Redigerer Linjeakevitt

{{objektivitet| - her er det nå mye Lysholm og lite Løiten, men det en kjensgjerning at det er Lysholm Linie Aquavit som er det medst kjente norske varemerket - sammen med Jarlsbergost. Se [[Diskusjon:Linjeakevitt]] for tips til flere kilder, som er elektronisk lesbare. }}
[[Fil:Gutten med brennevinskaggene (23923679645).jpg|thumb|[[Ole Jacobsen Laulo]] laget Lysholms reklamefigur, gutten på kaggen]]
[[Fil:Aquavit_linie.jpg|right|mini|Linjeakevitt]]
'''Linjeakevitt''' er [[akevitt]] som har vært med på å passere «linjen» ([[ekvator]]) to ganger. Bevegelsene og temperaturforandringene frigjør aromaer både fra fatet og krydderdestillatet, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse.

Akevitten fremstilles av Anora (tidl. Arcus) utenfor Oslo etter gammel oppskrift, og avslutter [[eikefat]]-lagringen med å bli sendt tur-retur [[Australia]]. Deretter blir den tappet på flasker under merkene ''Lysholm Linia Aquavit'' og ''Løitens Linie'', hvor krydringen til Lysholm gir en noe spissere smaksopplevelse.

Historien forteller at forettninskvinnen [[Catharina Lysholm|Catharina M. Lysholm]] bygde briggen [[Trondhiems Prøve]] sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i [[1805]] seilte skipet fra [[Trondheim]]. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I [[Batavia]] (nåværende [[Jakarta]]) i [[Indonesia]] ble det byttet varer og dokumentasjonen viser at skipert kom tilbake til København i[[1807]]. Historien sier at brennevinet ble med tilbake, men hverken dette eller at en på denne måten skulle ha oppdaget «linjeeffekten», er dokumentert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Linjeakevitten – en myte blir skapt|publikasjon=AquaVIT|url=https://aquavitdigital.no/dm/aquavit-4-17/24/|forfattere=Trond Åm|hefte=4/2017|sider=24–25|besøksdato=2024-03-16}}</ref>

Det var nok heller Catharinas nevø, [[Jørgen B. Lysholm]] (1796–1843), som må tilkjennes opphavet av Linjeakevitten. I 1821 anla Lysholm brenneri- og destillasjonsfabrikk under eget firmanavn: «Jørgen B. Lysholm». Han baserte destillasjonsutstyret på kunnskap han hadde fått av sin læremester Johann Heinrich Lebrecht Pistorius i løpet av studier i Tyskland. Kunnskapen gikk på å seriekople flere destilasjonspanner og på den måten få renere sprit. Fra Trondheim ble det fra slutten av 1830-årene satt i gang direkte eksport av klippfisk til Rio og andre søramerikanske markeder. Lysholm sendte regelmessig med akevitt i eikefat til lagring ombord. Det sies at det var et parti akevitt som ikke kunne leveres på grunn av grossistens konkurs og dermed måtte returneres, som ga Lysholm indikasjoner på at det skjedde noe spesielt når akevitt ble sendt ut på en sjøreise.<ref>''Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator'', s. 8</ref>

Den første til å utnytte effekten kommersielt var altså Jørgen B. Lysholm, men Løiten var ikke sene om å komme etter.<ref>[http://www.lbr.no Løiten Brænderi] - historie</ref> I tillegg til Løiten, fulgte også flere andre destillerier ganske snart etter Lysholm i produksjon av linjeakevitt. Ingen av linjeakevittene var bestselgere i starten, til det var de både for sjeldne og for dyre. I dag er bare Lysholm og Løiten tilbake.<ref>''Til liniens pris'', kapitlet «Flere oppdaget hemmeligheten» s. 40</ref>

I 1927 har rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] (nå Wallenius Wilhelmsen) enerett av Vinmonopolet (senere Arcus og nå Anora) på å transportere akevitt tur-retur Australia. Den første turen gikk 1. august 1927 til Australia og tilbake 12. februar 1928 med linjeskipet Tungsha fra Fredrikstad.<ref>Dege, kapitlet «Tungsha i 1927» s. 270–271</ref><ref>''Til liniens pris'', kapitlet «80 år over linjen» s. 26-28</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dege, Hroar: ''Historien om de norske akevitter'', Kilden forlag 1997, ISBN 82-7627-016-6
* Espeland, Edda og Anne-Lise Mellbye (red.): ''Til liniens pris - et kulturhistorisk festskrift'', Media Oslo på vegne av Norske akevitters venner 2007, ISBN 8291294046
* ''Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator'', Aktietrykkeriet i Trondheim 1966
* Syversen, Odd Magnar: ''Akevitt! : Linjer om Løiten'', Løiten Brænderi 2000, ISBN 82-995700-1-8
* Henry Berg, Trondhjems Sjøfart under eneveldet 1660-1814, Trondhjems Sjøfartsmuseums årsskrift 1940

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20131014111742/http://www.ableksikon.no/Wilh._Wilhelmsen_ASA Enerett på frakt av Linjeakevitt]
* [http://www.lbr.no/ Løiten Brænderi]
* [https://web.archive.org/web/20131206141513/http://norsk-akevitt.org/default.aspx?CatID=1278 Norske akevitters venner]
* https://aquavitdigital.no/dm/aquavit-4-17/24/

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akevitt]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1821]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*