Redigerer Lodur

[[Fil:Faroe stamp 430 The First Human Beings.jpg|thumb|Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av [[Anker Eli Petersen]]. I bakgrunnen skimtes skapergudene, blant annet Lodur.]]
'''Lodur''' ([[norrønt]] ''Lóðurr'') var en obskur og dunkel gud blant [[Æser|æsene]] i [[norrøn mytologi]]. I henhold til ''[[Voluspå]]'' i [[Den eldre Edda]] inngikk han i gruppen «Odin-Høne-Lodur», men [[Snorre Sturlason]] erstattet den gruppen med «Odin-[[Vilje og Ve|Vilje]]-[[Vilje og Ve|Ve]]» og da er Lodur antagelig den samme som Ve. Snorre kaller de tre gudene for Bors-sønnene.

I ''Voluspå'' har Lodur fått rollen å gi liv til de første menneskene, [[Ask og Embla]], og til tross for viktigheten i denne [[skapelsesmyte]]n blir han ellers knapt nevnt. Forskere har i ulike tider forsøkt å identifisere ham med henholdsvis [[Loke]], Ve, Vilje og [[Frøy]], men ingen teori har fått konsensus.

== Navn og etymologi ==
Meningen bak navnet Lodur er ukjent. Det har blitt spekulativt knyttet til forskjellige norrøne ord som ''lóð'', «frukt», «land», ''ljóðar'', «folk», og ''laða'', «å tiltrekke». De [[gotisk (språk)|gotisk]]e ordene ''liudan'', «å vokse» og ''laudi'', «forme», foruten også det [[tysk]]e ordet ''lodern'', «å flamme, blusse», har også blitt nevnt i denne sammenhengen.

Den [[Metrikk|metriske]] posisjonen av Lodurs navn i skaldekvadet ''[[Islendingadråpa]]'', som er strengt komponert i versemålet [[drottkvætt]], indikerer at navnet inneholder lydverdien /ó/ heller enn /o/. Dette er et sterkt, men ikke uomtvistelig tegn, og en del forskere har valgt å beholde lesningen Loðurr/Lodur (med /o/).

== Forekomster ==
=== ''Voluspå'' ===
I [[Den eldre Edda]] opptrer navnet Lodur kun en gang; i ''Voluspå'', hvor gudene gir liv de første menneskene.

{|
|
:''17. Unz þrír kvámu''
:''ór því liði''
:''öflgir ok ástgir''
:''æsir at húsi,''
:''fundu á landi''
:''lítt megandi''
:''Ask ok Emblu''
:''ørlöglausa.''
:''18. Önd þau né áttu,''
:''óð þau né höfðu,''
:''lá né læti'' 
:''né litu goða.'' 
:''Önd gaf Óðinn,'' 
:''óð gaf Hœnir,'' 
:''lá gaf Lóðurr''
:''ok litu góða.'' 
|
:17. Inntil tre kom
:fra æsers flokk,
:kraftfulle
:kjærlige, til huset;
:fant på land
:lite maktende
:Ask og Embla,
:uten skjebne.
:18. Ånd hadde de ikke,
:eide ikke sinn,
:verken blod eller livskraft
:eller likhet med guder;
:ånd ga Odin,
:sinn ga Høne,
:blod ga Lodur
:og likhet med guder.<ref>Gjendiktet av Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen. Steinsland & Sørensen: ''Voluspå''. Oslo 1999</ref>
|
|}

[[Fil:Odin, Lodur, Hoenir skabe Ask og Embla by Frølich.jpg|thumb|350px|Odin, Høne og Lodur skaper de første menneskene Ask og Embla. Tegning av [[Lorenz Frølich]].]]
Den nøyaktige meningen av disse strofene og deres kontekst i ''Voluspå'' er omdiskutert. Den mest relevante for den nåværende diskusjon er at Lodurs gaver av blod og likhet med guder (''lá ok litu góða''). Ordet lá er dunkelt og oversettelser som «kjøttets slør» og «blod» er kun to av flere muligheter som har blitt foreslått. Frasen «litu góða» er noe mindre vanskelig er blitt tradisjonelt tolket som «gode farger», «god form» og selv «godt utseende».

