Redigerer Litteratur

[[Fil:Old book bindings.jpg|miniatyr|Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett.]]
[[Fil:Nobel2008Literature news conference1.jpg|miniatyr|Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008]]
<onlyinclude>'''Litteratur''' (fra [[latin]] «skrift, skriftlig framstilling» av ''littera'', det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer. I en vid forståelse av litteratur er det alle menneskelige ytringer som har manifest seg som tekst og ikke nødvendigvis utgitt på et forlag; dikt, roman, sakprosa, manuskripter for film og TV, vandrehistorier, eventyr, og lignende.</onlyinclude>

En mer begrenset forståelse av begrepet litteratur betrakter det som en samlebetegnelse for tekster, både nedskrevne og muntlige, som oppfyller visse [[Estetikk|estetiske]] kriterier. Ordet litteratur har sin opprinnelse i det latinske ''litteratura'' som ble benyttet i tre betydninger: noe skrevet; [[filologi]]; eller lærdom. En detaljert definisjon er vilkårlig og kontroversiell. I en ytterligere snever forståelse av begrepet er det en ''[[Kanon (kultur)|kanon]]'' bestående av litterære verker i et [[språk]] som et samfunn har definert selv gjennom tiden og [[historie]]n til å bestå av særlige kvaliteter som betraktes som viktige.

Litteratur kan i henhold til ulike språk og tradisjoner bli 
* gruppert som sentrale [[Sjanger|sjangrer]] slik [[Aristoteles]] definerte det i ''[[Poetikken]]''
* skal bli forstått som en historisk prosess innenfor [[Kulturhistorie|kultur-]] og [[litteraturhistorie]]
* i henhold til den som adresseres, grupperes i kategorier for barn og ungdom, for voksne, for kvinner, for seksuell legning, for etniske grupper og lignende
* grupperes i verdier som «høy» og «lav», verdifull og triviell, [[skjønnlitteratur]] og [[kiosklitteratur]], og lignende

Opplevelsen av litteratur har generelt blitt oppfattet som et menneskelig gode; litteraturen har en påvirkningskraft – enten på et lavt plan som [[underholdning]] eller på et høyere plan som tilegnelse av [[kunnskap]]. Av samme grunn har litteratur i ulike tider og av ulike grunner også blitt betraktet som skadelig og farlig. Resultatet har vært forsøk eller gjennomføring av [[forbud]], [[sensur]] og [[bokbål]].

== Tilnærming til litteraturens definisjon ==
[[Fil:Printing3 Walk of Ideas Berlin.JPG|miniatyr|Bokskuluptur i Berlin ved ''Ideenes promenade'', 2006]]
«Hva er litteratur?» er det første spørsmålet som melder seg i omgang med begrepet litteratur. 
En enkel og formalistisk definisjon er at ''litteratur er tekster''<ref>Nøjgaard, Morten: ''Litteraturens univers. Indføring i tekstanalyse'', Odense 1979. Side 22</ref>, men da oppstår et nytt spørsmål: ''hva gjør en tekst til litteratur?''

Vanskeligheten med å definere ordet «litteratur» er at det har ulike meninger i henhold til hvem som bruker begrepet. Det kan benyttes i bred mening overfor enhver form for [[symbol]]sk opptegnelse, bestående av fra [[bokstav]]er til [[bilde]]r og [[skulptur]]er. I en mer snever mening av begrepet kan det bety ''kun'' tekst som består av bokstaver, eller eventuelt andre former for symbolsk skriftlig språk som eksempelvis egyptiske [[hieroglyf]]er. En ytterligere snever fortolkning er at det er tekst i en bestemt form, enten den kommer i uttrykk i form av en trykt bok, hugget i stein som inskripsjoner, eller i form av digitale media som nettside på [[Internett]]. 

Den [[muslim]]ske lærde og filosofen [[Imam Ja'far al-Sadiq]] ([[702]]–[[765]] e.Kr.) definerte litteratur som følgende: «Litteratur er det klesplagg som man tar på ved hva man sier eller skriver slik at det synes mer tiltalende».<ref>The Great Muslim Scientist and Philosopher Imam Jafar Ibn Mohammad As-Sadiq(a.s), Imam Hussain Publication, First Edition, ISBN 964-7371-12-8: Engelsk original: «Literature is the garment which one puts on what he says or writes so that it may appear more attractive»</ref> Således er litteratur et stykke av livet som har blitt gitt en retning og en mening, en [[kunst]]nerisk fortolkning av verden i henhold til synspunktene til den som fornemmer den.

