Redigerer Liselund

{{Infoboks park
| zoom = 13}}
[[Fil:LiselundLystslot.jpg|mini|Det gamle Liselund fra 1792, midtpunkt i det opprinnelige lystanlegget{{Foto|Niels Elgaard Larsen}}]]
[[Fil:Liselund Gammel Slot from SW.JPG|mini|Det gamle lystslottet sett fra sydøst{{Foto|Ipigott}}]]
'''Liselund''' med den omkringliggende haven er et [[Romantikken|romantisk]] haveanlegg med [[lysthus]], småbygninger og havemonumenter, som ligger ved landsbyen [[Liselund (Møn)|Liselund]] på [[Møn]] i Danmark.

På området ligger det opprinnelige lystslottet, kalt Liselund gamle slott og Liselund nye slott. Det gamle slottet og parken ble kjøpt av [[Kulturministeriet]] i 2005, eierskapet og vedlikeholdet av anlegget er overført til [[Nationalmuseet]]. Det er adgang for publikum til bygningene og parken. Arealene rundt Liselund park eies av [[Naturstyrelsen]], Falster Statsskovdistrikt. Liselund nye slott er frasolgt og drives som hotell.

Liselund med alle bygninger og monumenter ble fredet i 1918, fredningen ble utvidet i 1960 og 2003.<ref name="Fredningssag">[https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=9648987 Fredningssag / Liselund, Langebjergvej 4, 6 og 8, Vordingborg] fra Kulturstyrelsen (besøkt 22. august 2014)</ref>

== Bakgrunn ==
Hele Møn var fra gammel tid av [[krongods]], men i 1777 hadde den fransk-hollandske [[hugenott]]familien de la Calmette overtatt herregården [[Marienborg (Møn)|Marienborg]] på den sydlige delen av øyen. Da [[Antoine Bosc de la Calmette]] (1752–1803) hadde fått en [[amtmann]]spost på Møn i 1783, kjøpte han den nordligste delen av [[Klinteskoven]] med Sømarkegaard samme år.<ref name="NatMusPersonerne">[http://natmus.dk/liselund/udstillinger/personerne/ Personerne] {{Wayback|url=http://natmus.dk/liselund/udstillinger/personerne/ |date=20140826114428 }} fra [[Nationalmuseet]] (besøkt 22. august 2014)</ref>
Her ville han skape en [[eremitasje]], et landsted, i tidens romantiske stil. Stedet ble oppkalt etter ektefellen Anna Catharina Elisabeth Iselin (1759–1805), kalt Lisa.<ref name="NatMusPersonerne" /> 

== Anlegget ==
{{Dobbeltbilde|right|Liselund Schweizerhytten.JPG|210|LiselundNorwegianHouse.jpg|200|Sveitserhytten{{Foto|Ipigott}}|Norske hus{{Foto|Niels Elgaard Larsen}}}}
Inspirasjonen til anlegget kan ha vært inntrykk fra Antoine og Lise de la Calmettes reise til [[Tyskland]] og [[Sveits]] i årene 1790-1791.<ref name="Kjaer">Ulla Kjær side 11</ref> Paret var velorientert innen for tidens havekunst, og ved hjelp av arkitekter og håndverkere fikk de utformet anlegget i løpet av 10 år.<ref name="NatMusPersonerne" />  
[[Fil:Liselund Kinesiske lysthus.JPG|mini|venstre|Det kinesiske lysthuset{{Foto|Ipigott}}]]
Til en romantisk have hørte både lysthus og monumenter. Omgivelsene ble regulert og man kunne utnytte det naturlig kuperte terrenget. Det ble gravet ut kunstige sjøer med en øy med monumenter og minnesten og rislende bekker, demninger, broer, fosser, bondehus, ruiner med mere, alt for å skape illusjonen om et jordisk [[paradis]], et enkelt liv på landet, men allikevel med et kosmopolitisk tilsnitt; bondehusene kom til å hete ''Norske hus'' og ''Sveitserhytten''. Det ble også oppført en kinesiske havepaviljong kalt ''China'', samt et badehus og [[kapell]].

