Redigerer Lin

{{referanseløs}}
{{Taksoboks
| bilde=Linum_usitatissimum_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-088.jpg
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Vierordenen]]
| familia = [[Linfamilien]]
| genus = [[Linslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=sørvest i [[Asia]] og sørøst i [[Europa]]
| habitat=terrestrisk}}
{{Andrebetydninger|Lin» eller «LIN|LIN}}
'''Dyrket lin''' (''Linum usitatissimum'') eller også bare kjent som «lin» er en art i slekten lin (''Linum''). Lin er en ettårig plante og en av våre eldste [[kulturplante]]r. På 10&nbsp;000 år gamle [[boplass]]er i [[Syria]] ble det funnet smalbladet lin, sannsynligvis fordi frøoljen har [[medisin]]sk effekt. Ulike [[sort]]er av arten har blitt foredlet frem til fremstilling av olje («oljelin») og til [[Fiber|fibre]] («fiberlin», «spinnelin») til bruk i [[tau]], [[stry]] og [[tekstil]]er. [[Linfrø]] er også kjent som et [[fordøyelse]]sregulerende [[kosttilskudd]]. 

Fiberlin har lange stengler med få sideskudd og kan spinnes til tråd. Oljelinet er kortere (40-70 cm) med mange sideskudd og flere kapsler, og har flere frø enn fiberlin. Dyrking av oljelin tiltar, og det dyrkes omtrent fire ganger så mye oljelin som fiberlin i verden.<ref>[https://www.nhm.uio.no/utstillinger/botanisk-hage/avdelinger/urtehagen/planter/lin/ «Lin», urtehagen,] [[UiO]]</ref> Linfrø har uvanlig høye [[omega-3]]-verdier, og er derfor et utmerket vegansk alternativ til fisk/kjøtt i et moderne vestlig [[kosthold]] hvor de fleste får for mye omega-6.

== Beskrivelse ==
Lin er en spinkel ettårig plante. Stenglene er tynne og elastiske. Bladene er spredte, helrandede og elliptiske. Over- og undersidene er ensartet grågrønne. Blomstene er regelmessige og med en klar blåfarge. De sitter øverst på stenglen. Fruktene er kapsler med fem blanke frø. Frøene spirer lett på egnede steder.

== Ikke-synlige trekk ==
Rotnettet er veldig fint forgrenet og går dypt. Planten er rik på lange fibre, og frøene har et lag av slimstoff som gjør dem egnet som et mildt [[avføringsmiddel]]. Planten forårsaker jordtretthet allerede etter ett år. Ved dyrking av lin i stor stil får man ofte problemer med snylteplanten [[linsnyltetråd]] (''Cuscuta epilinum''), som utkonkurrerer og skygger for store arealer med lin.

== Størrelse ==
0,60 x 0,05 m (60 x 5 cm/år).

== Bruk ==
# som oljeplante, det vil si til fremstilling av [[linolje]] fra frøene.
# som fiberplante, det vil si til fremstilling av linstoff fra selve planten.
# som kosttilskudd, det vil si ved utnyttelse av frøets slimkappe som [[avføringsmiddel]].
[[Fil:Vlasvezels (1).JPG|miniatyr|Linfiber]]
== Hjemsted ==
Av de ville linartene finnes det flere arter på et område som strekker seg fra [[Kanariøyene]] og til Norge. I Norge finnes kun en art, ''Linum usitatissimum''.

Plantens presise hjemsted kjennes ikke, da den ble tatt inn til dyrking allerede av de første landbrukskulturene i «den [[fruktbare halvmåne]]» i [[Midtøsten]] for over 10&nbsp;000 år siden. Alminnelig lin stammer opprinnelig fra toårig lin (''Linum bienne''), som vokste i det nåværende [[Kurdistan]]s fjellskoger, hvor forskjellige arter av [[eik]] var dominerende, og hvor forfedrene til [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[erteslekta|erter]], [[Linse (plante)|linse]] og [[kikert]] vokste i skogbunnen.

== Historie ==
[[Fil:BreakingFlax.jpeg|miniatyr|Bryting av lin.]] 
[[Fil:Hadeland museum - 9469103591.jpg|miniatyr|Demonstrasjon av bearbeiding av lin i en lin[[badstu]] ved [[Hadeland Folkemuseum]]. {{Byline|DEXTRA Photo}}]]
Lin lar seg sjelden finne i [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er, ettersom fibrene består av nesten ren [[cellulose]] og raskt går i oppløsning. Funn i [[Sveits]] er fra et område med svært kalkholdig jordsmonn som er velegnet til bevaring av celluloseholdig materiale.<ref>[http://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/urtehagen/lin/ Lin, Naturhistorisk museum,] UiO</ref> I Norge ble lin dyrket fra [[Bronsealderen|yngre bronsealder]], men var vanligere ut over i [[eldre jernalder]]. Etter at [[treskemaskin]]en for [[bomull]] ble oppfunnet i [[1792]], døde interessen for lindyrking ut i Norge og i Europa, og [[USA|amerikansk]] bomull ble enerådende.

