Redigerer Londinium

[[Fil:Map Londinium 400 AD-en.svg|400px|thumb|Et generelt omriss av romerske London i senantikken med den moderne elvebredden av Themsen inntegnet.<ref>Merk at dette bildet inkluderer festningsverket til den romerske garnisonen, som ble avviklet på 200-tallet, og [[London Mithraeum|Mithraeum]] (et tempel for [[Mithras-kulten]]), som ble oppgitt på omtrent samme tid. Identifiseringen av «guvernørens palass» har forblitt ren gjetning.</ref> Oppdagete veier har blitt tegnet som doble linjer; antatte veier er enkeltlinjer.]]
'''Londinium''' var bosetningen som ble etablert på det nåværende stedet for [[City of London]] i tiden rundt år 43. Det er det [[Romersk Britannia|romerske]] navnet på [[London]] fra denne tiden og til romernes tilbaketrekning fra [[De britiske øyer]] på [[400-tallet]]. Dets bro over elven [[Themsen]] gjorde byen til et viktig veikryss og en betydelig havn, og fungerte som et betydelig kommersielt senter i romersk Britannia inntil romerne oppga stedet.

Som følge av dens opprettelse på midten av 100-tallet, utgjorde begynnelsen av Londinium et relativt lite område på rundt 1,4 km², grovt tilsvarende dagens [[Hyde Park]], og med en befestet garnison på en av dens åser. I året 60 eller 61 førte opprøret til den [[Britonere|britonske]] stammen [[Ikenere|ikenerne]], ledet av den rasende og hevntørstige dronning [[Boudicca]], til at den romerske garnisonen oppga bosetningen, som deretter ble rasert, massakrert og brent. Etter ikenernes påfølgende nederlag i [[slaget ved Watling Street]], ble byen gjenoppbygd som en planlagt romersk by og gjenvant seg selv i løpet av det neste tiåret. I de sist årene av 100-tallet ekspanderte Londinium raskt og ble en av de største byene på De britiske øyer. Ved århundreskiftet hadde Londinium vokst til rundt 60 000 innbyggere og hadde ganske sikkert erstattet Camulodunum ([[Colchester]]) som provinshovedstad. I løpet av 200-tallet var Londinium på sitt største. På denne tiden var dets [[forum]] og [[basilika]] de største nord for [[Alpene]]. Keiser [[Hadrian]] besøkte byen i 122. Utgravninger har avdekket vitnemål på en stor brann som hadde ødelagt det meste av byen etterpå, men byen ble gjenoppbygget på nytt. I den andre halvparten av 200-tallet synes det som om Londinium har minsket i både størrelse og befolkning.

Selv om Londinium forble et viktig sentrum for resten av den romerske perioden, synes det ikke som den vokste opp slik den hadde vært før nedgangen, ettersom arkeologene har avdekket mye av byen etter denne datoen var dekket av mørk jord, og som hadde vært urørt i århundrer. En del tid mellom 190 og 255 bygget romerne en forsvarsmur rundt den siden av byen som var vendt mot landsiden. Sammen med [[Hadrians mur]] og veinettverket med [[Romersk vei|romerske veier]] i Britannia, var denne bymuren en av de største byggeprosjektene som ble utført i romersk Britannia. [[London Wall|Londons bymur]] overlevde ytterligere 1 600 år og i store og hele definerer omkretsen av det gamle [[City of London]].

== Grunnleggelsen ==

Londinium ble grunnlagt som by etter at romerne hadde invadert Britannia i år [[43]]. Arkeologer mener at grunnleggelsen fant sted omkring år [[50]], men året 47 brukes ofte fordi et tresluk som ble funnet under en [[Arkeologi|arkeologisk utgravning]] ved 1 Poultry har blitt datert til det året.{{Tr}}

Før romernes ankomst var området høyst sannsynlig åpen landsbygd.{{Tr}} Man har tradisjonelt ment at Londinium ble grunnlagt som et fort for å forsvare et krysningssted i [[Themsen]], og at den senere utviklet seg til en by.{{Tr}} Men nyere arkeologiske undersøkelser fortatt av Department of Urban Archaeology of the Museum of London (senere kalt [[Museum of London Archaeology Service|MOLAS]]) siden [[1970-årene]] har ikke avdekket noen spor etter en større militær tilstedeværelse, og den vanligste oppfatningen blant arkeologer er nå at byen ble grunnlagt som en sivil bosetning.{{Tr}} Plasseringen ved krysningsstedet var perfekt for de som ønsket å drive handel med store deler av området.