Alle bygningene ble oppført av arkitekt [[Andreas Kirkerup]] etter Antoine Bosc de la Calmettes planer og utkast.<ref name="NatmusHave">[http://natmus.dk/fileadmin/user_upload/natmus/Liselund/Liselund.folder.DK.web.pdf Den romantiske have på Møn - Nationalmuseet] {{Wayback|url=http://natmus.dk/fileadmin/user_upload/natmus/Liselund/Liselund.folder.DK.web.pdf |date=20131206195647 }} (besøkt 23. august 2014)</ref>

En stor del av parken forsvant ved et jordskred i 1905, blant annet kapellet og badehuset.<ref>Ulla Kjær side 18</ref> Imidlertid er anleggets sentrum, det lille lystslottet, i dag kalt Liselund gamle slott bevart.

== Liselund gamle slott ==
Det lille lystslottet er anleggets største bygning, men beskjedent i størrelse. Huset var beregnet til Antoine og Lise de la Calmettes opphold på Liselund og ligger sydligt i haven med utsikt over anlegget, men samtidig i le av en høy bakke ned mot stranden. Lystslottet er oppført i [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisisme]] i 1792 av Andreas Kirkerup. Interiørene er sannsynligvis smykket ut og møblert av interiørarkitekt, hoffdekoratør [[Joseph Christian Lillie]].<ref name="NatMusLystslottet">[http://natmus.dk/liselund/udstillinger/lystslottet/ Lystslottet] {{Wayback|url=http://natmus.dk/liselund/udstillinger/lystslottet/ |date=20140826161412 }} fra [[Nationalmuseet]] (besøkt 22. august 2014)</ref>

Bygningen er T-formet, oppført i en etasje, delvis med kjeller under.<ref name="NatMusLystslottet" /> Adgangen skjer via en lav trapp til et symmetrisk inngangspart hvor det til hver side er smalere stasstuer og mindre stuer. Foten av Ten inneholder spisesalen, hvor det er adgang til en utvendig søylegang via franske dører. Under stråtaket finnes et antall små rom til overnattingsgjester. Søylene har ikke [[Kapitél (arkitektur)|kapitéler]], men er helt enkle uten pynt.
 
== Innredning ==
[[Fil:Liselund Dining Hall.JPG|mini|Spisesalen{{Foto|Ipigott}}]]
Lystslottets rom har spinkle dekorasjoner og sarte farvevalg. Hoveddelen av inventaret stammer fra Calmettes innredning. 
[[Fil:Liselund Entree.JPG|mini|venstre|Vestibylen{{Foto|Ipigott}}]]
Havesalen ligger bak søylefronten og åpner seg gjennom tre glassdører mot haven. Her henger Liselundspeilene, ovale speil hengt opp i spinkle ranker og bånd. Bakveggen i rommet har ovnsnisjer i hjørnene. I den ene står en norsk kleberstensovn og i den andre en [[attrapp]] av tre.<ref name="NatMusHavesal">[http://natmus.dk/liselund/udstillinger/havesalen/ Havesalen] {{Wayback|url=http://natmus.dk/liselund/udstillinger/havesalen/ |date=20140826113448 }} fra [[Nationalmuseet]] (besøkt 23. august 2014)</ref> Formålet med en falsk ovn var å oppretholde symmetrien i rommet.

Spisesalen ligger mot syd og har glassdører til tre sider. Veggene med pilastre er [[Marmorering|marmorerte]], men har opprinnelig vært malt med skogsmotiver.<ref name="NatMusSpisesal">[http://natmus.dk/liselund/udstillinger/spisesalen/ Spisesalen] {{Wayback|url=http://natmus.dk/liselund/udstillinger/spisesalen/ |date=20140826160721 }} fra [[Nationalmuseet]] (besøkt 23. august 2014)</ref> Bordet og de mange hvitmalte stolene hører til Calmettes opprinnelige inventar og er utvilsomt utført på Lillies verksted.