I [[det gamle Egypt]] var klær for det meste fremstilt av lin, vanligvis hvit fordi lin var vanskelig å farge.<ref>[https://www.archaeologynow.org/egypt-blog/blog-post-title-two-hz67c ''Ancient Egyptian clothing, archaeologynow.org]</ref> Også i [[Tutankhamon]]s gravkammer ble det funnet lin.<ref>[https://www.metmuseum.org/toah/works-of-art/09.184.217-.219 Tutankhamons grav, ''metmuseum.org]</ref> Linet var iblant plissert, som i en [[tunika]] fra rundt 2000 f.Kr.<ref>[http://www.louvre.fr/en/oeuvre-notices/tunic-pleated-linen ''Tunic of Pleated Linen'',] {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/en/oeuvre-notices/tunic-pleated-linen |date=20150707210821 }} [[Louvre]]</ref> Egyptiske kvinner gikk med en kjole kalt ''kalasiris'', og velstående kvinner fikk den sydd av lin så finvevd at det var bortimot gjennomsiktig.<ref>''Wealthy women wore kalasirises of finely woven fabric, some so thin that the dresses became transparent'', hentet fra: [http://www.fashionencyclopedia.com/fashion_costume_culture/The-Ancient-World-Egypt/Kalasiris.html]</ref> På [[maleri]]er og [[statue]]r holdes kjolen oppe av to stropper, svært tettsittende og følger kroppens linjer, som om stoffet var elastisk. Det lar seg ikke gjøre med lin, som helst henger løst. Kjoler som er funnet i egyptiske graver, er sydd sammen i ene siden og holdes ikke oppe av stropper, men av et livstykke med ermer. I kontrast til de kjolene som avbildes i egyptisk kunst, er de bevarte linkjolene løsthengende og skjuler kroppens linjer mer enn de fremhever dem.<ref>Gay Robin: ''Women in ancient Egypt'' (s. 181-2), [[British museum]] press, 1993, {{ISBN|0-7141-0956-8}}</ref>

I [[Skandinavia]] var lin trolig først brukt som matplante, for det er funnet i mageinnholdet på danske [[myrlik]].<ref>[https://www.nhm.uio.no/utstillinger/botanisk-hage/avdelinger/urtehagen/planter/lin/ «Lin», urtehagen, UiO]</ref> I [[Norge]] er lin omtalt i ''[[Edda]]'' og tillagt [[sakral]] betydning tilbake til urgamle indoeuropeiske [[ofring|offerskikker]]. I ''[[Flateyjarbók]]'' besøker [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] med sitt følge en gård. Et hestelem kalt ''Volse'' ble sendt rundt mellom kvinnene som en del av et seksualisert [[ritual]]. Lemmet var preparert med løk og linfrø. Uttrykket ''lin ok lauk'', «lin og løk», er gammelt. I 1964 ble det funnet en liten beinkniv i en kvinnegrav fra 300-tallet<ref>[https://books.google.no/books?id=mnpJR1nciLYC&pg=PA218&lpg=PA218&dq=linalaukr&source=bl&ots=VEhYYRYf_V&sig=WkeSf8m_jmaJJz2ig0ChG2S9FxI&hl=en&sa=X&ved=0CCIQ6AEwAGoVChMI39iOv_TIxgIVAdVyCh0Bxw6q#v=onepage&q=linalaukr&f=false Diana L. Paxson: ''Taking Up The Runes: A Complete Guide To Using Runes In Spells, Rituals]</ref> i [[Fløksand]] i [[Meland]] med inskripsjonen ''linalaukaR''.<ref>[https://www.grind.no/nordhordland/meland/floksand Svein Indrelid: «Kjøttkniven fra Fløksand», ''Grind.no]</ref> Både lin og løk ble oppfattet som sterke fruktbarhetssymboler, kalt for kvinnens sæd. «Å gå under linet» betød å gifte seg. [[Frøya (gudinne)|Frøya]], fruktbarhetens gudinne, hadde [[tilnavn]]et ''Horn'' (''Hørn''), linhøstens gudinne. (Hør er det danske ordet for lin.<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=h%C3%B8r «hør», ''ordnet.dk]</ref>)

På 1820-tallet begynte bomull å fortrenge lin i Norge. På tross av mange forsøk på å fortsette lindyrkingen, var den nesten opphørt på 1880-tallet.<ref>Harriet Clayhills og Elisabet Helsing: «Våre formødre», ''Det gjenfødte Norge'' (s. 15), Aschehoug, 1979, ISBN 82-03-11210-2</ref> 

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Grand-Reng JPG01.jpg|
Fil:Linum field1.jpg|
Fil:Linum-ground-cover.JPG|
</gallery>
== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Bryllupsdager]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20091118014933/http://www.norges-linforening.no/index.html Norges linforening]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vierordenen]]
[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Oljevekster]]
[[Kategori:Fibervekster]]
[[Kategori:Blå blomster]]