Redigerer Ljot den bleike

[[Fil:Holmgang duel.jpg|thumb|Holmgang<br />
tegning av Jake Powning]]
[[Fil:Raudøya i Ørstafjorden på Sunnmøre.jpg|thumb|[[Raudøya]] i [[Ørstafjorden]] på Sunnmøre. Kjemperøysa ligger fremst på det nærmeste neset]]
'''Ljot den bleike''' (norrønt: ''ljótr hin bleiki'') var en [[berserk]] og [[holmgang]]smann som levde i første halvdel av 900-tallet. Han var trolig en historisk person, da identifisert som [[Tore Teiande|Tore "Teiande" Ragnvaldsson]] (ca. 862-938) sin sønn Ljot Toresson av den eldre [[Galtung|Galte-ætten]]. Ljot var òg kalt Hvite, på Vestlandet uttalt Kvite og Kviting. Familien var inngift i den mektige, svenske Ylvinge-ætten ([[Volsungesaga|Völsungene]]) i [[Västra Götalands län|Vestgøtaland]], og Ljot blir derfor ofte feilaktig omtalt som svensk.   

== Egils saga ==
I sagaen om [[Egil Skallagrimson]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605111 Egils saga] oversatt av Hallvar Lie (Aschehoug 1970) Avsnittet: Ridder og viking</ref> ([[Egils saga]]) blir det fortalt at Egil var på reise etter å ha vært på besøk i [[Trondheim]] hos kong [[Håkon Adalsteinsfostre]]. I [[Romsdalen]] fikk de seg båtskyss og reiste siden sørover til [[Møre]], og … ''de kom til en øy som heter [[Hod|''Hòd'']] <ref group="Note">Betydningen av Hod: [[Hareid]] på norrønt = Haðareið. Første delen er genitiv av navnet på øya Hǫð (ref. O. Rygh)</ref>, og tok inn på en gard der som heter Blindheim (norrønt: Blindheimi)''... . Der bodde lendmannen <ref group="Note">Lendmann, lendmenn, i norrøn tid i Norge var menn som fikk inntekter av kongens «land», dvs. jordegods, mot å verne landefreden og ta seg av visse administrative funksjoner i sitt distrikt. Lendmennene ble vanligvis valgt fra bygdearistokratiet, og stillingen og tittelen var formelt ikke arvelig.</ref> Fridgeir og Gyda, hans mor, som var søster til [[Arinbjørn herse|Arinbjørn Toresson]], en stormann og herse i [[Vestlandet|Firdafylke]]. Som en kan lese i sagaen, tok Egil på seg å gå [[holmgang]], i stedet for Fridgeir, mot berserken Ljot den bleike. Holmgangen ble da holdt på en øy som ble kalt ''Vorl'' og det hele endte med at Ljot ble drept. Egil gjorde mellom andre dette kvadet<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1167 Lausaviser] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1167 |date=20160301210230 }} av Egil Skallagrimsson</ref>:
{|
|
: Ute er det nå med ugagnsmannen,
: som støtt bare ufred voldte;
: foten jeg av ham hogde,
: så Fridgeir fred kan nyte.
| 
: ''Fell sás flest et illa,''
: ''fót hjó skald af Ljóti,''
: ''ulfgrennir hefr unnit,''
: ''eir veittak Friðgeiri;''
|
|}

Etter som dette hendte i styringstida til [[Håkon Adalsteinsfostre]], må denne holmgangen ha funnet sted en gang mellom åra 933 til 961, helst på slutten av perioden og altså for godt over tusen år siden.
Sagaen sier ikke noe konkret om hvor øya ''Vorl'' lå, og heller ikke noe om hvor Ljot ble gravlagt.

Den gjeldende versjonen av denne sagaen konkluderer med at ''Blindheimi'', garden til lendmannen Fridgeir, «måtte» lokaliseres til Vigra, der en senere på 1100-tallet fant hovedsetet for Blindheimsætta, og dermed blir også lendmannen Fridgeir av slektsgranskere, noe spekulativt regnet som den eldste «stamfaren» for denne ætta. 

Det finnes ingen øy på Sunnmøre som heter Vorl. Etter sagateksten måtte holmgangsøya ligge nokså nær heimegarden til  Fridgeir, og ut fra en viss namnelikhet har det blitt etablert som mest troverdig at Vorl må ha vært et gammelt navn på [[Valderøy]]a (vorl likner på valdr). I den norrøne ordboka er denne betydningen adoptert fullt ut og der kan en lese:  ''Vorl er eit øynamn, jfr Valderhaug''. 

== Lokalisering av holmgangsøya ==
En nokså tvilsom slutning i den norske oversettelsen av Egils saga, vedr. lokalisering av Blindheim, er skildringa om at Egil kom til øya Hod og derifra skulle ha reist til Vigra. En som er litt kjent med geografien på Sunnmøre, vil med en gang stusse litt over en slik reiserute; de kom altså fra nord og måtte først ha seilt rett ''forbi'' Vigra, og da de kom til Hod måtte de ha vendt om og seilt tilbake (omtrent 28 km!).

