Redigerer Liste over musikkterminologi

Dette er en '''liste over musikkterminologi''' det er vanlig å støte på i [[note]]r.

{{compactTOC8
|top=yes
|custom1=Referanser
|extlinks=no}}

== A ==
* '''[[a cappella]]''' –  sang uten akkompagnement
* '''accelerando''' –  gradvis økning i tempo
* '''accentato''' –  med ettertrykk
* '''Acciaccatura''' – en ”fornote” som består av en akkordfremmed tone uten rytmisk verdi. Angis som en liten note med en skråstrek gjennom notehalsen. [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/35/Acciaccatura_notation.png bilde]
* '''adagietto''' –  ganske langsomt
* '''adagio''' –  rolig, langsom
* '''ad libitum, ad lib''' –  latin etter sinnet, fri oppføring
*affettuoso- hengivende, følsomt, lidenskapelig (it)
* '''agogik''' –  grunnelement som gjør en musikalsk tolkning individuell
* '''al fine''' – til slutten
* '''al segno''' –  til tegnet
* '''alla breve''' – angir at taktarten telles i halvnoter
* '''allargando''' –  bredere, noe langsommere
* '''allegretto''' – ganske livlig
* '''allegro''' –  livlig, hurtig
* '''[[alt (stemme)]]''' –  den nest høyeste standard vokalstemme
* '''am steg (Ty. ved stolen)''' –  buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument, tilsvarer it. sul ponticello
* '''amoroso''' –  med kjærlighet
* '''andante'''  -  jevnt rolig, noe langsomt, mellom adagio og allegro.
* '''appassionato''' –  med følelse
* '''appogiatura''' –  en ”fornote” som tar noe av hovednotens verdi. Angis som en mindre note. [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/b/bc/Apoggiatura_notaton.png bilde]
* '''[[a prima vista]]''' –  å spille eller synge «fra bladet» uten forkunnskap om noten
* '''arco (It. bue)''' –  å spille med bue på et [[strengeinstrument]] (i motsetning til [[pizzicato]]; å plukke på strengene)
* '''arie''' –  solosang, vanligvis uten akkompagnement
* '''arietta''' –  en kort aria
* '''arioso''' –  som en aria, melodiøst
* '''assai''' –  meget, for eksempel allegro assai – meget livlig
* '''[[arpeggio]]''' (It. som på harpe) –  en akkord som spilles ”brutt” som en serie av toner, som regel fra den laveste til den høyeste
* '''a tempo''' – i tempo, angir ofte at man skal gå tilbake til det foregående tempoet etter accellerando eller ritardando
* '''attacca''' –  to satser som henger sammen uten pause

== B ==
* '''[[baryton]]''' –  vokalstemme mellom tenor og bass
* '''[[bass (stemme)|bass]] (Lat. dyp)''' –  1) Den laveste standard vokalstemme i et kor. 2) Forkortet taleform av [[bassgitar]] eller kontrabass, også brukt om [[tuba]]. 3) Den delen av notene som spilles eller synges av bass-stemme eller -instrument. 4) Prefiks for dype varianter av instrumenter (for eksempel [[bassklarinett]]. 
* '''[[basso continuo]]''' –  basstemme i barokkmusikk
* '''[[basso ostinato]]''' –  (It. sta) kort basstema som gjentas
* '''[[bel canto]]''' –  en vokalteknikk

== C ==
* '''cadenza''' –  kadens (avslutning)
* '''calando''' –  avtagende (i hastighet og styrke)
* '''cantabile''' –  sangbart
* '''capo''' –  (It. begynnelse), på en sats eller et stykke
* '''cessura, caesura,''' –  cessur: stopp, pustepause
* '''coda''' –  (it. hale), siste delen av et musikkstykke
* '''[[colla parte]]''' –  med solostemmen/solisten
* '''colla voce''' –  med stemmen
* '''col legno''' –  (it. med treet), man slår på strengene på et strykeinstrument med treverket i buen
* '''col pugno''' –  med knyttneven
* '''come prima''' –  som første gang
* '''comodo''' –  bekvemt, for eksempel allegro comodo
* '''con amore''' –   med kjærlighet
* '''con brio''' –  med varme
* '''con fuoco''' –  ildfullt
* '''con moto''' –  med bevegelse
* '''con sordino''' –  med demper
* '''coperta''' –  (it. tildekket), for eksempel En pauke dekket med en filtduk
* '''crescendo''' –  (it. Voksende) sterkere