== Liselund på 1800-tallet ==
[[Fil:Liselund slot.gif|mini|Liselund nye slott{{Foto|Buzer}}]]
[[Fil:Klintekorset ved Møens klint.jpg|mini|venstre|«Klintekorset ved Møens klint» Olje på lerret 52,5 x 42 cm{{Byline|[[I.C. Dahl]] (1815)|type=Malt av}}]]
[[Fil:Djævlekløften i Liselunds have på Møn (Eckersberg).jpg|mini|«Djævlekløften i Liselunds have på Møn»
Olje på lerret 54,7x41,3 cm {{Byline|[[C.W. Eckersberg]] (1809)|type=Malt av}}]]
Anlegget og slottet sto ferdig i [[1795]]. Calmette døde allerede i 1803 og ektefellen Lise to år senere. Sønnen, kammerherre Charles de Bosc de la Calmette giftet seg med Martha Mackeprang i 1810. De fikk ingen barn, og da han døde som [[konkurs]] i 1820 ble Liselund solgt til vennen Frederik Raben-Levetzau-Huitfeldt og hans ektefelle Emerentia Rosenkrantz-Huitfeldt. De lot kammerherreinne Calmette bli boende som enke på Liselund så lenge hun levde. Hun hadde noen av [[Den danske gullalder|Gullalderens]] kjente navn, [[Adam Oehlenschläger|Oehlenschläger]], [[H.C. Andersen]] og [[Bertel Thorvaldsen|Thorvaldsen]], som gjester her. 

I 1843 arvet baron [[Gottlob Rosenkrantz]] Liselund, og han holdt sin onkel og tantes løfte til Martha Calmette. Da kammerherreinnen døde 91 år gammel i 1877 rykket familien Rosenkrantz inn på slottet. Det viste seg at det lille lystslottet var upraktisk, og den neste eieren, baron [[Fritz Rosenkrantz]] og baronesse Oluffa Krabbe fikk oppført Liselund nye slott ved arkitekt [[Philip Smidth]]. Det nye slottet er hvitpusset, oppført i to etasjer med midttårn i en stil inspirert av franske slott og er nærmest en forløper for [[paléstil]]en. Innvendig har loftene dekorasjonsmalerier.

Liselund gamle slott ble innredet som sommerbolig og benyttet av kunstnere og malere. 

I 1920 ble godset overtatt av baron Erik Rosenkrantz, sønn av Fritz Rosenkrantz.

== Liselund under andre verdenskrig ==
Under [[Danmark under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] spilte Liselund en rolle som utskipingssted for frihetskjempere som skulle bringes i sikkerhet i [[Sverige]], og ble senere et knutepunkt for transportene under redningen av de danske jødene i oktober 1943. Baron [[Niels Rosenkrantz (motstandsmann)|Niels Rosenkrantz]] sto bak dette. Umiddelbart etter okkupasjonen opprettet han en motstandsgruppe tilknyttet [[Studenternes Efterretningstjeneste]].<ref name="Modstand">[http://modstand.natmus.dk/Person.aspx?18164 Niels Rosenkrantz] fra Frihedsmuseets Modstandsdatabase (besøkt 22. august 2014)</ref>

Niels Rosenkrantz overtok godset i 1956 og i 1970 overlot han det til sønnen.

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Ulla Kjær]]: ''En virkeliggjort drøm. Oplysningstiden illustreret ved Liselund'' [http://natmus.dk/fileadmin/user_upload/natmus/Liselund/Liselund.undervisning.pdf PDF] {{Wayback|url=http://natmus.dk/fileadmin/user_upload/natmus/Liselund/Liselund.undervisning.pdf |date=20131206195614 }}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|da}} [http://natmus.dk/liselund/ Liselund] {{Wayback|url=http://natmus.dk/liselund/ |date=20140901152330 }} hos Nationalmuseet
* {{Språkikon|en}} [http://www.liselundslot.dk/ Liselund ny Slot] {{Wayback|url=http://www.liselundslot.dk/ |date=20051216225323 }} 


{{Nationalmuseet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder i Danmark]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vordingborg]]
[[Kategori:Parker i Danmark]]
[[Kategori:Nationalmuseet]]
[[Kategori:Møn]]
[[Kategori:Byggverk i Vordingborg kommune]]