Redigerer Liste over Finlands statsoverhoder

[[Fil:Alexander Stubb EPP October 2018 (44474967285) (cropped).jpg|thumb|[[Alexander Stubb]] ble valgt til [[Finlands president]] ved [[Presidentvalget i Finland 2024|valget i 2024]]. Bilde fra 2018.]]
[[Fil:Flag of the President of Finland.svg|thumb|Det finske presidentflagget]]'''Liste over Finlands statsoverhoder''' omfatter flere typer [[statsoverhode]]r, som avspeiler [[Finland]]s ulike statsformer gjennom [[Finlands historie|historien]]. 

Fra 1249 var Finland en del av det svenske riket. Etter [[Sverige]]s tap mot Russland i den såkalte [[finskekrigen]] (1808–09) måtte Sverige avstå Finland, og fra 1809 til 1917 var Finland et storfyrstedømme under [[Russland|det russiske keiserriket]]. Ved tsar-Russlands fall og [[den russiske revolusjon]] i 1917 ble Finland selvstendig. I en overgangsperiode fra 1917 til 1919 ble det forsøkt ulike modeller for statsform og statsoverhode, inntil man i 1919 festet seg ved en valgt president. 

[[Finlands president]] utøver sitt embete i henhold til bestemmelser i [[den finske grunnloven]], som ble totalrevidert i 2000: vedkommende er øverstkommanderende for de finske styrkene, og styrer republikkens utenrikspolitikk. Presidenten velges for en periode av 6 år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten tiltrer på den første dagen i måneden, i måneden etter valget. [[Liste over Finlands statsministre|Statsministeren]] er presidentens stedfortreder.

Valget har tidligere vært gjennomført som indirekte valg, og ved unntakssituasjoner har presidenten blitt valgt av [[Riksdagen (Finland)|Riksdagen]]; valget skjer fra 1994 som direkte valg.

== Del av Sverige 1249–1809 ==
I perioden fra 1249 til 1809 var det nåværende Finland en integrert del av [[Sverige|det svenske riket]]. Tittelen ''Storfyrste av Finland'' var en del av [[Liste over Sveriges monarker|den svenske kongens]] titulatur fra 1581 til 1809. For en liste over de svenske kongene; se [[Liste over Sveriges monarker]].

Den første kjente [[Generalguvernører i Finland|generalguvernør i Finland]] var [[Claes Eriksson Fleming]], fra 1594.<ref>En liste over Sveriges generalguvernører i det finske storfyrstedømmet finnes hos [http://www.worldstatesmen.org/Finland.html worldstatesmen.org]. Listen fremstår som i overkant grundig.</ref> Av særlig betydning for Finland regnes grev [[Per Brahe d.y.]] (1602–1680), som var generalguvernør fra 1637–40 og 1648–54, og som grunnla både byer og læresteder.

== Russisk storfyrstedømme 1809–1917==
[[Fil:Alexandre II.jpg|thumb|upright|Tsar  [[Alexander II av Russland|Alexander II]] regnes både i Russland og Finland som en fremskrittsvennlig hersker.<br /><small>Maleri av [[Konstantin Makovskij|K. Makovskij]]</small>]]
[[Fil:Carl Gustaf Emil Mannerheim.jpg|thumb|upright|[[Carl Gustaf Mannerheim]] er finnenes nasjonalhelt fra flere kriger. Han ble valgt til president ved utgangen av [[fortsettelseskrigen]].{{byline|Foto: Helmut Laxin|1942}}]]
[[Fil:Urho-Kekkonen-1977.jpg|thumb|upright|[[Urho Kekkonen]] var president i nesten 26 år.{{byline|Foto: Finnish Heritage Agency|1977}}]]
[[Fil:Sauli Niinistö Senate of Poland 2015.JPG|thumb|upright|[[Sauli Niinistö]] var president da [[Finland og NATO|Finland ble medlem av NATO]] i 2023{{byline|Foto: Michał Józefaciuk|31. mars 2015}}]]
{| class="wikitable" 
|- bgcolor="#cccccc"
! !! Navn!! !!  Innsatt !! Avgikk
|- bgcolor=#FFE8E8
|1. || [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]]<br/><small>(1777&ndash;1825)</small>  ||[[Fil:Alexander I of Russia.jpg|75px]] || 29. mars 1809 || 1. desember 1825<ref>Konstantin (1779–1831) ble utropt til storfyrste 1. desember 1825, men aksepterte ikke stillingen. Han ble avløst 26. desember samme år.</ref>
|- bgcolor=#FFE8E8
|2. || [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]]<br/><small>(1796&ndash;1855)</small>  ||[[Fil:Nicholas1.jpg|75px]]  || 26. desember 1825 || 2. mars 1855
|- bgcolor=#FFE8E8
|3. || [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]]<br/><small>(1818&ndash;1881)</small> ||[[Fil:AlexII.JPG|75px]]  || 2. mars 1855 || 13. mars 1881
|- bgcolor=#FFE8E8
|4. || [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]]<br/><small>(1845&ndash;1894)</small> ||[[Fil:Shilder AlexanderIII.jpg|75px]]  || 13. mars 1881 || 1. november 1894
|- bgcolor=#FFE8E8
|5. || [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]]<br/><small>(1868&ndash;1918)</small>  ||[[Fil:Nicholas II of Russia cropped.jpg|75px]] || 1. november 1894 || 15. mars 1917
|}