== D ==
* '''da capo''' –  fra begynnelsen, forkortes med d.c.
* '''da capo al fine''' –  fra begynnelse til slutt (ofte til et punkt merket fine)
* '''da capo al segno''' –  fra begynnelsen til tegnet
* '''D.S., dal segno''' –  fra tegnet
* '''decrescendo''' –  avtagende (samme som diminuendo)
* '''diminuendo''' –  avtagende i styrke
* '''divisi''' –  angir at en gruppe instrumenter som vanligvis spiller samme stemme skal deles opp.
* '''dolce''' –  mykt
* '''dolcissimo''' –  meget mykt
* '''doloroso''' –  sørgelig
* '''[[dur]]''' –  betegnelsen på en (diatonisk) skala
* '''durata''' –  varighet; lengden på et stykke (angis ofte i minutter)
* '''dux''' –  et tema i en [[fuge]]

== E ==
* '''eroico''' –  heroisk
* '''espressivo (espr.)''' –  uttrykksfullt

== F ==
* '''fermata, fermate''' –  en tone eller pause som holdes lengre
* '''fill''' –  plass for musikeren for selv å spille en opptakt
* '''fine''' –  (it. slutt), angir slutten av et stykke
* '''forte''' –  sterkt (forkortes f)
* '''fortissimo''' –  meget sterkt (forkortes ff). Også fff – fortefortissimo brukes
* '''fortepiano''' – sterkt og så umiddelbart svakt (forkortes fp)
* '''forzando''' – se sforzando
* '''[[fuge]]''' –  flerstemmig frase der de forskjellige stemmene avløser hverandre med variasjoner av temaet
* '''furioso''' –  rasende

== G ==
* giocoso (con gioia)- spill lekent, humoristisk, muntert (it)
*'''glissando''' –  å gli mellom to toner (forkortes gliss.)
* '''grandioso''' –  storslått
* '''grazioso''' –  grasiøst

== H ==
* '''hauptstimme''' (ty) – hovedstemme; motsetningen er '''nebenstimme'''
* '''hemiola''' (eng), fra gresk ''hemiolos'': en og en halv) – En rytmisk aksentforskyvning innenfor tretakts musikk ved at to takter koples sammen til en større tretakt. For eksempel om seks fjerdelstoner aksentueres tre ganger over to <sup>3</sup>/<sub>4</sub>-takter. Hemiola vises ikke i notebildet og må avgjøres ut fra sammenhengen. Et mulig eksempel på musikk med hemiola er ''[[gangar]]''.<ref>[http://www.hf.uio.no/imv/om-instituttet/nfs/felenett/omfeleve/hardingf/dansenih/gangariu.html Hemiola i gangar] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/imv/om-instituttet/nfs/felenett/omfeleve/hardingf/dansenih/gangariu.html |date=20051001051740 }}</ref>
* '''[[homofoni]]''' (fra gresk ''homophōnía'': lik klang) – er en betegnelse på en flerstemmig [[Satslære|satsteknikk]] hvor en stemme fører og de andre stemmene er underordnet og nærmest danner akkorder. Motsatsen er [[polyfoni]] hvor flere melodilinjer framføres samtidig.

== I ==
* '''immer (ty. Alltid)''' – samme som sempre
* '''in altissimo''' –  en oktav opp

== K ==
* '''[[kantate]]''' –  musikkstykke som synges (i motsetning til en [[sonate]] som spilles)

== L ==
* '''lamentando, lamentoso''' –  klagende
* '''larghetto''' –  ganske langsomt, men ikke like langsomt som largo
* '''largo''' –  bredt og langsomt tempo
* '''legato''' –  en frase spilles sammenhengende. Motsatt av staccato
* '''loco''' –  (på) plass, (i) posisjon, angir at toner skal spilles i den oktav de er notert. Brukes for å oppheve for eksempel en oktaveringsanvisning (8:va)

