Redigerer Lilla Hansen

{{Infoboks biografi}}
'''Lilla Georgine Hansen''' (født [[1. april]] [[1872]] Kristiania, død [[11. juni]] [[1962]] Oslo) var Norges første kvinnelige [[arkitekt]] med egen praksis. Hun etablerte sitt arkitektkontor i Kristiania (dagens Oslo) i [[1908]].

== Utdannelse og praksis ==
Hun hadde utdannelse fra [[Statens håndverks- og kunstindustriskole#Historie|Den Kongelige Tegneskole]] i Kristiania 1894 og praksis hos arkitektene [[Victor Horta]] i Brussel, hos [[Halfdan Berle]] i Kristiania, og hos [[Martin Nyrop]] i København. 

== Virke ==

Hennes første kjente verk er feriehuset «Appendix» ved [[Tyrifjorden]], oppført i 1899 for legen ''Frederik Kristian Jervell'' (1859–1921). Han var den første i Norge som utførte en [[appendektomi]]. Lilla Hansens perspektivtegning er datert 24. mars 1898.<ref>Roede, Lars: «Arkitekt Frk. Lilla Hansen», ''Byminner'' nr. 2/2018, [[Oslo Museum]]. (Under utgivelse)</ref> 
Hennes andre kjente verk var «Maristuen», en hytte i [[Nordmarka]] ved [[Frønsvollen]], oppført i 1902 for tobakksfabrikant [[Nicolai Andresen]] – et [[lafteverk|laftet]] tømmerhus med sval og [[torvtak]].<ref>Sogner, Knut: ''Andresens. En familie i norsk økonomi og samfunnsliv gjennom to hundre år''. Oslo, Pax forlag 2012. Andresens hytte er avbildet på s. 221.</ref> Hennes tredje verk er sommerhuset for [[Theodor Frølich]] på [[Nesøya]] i [[Asker]] fra 1903. I 1904 tegnet hun eneboligen til tekstilkunstneren [[Frida Hansen]] i Tingstuveien 23. Disse tidlige husene tegnet hun før hun etablerte eget kontor i 1908. I [[Asker]] tegnet hun i 1910 hovedbygningen på [[Hval gård]] for Wilhelm Roede. I 1912 sto hennes villa i [[Aker]] for Lil og Nils Roede i [[Trosterudveien]] 10 ferdig, et hovedverk i norsk nasjonalromantikk. Omtrent samtidige er villaene i Bergsallen 6 B (1914), [[Fritzners gate]] 4 (1915), og [[Nobels gate]] 10 (1917), alle i Oslo.

Gjennombruddet kom med førstepremien i arkitektkonkurransen 1912 om leiegårdskomplekset ''[[Heftyeterrassen]]'' i Oslo i nybarokk stil. Gyldenløves gate 19 fra 1929 er en monumental nyklassisistisk leiegård på [[Arno Bergs plass]].
  
Hun har også vært ansvarlig for innredningen av [[Studiehjem for unge piker]] («Dydens hvile») i en eldre leiegård på Geitmyrsveien 11, og for den i 2004 omstridte  villaen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 4, som [[Karina Hyggen Amland]] forhindret riving av. Takket være [[Støtteforeningen for bevaring av Hoffsjef Løvenskiolds vei 4]] fikk villaen innpass på [[Riksantikvaren]]s liste over bevaringsverdige gårder, den såkalte «utoverbuen».

Lilla Hansen planla flere institusjonsbygg for sykehus, barnehjem og feriekolonier.  Hun tegnet Lindås Sjukeheim for tuberkuløse. Denne ble oppført i 1926 etter påtrykk fra den lokale legen Dr. Johs. Solem, som var lungespesialist. Sjukeheimen består av et klassisistisk hovedbygg med tilhørende "kur" for pasientene, samt et vigslet kapell og et større hageanlegg med utsikt over Lindåsosane

Hennes siste større verk var [[Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus]] i [[Akersbakken]] 27 i Oslo, fullført i 1938. På grunn av tidsnød måtte hun samarbeide om dette prosjektet med arkitektene [[Bjercke og Eliassen]]. Det var Norges største spesialsykehus for revmatikere med 147 sengeplasser. Driften ble nedlagt i 2000 og virksomheten overført til revmatologiske avdelinger ved [[Diakonhjemmet]]s sykehus og [[Rikshospitalet]]. [[Olav Thon Gruppen]] kjøpte anlegget i 2014 for å bygge det om til seniorboliger med velferdstjenester, men fant etter hvert ut at bygningene ikke egnet seg for ombygging. De ble revet i 2017.