=== Blindheim eller Alme? ===
I boka ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061048062 Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør] av Hans Strøm (1766) - side 411 (Kiæmpe-Grav)</ref> (trykt i 1766) viste presten [[Hans Strøm]] til et folkeminne fra Sunnmøre; på garden '''Alme''' ved [[Vartdalsfjorden]] var det ''Beboernes meget rimelige Meening'' at det var der lendmannen Fridgeir hadde bodd. Han hadde også funnet en versjon av ''Eigil Skallagrims Krønike'' der navnet på Fridgeir sin gard var tydet til Alfheim. Og ikke nok med det, Hans Strøm pekte også på at Alme er nevnt i de norrøne sagaene i en annen sammenheng, i [[jomsvikingenes saga]], noe som kunne tyde på at garden på den tiden var en sentral gard i regionen. Hans Strøm karakteriserte garden som en god gard. Den ligger i terreng som heller ned mot fjorden og den var dermed selvdrenerende, noe som var viktig for en gard i eldre tider. Den ligger også solvendt og i ly for nordavinden, og ''kan'' ha hatt karakter av en hovedgard og et lendmannssete.   
  
=== Vorl eller Vors? ===
Hans Strøm skriver at han har opplysningene sine fra folkeminne i regionen. Han har fått høre at det er ''«Indbyggeres almindelige Meening»'' at holmgangen mellom Ljot og Egil skjedde på [[Raudøya i Ørsta|Raudøya]] ytterst i [[Ørstafjorden]] og at Ljot den bleike skal ha blitt gravlagt på Raudøya, ''..hvor der endnu sees en stor Kiempe-grav med en Liig Kiste af Steen …''<br />

I de norrøne kildene til Egilssoga, finner en at navnet på holmgansøya er skrevet både som ''Vorl, Vors'' eller ''Vòrs''. Både i [[Finnur Jónsson]]<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/2037acad20fe0ab5abec8a8de9f3842c?index=1#335 Egils saga Skallagrímssonar] ved Finnur Jónsson (København 1886-188) side 235</ref> sin oversettelse fra 1886-88 og [[Valdimar Asmundarson]]<ref>[https://archive.org/stream/egilssagaskalla00smgoog#page/n8/mode/2up Egils Saga Skallagrimssonar] ved Vald. Asmundarson (Reykjavik 1892) Kapittel 64</ref> sin oversettelse fra 1892 finnes teksten: ''ey ϸa er Vors heitir''. Dersom en går helt tilbake til det eldste pergamentbladet der sagaen er nedskrevet, finner en det i ''Möðruvallabók''<ref>[http://handrit.is/en/manuscript/imaging/is/AM02-0132/62v-99r#page/88v++(53+of+74)/mode/2up Möðruvallabók] AM 132 fol. blad 88v (AM 132)</ref> som nå kan leses på nettet. Der er, på blad 88v, øynavnet uten tvil skrevet som ''Vors''.

Kanskje det således til og med er ''riktigere'' å hevde at øya etter sagaen hadde navnet '''Vors'''. Dette er selvfølgelig heller ikke noe entydig navn, men betydningen «Valderøya» faller da bort! En øy med navn Vors (eller Vorl for den saks skyld) finnes ikke i dag på Søre Sunnmøre, og holmgangsøya må ha fått et nytt navn en gang i tida, like gjerne Raudøya som noe annet. 

En må kunne tro på Hans Strøm sin observasjon om at det på hans tid fantes en gravrøys på Raudøya, der en kunne se steinheller som lå formet som en lik-kiste. Arkeolog [[Per Fett]]<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/df47d30460b0f92360a5e38cce1ea721?index=30#7 Førhistoriske minne på Sunnmøre] Ørsta prestegjeld – av Per Fett (1950)</ref> gjorde registrering av røysene på Raudøya i 1950. Han fant ikke spor etter steinkista, men skreiv at røysa «visseleg hadde vore høgare, og søraustre halvparten er blitt køyrt på sjøen».

== Slutning ==
Det er nokså sannsynlig at noe av det sentrale innholdet om holmgangen i den gjeldende versjonen av Egilssoga er feil, og en må innrømme at mye taler for at [[Hans Strøm]] hadde rett i sin tolking. Dersom en kan gjøre den slutninga at gardsnavnet Blindheim <ref group="Note">Det kan finnes en annen forklaring på bruken av navnet «Blindheim». I Ørskog var der i mellomalderen en gard som het Moar. På 1600-tallet ble en del av garden lagt under Giskegodset og etter den tid ble den kalt Giskemo. Dersom Alme i eldre tid hørte til «Blindheimsgodset», kan garden ha blitt omtalt som «Blindheim-Alme».</ref> er feil og det rette navnet virkelig skal være Alme eller Alfheim, da kan det neppe finnes noen annen forklaring enn at holmgangen skjedde på [[Raudøya i Ørsta|Raudøya]] og at Ljot den bleike ble gravlagt der, i den gravrøysa som i dag blir kalt Kjemperøysa.

== Noter ==
<references group="Note"/> 

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.morenytt.no/reportasje/2016/01/02/Kan-holmgangsmannen-Ljot-vere-hauglagd-p%C3%A5-Raud%C3%B8ya-11975091.ece Artikkel i Møre-Nytt] 2. januar 2016
* {{Kulturminne|55231}}

{{Portal|litteratur|Island}}
{{Islendingesagaene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islendingesagaer]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:900-tallet]]