== M ==
* '''ma''' –  it. men
* '''ma non troppo''' –  men ikke for mye
* '''maestoso''' –  majestetisk
* '''main droite, m.d., MD''' –  (fr. høyre hånd) spilles med høyre hånd 
* '''main gauche, m.g., MG,''' –  (fr. venstre hånd) spilles med venstre hånd
* '''mano destra''' –  spilles med høyre hånd
* '''mano sinistra''' –  spilles med venstre hånd
* '''marcato''' –  markert, hver tone spilles som den var aksentuert (fremhevet)
* '''meno''' –  mindre
* '''menuett''' –  satsbetegnelse. Egentlig en gammel fransk dans fra 1600-tallet. Går i 3/4-takt
* '''moderato''' –  moderat, tempoangivelse mellom andante og allegro. Brukes ofte i kombinasjon,  for eksempel allegro moderato
* '''molto''' –  it. mye
* '''[[moll]]''' –  betegnelsen på en (diatonisk) skala
* '''morendo''' –  bortdøende
* '''moto''' –  (it. bevegelse), oftest i con moto – bevegelig

== N ==
* '''naturale''' –  naturlig, brukes oftest for å oppheve spesielle spillemåter, for eksempel for å gå tilbake fra sul ponticello

== O ==
* '''ossia (It. eller, i stedet for)''' –  markerer et alternativ til en takt eller passasje
* '''ottava (it. oktav)''' –  som i ottava basso, en oktav dypere
* '''[[ouverture]]''' – åpning eller forspill

== P ==
* '''passionato''' –  pasjonert, med innlevelse
* '''pastorale''' –  i pastoral stil, stille og enkelt
* '''pesante''' –  tungt
* '''peu à peu''' – (fr.) litt om gangen
* '''piano (p)''' –  mykt, svakt. Også pianissimo (pp) – meget svakt og pianopianissimo (ppp) osv. brukes
* '''più''' –  (it. Mer), for eksempel più mosso, mer bevegelig
* '''[[pizzicato]]''' –  Å spille et [[strykeinstrument]] ved å plukke på strengene. Forkortes pizz.
* '''poco''' –  it. lite
* '''poco a poco''' –  litt etter litt
* '''poi''' –  deretter, for eksempel  crescendo poi subito piano – sterkere og deretter plutselig svakt
* '''portamento''' –  1) glidende mellom noter, tilsvarer glissando 2) Et artikuleringsmetode på piano som tilsvarer portato
* '''portato''' –  mellomting mellom staccato og legato
* '''presto''' –  meget hurtig
* '''prestissimo''' –  så hurtig som mulig
* '''prima volta''' –  første gangen (ved en repetisjon)
* '''primo, prima''' –  første

== Q ==
* '''quasi (It. nesten)''' –  for eksempel quasi recitativo; som et resitativ

== R ==
* '''rallentando''' –  langsommere tempo (som oftest det samme som ritardando)
* '''rapido (It.)''' –  hurtig
* '''rasch (Ty.)''' –  hurtig
* '''religioso''' –  religiøst
* '''repente''' –  plutselig
* '''restez (Fr.)''' –  bli i ro (på en note eller streng)
* '''rinforzando (rf)''' –  forsterket (noen ganger som et plutselig crescendo, men som oftest for en enkelt note)
* '''risoluto''' –  resolutt
* '''ritardando''' –  langsommere (forkortes ritard. eller rit. )
* '''ritenuto''' –  tilbakeholdt, langsommere (mer kortvarig enn ritardando – brukes noen ganger på en enkelt note) Forkortes riten. eller rit.
* '''rolled chord''' –  samme som arpeggiato
* '''roulade (Fr. rullende)''' – en kontinuerlig frase
* '''[[rubato]]''' –  rytmisk fleksibelt tempo
* '''ruvido''' –  omtrentlig, grovt, røft

