Redigerer Litauen

{{Koord|55|N|23|E|type:country_region:LT|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Lietuvos Respublika
| norsknavn = Republikken Litauen
| flagg = Flag of Lithuania.svg
| våpen = Coat of Arms of Lithuania.svg
| våpenstørrelse = 66px
| antallspråk = 1
| språk = [[Litauisk]]
| hovedstad = [[Vilnius]]
| innbyggernavn = Litauer, litauisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Litauens statsledere|President]]
| leder1p = [[Gitanas Nausėda]]
| leder2t = [[Liste over Litauens statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[Ingrida Šimonytė]]
| arealrang = 128
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 4
| befolkningsrang = 125
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Russland]]
| uavhengighettid = [[16. februar]] [[1918]] (erklært)<br />[[12. juni]] [[1920]] (anerkjent)<br />[[11. mars]] [[1990]] (erklært)<br /> 11. februar 1991 (anerkjent av Island)
| valuta = Euro
| valutakode = EUR
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[16. februar]]
| nasjonalsang = [[Tautiška giesmė|«Tautiška giesmė»]]
| ISO 3166 = LT
| toppnivådomene = [[.lt]]
| altplassering = EU location LIT.png
| plassering = Lithuania
| kart = Lithuania-topo-en.png
}}
'''Republikken Litauen'''{{efn|[[litauisk]] ''Lietuvos Respublika'', kortnavn ''Lietuva''}} er et land som regnes til [[Nord-Europa]]. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet [[Baltikum|de baltiske stater]]. Det ligger ved [[Østersjøen]]s sørøstlige bredde og grenser til [[Latvia]] i nord, [[Belarus]] (også kjent som Hviterussland) i øst og [[Polen]] og den [[Russland|russiske]] [[eksklave]]n [[Kaliningrad oblast]] i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens [[hovedstad]] og største by er [[Vilnius]].

På [[1300-tallet]] var Litauen en del av det største landet i [[Europa]], og dagens Belarus, [[Ukraina]] samt deler av Russland var områder underlagt Polen og [[Storhertugdømmet Litauen]]. Med [[Lublinunionen]] av 1569 ble [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samveldet]] dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. [[Det russiske keiserdømmet]] overtok nå størstedelen av Litauens territorium. 

Etter første verdenskrig ble [[Litauens uavhengighetserklæring]] underskrevet den 16. februar 1918, og landet ble på ny opprettet som en suveren stat. Nasjonalforsamlingen [[Seimas]] holdt sitt konstituerende møte 15. mai 1920.

Fra 1940 ble Litauen først okkupert av [[Sovjetunionen]], og deretter av [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.

Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i [[Den europeiske union]]. Litauen ble fullverdig medlem av [[Schengen-avtalen]] den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 [[euro]].

== Geografi ==
<!--[[Fil:Lithuania_pol_2002.jpg|thumb|300px|Kart over Litauen]]-->
{{Utdypende artikkel|Litauens geografi}}
Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden [[Vilnius]] strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.

Litauen grenser til følgende land:
* [[Latvia]] (landgrense: 610&nbsp;km)
* [[Belarus]] (landgrense: 724&nbsp;km)
* [[Polen]] (landgrense: 110&nbsp;km)
* [[Russland]] ([[Kaliningrad oblast|Kaliningrad fylke]]) (landgrense: 303&nbsp;km)

Grensen mellom Litauen og Polen adskiller [[Kaliningrad]], en russisk [[eksklave]], fra Belarus ved den såkalte [[Suwałki-korridoren]].<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/til-stede-pa-natos-ostflanke--gjor-oss-tryggere/111480|tittel=Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere|besøksdato=2022-03-04|dato=2019-12-17|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/omradet-russerne-vil-ha/76143918|tittel=Området russerne vil ha|besøksdato=2022-05-24|dato=2022-05-22|fornavn=Gunnar Hultgreen, Henning|etternavn=Lillegård|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

[[Sjøgrense]] i [[Østersjøen]]: 99&nbsp;km.

Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)<br />
Lengste [[elv]]: [[Nemunas]] 937&nbsp;km, derav 475&nbsp;km i Litauen.<br />
Største [[innsjø]]: [[Drūkšiai]] 44,79&nbsp;km².<br />
Inn- og [[utmark]] utgjør 57 %, [[skog]] og [[kratt]]: 30 %, [[myr]]: 3 %, [[innlandsvann]]: 4 %, annet: 6 %.<br />
Største avstander: Fra øst til vest: 373&nbsp;km, fra nord til sør: 276&nbsp;km.

=== Litauen på tvers ===

Litauen består av følgende [[landskap]]:  
* Lavlandet ved kysten,
* Høylandet i [[Samogitia]], 
* Lavlandet ved [[Venta]] i innlandet, 
* Høylandet i [[Suduva]], 
* Høylandet i [[Dzukia|Dzūkija]],
* Høylandet i [[Auksjtaitia|Aukštaitia]],
* Slettene i sørøst,
* Høylandet på strekken [[Svencionys kommune|Švencionys]]-[[Narocius]] og [[Ašmena]].

* '''Žemaitija''' (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl.
* '''Aukštaitija''' er høylandet i nordøst, "de tusen sjøers land", og landets høyeste punkt: [[Aukštojasbakken]] som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevėžys, Biržai, Utena, Ukmergė, Zarasai, Jonava, [[Trakai]]. Og ikke minst Vilnius og Kaunas.
* '''Suvalkija''' er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampolė, Vilkaviškis‎ og Kalvarija.
* '''Dzūkija''' er det sørøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varėna.

=== Klima ===
[[File:Puckoriu-atodanga-1.jpg|thumb|right|250px|Pūčkoriai [[fremspring]] nær [[Vilnius ]].]]
Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 [[Celsiusskalaen|°C]] i januar og 16&nbsp;°C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6&nbsp;°C i januar og 16&nbsp;°C i juli. 20&nbsp;°C er hyppig på sommerdager og 14&nbsp;°C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35&nbsp;°C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20&nbsp;°C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34&nbsp;°C i kystområdene og -43&nbsp;°C øst i Litauen.

Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800&nbsp;mm på kysten, 900&nbsp;mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.

Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.<ref>{{Cite web|url=http://www.baltex-research.eu/BACC/events/goteborg/Poster_2_1.pdf |title=Assessment of Climate Change for the Baltic Sea Basin - The BACC Project - 22-23 May 2006, Göteborg, Sweden |format=PDF |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref>

Litauen opplevde [[tørke]] i 2002, noe som førte til [[skogbrann|skog]]- og [[torv]]myr-branner.<ref>{{Cite web|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2003HESS....7..423S |title=Effects of 2002 drought in Lithuania |publisher=Adsabs.harvard.edu |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref> Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.

Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:<ref>{{Cite web|url=http://www.meteo.lt/ |title=Records of Lithuanian climate |publisher=www.meteo.lt |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
| colspan="13" style="height:25px; background:#e7eef1;"| <div class="center">'''Ekstreme temperaturer i Litauen (°C)'''</div>
|- style="background:#e7eef1;"
| style="width:110px; "| <div class="center" class="style2">Måned</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Jan</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Feb</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Mar</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Apr</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">May</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Jun</div>
| style="width:52px; "| <div class="center">Jul</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Aug</div>
| style="width:51px; "| <div class="center">Sep</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Oct</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Nov</div>
| style="width:64px; "| <div class="center">Dec</div>
|-
| style="width:110px; background:#e7eef1;"| <div class="center" class="style2">Høyeste temperaturer</div>
| style="width:55px; background:#ffbb70;"| <div class="center">+12.6 </div>
| style="width:55px; background:#ffa264;"| <div class="center">+16.5</div>
| style="width:55px; background:#fd7339;"| <div class="center">+21.8</div>
| style="width:55px; background:#fc5425;"| <div class="center">+28.8</div>
| style="width:55px; background:#fc2a25;"| <div class="center">+34</div>
| style="width:55px; background:#fc2a25;"| <div class="center">+35</div>
| style="width:52px; background:#fd0009;"| <div class="center">+37.5</div>
| style="width:55px; background:#fd0009;"| <div class="center">+36</div>
| style="width:51px; background:#fc2a25;"| <div class="center">+32</div>
| style="width:55px; background:#fd7339;"| <div class="center">+26</div>
| style="width:55px; background:#ffa264;"| <div class="center">+18</div>
| style="width:64px; background:#ffbb70;"| <div class="center">+15.6</div>
|-
| style="width:110px; background:#e7eef1;"| <div class="center" class="style2">Laveste temperaturer</div>
| style="background:#0a427e;"| <div class="center"><span style="color:white;">-40.5</span></div>
| style="background:#0a427e;"| <div class="center"><span style="color:white;">-42.9</span></div>
| style="background:#2467b4;"| <div class="center"><span style="color:white;">-37.5</span></div>
| style="background:#6289cb;"| <div class="center"><span style="color:white;">-23.0</span></div>
| style="background:#96b8e8;"| <div class="center"><span style="color:gray;">-6.8</span></div>
| style="background:#d6e4f7;"| <div class="center">-2.8</div>
| style="background:#feffb9;"| <div class="center">+0.9</div>
| style="background:#d6e4f7;"| <div class="center">-2.9</div>
| style="background:#b2d5f4;"| <div class="center">-6.3</div>
| style="background:#96b8e8;"| <div class="center"><span style="color:gray;">-19.5</span></div>
| style="background:#6289cb;"| <div class="center"><span style="color:white;">-23</span></div>
| style="background:#0a427e;"| <div class="center"><span style="color:white;">-34</span></div>
|}

== Demografi ==

Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere [[baltiske folkegruppe|baltiske stammer]] som f.eks. [[jotvingere|jotvingerne]], [[gammelprøyssere|gammelprøysserne]] og [[selere|selerne]]. 
Av befolkningen i dag er 85 % litauere, 6 % polakker og 5 % russere.<ref>Litauens statistiske departement (2007) http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 {{Wayback|url=http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 |date=20080305171412 }}</ref> Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at i perioden 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278&nbsp;000 personer, emigrert.

Landet har ingen statskirke, men [[den romersk-katolske kirke]] er den mest fremtredende.

[[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] pr. person: [[USD]] 23,433<ref>https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=LT</ref>

===Endringer i befolkningens størrelse etter 1994===
Litauens befolkning gikk ned med over {{formatnum:300000}} innbyggere fra 1994 til omkring 2010.<ref>Litauens statistiske direktorat. http://www.stat.gov.lt {{Wayback|url=http://www.stat.gov.lt/ |date=20110317071755 }}</ref> Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. ''(Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)''
{| border="1" cellpadding="3" cellspacing="0"
|1994||1995||1996||1997||1998||1999||2000||2001||2002||2003||2004||2005||2006||2007||2008||2009||2010
|-
|3671,3||3643,0||3615,2||3588,0||3562,3||3536,4||3512,1||3487,0||3475,6||3462,5||3445,8||3425,5||3403,2||3384,9||3371,0||3349,9||3329,0
|-
|}

=== Religion ===
[[File:Hill of Crosses Siauliai.jpg|thumb|Korshøyden nær Šiauliai]]
Landet har ingen statskirke, men [[Den romersk-katolske kirke]] er den mest fremtredende religionen, siden kristningen av Litauen i [[1387]]. Siden [[1413]], har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke.

Katolisisme har spilt en betydelig rolle i litauisk anti-kommunistisk motstand i sovjettiden. Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av [[Kors#Latinsk_kors |latinske kors]] ble plassert på [[Korshøyden|korshøyden]] i nærheten av Šiauliai, til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961.

