Danmark.

==1877==
En London-protokoll ble undertegnet [[21. mars]] [[1877]] mellom [[Det russiske keiserriket]] og [[Storbritannia]], hvor russerne gikk med å på avstå fra å etablere noen [[lydrike]] dersom de seiret i [[Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878)]]. Til gjengeld skulle britene forbli nøytrale i enhver konflikt mellom Russland og [[Det osmanske rike]]. Avtalen var et forsøk på å opprettholde en maktbalanse på [[Balkan]] og unngå innblanding fra stormaktene. Russiske forsøk på å skapet et Stor-[[Bulgaria]] gjennom San Stefano-traktaten gjorde at Storbritannia trakk seg fra avtalen og truet med miliære aksjoner fram til [[Berlin-kongressen]].

==1944==
I den London-protokollen som ble undertegnet [[12. september]] [[1944]] ble [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] (uten Frankrike) enige om delingen av Tyskland i okkupasjonssoner etter [[andre verdenskrig]].

==2000==
London-protokollen blir også brukt som navn på Londonavtalen av 2000 mellom en del undertegnende stater for å redusere påkrevde oversettelser innen europeiske patenter.<ref>[http://www.epo.org/patents/law/legislative-initiatives/london-agreement.html European Patent offisiell internettside]</ref>

==Noter==
<references/>

== Referanser ==
* {{citation
|last= Holt 
|first= Lucius Hudson
|last2= Chilton 
|first2=Alexander Wheeler 
|year=1917
|title=The History of Europe from 1862 to 1914: From the Accession of Bismarck to the Outbreak of the Great War
|publisher=Macmillan}}. Accessed [http://books.google.com/books?id=RdoLAAAAYAAJ&printsec=titlepage&source=gbs_summary_r&cad=0 online] at [[Google Books]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internasjonale avtaler]]
[[Kategori:Traktater av 1829]]
[[Kategori:Traktater av 1830]]
[[Kategori:Traktater av 1832]]
[[Kategori:Traktater av 1852]]
[[Kategori:Traktater av 1877]]
[[Kategori:Traktater av 1944]]
[[Kategori:Traktater av 2000]]