I mellomkrigstiden bosatte Lilla Hansen seg i Asker, i Hønsveien 23. Dit flyttet hun et stort to-etasjes [[lafteverk|laftehus]] som hun kalte «Brone». Der bodde hun til hun i 1961 flyttet til Vindern Santitetsforenings aldershjem, hvor hun døde i 1962.

== Verksliste (utvalg) ==
* ''Appendix'', feriehus for ''Fredrik Kristian Jervell'' ved [[Tyrifjorden]] (1899)
* ''Maristuen'', hytte for [[Nicolai Andresen]], ved Frønsvollen i Nordmarka (1902)
* Sommerhus for [[Theodor Frølich]], på Nesøya i Asker (1903)
* Tennisveien 10, for Augusta Elisabeth Holst (1904)
* Enebolig for [[Frida Hansen]], Tingstuveien 23, Oslo (1904)
* ''Hval gård''s hovedhus for [[Wilhelm Roede]], [[Aker kommune]] (1910)
* Villa for [[Nils Roede|Lil og Nils Roede]], [[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]] 10, Oslo (1912)
* Boligkomplekset ''[[Heftyeterrassen]]'' på Frogner i Oslo (1913)
* Villa, Bergsalleen 6 B, Oslo (1914)
* Villa, [[Fritzners gate (Oslo)|Fritzners gate]] 4, Oslo (1915)
* Interiør, ''[[Studiehjem for unge piker]]'', Geitmyrsveien 11, Oslo (1916)
* Villa, [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 10, Oslo (1917)
* Leiegård, [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] 19 på Frogner Oslo (1929)
* Villa, Kongleveien 14, Oslo (1934)
* [[Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus]], [[Akersbakken]] 27, Oslo  (1938), revet 2017

==Bilder==

<gallery mode="packed"> 
Trosterudveien 10, Oslo.jpg|Trosterudveien 10, Oslo, arkitekt Lilla Hansen 1912.{{byline|Roede}}
Trosterudveien 10 Sitplan.jpg|Urealisert utkast av Lilla Hansen til situasjonsplan for Trosterudveien 10, 1912.
Heftyeterrassen_1339_-_2009-06-08_at_20-55-45.jpg|Heftyeterrassen.{{byline|Kjetil Ree}}
Gyldenløves gate 19.jpg|[[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] 19, Briskeby, vender ut mot Arno Bergs plass.{{byline|Helge Høifødt}}
Vestre vei 93 A, Nesøya.jpg|Sommerhus for Aimée og Theodor Frølich på Nesøya i Asker, arkitekt Lilla Hansen 1903.{{byline|Roede}} 
Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus - Oslo Museum - OB.R14109a.jpg|Revmatismesykehuset, Akersbakken 17 Oslo, 1938. Revet 2017. Fasade mot Akersbakken.{{byline|Atelier Rude. Oslo Museum}}  
Tingstuveien 23 arkitekt Lilla Hansen.jpg|[[Tingstuveien (Oslo)|Tingstuveien]] 23.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Noter ==
<references />

== Litteratur ==
* Findal, Wenche: ''Mindretallets mangfold. Kvinner i norsk arkitekturhistorie'', Abstrakt forlag, 2003.  
* Findal, Wenche: «Lilla Hansen», [[Norsk biografisk leksikon]], 2002
* Lauvland, Gro: [https://arkitektur-n.no/artikler/lilla-hansens-stemme Lilla Hansens stemme] {{Wayback|url=https://arkitektur-n.no/artikler/lilla-hansens-stemme |date=20190602195053 }}. ''Arkitektur N'' nr. 1/2014, s. 78–91
* Seip, Elisabeth: «Pionerene». ''Byggekunst'' nr. 8/1980
* Seip, Elisabeth: «Hansen, Georgine (Lilla)» ''Norsk kunstnerleksikon'', Universitetsforlaget 1983
* Steigan, Geir Tandberg: [http://www.arkitekturhistorie.no/arkitekter/norge/hansen.lilla.html Lilla Hansen (1872–1962)] ''Arc!''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://nbl.snl.no/Lilla_Hansen Lilla Hansen – utdypning (NBL-artikkel)]
* [http://www.osloby.no/shopping/Et-lyst-hjorne-7525823.html#.U0Gk_V57Hy8 Et lyst hjørne, Osloby, 6. april 2014] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/shopping/Et-lyst-hjorne-7525823.html#.U0Gk_V57Hy8 |date=20150924101623 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Lilla}}
[[Kategori:Lilla Hansen| ]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske arkitektfirmaer]]