Redigerer Lilit

{{infoboks biografi}}
'''Lilit''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|לילית}}, ''Līlīt''; [[arabisk]]: ليليث‎, ''Līlīṯ'') er en [[kvinne]]skikkelse opprinnelig fra [[babylonsk mytologi]] som i flere varianter har spredt seg blant annet til [[Jødedom|jødisk]] og [[kristendom|kristen]] [[folketro]] og seinere [[populærkultur]]. Figuren antas å ha hatt sitt opphav som en kvinnelig [[Mesopotamia|mesopotamisk]] [[demon]] knyttet til [[storm]] og [[vind]], sykdom og død. Figuren Lilit opptrer i en av de aller eldste kildene som finnes, hvor hun blir regnet blant en gruppe [[ånd]]er, mytiske skikkelser knyttet til naturkrefter, som Lilitu i [[Sumer]] ca. 4000 f.Kr. Det fonetiske navnet Lilit er tradisjonelt antatt å ha hatt sin opprinnelse i [[oldtidens Israel]] og før tiden 700 f.Kr.<ref>Hurwitz (1980), [http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=6T9Y1EhiwDUC&oi=fnd&pg=PA54#v=onepage&q&f=false s 54, 55]</ref>

I jødisk folkeminne er Lilit navnet på [[Adam]]s første hustru som ble skapt på samme tid og fra den samme jord som Adam, og som derfor kan tolkes som likestilt med ham. Hun forlot imidlertid Adam etter at hun nektet å underkaste seg ham, og hun ville deretter ikke komme tilbake til [[Paradiset]] før hun hadde ektet erkeengel [[Samael]].<ref>[http://istina.rin.ru/eng/ufo/text/663.html Samael & Lilith]</ref> Hennes fortelling ble i stor grad utviklet i løpet av [[middelalderen]] innenfor tradisjonen [[Aggada|aggadiske]] [[midrash]], ''[[Zohar]]'' og [[jødisk mystisisme]].<ref>Schwartz, Howard: ''Tree of souls: the mythology of Judaism'', s. 218</ref> Den resulterende legende om Lilit benyttes fortsatt som kildemateriale i moderne kultur, litteratur, okkultisme, fantasilitteratur og skrekklitteratur.

== Etymologi ==
Hebraisk: {{hebraisk|לילית}},; [[akkadisk]]: ''Līlītu'' er adjektiv av hun- eller hankjønn fra ursemittisk rotord L-Y-L i betydningen «natt», bokstavelig oversatt til «kvinnelig nattvesen/demon», skjønt det eksisterer inskripsjoner i [[kileskrift]] hvor Līlīt og Līlītu viser til sykdomsbærende vindånder.<ref name="Sayce"> Sayce (1887)</ref><ref>Fossey (1902)</ref>

En annen mulighet er en assosiasjon ikke med «natt», men med «vind», således identifisere den akkadiske Lil-itu som et lån fra sumeriske lil, «luft»<ref name="Sayce" /> – særlig fra NIN.LIL, «luft-frue», gudinne av sørvinden (og hustru av [[Enlil]]) – og ''itud'', «månen».

== Mesopotamisk mytologi ==
[[Fil:Lilitu.jpg|thumb|right|upright|[[Sumerisk]] terrakottarelieff av Lilit, 1950 f.Kr.<ref>Hurwitz (1980): [http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=6T9Y1EhiwDUC&oi=fnd&pg=PA15#v=onepage&q&f=false s. 15]</ref>]]
[[Det akkadiske rike]], hvor [[semittisk]] språk tidligst er attestert, og i [[Sumer]], hvor den tidligste sivilisasjoner som bosatte [[Mesopotamia]], utviklet en meget intim kulturell symbiose med utstrakt tospråklighet.<ref name='Deutscher'> Deutscher, Guy (2007): ''Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation'', s. 20–21.</ref> Den tospråklige påvirkningen av [[sumerisk]] og [[akkadisk]] er åpenbar i alle områder,<ref name='Deutscher' /> inkludert [[synkretisme]] mellom deres guder som begge adopterte hverandre guddommer. På sumerisk ble Lilit referert til som ''Ki-sikil-lil-la-ke'', og på akkadiske var det ''Ardat-lili''.<ref>Hurwitz (1980), [http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=6T9Y1EhiwDUC&oi=fnd&pg=PA50#v=onepage&q&f=false s. 51-52]</ref>De assyriske og babyloniske kulturene nedstammet fra disse tidlige kulturene.

=== Gilgamesj-eposet ===
Den tidligste omtale av ''lilitû'' er assosiert med en [[slange]] og en ''anzufugl''<ref>Kramer oversetter ''Anzu'' som en «ugle», men det er like ofte oversatt som «ørn», «gribb», eller «rovfugl».</ref> på 2600-tallet f.Kr. i eposet om ''[[Gilgamesj]]''. I fortellingen vokser et ''huluppatre'' i [[Inanna]]s hage i [[Uruk]] og fra disse trærne har hun planlagt å bygge en ny trone. Etter at de har vokst i ti år høstet hun dem og oppdaget en slange som levde ved roten, en ''zufugl'' som hadde rede i kronen, og at ''Ki-sikil-lil-la-ke'' hadde bygd et hus av stammen. Gilgamesj skal etter sigende ha slått slangen, og deretter fløy anzufuglene til fjellene med sine fugleunger mens Ki-sikil-lil-la-ke fryktsomt ødela sitt hus og flyktet inn i skogen.<ref>Stuckey, Johanna: [http://www.matrifocus.com/LAM05/spotlight.htm «Inanna and the Huluppu Tree»: ''One Way of Demoting a Great Goddess'']</ref><ref>''Chicago Assyrian Dictionary'' 1956. Chicago: University of Chicago.</ref><ref>Hurwitz (1980): [http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=6T9Y1EhiwDUC&oi=fnd&pg=PA49#v=onepage&q&f=false p. 49]</ref>