Opprinnelsen til navnet Londinium antas å ha et førromersk opphav, og antagelig også førkeltisk, men det er ingen konsensus om hva den opprinnelige betydningen var.{{Tr}} [[Richard Coates]] har hevdet at navnet er fra et prekeltisk europeisk språk, og er sammensatt av de to røttene ''plew'' og ''nejd'', som betyr omtrent «den rennende elven» eller «den brede rennende elven».{{Tr}} Han mener også at Themsen ble kalt Plowonida i den nedre delen hvor den var for bred til å krysse.{{Tr}} Mange andre forslag har også kommet.

Innskrifter og [[graffiti]] viser at [[latin]] var det offisielle språket. Det antas at mange talte [[brytoniske språk|brytonisk]], mens [[Stephen Oppenheimer]] har kommet med en påstand om at mange i området allerede talte en tidlig form for [[engelsk]], det vil si [[Angelsaksisk|gammelengelsk]].<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The Origins of Britain: A Genetic Detective Story'', Constable and Robinson, London</ref>

== Utvikling ==

=== 100-tallet ===

[[Fil:LondonStone.jpg|thumb|[[London Stone]] i [[Cannon Street]] skal ha vært punktet romerne målte alle avstander i Britannia fra.]]
Byen dekket først et lite område i dagens [[City of London]]. [[Roach Smith]] anslo i det [[19. århundre]] at den strakk seg omtrent fra [[Tower of London]] til [[Ludgate]], omtrent halvannen kilometer, og fra [[London Wall|bymuren]] til Themsen, noe i underkant av en kilometer.

Arkeologer har funnet [[artefakt]]er som var importert fra mange steder i [[Romerriket]], hvilket antyder at Londinium raskt ble et handelssenter.

Omkring år [[60]] ble byen angrepet av [[ikenere|ikenerne]], ledet av dronning [[Boadicea]]. Byen ble brent ned. Den rødlige asken danner et distinkt [[stratigrafi (arkeologi)|lag]] under City, og man har i dette funnet spor etter et militært område som kan ha vært det romerske hovedkvarteret under opprøret.

[[Tacitus]] forteller at romerne svarte på opprøret med å slakte ned så mange som 80&nbsp;000 briter. Ifølge gamle legender skjedde dette ved [[King's Cross]], tidligere kjent som ''Battle Bridge''. Boadicea skal ha begått selvmord ved å ta gift, og legenden forteller også at hun ble gravlagt der plattformene på [[King's Cross stasjon]] nå ligger.

Byen ble raskt bygget opp igjen som en planlagt romersk by, og etter omkring ti år hadde den kommet seg igjen etter katastrofen. Londinium ekspanderte raskt i den siste delen av århundret, og ble raskt den største byen i Romersk Britannia. Innen slutten av århundret hadde den tatt over for [[Colchester, England|Colchester]] som provinshovedstad.

=== 100- og 200-tallet ===

Londinium var på høyden [[100-tallet|100-]] og [[200-tallet]]. Keiser [[Hadrian]] besøkte byen i [[122]]. Flere store offentlige bygninger ble reist på den tiden, antagelig som følge av hans besøk. Det ser ut til at en betydelig del av byen ble ødelagt av brann like etter, ettersom det er funnet store mengder brent materiale fra perioden. Klassiske forfattere nevner ikke noen slik brann, og man er derfor ikke kjent med hva som skjedde.

Også etter denne brannen ble byen gjenoppbygget, og innen [[140]] hadde den sitt høyeste befolkningstall i perioden, mellom 45 og 60&nbsp;000. Londinium fikk den største [[basilika]]en nord for [[Alpene]], et guvernørpalass, templer, badehus og et stort fort.

Utgravninger i [[1980-årene]] blottla et stort romersk portkompleks nær dagens [[London Bridge]] og på den andre siden av elven i [[Southwark]]. Dette bekrefter at byen var et handelssentrum.

I andre halvdel av 200-tallet ser det ut til at det var en nedgang i størrelse og befolkningstall. Det er ikke kjent hva årsaken er, men det var [[pest]]epidemier på kontinentet i [[165]] og [[190]], og dette kan være årsaken. En annen forklaring kan være at Hadrians beslutning om å ikke ytterligere utvide imperiet førte til økonomisk nedgang.

