Redigerer Liste over Tysklands finansministre

[[Fil:2020-02-14 Christian Lindner (Bundestagsprojekt 2020) by Sandro Halank–2.jpg|miniatyr|[[Christian Lindner]] har vært finansminister siden 8. desember 2021.]]
[[Fil:Berlin, Mitte, Wilhelmstraße, Detlev-Rohwedder-Haus.jpg|miniatyr|Detlev Rohwedder-huset i Wilhelmstrasse er departementets hovedkontor. Bygget ble reist i 1936 for Tysklands [[Reichsluftfahrtministerium]].]]
'''Listen over Tysklands finansministre''' omfatter lederne av det kontor eller departement som i Tyskland har hatt ansvaret for de føderale finansene, fra [[Det tyske keiserriket]] og frem til idag. De enkelte [[Tysklands delstater|delstatene]] har gjennomgående hatt egne finansministre, men disse er ikke med på denne listen. 

Listen begynner med den første leder, kalt statssekretær, av det føderale riksfinanskontoret i Det tyske keiserriket. Den fortsetter med [[Weimarrepublikken]], da finanskontoret ble omdannet til et departement, og lederen fikk tittelen minister. Videre omfatter listen finansministrene under den [[Nasjonalsosialistiske|nasjonalsosialistiske]] periode, og etter [[den andre verdenskrigen]] også finansministrene i [[DDR]] (1949-1990). Listen omfatter finansministrene i [[Forbundsrepublikken Tyskland]] frem til idag. I 1990 ble DDR oppløst og de østlige områdene [[Tysklands gjenforening|ble del av Forbundsrepublikken]] med felles regjering og parlament.

Tysklands finansminister er leder av landets finansdepartement og medlem av [[Tysklands regjering]]. Vedkommendes tittel er forbundsfinansminister (tysk: Bundesfinanzminister/in). Forstavelsen ''forbund'' viser at vedkommende tjener forbundsrepublikken, og ikke en enkelt delstat.

Departementets hovedkontor ligger i [[Reichsluftfahrtministerium|Detlev Rohwedder-huset]] i [[Wilhelmstrasse]] i Berlin.

== Historisk bakgrunn ==
Under [[Wienerkongressen]] som ble holdt etter [[Napoleonskrigene]], oppsto [[det tyske forbund]].<ref name=bpbsteuer /> Dette var et [[statsforbund]] av selvstendige stater, altså ingen [[føderasjon]]. [[Preussen]] var en av de viktigste statene i forbundet, men engasjerte seg i begynnelsen ikke for noen ytterligere integrasjon av forbundsstatene. Etter en tid vokste imidlertid også Preussen inn i det tyske fellesskap, og landet tok deretter en ledende rolle i forbundet. Dette er utgangspunktet for den senere utvikling av tysk skattevesen og [[skatterett]].<ref name=bpbsteuer /> 

I 1820 opphevet Preussen alle direkte skatter, bortsett fra inntektsskatt. Dette medførte at bare den som tjente penger, måtte betale skatt. Samtidig var det bare de som betalte skatt som fikk stemmerett. Konkret medførte dette den prøyssiske [[treklassestemmeretten]].<ref name=bpbsteuer /> 

På det generelle plan pekte [[revolusjonen i Tyskland i 1848]] fremover mot en samling av den tyske nasjon, og det samme gjorde utvidelsen av [[De tyske tollforeningene|tollforbundet]] i 1842.<ref name=bpbsteuer />

== Statssekretærer i det keiserlige riksfinanskontoret 1880–1918==
[[Fil:Johannes von Miquel.jpg|miniatyr|Johannes von Miquel innførte inntektsskatt og formuesskatt i [[Preussen]].]]
Ved [[Det tyske keiserrike|rikssamlingen i 1871]] var delstatenes skattesystemer, forvaltningssystemer og regler for saksbehandling, innbyrdes meget forskjellige. I de sørlige delstatene [[Bayern]] og [[Württemberg]] var det på 1800-tallet etablert selvstendige og effektive skatteetater, med faglig skolerte saksbehandlere.<ref name=bmfwj /> I landets nordlige delstater fantes det ikke egne skatteetater; der ble skattene fastsatt av folkevalgte takseringskommisjoner og beskatningen foregikk på kommuneplan. Utdannede offentlig ansatte saksbehandlere fantes ikke.

Den føderale forfatning i keiserriket fra 1871, ga delstatene en sterk stilling i forholdet til den føderale stat.<ref name="WittI">[http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1975_1.pdf Witt, Peter-Christian i  Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, januar 1975: ''"Reichsfinanzminister und Reichsfinanzverwaltung 1918-1924"'' side 4] besøkt 9. august 2014</ref> [[Otto von Bismarck|Bismarck]] mente at føderalstaten skulle finansieres som «en spisegjest hos delstatene» («Ein Kostgänger der Einzelnstaten»).<ref name=bmfwj>{{Kilde www|tittel=BMF im Wandel der Zeit|url=http://www.bundesfinanzministerium.de/Web/DE/Ministerium/Geschichte/geschichte.html|utgiver=Tysklands finansdepartement|besøksdato=2015-06-14}}</ref> 

Føderalstaten utskrev ikke direkte skatter av borgernes inntekter, men fikk noe inntekter av indirekte skatter, for eksempel tollavgifter.<ref name=bmfwj /> Det meste av det føderale budsjettet ble dekket over delstatenes budsjetter.  

