Redigerer Lipari

{{Infoboks Italia kommune
|navn= Lipari
|bilde= Aerial image of Lipari (view from the southwest).jpg
|bildetekst= Lipari
|distrikt=
|grensekommuner=
|innbyggernavn= 
|nettsted= http://www.comunelipari.it
|kart=
|karttekst=
}}
[[Fil:Lipari Castello.jpg|thumb|Castello i Lipari by.]]

'''Lipari''' ([[siciliansk]]: ''Lìpari'', [[latin]]: ''Lipara'', [[Gammelgresk|antikk gresk]]: ''Meligunis'') er den største av [[De eoliske øyer]] i [[Tyrrenhavet]] utenfor nordkysten av [[Sicilia]], og er også navnet på øyas hovedby. Øya har en fast befolkning på rundt 11&nbsp;000 mennesker, men i turistsesongen fra mai til september øker befolkningen til rundt 20&nbsp;000.

== Geografi ==
Lipari er den største av en kjede av [[vulkan]]ske øyer som er spredt over åpningene mellom vulkanene [[Vesuv]] og [[Etna]]. Øya har et overflateområde på 37,6&nbsp;km² og ligger 30&nbsp;km fra Sicilia. Foruten hovedbyen bor den øvrige helårsbefolkningen i en av de fire landsbyene: Pianoconte som ligger helt vest på øya, Quattropani i nordvest, Acquacalda langs den nordlige kysten, og Canneto på den østlige kysten nord for byen Lipari.

== Geologi ==
[[Fil:Lipari pumice mining.jpg|thumb|En gruve for pimpestein rett øst for Acquacalda.]]
[[Fil:Panorama di Lipari.jpg|thumb|right|Utsyn over Lipari]]
Øya ble skapt som en følge av fire vulkanske bevegelser, hvor den viktigste var den tredje, som antagelig varte fra rundt 20 000 f.Kr. og fram til 13 000 f.Kr. Ytterligere et viktig fenomen skal ha skjedd en gang rundt 9000 f.Kr. i henhold til [[karbondatering]]. Det siste rapporterte utbruddet skjedde på [[400-tallet]] e.Kr. da luftfraktet [[pimpestein]] dekket de romerske landsbyene på øya. Vulkanene er betraktet som aktive, og varm [[fumarole]] kan bli sett sammen med hydrotermisk aktivitet. Som et resultat av den vulkanske opprinnelsen er øya dekket av [[pimpestein]] og [[obsidian]]. Gruvedrift etter pimpestein har blitt en stor industri for øya, og lys pimpestein fra Lipari blir eksportert internasjonalt.

== Historie ==
=== Oldtiden ===
Liparis posisjon gitt dens havn strategisk betydning. I [[neolittisk tid]] var Lipari, sammen med [[Sardinia]], et av de få sentra for kommersiell handel med obsidian, en svart og hard vulkansk glassaktig steinsort som neolittiske steinalderfolk verdsatte høyt for dens skarpe skjærekant. Liparis historie er rik i hendelser, noe som er bevitnet i [[arkeologi]]ske funn av gravsteder og andre levninger. Det synes som om mennesker har bosatt seg på øya allerede rundt 5000 f.Kr., skjønt en lokal [[legende]] har gitt det [[eponym]]iske navnet «Liparus» til en høvding for et folk som kom fra [[Campania]] på det italienske fastlandet. Det var en fast bosetning på øya som først ble voldelige forstyrret da den [[Ausonere|ausonske]] sivilisasjonen på slutten av 800-tallet f.Kr. ble brent ned og tilsynelatende aldri bygget opp igjen. Mange av de arkeologiske husholdningsobjektene er avdekket fra et forkullet segimentlag.

[[Oldtidens Hellas|Greske]] kolonister fra [[Knidos]] i [[Anatolia]] under kom til Meligunis (Lipari) i 580 f.Kr. og bosatte seg på stedet for den landsbyen som i dag er kjent som Castello eller la Cittade. Kolonien bekjempet med hell [[etruskerne]] for kontrollen over Tyrrenhavet. Alliert med [[Siracusa]] på Sicilia på den ved den skjebnesvangre innblandingen fra bystaten [[Athen]] i 427 f.Kr. klarte Meligunis å stå imot de athenske angrepene. [[Kartago|Kartagiske]] styrker greide kortvarig å erobre og holde på stedet under deres kamper mot [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I]], tyrannen i Siracusa, i 394 f.Kr., men straks de var dratt gikk byen inn i en trekantallianse som omfattet Dionysios’ nye koloni ved [[Tindari|Tyndaris]]. Meligunis hadde en blomstringstid, men i år 304 tok [[Agathokles av Syrakus]] byen ved forræderi, og etter sigende skal han plyndret byen, men tapt alt i en storm til sjøs. Mange objekter som er funnet i antikke skipsforlis er i dag oppbevart i Det eoliske museum på Lipari (se nedenfor). Øya ble en kartagisk flåtebase under den [[første punerkrig]]en, men falt for [[Romerriket|romerske]] styrker i 252-251 f.Kr., og på nytt igjen til [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]] i [[Octavian]]s krig mot [[Pompeius]]. Under Romerriket ble øya Lipara brukt som et sted for landflyktige og forviste, og et pleiehjem, bad og det hydrotermiske vannene er fortsatt benyttet som en [[spa]].