== Historie ==
{{Utdypende|Litauens historie}}
Det nåværende Litauen har vært befolket av [[baltiske språk|baltisk]]talende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med [[Skandinavia]] og med de [[slaviske språk|slaviske]] folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i ''[[Quedlinburg]]-annalene'' [[14. februar]] [[1009]]. Omkring 1230 opptrer ''Ringold'' som storfyrste. Hans sønn [[Mindaugas I av Litauen|Mindaugas]] samlet landet i [[1236]]. Han omvendte seg til [[kristendom]]men og lot seg døpe av erkebiskopen av [[Riga]] i [[1251]] og ble kronet til konge av Litauen [[6. juli]] [[1253]].<ref>Tomas Baranauskas. [http://www.voruta.lt/article.php?article=118&showtype=archive ''Lietuvos karalystei — 750 (750 years for Kingdom of Lithuania)''] {{Wayback|url=http://www.voruta.lt/article.php?article=118&showtype=archive |date=20070824124648 }}.2001</ref> Som Litauens første og eneste [[konge]] (før [[1918]]) avsto han landområder til [[Den tyske orden]] og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i [[1261]] avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved [[Durbe]], og oppmuntret de hedenske [[Preussen|prøyssiske]] nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i [[1263]] bortfalt både kongetittelen og kristendommen.
[[Fil:15-7D Trakai.jpg|miniatyr|[[Trakai]]]]
I løpet av 1300-årene ekspanderte [[storhertugdømmet Litauen]] østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter [[tatar]]enes innfall i [[Øst-Europa]] og det [[Kievriket|Kyiv-russiske]] rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av [[Gediminas]] (1316–1430) og hans sønner [[Algirdas]] og [[Kestutis]] erobret Litauen områdene som i dag utgjør [[Belarus]], mesteparten av [[Ukraina]] og deler av [[Polen]] og [[Russland]].<ref>Paul Magocsi. ''History of the Ukraine''. University of Toronto Press, 1996. p.128</ref> I [[1323]] grunnla Gediminas [[Vilnius]] som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som hittil hadde vært uten skriftkultur. Slavisk ble statens dominerende administrasjonsspråk. Litauen og senere også Polen kom til å betrakte seg som rettmessige arvtakere til Kyiv-riket i konkurranse med det fremvoksende [[storfyrstedømmet Moskva]]. På slutten av 1300-tallet var Litauen i areal det største landet i [[Europa]].<ref>Robert Bideleux. A History of Eastern Europe: Crisis and Change. Routledge, 1998. p.122</ref> Storfyrstedømmet Litauen strakte seg over en vesentlig del av kontinentet, fra [[Østersjøen]] til [[Svartehavet]].
[[Fil:LithuaniaHistory.png|left|thumb| Kart som viser endringene i Litauens territorier fra 1200-tallet til moderne tid.]]
Som det siste hedenske land i Europa ble Litauen kristnet, offisielt i [[1387]], men religionsskiftet var ikke gjennomført før et stykke inn på 1400-tallet. Kong [[Kasimir III av Polen]] døde sønneløs, og den litauiske storfyrste [[Vladislav II Jagello av Polen|Jogaila]], en sønn av Algirdas, var en aktuell kandidat til Polens trone, dersom han inngikk ekteskap med den polske kongedatteren [[St. Hedvig av Polen|Hedvig]]. Men først måtte Jogaila la seg døpe og sørge for at undersåttene også omvendte seg. Etter dåp og ekteskap med Polens dronning kunne han la seg krone som konge av Polen [[2. februar]] [[1386]] under navnet [[Vladislav II Jagello av Polen|Władysław II Jagiełło]].

Polen og Litauen ble gjennom dette ekteskapet forent i en [[personalunion]]. Denne unionen ga Litauen en sterk alliert mot den konstante trusselen fra [[tyskere|tyskerne]] i vest, spesielt fra Den tyske orden i Preussen, og fra storfyrstedømmet Moskva i øst. Unionen fikk vidtrekkende følger for det på forhånd [[ortodoks]]e kristne folkeflertallet i den østlige delen av Litauen. Deres stilling ble etter hvert dårligere i en stat som var dominert av adelen i det [[katolsk]]e Polen og nå også Litauen.

Den første polsk-litauiske union ble imidlertid for en tid splittet av rivalisering mellom Jogaila (Władysław) og hans fetter [[Vytautas den store|Vytautas]]. I [[1401]] delte de makten, slik at Jogaila ble konge av Polen, mens Vytautas ble storfyrste av Litauen. Men de kunne samarbeide i kampen mot ytre fiender, først og fremst mot Den tyske orden, og de lyktes i å sikre vestgrensen mot Preussen (en grense som besto omtrent uforandret til 1918). Sluttpunktet for striden med [[Den tyske orden|de tyske ordensridderne]] var den polske og litauiske seieren i det store [[Slaget ved Tannenberg (1410)|slaget ved Tannenberg]] (Grünewald) [[15. juli]] [[1410]]. Dette stanset videre tysk ekspansjon østover.
[[Fil:Pilkosios kopos 2.jpg|miniatyr|[[Den kuriske landtunge]]]]
[[Tysk-romersk keiser|Den tysk-romerske keiser]] ønsket å gjøre Litauen til keiserlig len med Vytautas som konge, og hans kroning skulle finne sted i [[1429]]. Men polske magnater klarte å forhindre kroningen ved å beslaglegge kronen som keiseren sendte til Litauen. En ny krone ble bestilt i Tyskland og en nye kroningsdato fastsatt, men Vytautas omkom i en ulykke i [[1430]] før kroningen ble gjennomført. Etter at Vytautas var død uten arvinger, kunne Jogaila innsette sin sønn [[Kazimierz]] som arving til begge riker, og den polsk-litauiske union ble gjenopprettet i [[1434]]. I de neste hundre år økte den polske innflytelsen i Litauen.

Storfyrstedømmet Litauen ble i samme periode svekket av gjentatte angrep fra Moskva-riket, som ble en stadig mektigere rival. Landområder gikk tapt til Moskva-fyrsten i [[1558]] og [[1583]]. Under trusselen fra øst inngikk Polen og Litauen [[Lublinunionen|unionen i Lublin]] i [[1569]]. De to landene ble nå knyttet enda tettere sammen i en forbundsstat, [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]]. Litauen beholdt nominelt sin suverenitet og sine separate institusjoner, slik som egen hær, egen valuta og eget lovverk.<ref>Stone, Daniel. ''The Polish-Lithuanian state: 1386-1795''. University of Washington Press , 2001. p. 63</ref> I unionstiden ble Litauens adel og borgerskap gradvis mer polsk, og kulturelt ble landet sterkt integrert i Polen. Samveldet førte også til at de tidligere litauiske områdene i det nåværende [[Ukraina]] kom under polsk administrasjon. Den ukrainske adelen ble langt på vei integrert med den polske, og det oppsto en enda dypere kløft mellom den katolske adelen og den stadig mer undertrykte ortodokse befolkningen. Litauen ble i unionstiden et europeisk sentrum for [[Jødedom|jødisk]] kultur med tallrike skoler og et stort bibliotek. [[Rabbi]] ''Eliayahu'' fra Vilnius, (1720–1797), ble en forsvarer av den ortodokse jødedommen bygget på [[Talmud]], mot [[Ḥasidisk jødedom|ḥasidisme]]n og reformbevegelsen.

I [[1795]] ble samveldet oppløst som følge av [[Polens tre delinger|Polens tredje deling]], da de gjenværende landområdene ble delt mellom Preussen, Russland og [[Østerrikes historie#Frankerriket og det tysk-romerske rike|Østerrike]]. Over 90 % av Litauens områder ble lagt under Russlands herredømme, mens resten ble prøyssisk.