==== Bymuren ====
[[Fil:London wall statue.jpg|thumb|Statue av Trajan foran en del av bymuren.]]
Bymuren [[London Wall]] ble reist mellom [[190]] og [[225]] som en forsvarsmur på landsiden av byen. Ved siden av [[Hadrians mur]] og veinettverket var den et av de største byggeprosjektene i provinsen. Den var omkring tre kilometer lang, seks meter høy og 2,5 meter tykk.

Selv om den utløsende årsaken til at muren ble reist ikke er kjent, kan den være knyttet til skottenes invasjon av det nordlige Britannia i 180-årene. Alternativt kan den være knyttet til den politiske krisen i 190-årene da [[Septimius Severus]], som var guvernør i Britannia, og [[Clodius Albinus]] begge fremmet seg selv om etterfølgere til keiseren. Muren ble da i så fall påbegynt av Albinus, som måtte beskytte sin hovedstad. Severus gikk seirende ut av striden i [[197]].

Sikkerheten bymuren gav stimulerte til økonomisk vekst, og det samme gjorde Severus' erobringer i begynnelsen av det 3. århundre. Arkeologiske funn viser at det var ny konstruksjonsvirksomhet i perioden.

Omkring år [[200]] gjennomførte Severus en betydelig reform i provinsen. Han delte den i [[Britannia Superior]] og [[Britannia Inferior]]. Londinium ble hovedstad i øvre Britannia og [[Eboracum]] (York) i nedre.<ref>Merk at ''øvre'' og ''nedre'' Britannia refererer ikke til posisjonen på et nord-sør-orientert kart</ref>

Muren ble stående i 1600 år, og definerte Londons grenser i flere århundrer. City of Londons grenser følger stort sett muren.

I andre halvdel av 200-tallet ble byen raidet flere ganger fra elvesiden av [[saksere|saksiske]] sjørøvere. Dette førte til at man fra omkring [[255]] begynte konstruksjonen av en mur mot Themsen.

==== Carausiusopprøret ====

{{Utdypende artikkel|Carausiusopprøret}}

[[Fil:Antoninianus Carausius leg4-RIC 0069v.jpg|thumb|Mynt slått i London av Carausius.]]
I [[286]] gjorde usurpatoren [[Carausius]] opprør mot Roma og erklærte seg som keiser av Britannia. Han styrte i syv år, inntil han ble myrdet av sin skattmester [[Allectus]] som tok over.

I [[296]] invaderte [[Constantius Chlorus]] Britannia for å ta provinsen tilbake. Allectus hadde leid inn [[Frankerriket|frankiske]] soldater, som begynte å plyndre Londinium. De ble stoppet da en romersk flåtestyrke seilte opp Themsen. Ifølge forfatteren [[Eumenius]] forsøkte leiesoldatene å flykte, men de romerske soldatene drepte dem.

=== 300-tallet ===
[[Fil:London wall bastion.jpg|thumb|Bastion i bymuren]]
Begynnelsen av [[300-tallet]] ser ut til å ha vært en fremgangsrik tid for Britannia. [[Romersk villa|Villaene]] rundt Londinium blomstret, og byen fikk sin første [[London bispedømme|biskop]] innen [[314]].

Innen midten av århundret hadde situasjonen endret seg. Barbarinvasjoner ble hyppigere, og fra [[340]] angrep piktere og skotter. I [[360]] sendte [[Julian apostaten]] en stor styrke får å sikre regionen. I London styrket man forsvarsverkene, blant annet ved å bygge minst tyve [[bastion]]er i bymuren.

I [[367]] kom [[den store konspirasjonen]], en stor piktisk, skotsk og saksisk invasjon. Grev [[Flavius Theodosius|Theodosius]] ble sendt for å gjenopprette kontroll, og valgte Londinium som sin base.

Omkring [[368]] ble byen omdøpt til Augusta. Noe senere ble Britannia delt igjen, og byen ble hovedstad for [[Maxima Caesariensis]].