Tsaren var representert i Finland av en [[Generalguvernører i Finland|generalguvernør]].<ref>En liste over Russlands generalguvernører i det finske storfyrstedømmet finnes hos [http://www.worldstatesmen.org/Finland.html worldstatesmen.org]</ref> [[Nikolai Ivanovitsj Bobrikov|Nikolai I. Bobrikov]], som var guvernør 1898-1904 utmerket seg særlig ved sin brutale opptreden overfor den gryende finske separatismen.

{| class="wikitable" 
|- bgcolor="#cccccc"
! !! Navn!! !!  Innsatt !! Avgikk
|- bgcolor=#FFE8E8
|1. || [[Fil:Stakhovich MA.jpg|75px]] || [[Mikhail Aleksandrovitsj Stakhovitsj]]<br/><small>(1861&ndash;1923)</small> || 31. mars 1917 || 17. september 1917
|- bgcolor=#FFE8E8
|2. || [[Fil:Nikolay Vissarionovich Nekrasov.jpg|75px]] || [[Nikolaj Vissarionovitsj Nekrasov]]<br/><small>(1879&ndash;1940)</small> || 17. september 1917  || 7. november 1917
|}

Den provisoriske russiske regjeringen satt før [[bolsjevik]]regjeringens inntreden; den var representert ved de to siste generalguvernørene

== Overgangstiden 1917–1919 ==
{{Utdypende|Den finske borgerkrigen|Kongeriket Finland}}
Da båndene til Russland ble brutt i og med [[oktoberrevolusjonen]] 7. november 1917 ble [[Johannes Lundson]] ([[Ungfinska partiet]]) fungerende statsoverhode, i kraft av sin stilling som president for [[Riksdagen (Finland)|Riksdagen]].

Under [[den finske borgerkrigen]] var Svinhufvud både statsoverhode og statsminister i den parlamentarisk baserte regjeringen, som hadde militær støtte i de [[de hvite (Finland)|de hvite]]s paramilitære styrker. [[Kullervo Manner]] og [[Otto Ville Kuusinen]] var forgrunnsfigurer i [[Finlands sosialdemokratiske parti]], og ledet opprørsregjeringen for [[de røde (Finland)|de røde]]. De to var slik sett statsministre i den ikke anerkjente [[Finske sosialistiske arbeiderrepublikk]] fra januar til mai 1918.

Fra oktober til desember 1918 var [[Fredrik Karl av Hessen]] valgt konge av Finland.<ref>Det har dannet seg en oppfatning av at Fredrik Karl ville ha tatt kongenavnet ''Väinö I''. Dette nevnes i flere bøker, men er vanskelig å verifisere.</ref> Han rakk aldri å besøke Finland, og frasa seg tronen da det ble klart at stemningen både i Finland og hans hjemland [[Tyskland]] var imot monarkier. Etter Tysklands nederlag i [[første verdenskrig]] hadde dessuten hans rolle som garantist for en tysk-finsk allianse tapt sin betydning for Finland. Svinhufvud gikk av som riksforstander da det ble klart at hans plan om et tysk-orientert monarki ikke lot seg gjennomføre.