De føderale finansspørsmål ble behandlet av [[Rikskansler|rikskanslerens]] kontor, i begynnelsen ledet av en understatssekretær.<ref name=bmfwj /> Siden ble det opprettet et eget finanskontor (tysk: Reichsschatzamt) ledet av en statssekretær. Statssekretæren ble imidlertid lenge behandlet som en underordnet av Preussens finansminister.<ref name="WittI"/> 

Den såkalte [[Georg Arbogast von und zu Franckenstein#Den franckensteinske klausul|Frankensteinske klausul]] fra 1879, skulle bremse på føderalstatens inntekter og utvikling.<ref name=fklausel>{{Kilde www|tittel=Franckensteinske klausul|url=https://de.wikisource.org/wiki/Gesetz,_betreffend_den_Zolltarif_des_Deutschen_Zollgebiets_und_den_Ertrag_der_Z%C3%B6lle_und_der_Tabacksteuer#.C2.A7._8.|utgiver=Wikisource|besøksdato=2015-06-07}}</ref> Bestemmelsen ble vedtatt som et kompromiss mellom føderalstaten representert ved Bismarck, og konservative politikere fra sør, blant dem Georg Arbogast von und zu Franckenstein fra Bayern. Klausulen innebar at føderalstatens nettoinntekter av toll og tobakkavgifter som oversteg 130 millioner [[riksmark]], skulle videreføres til de tyske delstatene, etter folketall. Den franckensteinske klausul ble opphevet i 1904 under finansminister [[Hermann von Stengel]].<ref name=opphevelsefk>{{Kilde www|tittel=Lex Stengel som opphevet Franckensteinske klausul|url=https://de.wikisource.org/wiki/Gesetz,_betreffend_%C3%84nderungen_im_Finanzwesen_des_Reichs|utgiver=Wikisource|besøksdato=2015-06-07}}</ref>  Loven som opphevet Den frankensteinske klausul fikk tilnavnet ''Lex Stengel (Stengels lov),'' etter initiativtakeren.

[[Johannes von Miquel]] var den første [[Preussen|prøyssiske]] finansminister (1890 til 1901).<ref name="bmfwj"/> Den omfattende finans- og skattereform 1891–1893 som han ledet, fikk stor innvirkning på det prøyssiske og senere det føderale tyske skattesystemet. Miquel innførte i Preussen en progressiv [[inntektsskatt]],<ref name=zt /> samt [[formuesskatt]], og han flyttet beskatningen av næringslivet fra staten til kommunene.

Ved riksfinansreformen i 1906<ref name=zt>{{Kilde www|tittel=Zeittafel - Johannes Popitz|url=http://www.bundesfinanzministerium.de/Content/DE/Downloads/Ministerium/Bundesfinanzakademie/Steuermuseum/Popitz/01-Zeittafel-und-Lebenslauf.pdf?__blob=publicationFile&v=3|utgiver=Tysklands finansdepartement|besøksdato=2015-06-14|arkiv-dato=2015-02-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150205144806/http://www.bundesfinanzministerium.de/Content/DE/Downloads/Ministerium/Bundesfinanzakademie/Steuermuseum/Popitz/01-Zeittafel-und-Lebenslauf.pdf?__blob=publicationFile&v=3|url-status=død}}</ref> fikk føderalstaten innføre [[arveavgift]] og i 1913 dessuten [[eiendomsskatt]] og formuesskatt.<ref name=bmfwj />