Den svenske forskeren [[Viktor Rydberg]] foreslo på [[1800-tallet]] å lese «litu goða» i betydningen «gudenes form», og linjen som en indikasjon på at gudene skapte menneskelige vesener i deres eget bilde. Mens manuskriptene ikke skiller mellom [[fonem]]ene /o/ og /ó/ har de fleste andre forskere foretrukket lesningen med /ó/ grunnet årsaker i verseformen. Den metriske strukturen av ''Voluspås''’ [[fornyrdislag]] er imidlertid ikke særlig streng, og i [[1983]] ble Rydbergs på nytt fremmet av den norske forskeren [[Gro Steinsland]], sådan som det er vist i oversettelsen over.<ref>Se merknad til oversettelsen av vers 18, side 101, i Steinsland & Sørensen: ''Volusoå''. Oslo 1999</ref>

=== Andre forekomster ===
Med unntak fra strofen i ''Voluspå'' opptrer Lodurs navn kun to ganger i de norrøne kildene. Navnet er funnet i skaldekvadet ''[[Håleygjatal]]'' (''Háleygjatal'') av den norske [[skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]], og ''[[Islendingadråpa]]'' (''Íslendingadrápa''), muligens diktet av den ellers ukjente Haukr Valdísarson. Her blir frasen «Lodurs venn» brukt som en [[kjenning]] for [[Odin]]. Dette synes å være i overensstemmelse med Lodurs rolle i ''Voluspå''.

I Snorre Sturlasons ''[[Gylvaginning]]'' i ''[[Den yngre Edda]]'' er med all tydelighet fraværende. Her er skapelsen av menneskene tilskrevet sønnene til Bor som Snorre andre steder navngir som Odin, Vilje og Ve.

{|
! [https://web.archive.org/web/20080105215732/http://www.hi.is/~eybjorn/gg/gg4par06.html Normalisert tekst fra R-manuskriptet]
! ''Erik Eggens oversettelse''<ref>''Edda'', «Den yngre Edda», Oslo 2002. Side 281</ref>
|- style="vertical-align:top;"
| style="padding: 1pt 10pt;font-style:italic;" |
Þá er þeir Bors synir gengu með sævarströndu, fundu þeir tré tvau, ok tóku upp tréin ok sköpuðu af menn. Gaf hinn fyrsti [ö]nd ok líf, annarr vit ok hrœring, þriði ásjónu, málit ok heyrn ok sjón; gáfu þeim klæði [ok] nöfn. Hét karlmaðrinn Askr en konan Embla, ok ólusk þaðan af mannkindin, þeim er bygðin var gefin undir Miðgarði.
| style="padding: 1pt 10pt;" |
Då Bors-sønene gjekk langsetter havstranda, fann dei to trestomnar; dei tok dei opp og laga menneske av dei. Den fyrste gav andedrag og liv, den andre vit og rørsle, den tredje andlet, mål, høyrsle og syn. Så gav dei klede og namn; mannen heitte Ask, og kvinna Embla. Og frå dei kom manneætta som fekk bu innanfor Midgard.
|
|}

Snorre siterer ofte ''Voluspå'' i sitt verk, men i dette tilfellet gjør han det ikke. Vi kan ikke vite om han kjente strofene over eller om han arbeidet i henhold til helt andre kilder.

=== ''Nordendorf fibula'' ===
En annen kilde som stundom blir ført inn i diskusjonen er [[Nordendorf fibula]]. Denne gjenstanden som er datert til rundt år [[600]] e.Kr. inneholder [[Runer|runeinskripsjonen]]:

:''logaþorewodanwigiþonar''

Dette blir vanligvis tolket som ''Logaþore Wodan Wigiþonar'' hvor ''Woden'' er [[Odin]] og ''Wigiþonar'' er antagelig [[Tor]]. Det ville være naturlig for ''logaþore'' å være navnet på en tredje gud, men det er ingen opplagt identifikasjon med norrøn mytologi slik vi kjenner det. Både Lodur og [[Loke]] har blitt foreslått, men den [[etymologi]]ske begrunnelsen er spinkel, og en bestemt konklusjon er umulig å trekke.

== Teorier ==
Ettersom ''[[Den yngre Edda]]'' nevner sønnene til Bor i den samme konteksten som ''Voluspå'' nevner Høne (''Hœnir'') og Lodur (''Lóðurr''), har en del forskere grunnet at Lodur kan være et annet navn for enten Vilje (''Vili'') eller Ve (''Vé''). [[Viktor Rydberg]] var en som tidlig fremmet denne teorien, men den har senere fått liten oppmerksomhet.