Problemene i imperiet fortsatte, og i [[382]] gjorde tropper i Britannia opprør og valgte sin egen keiser, [[Magnus Maximus]]. Han samlet alle de styrker han kunne i Britannia og krysset [[Den engelske kanal|kanalen]]. Usurpatoren lyktes i å ta kontroll over den vestlige delen av imperiet før han ble slått av [[Theodosius I]] i [[388]]. På grunn av dette var det svært få romerske soldater igjen i Britannia.

Innen slutten av århundret var mange byer i Britannia inne i en nedgangsperiode. Mange av Londiniums offentlige bygninger hadde begynt å forfalle.

== Nedgangstid og forfall ==
Tidlig på [[400-tallet]] fortsatte forfallet i Romerriket. Mellom [[407]] og [[409]] ble [[Gallia]] og [[Hispania]] invaderte av store barbarstyrker, noe som svekket kommunikasjonen mellom Roma og Britannia. De britiske soldatene valgte sine egne ledere. Den siste av dem, [[Konstantin III (usurpator)|Konstantin III]], erklærte seg som keiser av det vestlige riket, og tok med seg en styrke over kanalen. Dermed ble troppene i Britannia enda en gang svekket. I [[410]] valgte de lokale myndighetene å vende seg bort fra Konstantin III, og henvendte seg i stedet til [[Honorius]]. Hans svar var at Britannia måtte se til sitt eget forsvar; dette betydde at Britannia de facto ikke lenger var en romersk provins. I perioden som fulgte ble Britannia i stadig sterkere grad angrepet av germanere &ndash; [[anglere]], saksere, [[jyder]] og [[frisere]].

Det finnes lite arkeologisk bevis fra Londinium i denne perioden. Men man vet at handelen brøt sammen, noe som førte til et dramatisk forfall i byen.

Ifølge tidlige historikere som [[Beda den ærverdige]] og [[Gildas]] ble anglere og saksere i [[449]] invitert av [[Vortigern]] som leiesoldater for å beskytte Britannia mot piktere og skotter. Beda skrev på 700-tallet at hyder slo seg ned i [[Kent]], og i [[457]] slo de under [[Hengist]] og [[Horsa]]s ledelse britene i [[slaget ved Crecganford]]. Britene skal ha flyktet til Londinium.

Et lite antall rike familier klarte å opprettholde en romersk livsstil i byen inntil midten [[400-tallet]], men innen slutten av århundret var ikke London så mye mer enn en ubebodd ruin.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Billings, Malcolm (1994): ''London: A Companion to its History and Archaeology'', ISBN 1-85626-153-0
* Brigham, Trevor (1998): «The Port of Roman London» i ''Roman London Recent Archeological Work'', red B. Watson, s. 23–34. Michigan: Cushing–Malloy Inc. Forelesning ved The Museum of London, 16. november 1998.
* Hall, Jenny; Merrifield, Ralph (1986): ''Roman London''. London: HMSO Publications.
* Haverfield, F. (1911): «Roman London» i: ''The Journal of Roman Studies'' '''1''', s. 141–172.
* Inwood, Stephen (1998): ''A History of London'', ISBN 0-333-67153-8.
* Wacher, John (1997): ''The Towns of Roman Britain'', London/New York, s. 88–111. ISBN 0-415-17041-9
* Gordon Home (1948): ''Roman London: A.D. 43–457 Illustrated with black and white plates of artefacts. diagrams and plans''. Utgitt av Eyre and Spottiswoode (London) uten ISBN.
* Milne, Gustav (1985): ''The Port of Roman London''. London: B.T. Batsford.
* Timbs, John (1867): [http://archive.org/stream/curiositiesoflon00timbrich#page/711/mode/1up «Roman London»] i ''Curiosities of London'', 2. utg., J.C. Hotten, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/12878129 12878129]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://worldcitieshistory.blogspot.com.es/2013/06/roman-london.html Roman London], ''History of World Cities''
* [https://books.google.co.uk/books?id=qBQ34_2ImAYC&pg=PA12 Et kart over kjente og antatte romerske veier rundt Londinium], fra ''London: A History''
* [http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/resources.html?romcem_eh_2009 «The eastern cemetery of Roman London: excavations 1983–90»] {{Wayback|url=http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/resources.html?romcem_eh_2009 |date=20200803114249 }}, ''Museum of London Archive''

{{Coord|51|30|45.00|N|0|05|26.16|W|type:landmark_region:GB_source:dewiki|display=title}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Londons historie]]
[[Kategori:Romersk Britannia]]