{| class="wikitable"
|-  
!style="background:#EEEEFF" align="center" colspan="7" | Statssekretær riksfinanskontoret (Reichsschatzamt)!![[Fil:Wappen Deutsches Reich - Reichsadler 1889.svg|75px|Det tyske keiserrikets våpen]] 
|-
! Nr.!! Navn !! Bilde !! Leveår !! Tiltredelsesår !! Fratredelsesår !! Parti !! Rikskansler<br />Leder av det folkevalgte råd<br />(Rat der Volksbeauftragten)
|-
| 1 || [[Adolf Heinrich Wilhelm Scholz]]  || [[Fil:Adolf von Scholz (cropped).jpg|75px]]  ||1833–1924 || 1880|| 1882 || -   || [[Otto von Bismarck|Bismarck]]
|-
| 2 || [[Emil von Burchard]] || ||1836–1901  || 1882 || 1886 || -   || [[Otto von Bismarck|Bismarck]]
|-
| 3 || [[Karl Rudolf Jacobi]] || ||1828–1903  || 1886 || 1888 || -   || [[Otto von Bismarck|Bismarck]] 
|-
| 4 || [[Helmuth von Maltzahn]] || [[Fil:Helmuth von Maltzahn (cropped).jpg|75px]] ||1840–1923   || 1888 || 1893 || [[Deutschkonservative Partei]]|| [[Otto von Bismarck|Bismarck]] 
|-
| 5 || [[Arthur von Posadowsky-Wehner]] || [[Fil:Nicola Perscheid - Arthur von Posadowsky-Wehner.jpg|75px]] ||1845–1932 || 1893 || 1897 || [[Freikonservative Partei]]|| [[Bismarck]]<br />[[Leo von Caprivi]]<br />[[Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst|Hohenlohe-Schillingsfürst]]
|-
| 6 || [[Max von Thielmann|Max Franz Guido von Thielmann]] || [[Fil:Max von Thielmann 1894 (cropped).jpg|75px]]   ||1846–1929 || 1897 || 1903 || -   || [[Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst|Hohenlohe-Schillingsfürst]] 
|-
| 7 || [[Hermann von Stengel]] || [[Fil:Hermann von Stengel 1900.jpg|75px]] ||1837–1919 || 1903 || 1908 || -   || [[Bernhard von Bülow|Bülow]]   
|-
| 8 || [[Reinhold Sydow]] || || 1851–1943 || 1908 || 1909 || -   || [[Bernhard von Bülow|Bülow]]
|-
| 9 || [[Adolf Wermuth]] || [[Fil:Adolf wermuth.jpg|75px]]  || 1855–1927 || 1909 || 1912 || -   || [[Theobald von Bethmann-Hollweg|Bethmann Hollweg]] 
|-
| 10 || [[Hermann Kühn]] ||  || 1851–1937 || 1912 || 1915 || -   || [[Theobald von Bethmann-Hollweg|Bethmann Hollweg]] 
|-
| 11 || [[Karl Helfferich]] || [[Fil:Karl Helfferich.jpg|75px]]|| 1872–1924 || 1915 || 1916 || -   || [[Theobald von Bethmann-Hollweg|Bethmann Hollweg]]
|-
| 12 || [[Siegfried von Roedern]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2003-0016R, Siegfried Graf von Roedern.jpg|75px]]||1879–1954 || 1916 || 1918 || -   || [[Theobald von Bethmann-Hollweg|Bethmann Hollweg]]<br />[[Georg Michaelis|Michaelis]]<br />[[Georg von Hertling|Hertling]]<br />[[Max von Baden|Baden]]
|-
| 13 || [[Eugen Schiffer]]<ref>[http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1975_1.pdf Witt, Peter-Christian i  Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, januar 1975: ''"Reichsfinanzminister und Reichsfinanzverwaltung 1918-1924"'']: Schiffer var statssekretær i Reichsschatzamt fra 13. november 1918 til 12. februar 1919 (side 19). Reichschatzamt ble kalt Reichfinanzministerium fra februar 1919 (side 9). Besøkt 8. august 2014 </ref> || [[Fil:Eugen Schiffer (1919).jpg|75px]] ||1860–1954 || 1918 || 1919 || -   ||[[Friedrich Ebert|Ebert]]''<br />Leder av det folkevalgte råd<br />(Rat der Volksbeauftragten):''<br />[[Friedrich Ebert|Ebert]]<br />[[Hugo Haase|Haase]]<br />[[Philipp Scheidemann|Scheidemann]] 
|}

==Finansministre i Weimarrepublikken 1918–1933 ==
{{Utdypende|Den Erzbergerske riksfinansreform}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2005-0166, Eduard David und Mathias Erzberger.jpg|miniatyr|[[Matthias Erzberger]] var den største reformator av tysk skattevesen på 1900-tallet. Han ble drept i 1921 i et politisk attentat. Her til venstre sammen med parlamentsmedlem [[Eduard David]]. {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-2005-0166 / CC-BY-SA}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00133, Berlin, Geldtransport mit Taschen.jpg|miniatyr|Hyperinflasjon: pengetransport i 1923 måtte foregå med store vesker for alle sedlene. {{byline|Georg Pahl, Deutsches Bundesarchiv, Bild 102-00133 / CC-BY-SA}}]]
Etter [[novemberrevolusjonen]] i 1918 startet arbeidet med en finansreform i Tyskland. Landets utenlandsgjeld var tredoblet sammenliknet med nivået før krigen. Samtidig krevde seiersmaktene at Tyskland fjernet tollbarrierene og det førte til lavere inntekter for staten. Finansminister [[Matthias Erzberger|Matthias Erzbergers]] finans- og skattereform fra 1919/1920 la lovgivningskompetansen og innfordringen av de viktigste skattene, til den føderale staten. I tillegg ble det innført et skattesystem med sterkt progressive skatter. Det skulle bli den betydeligste reform i tysk finanshistorie på 1900-tallet.<ref>[http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1975_1.pdf Witt, Peter-Christian i  Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, januar 1975: ''Reichsfinanzminister und Reichsfinanzverwaltung 1918-1924'' side 11] besøkt 9. august 2014</ref> 

Effekten av de økte skatteinntektene til staten, ble imidlertid sterkt redusert av [[Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken|hyperinflasjonen]], i perioden 1922 til 1923. Den økonomiske krise på 1920-tallet førte til en redusert nasjonalinntekt for Tyskland, økt arbeidsledighet og et betydelig underskudd i finansbudsjettet. [[Deflasjon|Deflasjonspolitikken]] som ble ført, forsterket denne utvikling. Med innføringen av sysselsettingsprogrammet i 1932 fulgte også en kursendring i retning av en [[ekspansiv finanspolitikk]]. Denne kurs ble fulgt også i den nasjonalsosialistiske periode. 