Tekster som utgjør det som vi oppfatter som «litteratur» har til stadighet overtrådt disse grensene. Illustrerte fortellinger, [[hypertekst]]er, hulemalerier og inskripsjoner på monumenter har alle ved et eller tidspunkt presset grensene på hva «litteratur» er. Den [[Russland|russiske]] [[Formalisme (kunst)|formalisten]] [[Roman Jakobson]] definerte litteratur som «organisert vold begått på vanlig samtale», og således framhevet han litteraturens avvik fra det dagligdagse og ordenes konversasjonsstruktur.Eksempelvis vil antagelig alle Lesekyndige vil kanskje oppfatte [[Charles Dickens]]' bøker som «litteratur», og samtidig kan noen bøker bli kritisert for ikke å være av en tilfredsstillende kvalitet slik at de ikke bør innlemmes i begrepet «litteratur». Det finnes et skille mellom tekster som oppfattes som ordinære eller uviktige, som telefonkatalogen, og tekster som har en særegen betydning. Det sistnevnte typen tekster kan være det som vi karakteriser som «diktning». Om all tekst er litteratur (i betydning at all tekst er litteratur) er det behov for en differensiering. Av den grunn har man innført tilleggsbegrepet «skjønnlitteratur» («diktning») som skiller den store gruppen av tekster fra en mindre og mer eksklusiv gruppe med tekster som man definerer med en mer iboende høyverdig verdi i en eller annen form. Selv om det kan være vanskelig å skille de enkelte tekstene fra hverandre og plassere dem i ulike grupper, eller at ulike mennesker plasserer ulike typer tekster i ulike grupper, finnes det enkelte tekster som enten det store flertall eller det litterære mindretall av ulike årsaker har gitt særegne og merkbare verdier. Disse verdiene opphøyer disse tekstene ved at disse tekstene har en egen kvalitet som gir leseren et behag eller tilfredsstillelse eller på andre måter gir en allmenngyldig verdi. Noen tekster har ved sin kvalitet en særegen verdi som skiller dem fra andre tekster som enten har liten verdi, eller verdien er likegyldig.

[[Fil:Henrik Ibsen av Eilif Peterssen 1895.jpg|miniatyr|Henrik Ibsen, kanskje den fremste forfatteren i Norge gjennom tidene, her fremstilt av maleren Eilif Peterssen (1895), fikk aldri nobelprisen i litteratur.]]
Det finnes derimot ingen allmenngyldig mål for hva denne verdien består i, og i tillegg endres verdien over tid. Flere tidligere forfattere som opp gjennom tidene har fått [[nobelprisen i litteratur]], har siden blitt glemt, og mange forfattere som siden har fått økt berømmelse fikk aldri nobelprisen – for eksempel [[Henrik Ibsen]] og [[August Strindberg]]. Nobelprisen i litteratur, og andre litterære priser eller oppfatninger av rangordning, forutsetter en vurdering av skjønnlitteratur (iboende begrensningen som er tidsbestemt), og en vurdering forutsetter vurderingskriterier. For [[kunst]]ens er dette den [[Estetikk|estetiske]] normen, oppfatningen av kunst i litteraturen (kunstnerisk uttrykk og verdi).<ref>Heldal & Linneberg (red.): ''Strukturalisme i litteraturvitenskapen''. Oslo 1978. Side 22.</ref>

Litteraturkritikere kan ekskludere verker fra klassifikasjonen «litteratur» på grunnlag av for eksempel svak [[grammatikk]] og syntaks, av en ikke troverdig eller usammenhengende fortellerforløp, eller av motstridende eller lite overbevisende personfigurer. [[Sjangerlitteratur]], som for eksempel [[romantikk]], [[Kriminallitteratur|krim]], eller [[science-fiction]] kan også ofte som helhet bli ekskludert som «litteratur», samtidig som enkelte verker innen for disse [[Sjanger|sjangrene]] kan bli inkludert, men blir da, noe motsigelsesfylt, ikke lenger betraktet som sjangerlitteratur selv om de fortsatt er det – det er verkenes øvrige «kvaliteter» som inkluderer dem.

En definisjon på litteratur kan derfor være ''det kreativ skrift av anerkjent kunstnerisk verdi''. Oppslagsverket ''Litterært leksikon'' (1977) definerte litteratur som følgende: «skrevne verker som i en eller annen henseende er betydningsfulle, uten at dette spesifiseres nærmere».<ref>Aarnes, Asbjørn: ''Litterær leksikon''. Tanum-Norli 1977. Side 139.</ref> En slik formalistisk definisjon er i sin natur utilfredsstillende da skjønnlitteratur får en status som nærmest ligner [[drøm]]mene i [[Sigmund Freud|freudiansk]] teori ved å være vitnesbyrd hvor bevisstheten ikke har adgang. Den litterære tekst kan bli lest og oppfattet som et særeget vitnesbyrd, for eksempel om forfatterens psyke. I henhold til Roman Jakobsons modell er alle typer litteraturer, også diktning, bestående av en ''avsender'' og et ''budskap'' og en ''mottaker''. Alle tekster er [[kommunikasjon]], men all kommunikasjon er ikke nødvendigvis litterær.Under lesningen av en tekst forholder vi oss til en avsender, en kreativ forfatter, men en del av de mest kjente litterære tekstene, for eksempel verdens eldste [[epos]] som ''[[Gilgamesj]]'', her er forfatteren ukjent.

