Redigerer Lockout

'''Lockout''' ([[arbeidsstengning]], utestengelse) er et middel i en arbeidskonflikt der en [[arbeidsgiver]] hindrer ansatte fra å jobbe, i motsetning til en [[streik]] der ansatte nekter å jobbe.

Hensikten med en lockout er en utvidelse og dramatisering av arbeidskonflikten, på samme måte som streik. Utvidelsen medfører gjerne at arbeidere som ikke er i streik, blir permittert. Dermed blir det en interessekonflikt mellom de streikende, som får streikebidrag, og de permitterte, som får dagpenger. Under en lockout vil arbeidsgiverorganisasjonen som går til dette skrittet, gjerne kompensere for tapene de berørte medlemmene får av konflikten, slik som streikende arbeidere får av sin fagforening.

Konflikten blir også kostbar for staten gjennom produksjonsstansen. Resultatet blir gjerne økt press fra staten på partene til å lempe kravene, eller i ytterste konsekvens [[tvungen lønnsnemnd]].

== Norge ==
Den største lockouten i [[Norge]] var storlockouten i [[1931]], som varte fra februar til august det året. [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) ville sette ned lønnen, noe [[LO]] ikke godtok, og NAF svarte med lockout. 60 000 arbeidere ble utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. Det kjente [[Menstadslaget]], en kamp mellom arbeidere og politistyrker på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]], var en del av denne lockout-konflikten.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Knut Kjeldstadli]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/teknologi-og-okonomi/1608-fra-gatekamper-til-faste-forhandlinger.html «Fra gatekamper til faste forhandlinger»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

I 1986 ble {{formatnum:102500}} LO-organiserte utestengt fra sitt arbeid ved lockout fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]], den første store lockout i norsk arbeidsliv siden 1931.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Jens Solli]] | utgivelsesår = 1986 | tittel = Lockout og streik 1986 | isbn = 8210029274 | utgivelsessted = | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080804045 | side =12 og 15 }}</ref> Administrerende direktør i den daværende [[NHO|Norsk Arbeidsgiverforening]], [[Pål Kraby]], måtte gå av.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Pål_Kraby |tittel=Pål Kraby|sitat=Kraby måtte gå av som leder for arbeidsgiverforeningen etter en mislykket lockout mot LOs medlemmer i 1986}}</ref>

Transportarbeiderstreiken i 2004 ble kraftig opptrappet ved lockout i andre sektorer.

Heiskonflikten i 2005 er et eksempel på at de tre trinn i prosessen går helt ut:
* Etter at partene ikke kommer til enighet går 112 heismontører ut i streik.
* Like etter går arbeidsgiver til lockout av 362 heismontører
* Med henvisning til ILO-konvensjonens artikkel G, som gir betinget hjemmel, griper staten inn med tvungen lønnsnemnd.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Tariffavtaler/Fakta-Streik-og-lockout/ Arbeidslivet.no (LO): Fakta: Streik, lockout og lønnsnemnd (publisert 16. mars 2015)] <small>Besøkt 9. april 2015</small>
*[https://arbinn.nho.no/arbeidsliv/lonn-og-tariff/tariff/artikler/ord-og-uttrykk-i-lonnsoppgjor/lockout-arbeidsstenging/ NHO: Lockout (Arbeidsstengning)] <small>Besøkt 9. april 2015</small>
*[https://web.archive.org/web/20150415221102/http://www.riksmekleren.no/index.php?module=Pagesetter&func=viewpub&tid=6&pid=21 Riksmekleren: Lockout (arbeidsstengning) (publisert 10. juni 2005)] <small>Besøkt 9. april 2015</small>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidsliv]]
[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
[[Kategori:Arbeidsrett]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]