{| class="wikitable"
! style="background:#EEEEFF" align="center" colspan="7" | Riksfinansminister !![[Fil:Wappen Deutsches Reich (Weimarer Republik).svg|75px|[[Weimarrepublikken|Weimarrepublikkens]] våpen]]
|-
! Nr.!! Navn !! Bilde !! Leveår !! Tiltredelsesår !! Fratredelsesår !! Parti !! Regjering
|-  
| 1 || [[Eugen Schiffer]] ||[[Fil:Eugen Schiffer (1919).jpg|75px]]  || 1860–1954 || 1919 || 1919 || [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] || [[Philipp Scheidemann|Scheidemann]] 
|-
| 2|| [[Bernhard Dernburg]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 102-12088, Bernhard Dernburg.jpg|75px]] || 1865–1937
|| 1919 || 1919 || [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] || [[Philipp Scheidemann|Scheidemann]]
|-
| 3|| [[Matthias Erzberger]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1989-072-16, Matthias Erzberger.jpg|75px]]||  1875–1921
|| 1919 || 1920 || [[Zentrum]]|| [[Gustav Bauer|Bauer]] 
|-
| 4|| [[Joseph Wirth]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 146III-105, Joseph Wirth.jpg|75px]]|| 1879–1956 || 1920 || 1921 || [[Zentrum]] || [[Hermann Müller|Müller I]], [[Konstantin Fehrenbach|Fehrenbach]], [[Joseph Wirth|Wirth I]]
|-
| 5|| [[Andreas Hermes]] || [[Fil:Fotothek df pk 0000079 059.jpg|75px]] || 1878–1964 || 1921 || 1923 || [[Zentrum]] || [[Joseph Wirth|Wirth II]], [[Wilhelm Cuno|Cuno]]
|-
| 6|| [[Rudolf Hilferding]] || [[Fil:Rudolf Hilferding and Gattin, cropped.jpg|75px]]|| 1877–1941 || 1923 || 1923 || [[SPD]] || [[Gustav Stresemann|Stresemann I]]
|-
| 7|| [[Hans Luther]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-008A-07, Hans Luther.jpg|75px]] || 1879–1962 || 1923 || 1925 || Partiløs || [[Gustav Stresemann|Stresemann I]], [[Wilhelm Marx|Marx I og II]] 
|-
| 8|| [[Otto von Schlieben]] || || 1875–1932 || 1925 || 1925 || [[Deutschnationale Volkspartei|DVP]] || [[Hans Luther|Luther I]]
|-
| 9||  [[Hans Luther|Luther]]|| [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-008A-07, Hans Luther.jpg|75px]] || 1879 - 1962 || 1925 || 1926 || Partiløs || [[Hans Luther|Luther I]]
|-
| 10|| [[Peter Reinhold]] ||  || 1877–1955 || 1926 || 1927 || [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] || [[Hans Luther|Luther II]], [[Wilhelm Marx|Marx III]]
|-
| 11|| [[Heinrich Köhler]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 102-05710, Franz Heinrich Köhler.jpg|75px]]|| 1878 - 1949
|| 1927 || 1928 || [[Zentrum]] || [[Wilhelm Marx|Marx IV]]
|-
| 12|| [[Rudolf Hilferding]] ||[[Fil:Rudolf Hilferding and Gattin, cropped.jpg|75px]] || 1877–1949 || 1928 || 1929 || [[SPD]] || [[Hermann Müller|Müller II]]
|-
| 13|| [[Paul Moldenhauer]] || [[Fil:MoldenhauerPaul1920.jpg|75px]] || 1876 - 1947 || 1929 || 1930 || [[DVP]] || Müller II, [[Heinrich Brüning|Brüning I]]
|-
| 14|| [[Hermann Dietrich]] ||[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-10015, Robert Hermann Dietrich (cropped).jpg|75px]]  || 1879–1954 || 1930 || 1932 || [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] || [[Heinrich Brüning|Brüning I]], Brüning II
|-
| 15|| [[Lutz Schwerin von Krosigk]] || [[Fil:Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk.JPG|75px]] || 1887–1977
|| 1932 || 1933 || Partiløs || [[Franz von Papen|Papen]], [[Kurt von Schleicher|Schleicher]]
|}

== Riksfinansminister i Det tredje rike 1933–1945 ==
Under [[det tredje riket]] ble den føderale stat erstattet med [[enhetsstat|enhetsstaten]].<ref name=bpbsteuer /> Under det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] diktaturet ble likevel deler av samfunnssystemet som skatterett, plikten til å holde avtaler, eiendomsrett og annen sivilrett i hovedsak opprettholdt. Uten disse elementer ville samfunnet brutt sammen. Skattesystemet og innfordringen var dermed en viktig forutsetning for opprettholdelsen av diktaturet. Skattesystemet ble imidlertid også misbrukt, noe som særlig gjaldt overfor jødene. Jødenes eiendom ble beslaglagt til fordel for statskassen, blant annet når de søkte utreisetillatelse; som motytelse for utreisetillatelse måtte jødene gi fra seg sine eiendommer. I 1938 ble jødene pålagt 20 % ekstraskatt som reaksjon på attentatet mot [[Ernst vom Rath]].<ref name=bpbsteuer /> 

Mot slutten av 1930-tallet var Det tredje rikes finanspolitikk først og fremst innrettet på å tjene utviklingen av næringslivet og dernest opprustingen. Skattebyråkratiet ble utbygget og skattevesenets stilling overfor borgerne ble forsterket.<ref name="bmfwj"/> I domstolene fikk dette utslag ved anvendelsen av prinsippet «in dubio pro fisco» (ved tvil for skatteoppkreveren).<ref name=bpbsteuer /> 

Fra 1939 ble finanspolitikken innrettet fullt ut for å tjene krigføringen.<ref name=bmfwj /> Under [[den andre verdenskrigen]] økte skattene og det samme gjorde statens gjeld. 