[[Fil:GilgameshTablet.jpg|miniatyr|Leirtavle med kileskrift som inneholder en del av Gilgamesheposet. Forfatteren(e) av eposet er ukjent, men teksten har bestått siden rundt 3400 f.Kr.]]
For å bestemme litteraturens vesen kan den leses og vurderes i henhold til ulike tekstanalytiske sammenhenger: <ref>Nøjgaard, Morten: ''Litteraturens univers. Indføring i tekstanalyse'', Odense 1979. Side 25</ref>

* [[Filosofi]]sk: litteraturen består av bedømmelser og vurderinger, om den er sann eller usann, selv om den formelt sett viser [[empiri]]ske utsagns kjennemerker.
* [[Lingvistikk|Lingvistisk]]: litteraturen utgjør et overspråk, eller et [[språk]] som i forhold til dagligspråket er redundant (kan fjernes uten at meningsinnholdet går tapt).
* [[Musikk|Musisk]]: litteratur er de tekster som også utnytter språkets lydside på en systematisk måte.
* [[Psykologi]]sk: litterære tekster inneholder en særegen helhetskarakter eller med en særlig estetisk opplevelse.

Et annet problem er at så lenge som det har eksistert litteratur, har det også eksistert [[litteraturanalyse|litterære analyser]]. Hvordan en tekst kan leses er i seg selv en kreativ øvelse som kan gi ulike svar. I tillegg finnes det ulike former og ulike sjangre i litteratur (''se nedenfor'').

== Historie ==
Ett av de meste kjente litterære verker i verden er det [[Sumer|sumerisk]] og [[Babylonia|babylonsk]] [[epos]] ''Gilgamsj'', et episk dikt som er datert til rundt 2700 f.Kr., og nedskrevet rundt 2000&nbsp;f.Kr. Det handler om temaer som [[Helt|heroisme]], vennskap, tap og søken etter evig liv. Forfatteren er som før nevnt derimot ukjent. Den eldste kjente forfatteren vi kjenner til er [[Enheduanna]], en kvinnelig dikter og yppersteprestinne i [[Akkad]] som levde en gang rundt 2250 f.Kr. Rundt 42 [[hymne]]r som ble skrevet eller nedtegnet i [[kileskrift]] er knyttet til hennes navn og er de første skriftlige vitnemål om et individs bevissthet om sitt eget indre liv. 

[[Fil:Alexandria Library Inscription.jpg|miniatyr|Inskripsjon om [[Tiberius Claudius Balbilus]] av [[Roma]] (død 56 e.Kr.) som bekrefter at Biblioteket i Alexandria eksisterte i det første århundret e.Kr.]] 
At litteraturen fra tidlig av ble sett på som en egenverdi som fortjente bevarelse er bevitnet i [[Ashurbanipals bibliotek]] i [[Ninive]], og [[biblioteket i Alexandria]]. [[Bibliotek]] er samlinger av skrifter, men også litteratur uten skriftspråk eksisterer, og var kanskje den første litteraturen. Den eldste [[muntlig litteratur|muntlige litteraturen]], som vi har fått bevart for ettertiden (og skrevet ned), ble framført på vers hvor [[rim]] og rytme hjalp fortelleren til å huske lange, omstendelige fortellinger. ''[[Odysseen]]'' og ''[[Iliaden]]'' i [[antikkens Hellas]], som er tilskrevet den blinde dikteren [[Homer]] (som antagelig er en oppdiktet forfatter), eksisterte først som muntlig litteratur. Ved å sammenligne fortellinger som vandret fra forteller til forteller fram til tidspunktet det ble nedskrevet, kan man studere hvordan fortellingen har holdt seg forbausende uforandret.