===Selvstendighet fra Russland===
[[16. februar]] [[1918]] erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug ''Wilhelm Karl'' (av [[Württemberg]]-dynastiet) til konge under navnet [[Mindaugas II av Litauen|Mindaugas II]]. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet [[Monaco]], hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved [[Stuttgart]]. Da litauerne skjønte at [[Tysklands historie (1871–1918)|Tysklands]] sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet [[2. november]] 1918 å innføre [[republikk|republikansk]] styreform.
[[File:Bundesarchiv Bild 183-B10160, Wilna, Juden, litauischer Polizist (freigestelltes Bild).jpg|thumb|En litautisk vakt på vei med jøder fra gettoen til tvangsarbeid, Vilnius, juli 1941. Av landets vel {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere ble 95 % drept i [[Holocaust i Litauen|holocaust]], drapene ble i hovedsak utført av lokal milits under tysk ledelse.<ref>Bubnys, Arūnas (2004). "Holocaust in Lithuania: An Outline of the Major Stages and Their Results". ''The Vanished World of Lithuanian Jews.'' Rodopi. pp. 218–219. ISBN 90-420-0850-4. </ref><ref>Voren, Robert van (2011). ''Undigested past: the Holocaust in Lithuania'' (Vol. 31). Rodopi.</ref>{{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B10160 / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Territorielle strider med Polen (om [[Vilnius]]-regionen og [[Suvalkai]]-regionen) og med [[Tyskland]] om [[Memelland]] var hovedsaker for den nye nasjonens utenrikspolitikk. I mellomkrigstiden var landets konstitusjonelle hovedstad [[Vilnius]], selv om byen lå i Polen fra [[1920]] til [[1939]] som følge av [[den polsk-litauiske krig]] (1919-1920) og polakker og jøder utgjorde majoriteten av byens innbyggere (litauerne utgjorde kun 0,8 % av innbyggerne).<ref>L. Donskis. Identity and Freedom: mapping nationalism and social criticism in twentieth-century Lithuania. Routledge (UK), 2002 p.23</ref> De litauiske myndighetene var i denne perioden lokalisert i [[Kaunas]] som midlertidig hovedstad i Litauen.

===Andre verdenskrig===
{{se også|Holocaust i Litauen}}
I [[1940]], etter utbruddet av [[andre verdenskrig]], ble Litauen okkupert og annektert av [[Sovjetunionen]] i overensstemmelse med [[Molotov–Ribbentrop-pakten]].<ref>I. Žiemele. Baltic Yearbook of International Law, [[2001]]. [[2002]], Vol.1  p.10</ref><ref>K. Dawisha, B. Parrott. The Consolidation of Democracy in East-Central Europe. [[1997]] p.293</ref> Etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] i [[1941]] trakk de sovjetiske styrkene seg tilbake og landet ble okkupert av tyskerne. Under den tyske okkupasjonen ble om lag 190 000 eller 91 % av de litauiske jødene drept, noe som utgjorde et av de verste dødstallene under [[Holocaust]]. Etter tilbaketrekningen av Tysklands okkupasjonsstyrker ble Litauen i [[1944]] igjen okkupert av Sovjetunionen og lagt inn i unionen som [[den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk]].

Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000<ref>[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/5379.htm US Department of State Bureau of Public Affairs, August 2006]</ref> av disse ble drept eller ført i eksil til [[Sibir]], mens andre valgte å flykte til land i vesten.

===Oppløsing av Sovjetunionen===
[[Fil:January 13 events in Vilnius Lithuania.jpg|miniatyr|Stridsvogn mot demonstrant i Vilnius 13. januar 1991]]
Femti år med [[Oppløsningen av Sovjetunionen|kommunistisk styre tok slutt]] etter at [[perestrojka]] og [[glasnost]] ble lansert på slutten av 1980-tallet. Litauen, ledet av [[Sąjūdis]], en antikommunistisk og antisovjetisk frigjøringsbevegelse, proklamerte Litauens uavhengighet [[11. mars]] [[1990]]. Litauen var den første sovjetrepublikken som gjorde dette. Sovjetiske styrker forsøkte imidlertid å hindre at landet ble uavhengig. Natten til 13. januar 1991 angrep [[Den røde armé]] Vilnius TV-tårn og drepte 13 litauiske sivile.<ref>''[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/january/13/newsid_4059000/4059959.stm BBC Story]''</ref> De siste sovjetiske troppene forlot Litauen 31. august 1993.

4. februar 1991 anerkjente [[Island]] som det første landet Litauen som uavhengig, mens [[Sverige]] var det første landet som åpnet ambassade i landet. [[USA]] og andre vestlige land anerkjente aldri Sovjetunionens anneksjon av Litauen, Latvia og Estland.

Litauen ble medlem av [[FN]] 17. september 1991 og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av [[WTO]]. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med [[Vesten]], og 4. januar 1994 var landet det første av de [[Baltikum|baltiske landene]] som søkte medlemskap i [[NATO]]. 29. mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av [[EU]].

== Politikk ==
[[Fil:Lithuanian President Valdas Adamkus and Vice President Dick Cheney in Vilnius, Lithuania.jpg|thumb|right|Daværende president i Litauen, [[Valdas Adamkus]], (til høyre) under et møte med USAs visepresident [[Dick Cheney]] i [[Vilnius]] i mai 2006.]]

Siden Litauen erklærte sin selvstendighet den 11. mars 1990 har landet utviklet sterke [[demokrati]]ske tradisjoner. I det første ordinære valget etter oppløsningen, den [[25. oktober]] [[1992]], ga 56,75 % av velgerne sin støtte til den nye [[grunnlov]]en. Det var heftige debatter omkring grunnloven, spesielt angående [[president]]ens rolle. Mange ulike forslag ble sagt frem, fra et parlamentarisk styresett til et system med [[presidentmodellen]] etter samme mønster som i [[USA]]. En folkeavstemning ble avholdt den [[23. mai]] 1992 for å høre folkets mening. I avstemningen stemte 41 % av alle de stemmeberettigede for å gjeninnføre presidentmodellen i Litauen. Man ble til slutt enig om et [[semipresidentialisme|semipresidentsystem]], men landet regnes i dag som en [[parlamentarisk republikk]] der presidenten har en mer kontrollerende funksjon.

Det litauiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for en femårsperiode. En kandidat kan bare sitte i to etterfølgende perioder. Presidentens rolle er for det meste formell, med unntak av den nasjonale utenriks- og sikkerhetspolitikken. Presidenten er også den øverste lederen for [[militæret]]. Presidenten utnevner også, med støtte fra [[nasjonalforsamling]]en (''[[Seimas]]''), [[statsminister]]en og resten av [[regjering]]en, samt en del andre [[embetsmenn]] og alle [[dommer]]e. Dommerne i [[statsrett]]en (''Konstitucinis Teismas''), blir valgt for ni år og utnevnes av presidenten (tre dommere), lederen av nasjonalforsamlingen (tre dommere) og leder for [[høyesterett]] (tre dommere). Nasjonalforsamlingen møtes i [[plenum]] og har 141 medlemmer som velges for fire år. 70 representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser, mens de resterende 71 velges ut ved proporsjonalvalg fra partilister som gjelder for hele landet. Et parti må oppnå minst fem prosent av stemmene nasjonalt for at dets representanter skal kunne velges inn i nasjonalforsamlingen.