En uavhengig historikerkommisjon ble i 2009 opprettet for å vurdere finansdepartementets stilling som et verktøy for makthaverne under det tredje riket.<ref name=bmfwj />

{| class="wikitable"
! st#le="background:#EEEEFF" align="center" colspan="6" | Riksfinansminister !![[Fil:Reichsadler der Deutsches Reich (1935–1945).svg|75px|Tysklands våpen under nasjonalsosialismen]]
|-
! Navn 
! Bilde
! Leveår
! Tiltredelsesår
! Fratredelsesår 
! Parti
! Statsleder
|-
| [[Lutz Schwerin von Krosigk]] ||
[[Fil:Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk.JPG|75px]]
 ||1887–1977 ||30. januar 1933||23. mai 1945||[[NSDAP]]||[[Adolf Hitler]]
|}

== Finansministre i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 1949–1990 ==
Det offentlige finansvesen i DDR var bygget på to hovedelementer: staten skulle eie produksjonsmidlene og det skulle skje en sentral planstyring av økonomien.<ref>[http://books.google.de/books?id=09kvzMQnFIwC&pg=PA196&lpg=PA196&dq=DDR+Staatsbank+weisungsgebunden+Ministerrat&source=bl&ots=rCDrBhRm4Z&sig=uX7M_f42oYN0T_Dfe-tq9X_xpSU&hl=de&ei=QK-pTp3dM4b14QTQ8YED&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCQQ6AEwAQ#v=onepage&q=DDR%20Staatsbank%20weisungsgebunden%20Ministerrat&f=false Googlebooks: Profess Dr. Günter Hedtkamp og Dr. Karl Brodtbeck i Handwörterbuch der Wirtschaftswissenschaft side 195] besøkt 16. august 2014</ref> Statsbanken var sidestilt med finansdepartementet, i den forstand at begge var underlagt [[Ministerrådet i DDR|ministerrådet (regjeringen)]]. I samsvar med den prinsippene for [[den demokratiske sosialisme]] var statsbanken ingen selvstendig bank, men styrt av staten ved regjeringen. 

Det vesentligste av  statens inntekter kom fra statsselskapene ([[VEB]]), sammenliknet med disse inntektene betydde skatteinntekter fra private svært lite.<ref name=bpbsteuer>[http://www.bpb.de/izpb/147073/der-zehnte-ein-streifzug-durch-die-steuergeschichte?p=all Bundeszentrale für politische Bildung: Constanze Hacke: ''Der Zehnte – ein Streifzug durch die Steuergeschichte''] lest 2. april 2015</ref> 

Befolkningens innsikt i statsfinansene var begrenset. Den første gangen offentligheten fikk kunnskap om at staten delvis var finansiert med lån, var da finansminister [[Ernst Höfner]] i 1989 svarte på spørsmål om dette i [[Folkekammeret]].<ref>[http://1989.dra.de/ton-und-videoarchiv/videos.html?tx_weeaardra_pi1%5Buid%5D=10&cHash=a730f3a94c Filmsnutt fra Folkekammerets møte] {{Wayback|url=http://1989.dra.de/ton-und-videoarchiv/videos.html?tx_weeaardra_pi1%5Buid%5D=10&cHash=a730f3a94c |date=20141129025730 }} [[Deutsches Rundfunkarchiv]], lest 2. april 2015</ref>