En mer populær teori, som er foreslått av forskeren [[Ursula Dronke]], sier at Lodur er «et tredje navn for Loke/Lopt» (''Loki/Loptr''). Hovedargumentet for dette er at gudene Odin, Høne og Loke opptrer som en trio i ''[[Haustlong]]'' (''Haustlöng''), som Snorre refererer til ''[[Skaldskaparmål]]'' med [[Tjodolv den kvinværske]] oppgitt som forfatter. Den samme trioen finnes også i prosaprologen i ''[[Reginsmål]]'' (''Reginsmál''). Odin-kjenningen «Lodurs venn» opptrer ytterligere som en parallell til kjenningen «Lopts venn», og Loke er tilsvarende referert til som «Hønes venn» i Haustlong, noe som styrker denne trio-forbindelsen. Mens mange forskere godtar denne identifikasjonen, er den ikke allment akseptert. Et argument imot den er at Loke opptrer som en ondskapsfull fyr rett etterpå i ''Voluspå'', noe som synes å være i konflikt med det poetiske bildet av Lodur som en «kraftfull og kjærlig» figur.

En identifikasjon med [[Frøy]] har også blitt foreslått. Denne teorien framhever muligheten av en lesning av [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]] i Lodurs navn, men har ellers ingen direkte bevis som støtter teorien.

Gro Steinsland kommer innom en annen teori som forvansker det hele. Ved å gå til grunnteksten i ''Voluspå'' skimtes tre [[Jotne|jotunkvinner]] som kan ha vært deltagere til skapelsesmyten. Tallet tre har feminin form i de to kildene, strofe 17 som er i både ''[[Codex Regius]]'' og i ''[[Haugsbok]]'', de to ulike kildeskriftene til ''Voluspå''.  De tre som omtales i Hauksboks versjon av strofe 17 omtales som «tre tussemøyer», det vil si jotunkvinner.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 116</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ásgeir Blöndal Magnússon (1989): ''Íslensk orðsifjabók''. Reykjavík: Orðabók Háskólans.
* [[Sophus Bugge|Bugge, Sophus]] (1867): ''Norræn fornkvæði''. Christiania: Malling. Tilgjengelig online at http://etext.old.no/Bugge/. Særlig [http://etext.old.no/Bugge/voluspa/ Völuspá].
* Bæksted, Anders (1986): ''Goð og hetjur í heiðnum sið'', Eysteinn Þorvaldsson translated to Icelandic. Reykjavík: Örn og Örlygur. Sidene 74 og 184.
* Dronke, Ursula (1997): ''The Poetic Edda : Volume II : Mythological Poems''. Oxford: Clarendon Press. I særdeleshet sidene 18 og 124-125.
* ''Edda'', «Den eldre Edda» og «Den yngre Edda», Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3
* Eysteinn Björnsson (2001): ''Lexicon of Kennings : [https://web.archive.org/web/20090328200122/http://www3.hi.is/~eybjorn/ugm/kennings/kennings.html The Domain of Battle]''. 
* Eysteinn Björnsson (red.): [https://web.archive.org/web/20080611212105/http://www.hi.is/~eybjorn/gg/ ''Snorra-Edda: Formáli & Gylfaginning : Textar fjögurra meginhandrita'']. 2005. 
* Eysteinn Björnsson (red.): [https://web.archive.org/web/20090413124631/http://www3.hi.is/~eybjorn/ugm/vsp3.html ''Völuspá'']. Denne redaktøren foretrekker lesningen ''litu goða''.
* Finnur Jónsson (1913): ''Goðafræði Norðmanna og Íslendinga eftir heimildum''. Reykjavík: Hið íslenska bókmentafjelag.
* Finnur Jónsson (1931): ''Lexicon Poeticum''. København: S. L. Møllers Bogtrykkeri.
* Jón Helgason (1971): ''Eddadigte : Völuspá Hávamál'', 2. ændrede udg. København: Munksgaard.
* Rydberg, Viktor (1886–1889): ''Undersökningar i germanisk mythologi''. Stockholm: Bonnier.
* [[Sigurður Nordal]] (1952): ''Völuspá''. Reykjavík: Helgafell.
* Steinsland, Gro & Sørensen, Preben Meulengracht (1999): Volusoå. Oslo. ISBN 82-530-2136-4
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo. ISBN 82-530-2607-2
* Steinsland, Gro (1983): «Antropogonimyten i Völuspá. En tekst- og tradisjonskritisk analyse» i ''Arkiv för nordisk filologi'', 1983, ss. 80 – 107. Lund.

{{Norrøn mytologi}}
{{portal|Litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Æser]]
[[Kategori:Skapelsesguder]]