Litauen er medlem av organisasjoner som [[De forente nasjoner|FN]], [[NATO]] og [[Den europeiske union|EU]]. Litauen deltar også i [[det baltiske råd]] og [[Østersjørådet]]. I 2018 ble landet medlem av [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/lithuania_officially_joins_oecd/|tittel=Lithuania officially joins OECD|besøksdato=2018-07-21|språk=en|verk=www.baltictimes.com}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Litauens kommuner}}
{| cellpadding="2" cellspacing="0" align="left"
|-----
| [[Fil:Lietuvos apskritys.png|300px]]
|}

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="float: right; margin: 1em 1em 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
! colspan="4" | Oversikt over Litauens nåværende fylker
|-
!Region!!Hovedstad!! Areal<br />(km²)!!Innbyggertall
|-
|[[Alytus fylke|Alytus]]||[[Alytus]]||5425||188 100
|-
|[[Kaunas fylke|Kaunas]]||[[Kaunas]]||8091||703 200
|-
|[[Klaipėda fylke|Klaipėda]]||[[Klaipėda]]||5207||370 000
|-
|[[Marijampolė fylke|Marijampolė]]||[[Marijampolė]]||4467||188 100
|-
|[[Panevėžys fylke|Panevėžys]]||[[Panevėžys]]||7881||301 800
|-
|[[Šiauliai fylke|Šiauliai]]||[[Šiauliai]]||8589||370 700
|-
|[[Tauragė fylke|Tauragė]]||[[Tauragė]]||4411||134 500
|-
|[[Telšiai fylke|Telšiai]]||[[Telšiai]]||4303||180 600
|-
|[[Utena fylke|Utena]]||[[Utena]]||7206||186 100
|-
|[[Vilnius fylke|Vilnius]]||[[Vilnius]]||9730||850 700
|}

Litauens nåværende administrative inndeling ble innført i [[1994]], og så modifisert i [[2000]] for å tilfredsstille EUs standarder. Inndelingen går i tre nivåer: landet består av ti [[fylke]]r (litauisk: entall – ''apskritis'', flertall – ''apskritys''), som igjen deles inn i totalt 60 [[kommune]]r (litauisk: entall — ''savivaldybė'', flertall— ''savivaldybės''). Kommunene deles så inn i over 500 mindre deler, som styres av hver sin [[eldste]]. Disse områdene kalles på litauisk ''seniūnija'' (entall), og ''seniūnijos'' (flertall).

Fylkene ledes av en [[fylkesmann]] (litauisk: ''apskrities viršininkas'') som blir utnevnt av de sentrale styresmaktene. Fylkesmannens og fylkets oppgaver er å sørge for at de lokale styresmaktene i fylket holder seg til Litauens lover og grunnlov, og at lover, programmer og pålegg fra nasjonalt hold blir fulgt.

Kommunen er den viktigste enheten i landets administrative inndeling. Noen kommuner er historisk kalt distriktskommuner, og blir ofte omtalt som bare «distrikter». På samme måter blir også bykommuner ofte kalt «byer». Hver kommune har sitt eget, folkevalgte ''[[kommunestyre]]'' eller ''kommuneråd''. Tidligere hadde man kommunevalg hvert tredje år, men nå har man det hvert fjerde år. Kommunestyret peker ut kommunens [[ordfører]] og annet personell. Kommunestyrene velger også ut eldster. Det er foreslått at man skal avholde direktevalg av eldster og ordførere, men det ville i så fall kreve en korrigering av grunnloven.

De minste områdene, som styres av hver sin eldste, spiller ingen rolle i den nasjonale politikken. De ble primært opprettet for at folk skulle kunne motta nødvendige tilbud nær hjemmet, og deres viktigste oppgave går innunder sosialsektoren: å utøve velferd og hjelpe individer og familier som trenger hjelp.<ref name="elderates">{{Språkikon|lt}} [http://www3.lrs.lt/pls/inter2/dokpaieska.showdoc_l?p_id=146527 Lietuvos Respublikos vietos savivaldos įstatymo pakeitimo įstatymas (Republic of Lithuania Law on Amending the Law on Local Self-Governing)], [[Seimas]] law database, October 12, 2000, Law no. VIII-2018. Accessed [[3. juni]] [[2006]].</ref> I utkantstrøk har de for eksempel også ansvar for å registrere fødsler og dødsfall.

Den nåværende administrative inndelingen er gjenstand for hyppig kritikk ettersom den er for ineffektiv og [[byråkrati]]sk. Mange har klaget over det store antallet fylker, og det faktum at de ikke har mye makt. Et forslag går ut på å dele landet inn i fire deler i en ny inndeling, hvor grensene skal gå ved landets etnografiske regioner og ikke avgjøres av byråkrater og politikere.<ref>{{Språkikon|lt}} Dr. Žilvytis Bernardas Šaknys [http://www3.vrk.lt/pls/inter/dba_intra.W3_VIEWER.ViewDoc?p_int_tekst_id=21329&p_int_tv_id=2231&p_org=0 Lietuvos Respublikos administracinio teritorinio suskirstymo perspektyvos: etnografiniai kultūriniai regionai (Perspectives of Republic of Lithuania Administrative Subdivision: Ethnographic — Cultural Regions)] {{Wayback|url=http://www3.vrk.lt/pls/inter/dba_intra.W3_VIEWER.ViewDoc?p_int_tekst_id=21329&p_int_tv_id=2231&p_org=0|date=20060428164631}}, The Council for the Protection of Ethnic Culture, [[Seimas]], December 12, 2002. Accessed [[4. juni]] [[2006]].</ref> Andre foreslår å redusere antallet fylker til fem, hvor hvert har sin base i en av de fem største byene i landet.<ref>{{Språkikon|lt}} Dr. Antanas Tyla, [http://www3.vrk.lt/pls/inter/dba_intra.W3_VIEWER.ViewDoc?p_int_tekst_id=21323&p_int_tv_id=2231&p_org=0 Pastabos dėl Apskričių valdymo reformos koncepcijos (Notes on Conception of County Governing Reform)]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}, The Council for the Protection of Ethnic Culture, [[Seimas]], May 16, 2001. Accessed [[June 4]], 2006.</ref>

== Økonomi ==
Utdypende artikkel: [[Litauens økonomi]]

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  7,31 %
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 8,5 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Industriproduksjon
| 7,6 %
|
| Q3 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2004
| 1,2 % 
|
|     2004, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser 2006
| 3,8 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Arbeidsløshet
| 11,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  3,11 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Handelsbalanse
| -1,87 mrd US$ 
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -1,83 mrd US$ 
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|  -0,23 mrd US$
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  7.247 US$
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|}

=== Olje i Litauen ===
Den europeiske energikrisen har skapt behov for oljeletingen også langs Østersjøens østkyst. [[Tyskland]] begynte boring etter olje i Øst-Tyskland før den andre verdenskrig ([[Kaliningrad oblast]]). I 1949 ble en mer omfattende leteboring satt i gang. Den første oljen ble så funnet innenfor Vilnius' bygrense. Denne tykke råoljen ble funnet ved 226 meter dybde.