{| class="wikitable"
! style="background:#EEEEFF" align="center" colspan="8" | Finansminister !! [[Fil:Coat of arms of East Germany (1955–1990).svg|75px|DDRs våpen]]
|-
! Nr.
! Navn 
! Bilde
! Leveår
! Tiltredelsesår
! Fratredelsesår 
! Parti
! Regjeringssjef
! President/<br />leder av Statsrådet/<br />Folkekammerets president
|-
|align="right"| 1 
| [[Hans Loch]] || [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-09979-0003, Hans Loch.jpg|75px|ingen]]  ||1898–1960  || 11. oktober 1949 || 26. november 1955 || [[LDPD]] || ''Ministerpresident:'' <br />[[Otto Grotewohl]]|| ''President:''<br /> [[Wilhelm Pieck]]. 
|-
|align="right"| 2
| [[Willy Rumpf]] ||
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-91852-0010, Berlin, 22. Volkskammersitzung.jpg|75px|ingen]]
||1903–1902  ||26. november 1955 || 12. desember 1966 || [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]|| [[Otto Grotewohl]]<br />''Leder av ministerrådet:''<br />[[Willi Stoph]] || Wilhelm Pieck <br />''Leder av Statsrådet:''<br />[[Walter Ulbricht]]
|-
|align="right"| 3
| [[Siegfried Böhm]] ||
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J0416-0030-001, Berlin, 24. DDR-Staatsratsitzung.jpg|75px|ingen]] 
|| 1928–1980 ||12. desember 1966 || 5. mai 1980 || SED || [[Horst Sindermann]] <br />[[Willi Stoph]] ||  [[Walter Ulbricht]]<br />[[Willi Stoph]]<br />[[Erich Honecker]]
|-
|align="right"| 4
| [[Werner Schmieder]] || || 1926– ||5. mai 1980 || 26. juni 1981 || SED || [[Willi Stoph]] ||[[Erich Honecker]]
|-
|align="right"| 5
| [[Ernst Höfner]] ||[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1987-0626-021, Ernst Höfner.jpg|75px|ingen]] || 1929–2009
 ||26. juni 1981 || 7. november 1989 || SED || [[Willi Stoph]] || [[Erich Honecker]]<br />[[Egon Krenz]]
|-
|align="right"| 6
| [[Uta Nickel]] || || 1941– ||18. november 1989 || 12. april 1990 || SED || [[Hans Modrow]] || [[Egon Krenz]]<br />[[Manfred Gerlach]]
|-
|align="right"| 7
| [[Walter Romberg]] ||[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0129-027, Dr. Walter Romberg.jpg|75px|ingen]] || 1928–2014 || 12. april 1990 || 16. august 1990 || [[Sozialdemokratische Partei der DDR|SPD]]|| ''Ministerpresident:''<br />[[Lothar de Maizière]] || ''[[Folkekammeret|Folkekammerets]] president:'' <br />[[Sabine Bergmann-Pohl]]<ref>Ifølge [http://www.verfassungen.de/de/ddr/ddr74.htm#iii2 Artikkel 75 a i DDRs grunnlov] {{Wayback|url=http://www.verfassungen.de/de/ddr/ddr74.htm#iii2 |date=20170914202306 }} tilføyd 5. april 1990 skulle presidenten av Folkekammeret overta oppgavene til statsoverhodet inntil det ble vedtatt en ny lov om DDRs president.''(bis zur Verabschiedung eines Gesetzes über die Stellung, die Aufgaben und die Befugnisse des Präsidenten der Republik und bis zu seiner Wahl […] der Präsident der Volkskammer die Befugnisse des Vorsitzenden des Staatsrates der Deutschen Demokratischen Republik wahr.)'' Ettersom Folkekammeret siden bestemte seg å gjenforene DDR med Forbundsrepublikken Tyskland, ble det aldri avholdt noe presidentvalg i DDR.</ref>
|-
|align="right"| 8
| [[Werner Skowron]] || || 1943– ||16. august 1990 || 2. oktober 1990 || [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|CDU]] || Lothar de Maizière || [[Sabine Bergmann-Pohl]]
|-
|}

== Forbundsfinansministre i Forbundsrepublikken Tyskland ==
=== Under alliert okkupasjon ===
[[Fil:Berlin kammergericht.jpg|miniatyr|Okkupasjonsmaktene regjerte Tyskland gjennom det allierte kontrollråd og innførte det hardeste skattetrykk i Tyskland noensinne. Kontrollrådet hadde kontor i bygningen [[Berlins kammerrett]], navnet på bygningen og institusjonen ''Berlin høyesterett''.]]

Da Tyskland kapitulerte 7. og 8. mai 1945 opphørte staten i praksis å eksistere, og de fire okkupasjonsmaktene overtok ledelsen av landet.<ref name=bpbWBenz>{{Kilde www|forfatter=Wolfgang Benz|tittel=Errichtung der Besatzungsherrschaft|url=http://www.bpb.de/izpb/10048/errichtung-der-besatzungsherrschaft?p=0|utgiver=Bundeszentrale für politische Bildung|dato=13. juli 2005|besøksdato=2015-06-24}}</ref> For denne ledelsen gjaldt det to grunnprinsipper: hver av de øverstkommanderende, [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]], [[Bernard Law Montgomery|Montgomery]], [[Georgij Zjukov|Zjukov]] og [[Jean de Lattre de Tassigny|Tassigny]] var innenfor sitt lands okkupasjonssone, kun ansvarlig overfor sine egne regjeringer. I saker som  gjaldt hele Tyskland opptrådte de fire som et kollektivt beslutningsorgan, [[det allierte kontrollrådet]]. Beslutningene i rådet måtte treffes enstemmig.<ref name=LEMO1>{{Kilde www|tittel=Aliierte Besatzung|url=http://hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre/befreiung-und-besatzung/alliierte-besatzung.html|utgiver=LEMO|besøksdato=2015-06-24}}</ref> En rekke beslutninger om skatter ble truffet i enstemmige vedtak i kontrollrådet.<ref name=DaG>{{Kilde www|tittel=Deutschland als Ganzes|url=http://www.verfassungen.de/de/de45-49/verf45-l1.htm|utgiver=verfassungen.de|besøksdato=2015-06-24|arkiv-dato=2015-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150612133154/http://www.verfassungen.de/de/de45-49/verf45-l1.htm|url-status=død}}</ref>

Sakene for kontrollrådet ble forberedt av de alliertes nestkommanderende, [[Lucius D. Clay|Clay]], [[Vasilij Sokolovskij|Sokolovskij]], [[Brian Robertson, 1. baron Robertson of Oakridge|Robertson]] og [[Louis Koeltz|Koeltz]].<ref name=bpbWBenz /> Under disse oppsto det et stort byråkrati, organisert i tilsammen tolv direktorater. Direktørstillingene skiftet med jevne mellomrom mellom de fire okkupasjonsmaktene. 