Ulike historiske perioder har framhevet ulike karakterstikker av litteraturen. Tidlige verker har ofte hatt en åpenbar eller skjult [[Religion|religiøs]] eller [[Didaktikk|didaktisk]] hensikt. Moraliserende litteratur har utgått fra slike kilder. Romansens eksotiske vesen og [[høvisk kjærlighet]] mellom mann og kvinne ([[ridder]] og jomfru) blomstret i [[middelalderen]] mens [[opplysningstiden]] på [[1600-tallet]] framelsket naturalistiske epos og [[filosofi]]ske avhandlinger. [[Romantikken]] på [[1800-tallet]] med sine følsomme og lidende sinn framhevet den populære [[Folkediktning]]en og følelsesmessig deltagelse, men den avløst mot slutten av århundret til en fase av [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]], og inngående undersøkelser i hva som er virkelig. [[1900-tallet]] frambrakte krav om [[symbolisme]] eller [[psykologi]]sk innsikt i den litterære skildringen og utviklingen av personens karakter. Det var i romantikken at litteratur fikk betydningen tekster med bestemte [[Estetikk|estetiske]] kvaliteter som førte til at ordet ble synonymt med begrepet [[skjønnlitteratur]] (''[[Belles Lettres]]''). For poeten og litteraturkritikeren [[Ezra Pound]] var litteratur «nyheter som forblir nyheter».

==Hovedformer==
*[[Epikk]] fortellende tekster
*[[Dramatikk]] skuespill, hørespill etc
*[[Lyrikk]] dikt
*[[Sakprosa]]

==Sjangre==
*[[Barne- og ungdomslitteratur]]
*[[Billedbøker]]
*[[Epikk]]
*[[Eventyr]]
*[[Fabel]]
*[[Fantasy-litteratur|Fantasy]]
*[[Humor]]
*[[Kiosklitteratur]]
*[[Kriminallitteratur]]
*[[Legende]]
*[[Myte]]
*[[Novelle]]
*[[Reiseskildringer]]
*[[Roman]]
*[[Romanse]]
*[[Sagn]]
*[[Science fiction]]
*[[Historie (litteratur)|Historie]]
*[[Lynfiksjon]]

==Epoker==

Se også [[Litteraturhistorie]]

*[[Antikken]]
*[[Middelalderen]]
*[[Renessansen]]
*[[Reformasjonen]]
*[[Barokken]]
*[[Klassisismen]]
*[[Romantikken]] ([[1800]]&ndash;[[1850]])
*[[Nasjonalromantikken]] ([[1800]]&ndash;[[1850]])
*[[Realisme (litteratur)|Realismen]]
*[[Nyrealismen]] ([[1900]]&ndash;[[1940]])
*[[Poetisk realisme]]
*[[Naturalismen]]
*[[Modernisme]]
*[[Postmodernisme]]

==Litteraturomtale o.l.==
[[Bok]]omtaler og [[litteraturkritikk]] har lenge vært en viktig del av [[avis]]enes [[kultur]]stoff. I [[Norge]] i dag er mange kritikere organisert i [[Kritikerlaget]]. Det har siden [[1800-tallet]] dessuten vært en stor mengde [[tidsskrift]]er som skriver spesielt mye om litteratur, særlig [[skjønnlitteratur]]. Av norske litteraturtidsskrifter i dag kan nevnes det ungdommelige, men grundige [[Vagant (tidsskrift)|Vagant]], det tradisjonsrike [[Vinduet]], det faglitterære [[Prosa (tidsskrift)|Prosa]] (om faglitteratur), det [[feminisme|feministiske]] [[Utflukt]], de allmenne og solide [[Syn og Segn]] og [[Samtiden]] der det er [[essay]] både om samfunn og litteratur, [[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]], [[Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift]], det tverrfaglige [[Agora (tidsskrift)|Agora]] og det bredt anlagte [[Bokvennen]]. I tillegg blir det utgitt blader og bransjepublikasjoner for blant annet [[forlag]], [[bibliotek]] og [[litteraturvitenskap]]lige miljøer.

For å øke oppmerksomheten rundt litteratur, bøker og [[lesing]] har det også blitt opprettet [[:kategori:litteraturpriser|litteraturpriser]] og blitt arrangert [[festival|litteraturfestivaler]], bokmesser og opplesninger.

==Se også==
*[[Litteraturvitenskap]] – [[litteraturanalyse]] – [[litterær teori]]
*[[Tidsperioder innenfor litteraturen]]
*[[Tekst]]
*[[Bok]] – [[bokkunst]] – [[:kategori:Bøker|bøker omtalt på Wikipedia]]
*[[Forfatter]] – [[:Kategori:forfattere|forfattere omtalt på Wikipedia]]
*[[Forlag]] – [[bokhandel]] – [[bibliotek]]
*[[:Kategori:Litteraturpriser|Litteraturpriser omtalt på Wikipedia]]
*[[Litteraturhenvisning]] 
*[[Litterær modell]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
{{Wiktionary|litteratur}}
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/litteratur.pdf Litteratur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/litteratursosiologi.pdf Litteratursosiologi]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/litteraturterapi.pdf Litteraturterapi]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)


{{Portal|litteratur|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litteratur| ]]
[[Kategori:Underholdning]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*