Redigerer Lokk

[[Fil:Lur- og lokkestevne i Alvdal. NÅ nr. 16 - Fo30141602250069.jpg|thumb|Deltaker i [[lur]]- og lokkestevne i [[Alvdal]] i Hedmark sommeren 1953.{{byline|Arne F. Køpke, ''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]
En '''lokk''' er en kallelyd, [[duft]] eller noe annet som tiltrekker seg oppmerksomhet fra [[menneske]]r eller [[dyr]]. '''Lokking''' er i så måte menneskeskapt [[lyd]] for å tilkalle seg [[dyr]]s oppmerksomhet, enten formet med [[stemme]]n eller et [[instrument]]. Lokken kan i så måte være en [[plystre]]- eller [[fløyte]]lyd, for eksempel skapt med en [[lur]] eller et annet fløyteinstrument som påkaller interessen fra bestemte [[art]]er (for eksempel [[hjortevilt]] som [[elg]], [[hjort]] eller [[rådyr]]) eller [[husdyr]] (for eksempel [[tamdyr]] som [[storfe|kyr]], [[geit]]er eller [[sau]]er), men det kan også være en narreting, som for eksempel ei [[and|lokkeand]] som gjør andre ender trygge, eller et [[åte]] som tiltrekker seg bestemte dyrs oppmerksomhet igjennom spredning av duftstoffer. Lokking er mye brukt lokkeform innen [[jakt]], og det ble tidligere også benyttet i [[landbruk]]et for å kalle hjem kyrene fra [[beite]], spesielt under [[setring]].

== Vokal lokking ==
Lokking er også en avansert musikalsk vokalsjanger, men dette er ikke et nødvendig kjennetegn på lokken. Det er to vilkår for at lokken skal fungere: at dyra er preget på stemmen til [[budeie|budeia]] og at ropet bærer langt. Det finnes også tradisjonelle rop for å lokke på sau («sibba sibba…»), katt («psspss…») og høner («tippa tippa tippa…»), men fordi disse er lite melodisk utformet kalles de sjelden lokk, selv om funksjonen er den samme. Man skiller gjerne også mellom kulokk, geitelokk og så videre, etter hvilket dyr lokken retter seg mot. Lokk er et typisk eksempel på funksjonsdominert [[sang]].

I tradisjonen finnes det også såkalte huldrelokker, melodisk velformet sang som en gang skal ha vært sunget av en [[hulder]]. Huldrelokkene er ofte en del av et [[sagn]]. I motsetning til de praktiske lokkeropene har huldrelokkene en fast tekst, ofte en rekke fantasifulle navn, som huldra bruker på kyrne sine.

Lokkerop som er tilpasset bruk fra scene, kalles gjerne kvasilokk eller pseudolokk.

== Kommunikasjon ==
Noen steder i verden har tradisjonell lokking utviklet seg til avanserte former for [[kommunikasjon]], i kraft av særegne [[plystrespråk]], for eksempel på [[La Gomera]] i [[Kanariøyene]], der innbyggerne kommuniserer med plystrespråket [[silbo gomero]]. Det særegne plystrespråket står på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].<ref name="UNESCO (2009 )"/> I [[Alpene]] ble den tradisjonelle luren utviklet til enorme [[alpehorn]], som gjorden det mulig for gjetere å kommunisere over svært lange avstander.

==Se også==
* [[Alpehorn]]
* [[Åte]]
* [[Åtejakt]]
* [[Laling]], også kalt hjaling, hauking, huving, kauking og gukko, en form for signalsang eller -rop

== Referanser ==
<references>
<ref name="UNESCO (2009 )">
{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?lg=en&pg=00011&RL=00172
 |tittel = Whistled language of the island of La Gomera (Canary Islands), the Silbo Gomero
 |besøksdato = 2018-06-27
 |utgiver = [[UNESCO]]
 |dato = 2009
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.deezer.com/us/track/24928001 Unni Boksasp synger hulderlokk]{{Død lenke|dato=april 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkemusikk]]
[[Kategori:Husdyrhold]]
[[Kategori:Jakt]]