Det enhetlige føderale skattevesen som var opprettet i 1919, ble som resten av statsforvaltningen oppløst i 1945. De ansatte i skattevesenet fortsatte imidlertid sitt arbeid under ledelse av de allierte okkupasjonsmaktene.<ref name="bmfwj"/> I denne perioden gjennomførte [[det allierte kontrollrådet]] den sterkeste beskatning i Tyskland noensinne.<ref name="bmfwj"/> I mars 1948 trakk Sovjetunionen seg fra kontrollrådet som protest mot [[Sekslandskonferansen i London 1948|Sekslandskonferansen i London]] og i juni samme år startet [[Berlinblokaden]].

Tyskland innførte i 1948 [[Tysk mark|Deutsche Mark]] til erstatning for [[Reichsmark]]. Etter denne reformen fulgte en betydelig økonomisk oppgangstid for landet.

=== Selvstendig stat fra 1949 ===
Forbundsrepublikken Tyskland ble etablert med sin [[Grundgesetz|grunnlov]] i mai 1949, og den første regjering [[Adenauer I]], i september samme år. Grunnloven delte retten til beskatning mellom den føderale staten og [[Tysklands delstater|delstatene]].<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/gg/BJNR000010949.html#BJNR000010949BJNG001200314 Grunnloven på justisdepartementets internettside, se kapittel X Das Finanzvesen] besøkt 5. august 2014</ref> Det ble etablert atskilte skattemyndigheter i det føderale Tyskland og i hver enkelt delstat. Denne arbeidsdelingen har ført til et relativt komplisert skattesystem som imidlertid siden har vært gjenstand for reformer. 

Finansminister [[Fritz Schäffer]] brukte mye av sin åtteårige tjenestetid fra 1949 til 1957 til å behandle konsekvensene av det nasjonalsosialistiske styret og sikringen av den tyske valutaens verdi. Det skjedde gjennom en streng budsjettpolitikk.<ref name="bmfwj"/> En planlagt, gjennomgripende «organisk skattereform» ble ikke gjennomført. En viktig enkeltstående reform har likevel vært innføringen av omsetningsavgiften i 1967. Tysklands omsetningsavgift er en sisteleddsavgift, altså en [[merverdiavgift]].<ref>[http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/das-junge-politik-lexikon/161403/mehrwertsteuer Bundeszentrale für politische Bildung: Mehrwertsteuer] besøkt 5. august 2014</ref>

Den tidligere deling mellom et departement for statens eiendeler (tysk: Bundesschatzministerium) og ett finansdepartement, er forlatt til fordel for bare ett departement, finansdepartementet.<ref name="bmfwj"/> 

=== Etter Tysklands gjenforening ===
[[Fil:50 Reichsmark 1938-1945.png|miniatyr|Tyskland hadde riksmark inntil 1948]]
[[Fil:1-DM-Coin-German.jpg|miniatyr|Forbundsrepublikken Tyskland innførte Deutsche Mark i 1948]]
[[Fil:EUR 10 obverse (2002 issue).jpg|miniatyr|Tyskland innførte euro i 2002 (elektronisk fra 1999)]]
Etter [[Tysklands gjenforening]] fikk [[Treuhandanstalt]] oppgaven med å avvikle eller privatisere den såkalte [[Volkseigentum]] fra DDR-tiden.<ref name=bpbsteuer /> Treuhandanstalt ble oppløst i 1994. Allerede fra 1990 hadde det gjenforente Tyskland ett skattesystem for hele landet.

