Redigerer Ljubljana

{{Infoboks geografi
| navn = Ljubljana
| land = Slovenia
| status = By og hovedstad
| areal = 275
| befolkning = 280310 
| befolkningsår = 2017<ref>[http://www.stat.si/KrajevnaImena/en/Settlements/Details/2370 «Municipality Ljubljana»], Statistical Office of the Republic of Slovenia. Lest 12. august 2018.</ref>
| posisjonskart = Slovenia
| breddegrad = 46.055556
| lengdegrad = 14.508333
|region = [[Osrednjeslovenska|Sentral-Slovenia statistikkregion]]}}
[[Fil:Ljubljana_cathedral.jpg|thumb|Katedralen i Ljubljana]]
{{Forveksles|Laibach (band)}}
'''Ljubljana''' (tysk ''Laibach'', italiensk ''Lubiana'') er hovedstaden i [[Slovenia]] og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven [[Ljubljanica]], mellom [[Alpene]] og [[Middelhavet]]. Den har {{formatnum:280310}} innbyggere (2017). Den er sete for et katolsk erkebispedømme og har et universitet.

== Historie ==
Selv om romerske bosetninger ble bygget i år 15 etter vår tidsregning, nevnes byen første gang i 1144 (ved sitt tyske navn ''Laibach'') og 1146 (ved navnet ''Luwigana'').{{tr}}

Etter å ha fått byrettigheter i [[1220]], kom Ljubljana under [[habsburg]]sk styre i [[1335]], ble bispesete i [[1461]] og utviklet seg til et slovensk kulturelt senter i løpet av senmiddelalderen. Det habsburgske styret ble bare avbrutt av [[Napoleonskrigene]], da byen mellom [[1809]] og [[1813]] var hovedstad for de franske [[illyriske provinser]]. I [[1821]] var byen vertskap for [[Laibach-kongressen]]. Under østerriksk styre var den hovedstad for hertugdømmet Carniola/[[Krain]].

Da [[Østerrike-Ungarn]] brøt sammen i [[1918]], ble byen sete for ''Dravska [[banovina]]''. I april 1941 ble den okkupert og deretter innlemmet i [[Italia]], og 23. februar 1942 ble den fullstendig inngjerdet med piggtråd og gjort til den største krigsfangeleiren i Europa.

Etter krigen ble den hovedstad i den jugoslaviske sosialistrepublikken Slovenia. Da Slovenia ble uavhengig i [[1991]] ble den landets hovedstad.

Ljubljana har blitt ødelagt av jordskjelv flere ganger. Etter jordskjelvet i [[1511]] ble byen gjenoppbygget i renessansestil, og etter at jordskjelvet i [[1895]] sterkt skadet byen, også i nyklassisistisk og jugendstil. Byens arkitektur er derfor idag ganske blandet. En rekke bygninger er også fra mellomkrigstiden, av den lokale arkitekten [[Joze Plecnik|Jože Plečnik]]. Byen er velkjent for sitt vakre og godt bevarte bysentrum. Gamlebyen fremstår som svært italiensk, med mange kaféer ved elven og et varmt klima. Om sommeren finner forskjellige musikkarrangementer sted i gamlebyen og på borgen, og Ljubljana besøkes særlig av mange unge mennesker fra hele verden.

== Transport ==

[[Fil:A1-A3-Slovenia.jpg|thumb|right|{{europavei|61}}]]

{{europavei|57}}, {{europavei|61}}, og {{europavei|70}} går gjennom Ljubljana som er tre av seks [[europavei]]er i [[Slovenia]].

== Vennskapsbyer ==
* {{flagg|Hellas}} - [[Athen]] i [[Hellas]] <small>''(siden 2000)''</small>
* {{flagg|Serbia}} - [[Beograd]] i [[Serbia]] <small>''(siden 2003)''</small>
* {{flagg|Slovakia}} - [[Bratislava]] i [[Slovakia]] <small>''(siden 1967)''<ref name="Twin">{{Kilde www
 |url=http://www.bratislava-city.sk/bratislava-twin-towns 
 |tittel=''Bratislava City - Twin Towns'' 
 |besøksdato=2008-10-26 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=[[copyright|©]] 2003-2008 Bratislava-City.sk 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130728183628/http://www.bratislava-city.sk/bratislava-twin-towns 
 |arkivdato=2013-07-28 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref></small>
* {{flagg|Belgia}} – [[Brussel]] i [[Belgia]] <small>''(siden 2004)''</small>
* {{flagg|Tyskland}} – [[Chemnitz]] i [[Tyskland]] <small>''(siden 1966)''</small>
* {{flagg|Folkerepublikken Kina}} – [[Chengdu]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] <small>''(siden 1981)''</small>
* {{flagg|USA}} – [[Cleveland, Ohio|Cleveland]] i [[USA]]
* {{flagg|Tyskland}} – [[Leverkusen]] i [[Tyskland]] <small>''(siden 1979)''</small>
* {{flagg|Tyrkia}} – [[Mardin]] i [[Tyrkia]] <small>''(siden 2003)''</small>
* {{flagg|Russland}} – [[Moskva]] i [[Russland]] <small>''(siden 2000)''</small>
* {{flagg|Storbritannia}} – [[Nottingham]] i [[Storbritannia]] <small>''(siden 1963)''</small>
* {{flagg|Italia}} – [[Parma]] i [[Italia]] <small>''(siden 1964)''</small>
* {{flagg|Italia}} – [[Pesaro]] i [[Italia]] <small>''(siden 1964)''</small>
* {{flagg|Kroatia}} – [[Ploče]] i [[Kroatia]] <small>''(siden 1982)''</small>
* {{flagg|Kroatia}} – [[Rijeka]] i [[Kroatia]] <small>''(siden 1979)''</small>
* {{flagg|Bosnia-Hercegovina}} – [[Sarajevo]] i [[Bosnia-Hercegovina]] <small>''(siden 2002)''</small>
* {{flagg|Nord-Makedonia}} – [[Skopje]] i [[Nord-Makedonia]]
* {{flagg|Tunisia}} – [[Sousse]] i [[Tunisia]] <small>''(siden 1969)''</small>
* {{flagg|Georgia}} – [[Tbilisi]] i [[Georgia]] <small>''(siden 1977)''</small>
* {{flagg|Østerrike}} – [[Wien]] i [[Østerrike]] <small>''(siden 1999)''</small>
* {{flagg|Tyskland}} – [[Wiesbaden]] i [[Tyskland]] <small>''(siden 1977)''</small>
* {{flagg|Kroatia}} – [[Zagreb]] i [[Kroatia]] <small>''(siden 2001)''<ref name=zagreb_sister_cities>{{Kilde www
 |url=http://www.zagreb.hr/mms/en/index.html 
 |tittel=Zagreb sister cities 
 |besøksdato=2007-11-29 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070928042510/http://www.zagreb.hr/mms/en/index.html 
 |arkivdato=2007-09-28 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref></small>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk miljøhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ljubljana| ]]
[[Kategori:Byer i Slovenia]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Europeiske miljøhovedsteder]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1100-tallet]]