{| class="wikitable" cellpadding=2 cellspacing=2 width=75%
|- bgcolor="#cccccc"
! !! Riksforstandere 1918-1919 !! !! Innsatt !! Avgikk !! Parti
|- bgcolor=#FFE8E8
|1. || [[Pehr Evind Svinhufvud]]<br/><small>(1861&ndash;1944)</small> ||[[Fil:Pehr Evind Svinhufvud.jpg|75px]] || 18. mai 1918 || 12. desember 1918 || [[Kansallinen Kokoomus|Samlingspartiet]]
|- bgcolor=#FFE8E8
|2. || [[Carl Gustaf Mannerheim]]<br/><small>(1867&ndash;1951)</small> ||[[Fil:Talvisoda marski.jpg|75px]] || 12. desember 1918 || 27. juli 1919 || Partiløs
|}

==Finlands presidenter 1919– ==
{| class="wikitable" cellpadding=2 cellspacing=2 width=90%
|- bgcolor="#cccccc"
! !! Navn!! !! Innsatt !! Avgikk !! Parti !! Merknader
|- bgcolor=#FFE8E8
|1. || [[Kaarlo Juho Ståhlberg]]<br/><small>(1865–1952)</small><br/> ||[[Fil:Kaarlo Juho Ståhlberg 1919.jpg|75px]]  || 27. juli 1919 || 1. mars 1925 || [[Framstegspartiet (Finland)|Framstegspartiet]] || Valgt av [[Finlands riksdag|Riksdagen]]
|- bgcolor=#FFE8E8
|2. || [[Lauri Kristian Relander]]<br/><small>(1883–1942)</small><br/> ||[[Fil:Relander LC.jpg|75px]]  || 1. mars 1925 || 1. mars 1931 || [[Centern (Finland)|Agrarförbundet]] || rowspan="2"|Valgmenn, tre omg.
|- bgcolor=#FFE8E8
|3. || [[Pehr Evind Svinhufvud]]<br/><small>(1861–1944)</small><br/> ||[[Fil:Pehr Evind Svinhufvud.jpg|75px]]  || 1. mars 1931 || 1. mars 1937 || Samlingspartiet
|- bgcolor=#FFE8E8
|4. || [[Kyösti Kallio]]<br/><small>(1873–1940)</small><br/> ||[[File:President of Finland Kyösti Kallio.jpg|75px]]  || 1. mars 1937 || 19. desember 1940 || Agrarförbundet || Valgmenn, to omg.
|- bgcolor=#FFE8E8
|5. || [[Risto Ryti]]<br/><small>(1889–1956)</small><br/> ||[[Fil:Risto Ryti.jpg|75px]]  || 19. desember 1940 || 4. august 1944 || Framstegspartiet || Valgmenn<ref>På grunn av [[vinterkrigen]] ble det supplerende presidentvalget etter Kallios død i 1940 gjennomført med valgmennene fra 1937, etter at Riksdagen hadde endret loven for å gi rom en slik løsning. Valget i 1940 skjedde for resten av Kallios opprinnelige periode, inntil 1943. Samme valgprosedyre ble fulgt da Ryti ble gjenvalgt i 1943.</ref>
|- bgcolor=#FFE8E8
|6. || [[Carl Gustaf Mannerheim]]<br/><small>(1867–1951)</small><br/> ||[[Fil:Talvisoda marski.jpg|75px]]  || 4. august 1944 || 11. mars 1946 || Partiløs || Valgt av Riksdagen 
|- bgcolor=#FFE8E8  
|7. || [[Juho Kusti Paasikivi]]<br/><small>(1870–1956)</small><br/> ||[[Fil:Paasikivi fi01 06a cropped.jpg|75px]]  || 11. mars 1946 || 1. mars 1956 || Samlingspartiet || Valgt av Riksdagen<ref>
Paasikivi ble 1946 valgt av Riksdagen. I 1950 ble han gjenvalgt av valgmenn, i én valgomgang</ref>
|- bgcolor=#FFE8E8
|8. || [[Urho Kekkonen]]<br/><small>(1900–1986)</small><br/> ||[[Fil:Urho-Kekkonen-1975.jpg|75px]]  || 1. mars 1956 || 27. januar 1982 || [[Centern (Finland)|Centern]] || Valgmenn<ref>Valget i 1956 ble gjennomført med valgmenn, i tre omganger. Valget i 1962 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. Valget i 1968 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. [[Presidentvalget i Finland i 1973|Presidentvalget i 1973]] ble «gjennomført» ved at Riksdagen vedtok en unntakslov som forlenget presidentens valgperiode med 4 år. Valget i 1978 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang.</ref> 
|- bgcolor=#FFE8E8
|9. || [[Mauno Koivisto]]<br/><small>(1923–2017)</small><br/> || [[Fil:Mauno-Koivisto-1967.jpg|75px]] || 27. januar 1982 || 1. mars 1994 || rowspan=3| [[Finlands sosialdemokratiske parti|Socialdemokraterna]] || Valgmenn, to omg.<ref>Koivisto ble valgt med valgmenn, i to valgomganger både i 1982 og 1988</ref>
|- bgcolor=#FFE8E8
|10. || [[Martti Ahtisaari]]<br/><small>(1937–2023)</small><br/>  ||[[Fil:Martti Ahtisaari 2012-04-16.jpg|75px]]  || 1. mars 1994 || 1. mars 2000 || Direktevalg, to omg.
|- bgcolor=#FFE8E8
|11. || [[Tarja Halonen]]<br/><small>(1943–)</small><br/> ||[[Fil:Tarja Halonen 2010-08-26.jpg|75px]] || 1. mars 2000 || 1. mars 2012 || Direktevalg, to omg.<ref>Halonen ble valgt i direkte valg, i to valgomganger både i 2000 og i 2006</ref><br />[[Presidentvalget i Finland i 2006|Valget i 2006]]
|- bgcolor=#FFE8E8
|12. || [[Sauli Niinistö]]<br/><small>(1948–)</small><br/> || [[Fil:Sauli Niinistö.jpg|75px]] || 1. mars 2012 || 1. mars 2024 || rowspan=2|Samlingspartiet || Direktevalg,<br/>to omganger i [[Presidentvalget i Finland i 2012|2012]]<br>Direktevalg,<br/>én valgomgang i [[Presidentvalget i Finland i 2018|2018]]
|- bgcolor=#FFE8E8
|13. || [[Alexander Stubb]]<br/><small>(1968–)</small><br/> || [[Fil:Alexander Stubb EPP October 2018 (44474967285) (cropped).jpg|75px]] || 1. mars 2024 || || Direktevalg,<br/>to omganger i [[Presidentvalget i Finland 2024|2024]]
|}