{| class="wikitable"
! style="background:#EEEEFF" align="center" colspan="7" | Forbundsminister for finans !![[Fil:Coat of Arms of Germany.svg|75px|Forbundsrepublikken Tysklands våpen]]
|-  
! Nr.
! Navn 
! Bilde
! Leveår
! Parti
! Tiltredelsesår
! Fratredelsesår 
! Regjering
|-  
|align="right"| 1 
|| [[Fritz Schäffer]] 
|align="center" |[[Fil:KAS-Schäffer, Fritz-Bild-395-1.jpg|75px]]
|align="center" | 1888–1967
|align="center" | [[CSU]]
|align="center" | 20. september 1949	
|align="center" | 29. oktober 1957
|[[Adenauer I]] <br />[[Adenauer II]]
|-
|align="right"|2 
|| [[Franz Etzel ]] 
|align="center" |[[Fil:KAS-Etzel, Franz-Bild-638-1.jpg|KAS-Etzel, Franz-Bild-638-1.jpg|75px]]
|align="center" |  1902–1970
|align="center" | [[CDU]]
|align="center" | 29. oktober 1957
|align="center" | 14. november 1961
|[[Adenauer III]]
|-
|align="right"|3
|| [[Heinz Starke ]] 
|align="center" | 
|align="center" | 1911–2001
|align="center" | [[FDP]]
|align="center" |  14. november 1961	
|align="center" |  19. november 1962
|[[Adenauer IV]]
|-
|align="right"| 4
|| [[Rolf Dahlgrün]] 
|align="center" |
|align="center" |  1908–1969
|align="center" | [[FDP]]
|align="center" |  13. desember 1962	
|align="center" | 28. oktober 1966
|[[Adenauer V]]<br />[[Erhard I]]
|-
|align="right"| 5
|| [[Kurt Schmücker]] 
|align="center" | [[Fil:Kurt Schmücker1.jpg |75px]]
|align="center" |  1919–1996
|align="center" | [[CDU ]]
|align="center" | 28. oktober 1966 	
|align="center" | 30. november 1966
|[[Erhard II]]
|-
|align="right"| 6
|| [[Franz Josef Strauß ]] 
|align="center" | [[Fil:Franz Josef Strauß 1982.jpg |75px]]
|align="center" |  1915–1988
|align="center" | [[CSU ]]
|align="center" | 2. desember 1966 	
|align="center" | 20. oktober 1969
|[[Regjeringen Kiesinger|Kiesinger]]
|-
|align="right"| 7
|| [[Alexander Möller ]] 
|align="center" | [[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F039419-0010, Hannover, SPD-Bundesparteitag, Möller.jpg |75px]]
|align="center" |  1903–1985
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  22. oktober 1969	
|align="center" |13. mai 1971
|[[Brandt I]]
|-
|align="right"| 8
|| [[Karl Schiller ]] 
|align="center" | [[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F029983-0017, Bonn, SPD-Pressekonferenz, Karl Schiller.jpg |75px]]
|align="center" |  1911–1994
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  13. mai 1971	
|align="center" | 7. juni 1972
|[[Brandt I]]
|-
|align="right"| 9
|| [[Helmut Schmidt ]] 
|align="center" | [[Fil:Verteidigungsminister Helmut Schmidt.jpg|75px]]
|align="center" |  1918–2015
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  7. juni 1972 	
|align="center" | 16. mai 1974
|[[Brandt I]]<br />[[Brandt II]]
|-
|align="right"| 10
|| [[Hans Apel ]] 
|align="center" | [[Fil:Verteidigungsminister Dr. Hans Apel (4909219537).jpg |75px]]
|align="center" |  1932–2011
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  16. mai 1974	
|align="center" |  15. februar 1978
|[[Schmidt I]]<br />[[Schmidt II]]
|-
|align="right"| 11
|| [[Hans Matthöfer ]] 
|align="center" | [[Fil: Bundesarchiv B 145 Bild-F048639-0031, Dortmund, SPD-Parteitag, Hans Matthöfer.jpg|75px]]
|align="center" |  1925–2009
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  16. februar 1978
|align="center" | 28. april 1982
|[[Schmidt II]]<br />[[Schmidt III]]
|-
|align="right"| 12
|| [[Manfred Lahnstein ]] 
|align="center" | [[Fil: Bundesarchiv B 145 Bild-F064991-0014, Bonn, SPD-Pressekonferenz, Manfred Lahnstein.jpg|75px]]
|align="center" |  1937–
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  28. april 1982	
|align="center" |  1. oktober 1982
|[[Schmidt III]]
|-
|align="right"| 13
|| [[Gerhard Stoltenberg ]] 
|align="center" | [[Fil:Verteidigungsminister Dr. Gerhard Stoltenberg (4909220253).jpg|75px]]
|align="center" |  1928–2001
|align="center" | [[CDU ]]
|align="center" | 4. oktober 1982 	
|align="center" | 21. april 1989
|[[Kohl I]]<br />[[Kohl II]]<br />[[Kohl III]]
|-
|align="right"| 14
|| [[ Theodor Waigel]] 
|align="center" | [[Fil:2012 Theo Waigel.jpg |75px]]
|align="center" |  1939–
|align="center" | [[CSU]]
|align="center" | 21. april 1989 	
|align="center" | 27. oktober 1998
|[[Kohl IV]]
|-
|align="right"| 15
|| [[Oskar Lafontaine ]] 
|align="center" | [[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F079276-0010 Lafontaine (cropped).jpg |75px]]
|align="center" | 1943– 
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" | 27. oktober 1998 	
|align="center" | 18. mars 1999
|[[Schröder I]]
|-
|align="right"| 16
|| [[Hans Eichel ]] 
|align="center" | [[Fil:Hans Eichel 01.jpg |75px]]
|align="center" |  1941–
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" |  12. april 1999	
|align="center" |  22. november 2005
|[[Schröder I]]<br />[[Schröder II]]
|-
|align="right"| 17
|| [[Peer Steinbrück ]] 
|align="center" | [[Fil:Dts news streinbrueck wikipedia.JPG |75px]]
|align="center" |  1947–
|align="center" | [[SPD ]]
|align="center" | 22. november 2005 	
|align="center" | 28. oktober 2009
|[[Merkel I]]
|-
|align="right"| 18
|| [[Wolfgang Schäuble ]] 
|align="center" | [[Fil:WSchaeuble.jpg |75px]]
|align="center" |  1942–
|align="center" | [[CDU ]]
|align="center" | 28. oktober 2009 	
|align="center" | 24. oktober 2017
|[[Merkel II]]<br />[[Merkel III]]
|-
|19
|[[Olaf Scholz]]
|[[Fil:Olaf Scholz - Deutscher Radiopreis 2016 01.jpg|99x99pk]]
|1958–
|SPD
|14. mars 2018
|8. desember 2021
|[[Merkel IV]]
|-
|20
|[[Christian Lindner]]
|[[Fil:2020-02-14 Christian Lindner (Bundestagsprojekt 2020) by Sandro Halank–2.jpg|111x111pk]]
|1979–
|[[Freie Demokratische Partei|FDP]]
|8. desember 2021
|sittende
|[[Olaf Scholz' regjering|Scholz]]
|}

== Referanser ==
<references/>

{{autoritetsdata}}

{{God liste}}

{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Tyske finansministre| ]]
[[Kategori:Lister over tyske politikere|Finansministre]]