Redigerer Lodde

{{Taksoboks
| bilde=Mallotus villosus.gif
| bildetekst=
| norsknavn=lodde
| vitenskapsnavn=''Mallotus villosus''
| autor=[[Otto Friedrich Müller|Müller]]
| autorår=[[1776]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Krøklefisker]]
| familia = [[Krøkler]]
| genus = ''[[Mallotus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=hav
| utbredelse=[[arktis]]kt sirkumpolar}}

'''Lodde''' (''Mallotus villosus'') er en fiske[[art]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[krøklefisker]]. Den kan bli ca. 20&nbsp;cm lang og inntil 6&nbsp;år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt '''faks-lodde''') i gytetida får «hårete» [[Fiskeskjell|skjell]] (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90&nbsp;%) dødelighet etter [[Ytre befruktning|gyting]].

Lodde er en [[arktis]]k art. Selv om det i [[Norge]] finnes lokale loddebestander langs [[kyst]]en i [[Nord-Norge]] er det først og fremst i de arktiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av [[Barentshavet]] hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av Nord-Norge for å gyte. 

Lodda gyter på 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn, og klistrer eggene fast til underlaget. Eggene utvikler seg på bunnen; etter klekking i mai/juni siger de nyklekte loddelarvene utover i Barentshavet. Lodda er i svært dårlig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting. 

Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden, og er også et viktig byttedyr for [[grønlandssel]] og sjøfugl som [[krykkje]].

== Fiske ==
Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i [[sild]]efisket i [[1969]]. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i [[1977]]. Fram til bestandssammenbruddet i [[1985]] lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt 1987-1990 og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i [[1985]] antas å ha sammenheng med veksten i bestanden av norsk vårgytende [[sild]] og innstrømming av store mengder sildeyngel til Barentshavet i [[1983]]. 

Silda blir i Barentshavet til den er om lag tre år gammel, og det var derfor store mengder 1-2-årig sild i [[1984]] og [[1985]]. Når loddelarvene seg ut fra kysten i løpet av sommeren, ble de utsatt for så stor predasjon fra 1-2 årig sild og fra torskeyngel at rekrutteringen var tilnærmet null. Siden lodda dør etter gyting førte dette til at bestanden sank med 96&nbsp;% i løpet av kun to år (fra 3 millioner tonn i 1984 til 0,1 millioner tonn i 1986). Gode oppvekstvilkår for sildeyngel og påfølgende innstrømming av sildelarver har funnet sted flere ganger i årene etter [[1983]], og har hatt en tendens til å forårsake sammenbrudd i loddebestanden. Slike sammenbrudd skjedde i [[1993]] og [[2003]] og førte til at fisket ble stengt i årene 1994-1998 og 2004-2008.

Fisket etter lodde ble gjenåpnet [[26. januar]] 2009 med en total kvote på 390 000 tonn fordelt mellom Norge og Russland.<ref>{{Kilde www
 |url=http://fiskeribladetfiskaren.no/default.asp?side=101&lesmer=11124
 |tittel=Loddefisket settes i gang kl 15:00
 |besøksdato=2009-01-27
 |utgiver=Fiskeribladet Fiskaren
 |dato=2009-01-26
}}</ref>
Norge har 60&nbsp;% og Russland 40&nbsp;%.
10 000 tonn av totalkvoten er avsatt til forskning etter samme fordelingsnøkkel.

Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde av god kvalitet er særlig etterspurt i det [[japan]]ske [[marked]]et, men også i Russland og Ukraina. I år med mye fiske blir mesteparten av lodda brukt som [[industrifisk]], dvs. i produksjon av [[fiskeolje]] og [[fiskemel]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|252|''Mallotus villosus'' (Müller, 1776) Capelin}}
* [http://www.imr.no/temasider/fisk/lodde/nb-no Havforskningsinstituttets informasjonsside om lodde]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egentlige beinfisker]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1776]]