Noen statistiske trekk kan påvises: Seks av presidentene hadde vært [[liste over Finlands statsministre|statsminister]] før de ble president (''Svinhufvud, Kallio, Ryti, Paasikivi,  Kekkonen og Koivisto''), og alle seks var sittende statsminister idet de ble valgt. Av de  seks som var født før 1883, hadde fire [[finnifisering|finnifisert]] enten hele navnet sitt, eller bare fornavnet (''Ståhlberg, Relander, Kallio og Paasikivi'') i løpet av oppveksten. Syv var/er [[jurist]]er (''Ståhlberg, Svinhufvud, Ryti, Paasikivi, Kekkonen, Halonen, Niinistö'') ; to var bønder (''Relander og Kallio''); og dertil kommer en sosiolog/bankmann (''Koivisto''), en offiser (''Mannerheim''), en lærer/diplomat (''Ahtisaari'') og en statsviter/diplomat (''Stubb''). 

Da Koivisto ble president i 1982, var han den første [[Finlands sosialdemokratiske parti|sosialdemokraten]]; og begge hans etterfølgere var også sosialdemokrater. 

Mannerheim, Ryti, Kekkonen og Halonen var blant de fem første i [[Yle]]s kåring av 100 ''Suuret suomalaiset'' (''Store finner'') i 2004. Mer oppsiktsvekkende var det at Ahtisaari ikke var på listen i det hele tatt. Heller ikke Relander nådde opp i kåringen.

== Se også ==
* [[Liste over Finlands statsministre]]
* [[Generalguvernører i Finland]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|sv}} [http://www.president.fi/sv/ president.fi/sv] Presidentens offisielle nettsted
* {{Språkikon|en}} [http://www.kansallisbiografia.fi/english/?p=search Finlands nasjonalbiografi]. Biografier over samtlige. 
* {{Språkikon|en}} Tihonen, Seppo: [https://web.archive.org/web/20081013183958/http://virtual.finland.fi/elections/president2000/english/presidency.html ''The Finnish Presidency as an Institution''], 1999. Politisk-historisk kommentar og biografier


{{Finlands presidenter}}
{{Nordiske kongelister}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Finske presidenter|Liste]]
[[Kategori:Finlands historie]]
[[Kategori:Finsk politikk]]
[[Kategori:Lister over statsledere|Finland]]

{{Utmerket liste}}


[[fr:Président de la République de Finlande#Présidents successifs]]
[[fi:Suomen tasavallan presidentti#Tasavallan presidentit]]