Mot slutten av 1980-årene hadde man funnet 37 oljeforekomster. De største funnene på dette tidspunkt lå alle i Kaliningrad-enklaven og i sandsteinsformasjoner fra midtre del av [[kambrium]] (545–495 millioner år tilbake i tid). Halvparten av funnene er hittil gjort i Litauen rundt [[Klaipėda]]. Oljen befinner seg på en dybde fra 2000 til 2700 meter.

De tre største forekomster er registrert på felter i [[Østersjøen]] utenfor Kaliningrad-enklaven og Litauen. Ett av disse ligger i russisk økonomisk sone, men bare 10&nbsp;km utenfor [[Neringa kommune|Neringa]], nær [[Nida (by)|Nida]]. Produksjonen fra Kravtsovskoye-feltet kom i gang fra høsten 2004. Det skjedde fem kilometer utenfor Litauens sjøgrense og den enestående nasjonalparken Kursiu Nerija.

Både litauiske og [[Sverige|svenske]] myndigheter har gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for tapping av denne oljekilden. Eksperter fra [[UNESCO]] har studert de tekniske data og mener det er en reell fare for forurensning fra [[Russland|russiske]] [[oljebrønn]]er. På russisk område er økningen av oljeproduksjonen beregnet til ca. 120 000 tonn årlig når produksjonen er kommet i gang på Kravtsovskoye-feltet.

Fra litauiske kilder ble det produsert 12 000 tonn olje i 1990. I dag produserer fire mindre litauiske oljeselskap rundt 500 000 tonn årlig (2004–2005). Dette tilsvarer 7 prosent av Litauens årlige forbruk. Antydede oljereserver i Litauen tilsvarer fem millioner tonn og 10 års forbruk. Ytterligere oljefunn på land kan kanskje gi 23 millioner tonn og 64 millioner tonn utenfor kysten. Hvor korrekte disse målingene er, er uvisst.

Systematisk oljeleting i bergarter fra kambrium- og [[silur]]tiden vil nok føre til nye drivverdige funn, men i mellomtiden er Litauen sterkt avhengig av import. Nedleggelsen av det gamle [[Ignalina kjernekraftverk|kjernekraftverket Ignalina]] ble fullført 31. desember 2009. Imidlertid arbeides det med planer om å bygge et nytt [[atomkraftverk]] ved siden av det gamle og i samarbeid med nabostater.

Oljeterminalen Butinges Nafta er bygget for å sikre oljetilførselen sjøveien til Litauen og til Baltikums eneste oljeraffineri, Mazeikiu Nafta. Terminalen tar årlig imot under to og en halv million tonn olje og diesel. Gjennom Birzai-rørledningen får Mazeikiu-raffineriet årlig over fem millioner tonn olje og diesel.

=== Infrastruktur ===
[[File:Klaipėda 1.jpg|thumb|Havnen i [[Klaipėda]]]]
[[Image:Lithuania-roads-(E).png|thumb|Store motorveier i Litauen]]
* [[Klaipėda]]-havnen er den eneste havnen i Litauen.
* [[Vilnius International Airport]] er den største flyplassen. I 2008 betjente den 2 millioner passasjerer. Andre flyplasser er: Kaunas internasjonale flyplass og Palanga/Klaipèda International Airport.
* [[Ignalina kjernekraftverk]] er et atomkraftverk fra Sovjet-tiden.
** Reaktor nr. 1 ble stengt i desember 2004 som en betingelse for Litauens inntreden i [[EU]], ettersom kraftverket – i likhet med [[Tsjernobyl kjernekraftverk|kjernekraftverket i Tsjernobyl]] – manglet robuste inneslutningstanker rundt reaktorene. Den gjenværende enheten dekket per 2006 om lag 70 % av Litauens elektrisitetsetterspørsel.<ref>{{Cite web |title=Electricity Market in the Baltic Countries |url=http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |publisher=Lietuvos Energija |accessdate=2008-04-19 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090303223324/http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |archivedate=2009-03-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090303223324/http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |arkivdato=2009-03-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2009-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090303223324/http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |url-status=yes }}</ref>
** Reaktor nr. 2 ble stengt 31. desember 2009. Forslag om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen har blitt fremsatt.<ref>{{Cite web |title=Lithuania shuts down Soviet-era NPP, but being a nuclear-free nation is still under question |url=http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |accessdate=2010-01-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100423155352/http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |archivedate=2010-04-23 }} {{Kilde www |url=http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100423155352/http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |url-status=unfit }}</ref>
* Ifølge en studie utført av [[Speedtest.net]] har Litauen verdens raskeste [[opplasting]]shastighet, samt den sjette raskeste [[nedlasting]]shastigheten på internett.<ref>{{Cite web| first= | last= | coauthors= |authorlink= | title=Lietuviškas internetas – sparčiausias pasaulyje | date=2009-04-08 | publisher= | url =http://www.vtv.lt/naujienos/interneto-naujienos/lietuviskas-internetas-sparciausias-pasaulyje-2.html | work = | pages = | accessdate = 2009-05-13 | language = litauisk }}</ref><ref>{{Cite web| first=| last=| authors=Speedtest.net| authorlink=Speedtest.net| title=World Speedtest.net Results| date=| publisher=| url=http://www.speedtest.net/global.php| work=| pages=| accessdate=2009-05-13| language=| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20090512160038/http://www.speedtest.net/global.php| archivedate=2009-05-12| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2009-05-13| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090512160038/http://www.speedtest.net/global.php| arkivdato=2009-05-12| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.speedtest.net/global.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2009-05-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090512160038/http://www.speedtest.net/global.php |url-status=yes }}</ref>

==Samfunn==

=== Helligdager ===

''Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag'': 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag [[1918]] ''(nasjonaldag)''), 11. mars (Uavhengighetsdag [[1990]]), 2. påskedag, 1. mai ([[Arbeidernes internasjonale kampdag ]]), 24. juni ([[St. Hans]]/[[Jonsok]]), 6. juli ([[Nasjonens dag]]), 1. november ([[Allehelgensaften|Allehelgensdag]]) og 1. og 2. juledag.