== S ==
* '''saltando''' –  la buen sprette på strengene
* '''sanft (Ty.)''' –  forsiktig
* '''[[Sats (musikkstykke)|sats]]''' –  en mindre, avsluttet del av et større verk i flere deler
* '''scherzando, scherzoso''' –  lekent
* '''scherzo (It. en spøk)''' –  lekende sats, vanligvis i ¾ tempo
* '''schnell (Ty.)''' –  hurtig
* '''schneller (Ty.)''' –  hurtigere
* '''scordatura''' –  ute av takt
* '''secco (eller sec)''' –  tørr
* '''segno''' –  tegn, vanligvis Dal Segno (fra tegnet; å returnere til et tegn markert med Segno)
* '''segue''' –  videre til neste del uten pause
* '''sehr (Ty.)''' –  veldig
* '''semplice''' –  enkelt
* '''sempre''' –  alltid
* '''senza''' –  uten
* '''senza misura''' –  fritt tempo
* '''senza sordina''' –  uten demper (sordin eller dempepedal)
* '''serioso''' –  alvorlig
* '''sforzando''' –  en plutselig høy frase (forkortes sfz)
* '''silenzio''' –  stillhet
* '''simile''' –  lignende
* '''slargando, slentando''' –  langsommere
* '''smorzando''' –  utdøende (forkortes smorz.)
* '''soave''' –  jevnt, mykt
* '''solenne''' –  ærlig, edruelig
* '''solo''' –  alene. Ett enkelt instrument eller én stemme
* '''sonate''' –  musikkstykke som spilles (i motsetning til en [[kantate]] som synges)
* '''sonatina''' –  en liten [[sonate]]
* '''sonore''' –  tung eller dyp
* '''sordina, sordin''' –  en anordning for å dempe lyd fra instrumenter (pedal på piano, en trakt eller muffe i åpningen på et blåseinstrument osv)
* '''[[sopran]](o)''' –  den høyeste av vokalstemmene i et kor. Brukes også om lyse instrumenter i et orkester.
* '''sospirando''' –  sukkende
* '''sostenuto''' –  utholdt, forlenget
* '''sotto voce''' –  med «dempet stemme»; mykt og dempet, som om du skal fortelle noe hemmelig
* '''spiccato''' –  tydelig, med tonene klart avdelt
* '''spiritoso''' –  inspirert
* '''staccato''' –  gjøre noten kort med plutselig avslutning. Angis med en prikk over hver note
* '''stanza''' –  et vers i en [[sang]]
* '''strepitoso''' –  støyende
* '''stretto (It. trang, smal)''' –  1) Overlappende temaer i en [[fuge]] 2) Avlutningsdel (klimaks) i en [[opera]]
* '''subito''' –  plutselig
* '''[[suite]]''' –  sammenstilling av musikkstykker med og uten dansekarakter
* '''sul ponticello''' –  buen føres ved strengestolen på et [[strykeinstrument]] (samme som ”am steg”)
* '''[[symfoni]]''' –  musikalsk komposisjon for orkester i flere satser

== T ==
* '''tacet''' –  stille
* '''[[tempo]]''' –  den grunnleggende hastigheten på et musikkstykke
* '''tempo di marcia''' –  [[tempo]] som i en [[marsj]]
* '''tempo di valse''' –  [[tempo]] som i en [[vals]]
* '''tempo giusto''' –  i fast tempo
* '''tempo primo (også tempo uno, tempo I)''' –  tilbake til originalt [[tempo]]
* '''teneramente''' –  følsomt
* '''tenerezza''' –  følsomhet
* '''[[tenor]]''' –  den nest laveste standard vokalstemme
* '''tenuto''' –  utholdt. En tone som holdes litt lenger enn vanlig.
* '''tranquillo''' –  rolig, fredfullt
* '''tremolo''' –  skjelvende
* '''troppo''' –  for mye. Vanligvis brukt som “non troppo”; ikke for mye.
* '''tutti''' –  alle. Brukes i noter for å angi en start for alle stemmer eller instrumenter.

== U ==
* '''una corda''' –  en streng
* '''un poco''' –  litt
* '''unisono''' –  unisont. Alle stemmer eller instrumenter på samme tone(r)

== V ==
* '''veloce''' –  med hastighet
* '''velocissimo''' –  så hurtig som mulig
* '''vibrato''' –  vibrerende. En mer eller mindre hurtig variasjon i styrke
* '''vittorioso''' –  seirende
* '''virtuoso''' –  virtuost. Fremføres med stor kunstnerisk innlevelse
* '''vivo''' –  livlig
* '''vivace''' –  meget livlig
* '''vivacissimo''' –  svært livlig
* '''voce''' –  vokalt
* '''volante''' –  flygende
* '''V.S. (volti subito)''' –  snu (bladet) hurtig.

== W ==
* '''wenig (Ty.)''' –  Litt. Ikke for mye

== Z ==
* '''Zählzeit (Ty.)''' –  Slag
* '''zart (Ty.)''' –  mykt
* '''Zartheit (Ty.)''' –  mykhet
* '''zärtlich (Ty.)''' –  mykt
* '''Zeichen (Ty.)''' –  tegn
* '''zelo, zeloso, zelosamente''' –  sjalu, sjalusi
* '''ziehen (Ty.)''' –  trekkes ut
* '''zitternd (Ty.)''' –  Skjelvende
* '''zögernd (Ty.)''' –  Tvilende, avventende

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkterminologi]]
[[Kategori:Musikklister|Musikkterminologi]]