=== Fra middelalderen ===
[[Fil:Lipari Fortifications.jpg|thumb|right|Festningsverkene fra 1556 er bygget på toppen av de antikke greske murene.]]
Lipari var antagelig et [[episkopal]]t sete fra [[200-tallet]] e.Kr. og dets første biskop var den hellige Agatone. Fra minst [[500-tallet]] kunne de kostbare relikviene av den hellige [[Apostelen Bartolomeus|Bartolomeus]] bli beundret i katedralen.

På [[800-tallet]] ble [[Sicilia]] erobret av [[muslim]]ske [[arabere]], og snart begynte [[Sarasenere|sarasenske]] [[pirat]]er å herjet over Tyrrenhavet, noe som fikk dramatiske effekter for Lipari. I år [[839]] drepte araberne det meste av befolkningen. [[Relikvie]]ne ble flyttet i sikkerhet til [[Benevento]], og Lipari ble til sist fullstendig forlatt. I mellom [[1060]] og [[1090]] klarte [[normannere]] å erobre Sicilia tilbake fra araberne, og det ble igjen mulig å bo sikkert på Lipari. Bispesetet på Lipari ble gjenopprettet i [[1131]].

Selv om området fortsatt var plaget av piratvirksomhet var øya fast bosatte fra denne tiden og framover. Styret over øya gikk fra normannerne og til de [[Tyskland|tyske]] kongene fra [[Huset Hohenstaufen]], fulgt av de [[Frankrike|franske]] kongene fra [[Huset Capet]], og deretter til de [[Spania|spanske]] herskerne i [[Aragón]], inntil den aragonske konge [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl I]] ble konge av Spania og kort tid etter kronet som [[tysk-romersk keiser]] som [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]].

=== Osmansk angrep ===
I [[1544]] angrep den [[Det osmanske rike|osmanske]] piraten [[Khair ed-Din]], også kjent som «Barbarossa» på grunn av sitt røde skjegg, i samarbeid med den [[Frankrike|franske]] flåten, Lipari og førte bort hele befolkningen i fangenskap. Den franske presten ombord på den franske flåten sørget over plyndringen av hans [[Kristendom|kristne]] trosfeller under angrepet av Lipari: «Å se så mange stakkars kristne, og særlig så mange små gutter og piker [lagt i slaveri] frambrakte meget stor medlidenhet.» Han nevnte også «tårene, jamringen og skrikene fra disse stakkars lipariotene, faren angående sin sønn og moren hennes datter... gråtende mens de forlot deres egen by for å bli ført inn i slaveri av disse hunder som synes rovgriske ulver blant forsagte lam.»<ref>Anthony Carmen Piccirillo: [http://dspace.wrlc.org/bitstream/1961/7189/1/PiccirilloAnthonyThesis.pdf ''A Vile, Infamous, Diabolical Treaty'', «Introduction»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, s. 1 (pdf)</ref> Maurand beregnet forøvrig befolkningen til omtrent 10 000 mennesker, men dette antallet er mest sannsynlig overdrevet. Et mindre del av dem ble holdt for løsepenger i [[Messina]] på Secilia, og kom til sist tilbake til øya.

Karl V fikk sine undersåtter til bosette seg på øya på nytt og fikk bygd en massiv bymur på toppen av murene av oldtidens greske [[akropolis]] i [[1556]]. Murene utgjorde en sterk [[festning]] som står den dag i dag. Den ble et trygt sted for befolkning for trusselen av et nytt angrep. Mens disse murene beskyttet denne byen, var resten av øya fortsatt utsatt for plyndring, og bortføring av befolkningen til slaveri i muslimske land. Denne trusselen opphørte ikke før piratvirksomheten ble utradert før på 1800-tallet.

== Moderne tid ==
Under den italienske [[fascismen]] ble Lipari en destinasjon for å fengsle politiske opposisjonelle, blant dem [[Emilio Lussu]], [[Carlo Rosselli]], og [[Giuseppe Ghetti]].

Et museum har i senere tid bli opprettet for å samle arkeologiske levninger som viser uensartet seksjoner knyttet til historien for samtlige av De eoliske øyer fra forhistorisk til antikk tid, men dekker også [[vulkanologi]], [[marinehistorie]], og [[paleontologi]] for den vestlige delen av Middelhavet.

== Vennskapsbyer ==
* [[Auronzo di Cadore]] i nordlige Italia

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Giunta, Ezio (2005): «Lipari». ''Estateolie'' 
* Herbermann, Charles, red (1913): [http://www.newadvent.org/cathen/11567a.htm «Diocese of Patti»], ''Catholic Encyclopedia''. Robert Appleton Company
*''The Essential Guide'' (English version of Tourist Guidebook): 2–61.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.perseus.tufts.edu/ Princeton Encyclopedia of Classical Sites]
* [https://web.archive.org/web/20120908080605/http://www.marcllewellyn.com/ Finding Nino], reisebeskrivelse om å leve på Lipari, vinner i 2008 av ASTWs årlige pris for beste reiseguide

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer på Sicilia]]
[[Kategori:Øyer i Italia]]
[[Kategori:Stratovulkaner]]
[[Kategori:De eoliske øyer]]
[[Kategori:Kommuner i storbyområdet Messina]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*