=== Merkedager ===
* [[13. januar]] er dagen til minne om den blodige dagen i 1991 da Gorbatsjovs spesialstyrke OMON gjennomførte operasjonen "svart tulipan" der de okkuperte det kjente tv-tårnet i Vilnius med stridsvogner og 13 sivile litauiske demonstranter ble drept.
* ''Nasjonaldagen'' er [[16. februar]]. Det var dagen det [[litauiske råd]] erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i [[1918]]. 
* [[11. mars]] er dagen for uavhengighetserklæringen i [[1990]] fra den sovjetiske okkupasjonen
* [[6. juli]] er kong [[Mindaugas I av Litauen|Mindaugas Is]] kroningsdag i [[1253]]

== Utdanning ==
[[File:GreatCourtyard.jpg|thumb|left|150px|Den store gården til [[Vilnius universitet]], en av de eldste universiteter i Nord-Europa. Rundt 70 % av litauisk high school nyutdannede fortsette sine studier på universiteter og høyskoler.]]
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til [[katedralen i Vilnius]]. Skolen ble påvirket av [[kristningen av Litauen]]. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på [[prest]]etjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den [[litauisk adel|litauiske adelen]]. Før [[Universitetet i Vilnius]] ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte [[høyere utdanning]] på universitet i utenlandske byer, inkludert [[Kraków]], [[Praha]], og [[Leipzig]].<ref name=4T>{{Cite book| last = Kiaupienė | first = Jūratė | authorlink = Jūratė Kiaupienė | coauthors = Rimvydas Petrauskas | title = [[History of Lithuania (book)|Lietuvos istorija. Vol. IV]] | publisher = Baltos lankos | date = 2009 | location = Vilnius | pages = 145-147 | url = | doi = | id = | isbn = 978-9955-23-239-1 }}</ref>

Det [[litauiske departementet for vitenskap og utdanning]] foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til [[Seimas]] for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.<ref name=edu1>{{Cite web|url=http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|publisher=European Agency for Development in Special Needs Education|accessdate=2010-04-06|title=Education in Lithuania|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|archivedate=2010-12-15|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-04-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|arkivdato=2010-12-15|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf |url-status=yes }}</ref>

[[Verdensbanken]] betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %.<ref>{{Cite web|title=World Bank - ICT at a Glance |url=http://devdata.worldbank.org/ict/ltu_ict.pdf |publisher=[[World Bank]] |accessdate=2010-04-07 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070707184435/http://devdata.worldbank.org/ict/ltu_ict.pdf |archivedate=2007-07-07 }}</ref> I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær).<ref>{{Cite web|url=http://www.smm.lt/prtm/p_reng/docs/PROFESINIS-MOKYMAS-lietuvoje-2009-ENG.pdf|title=VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING in Lithuania|publisher=[[Lithuanian Ministry of Science and Education]]|accessdate=2010-04-07}}</ref> Ifølge ''investere i Litauen'', har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som [[EU-15]] gjennomsnittet og andelen er høyest i [[Baltikum]]. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak [[russisk]] og [[engelsk]].<ref>{{Cite web |url=http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |title=Invest in Lithuania |publisher=Lda.lt |date= |accessdate=2010-04-25 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |archivedate=2010-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |arkivdato=2010-09-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |url-status=unfit }}</ref>

I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler.<ref>{{Cite web|url=http://www.eui.eu/ProgrammesAndFellowships/AcademicCareersObservatory/AcademicCareersbyCountry/Lithuania.aspx|publisher=[[European University Institute]]|title=Lithuania, Academic Career Structure|accessdate=2010-04-07}}</ref> Universitetet i Vilnius er et av de [[Liste over eldste universitetene i kontinuerlig drift|eldste universiteter i Nord-Europa]] og det største [[Liste over universiteter i Litauen|universitetet i Litauen]]. [[Kaunas University of Technology]] er det største tekniske universitetet i [[Baltikum]] og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer [[Kaunas University of Medicine]], [[Litauen Academy of Music og Teater]], [[Vilnius pedagogiske universitet]], [[Vytautas Magnus universitet]], [[Mykolas Romeris universitet]], Litauisk academi for kroppsøving, [[Vilnius Gediminas Tekniske Universitet]], General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, [[Klaipėda universitet]], litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.

===Helse===
Av [[statistikk]] fra [[2009]] er den [[gjennomsnittlig levealder|gjennomsnittlige levealder]]en i Litauen 72 år, 66 for [[menn]] og 78 for [[kvinner]]. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle [[europeisk]]e [[land]]. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest [[selvmord]]srate; over både [[Russland]] og [[Japan]]. Bortsett fra det er [[spedbarnsdødelighet]]en like lav som i [[Norge]], 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av [[HIV]] på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir [[vaksine]]rt. 100 % av befolkningen har tilgang til rent [[vann]] og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge [[FN]] har høy [[HDI]] er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest [[Kroppsmasseindeks|BMI]].

=== Største byer ===
''Tall fra 1. januar 2004''

# [[Vilnius]]: 541 082
# [[Kaunas]]: 368 913
# [[Klaipėda]]: 190187
# [[Šiauliai]]: 131 181
# [[Panevėžys]]: 117 593
# [[Alytus]]: 70 717
# [[Marijampolė]]: 70 305
# [[Mažeikiai]]: 66 773
# [[Kėdainiai]]: 65 049
# [[Telšiai]]: 56 735

''Se også: [[Liste over byer i Litauen]]''

== Kultur ==
[[Fil:Languages in Northern Europe.png|thumb|right|Språkgrupper i området
{{legend|#3690FF|[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]] (Island og Skandinavia)}}
{{legend|#0F00CD|[[Østersjøfinske språk|Østersjøfinske språk]] (Finland, Estland)}}
{{legend|#0EDDA8|[[Baltiske språk|Baltisk]] (Latvia, Litauen)}}]]

=== Musikk ===
Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt [[Polyfoni|polyfon]] musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės).

Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags [[gitar]] som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike [[feler]] (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en [[klarinett]]. På slutten av det 19. århundre ble [[trekkspill]] og [[bandoneon]] introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for [[panfløyte]], så vel som [[trompet]]er (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas ([[fløyte]]), [[trommer]] og [[tabalas]] (et rytmeinstrument som minner om en [[Gong]]). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis ([[sekkepipe]]) og pūslinė (en musikalsk bue laget av [[gris]]eblærer fylt med tørkede [[ert]]er).

;[[Rock]]emusikk
På 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas.
Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis.

Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.

=== Kunst og museer ===
[[Fil:Art Museum of Lithuania.jpg|thumb|200px|Billedgalleriet i Vilnius '[[Chodkiewicz]] Palace]]
Det finnes flere museer i Litauen. [[Litauens kunstmuseum]] ble grunnlagt i [[1933]] og er det største museet for kunstbevaring i Litauen.[28] [[Palanga Amber Museum]] er et datterselskap av det litauiske Art Museum. Ulike gule kunstverk utgjør en sentral del av museet. I alt er det 28 000 biter av [[rav]] og om lag 15.000 inneholder inneslutninger av insekter, edderkopper, eller planter. Over 4500 stykker rav brukes for produksjon av kunst og smykker.
Et fremtidig planlagt museum, Vilnius Guggenheim Hermitage Museum, vil presentere utstilling av moderne kunst. Museet er planlagt å åpne i 2011.[31]
 
[[Mikalojus Konstantinas Čiurlionis]] (1875–1911) er en kjent representant for litauisk kunst. Čiurlionis var en nasjonalt kjent musiker og kunstner i Litauen. Hans symfoniske komposisjoner, Jura («Havet») og Miške ("I skogen"), var den første helaftens stykke fra en litauisk musiker. Jura («Havet») og Miške ("I skogen") ble komponert for å representere Litauens landskap. [32] Etter Čiurlionis død i asteroide 2420 ble Čiurlionis hedret for sine prestasjoner. 75.

Skulpturer er en viktig kunstart i Litauen. Det litauiske museet ”Museum of Ancient Beekeeping” viser ulike former for bikuber. Et annet populært kunststed er Grutas Park. Dette museet inneholder relikvier og statuer av Vladimir Lenin og Josef Stalin fra [[Sovjettiden]].

=== Mat ===
[[Image:cepelinai.jpg|thumb|Cepelinai servert med rømme]]
Litauisk kjøkken er tilpasset det kjølige og fuktige, nordlige klima: [[bygg (korn)|bygg]], [[potet]]er, [[rug]], [[rødbet]]er, [[bær]] og [[sopp]] er en stor del av kostholdet og blir dyrket lokalt. Melkeprodukter regnes som en av Litauens spesialiteter. Siden litauisk klima og landbruk minner om [[Øst-Europa]] for øvrig, har litauisk kjøkken mye til felles med andre østeuropeiske og askenasiske kjøkken, men har likevel en del særtrekk som ble dannet av en rekke påvirkninger i landets lange og vanskelig historie. [[Tysk]]e tradisjoner har også påvirket litauiske retter, blant annet retter som består av flesk og poteter, for eksempel potetpudding ([[kugelis]] eller Kugel) og potetpølser (vėdarai), så vel som kaken kjent som šakotis. De mest eksotiske rettene, kibinai og čeburekai, er populære i Litauen. [[Napoleonskake]] ble introdusert under Napoleons passasje gjennom Litauen i det 19. århundre.

=== Kino og teater ===
[[File:Jonas Mekas.jpg|thumb|150px|Filmskaperen, kunstneren og poeten [[Jonas Mekas]] anses som gudfar for amerikansk [[avant-garde kino]]]]
Litauen har en livlig dramascene. Det fins mange ulike filmfestivaler, som Kino Pavasaris og AXX Commercial Film Festival Contest. Filmtradisjonen har kommet gjennom Litauens okkupasjon av russerne. [28] En populær litauisk film, Velnio Nuotaka, er basert på tradisjonelle, litauiske [[folkeeventyr]].[29]

Et større [[teater]] i Litauen er Det Litauiske Akademi av Musikk og Teater, som ble grunnlagt i 1919 av [[Juozas Naujalis]]. Akademiet ble omdøpt i 2004.[30] Et annet teater, Vilnius Lille Teater, ble grunnlagt av Rimas Tuminas. Vilnius Lille Teater produserer hovedsakelig internasjonalt kjente stykker, blant annet [[Shakespeare]].[29]

Ulike teaterdirektører har bidratt mye til litauisk scenekultur. Eimuntas Nekrosius spilte en betydelig rolle for den litauiske teaterbevegelsen. Han har produsert stykker av [[Shakespeare]] som Macbeth, Othello og Hamlet. En annen direktør er Oskaras Korsunovas. Han er en moderne regissør for musikaler, studioopptredener og skuespill.

=== Sport ===
Det fins omtrent 80 ulike idrettsforbund i Litauen, både ikke-olympiske idrettsforbund og idrettsforbund tilknyttet [[OL]]. Blant de mest populære idrettene i Litauen er [[basketball]], [[fotball]], [[friidrett]] og [[sykling]]. Profesjonelle idrettsutøvere og trenere er utdannet i Det Litauiske Akademiet For Idrett. [[Basketball]] er den aller mest populære sporten i Litauen. Det litauiske basketballandslaget har vunnet EM i 1937, 1939 og 2003, og kom på 2.-plass i 1995 og tredjeplass i 2007. 
Litauen har vunnet bronse i OL i 1992, 1996 og 2000, og kom på fjerdeplass i 2004 og 2008. I 2011 ble Europamesterskapet i basketball avholdt i Litauen.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Gamlebyen i Vilnius]]
* [[Den kuriske landtunge|Kuršių Nerija]] (delvis i [[Russland]])
* [[Kernavé]]
* [[Struves meridianbue]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk
* 2010 – [[Sutartinės]], flerstemmige sanger

== Se også ==
* [[Foreningen Norge Litauen]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Globalis|Litauen}}
* [http://www.jankrogh.com/litauen/index.html Jan S. Krogh: Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20151015180942/http://litauennytt.com/ Foreningen Norge Litauen]
* [https://web.archive.org/web/20170613005612/http://dnk.lt/ Den norske klubb i Litauen]

{{Clear}}
<center>
{| class="toccolours" style="margin: 0 2em 0 2em;"
! style="background:#ccccff" align="center" width="100%" | [[Litauens fylker]]''' || [[Fil:Flag of Lithuania.svg|50px]]
|-
| align="center" style="font-size: 90%;" colspan="2" | [[Alytus fylke]] | [[Kaunas fylke]] | [[Klaipeda fylke]] | [[Marijampole fylke]] | [[Panevezys fylke]] | [[Siauliai fylke]] | [[Taurage fylke]] | [[Telsiai fylke]] | [[Utena fylke]] | [[Vilnius fylke]]
|-
|}
</center>

{{EU-bunn}}
{{Eurosonen}}
{{CBSS}}
{{EØS-området}}
{{WTO}}
{{Schengen-landene}}
{{La Francophonie}}
{{Europarådet}}
{{NATO}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litauen| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1918]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1990]]