== Lilit i Bibelen ==
Det finnes en vedvarende [[Teologi]]<nowiki/>sk diskurs knyttet til om Lilit opptrer i ''[[Bibelen]]'' eller ikke. Det er kun en mulig opptreden i ''[[Jesajaboken]]'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXYoEWBZTtMwpgS1PsFE57fG6ZPZCYAb20nR+6J/7HTJ8 34 34:13-15] (''«Også '''Lilit''' slår seg til ro der / og finner seg et hvilested»'') som beskriver ensomhet til [[Edom]] og hvor det hebraiske ordet ''liyliyth'' opptrer i en liste over åtte urene dyr, en del av disse kan ha demoniske assosiasjoner. Ettersom ordet liyliyth er en [[hapax legomenon]] i [[Den hebraiske Bibelen]], og de andre syv begrepene i listen er bedre dokumenter, er lesningen til forskerne og oversetterne ofte ledet av en beslutning om den fullstendige listen av de åtte vesener som en helhet:

:''I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser. 14 Ville hunder og ørkendyr møtes, raggete troll roper til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested. 15 Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut i skyggen. Der samles gribbene med hverandre.''

I andre oversettelser er Liylith (Lilit) tolket som «nattfugl». Sammenheng indikerer at det er en fugl.<ref>Blair (2009)</ref>
:''Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit* sig til ro og finner sig et hvilested.'' / [* ''en ond ånd''. [[Evangeliet etter Matteus]] 12:43. [[Johannes' åpenbaring]] 18:2.]<ref>Esaias 34:14, ''Det Norsk Bibelselskap'' (1930)</ref>

== I jødiske myter ==
[[Fil:Lady-Lilith.jpg|thumb|[[Prerafaelitt]]en [[Dante Gabriel Rossetti]] (1828–1882) framstiller i ''Lady Lilith'' fra 1867 Adams første kone som en kraftfull og ond fristerinne i form av en [[amasone]] med lang, bølgende hår og bedøvende [[opiumsvalmue]].]]

Hun var skapt av jord som Adam, og derfor skulle de være likeverdige og perfekte. Forskjellen på de to var at Lilit ville være alene om å være «på toppen» under [[samleie]]. Symbolsk betyr dette at hun satt seg selv høyere enn sin mann. Konsekvensen av dette ble at [[Gud]] kastet henne ut av Edens hage, samtidig som hun ble dømt til å være mor for alle onde ånder og demoner. Lilit ble så konen til [[demon]]enes leder, [[Ashmadai]], og [[dronning]] over demonene. Ifølge [[folketro]]en er hun en trussel for kvinner under [[fødsel]]en og nyfødte, og hun arbeider om natten.

== Lilit-skikkelser i annen mytologi ==
I karakter minner hun om den [[gresk mytologi|gresk]]-[[romersk mytologi|romerske]] [[Lamia (mytologi)|Lamia]]. I [[Hieronymus]]' [[latin]]ske bibel ''[[Vulgata]]'' ble Lilit oversatt som Lamia.<ref name="Bulfinch"> [http://levigilant.com/Bulfinch_Mythology/bulfinch.englishatheist.org/b/pantheon/Lybie.html «Lybie and Lamia»], ''Bulfinch Mythology'' </ref><ref>I Vulgatas Jesajaboken 34:14; se Hurwitz (2004)</ref> 

Som Lamia er Lilit et tydelig symbol for den «dårlige mor». Hennes karakteristiske holdninger gjør henne også sammenlignbar med den greske [[Hekate]], som beordret menneskelige offer. Hun er forføreren som prøver å stjele [[sæd]] fra menn når de sover. Hun symboliserer sjalusi og ondskapsfull hevn. Hun kan også identifiseres med [[Brunhild]] i [[Nibelungenlied|Nibelungsagaen]] og er en motsats til [[Grimhild]], som kan sammenlignes med [[Eva]].

Trekk fra forestillingene om Lilit kan også gjenfinnes i norske historier om [[Lussi]]. Også [[mare (mytologi)|mara]] som rir sovende, jamfør [[mareritt]], har likheter med beskrivelsene av Lilit som flygende nattdemon. 

== Se også ==
* [[Succubus]], kvinnelig demon som oppsøkte menn i deres søvn
* [[Opphavet til huldrefolket]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blair, Judit M. (2009): ''De-Demonising the Old Testament – An Investigation of Azazel, Lilith, Deber, Qeteb and Reshef in the Hebrew Bible''. Forschungen zum Alten Testament 2 Reihe, Mohr Siebeck, ISBN 3-16-150131-4
* Deutscher, Guy (2007): [http://books.google.co.uk/books?id=XFwUxmCdG94C ''Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation'']. Oxford University Press US. ISBN 9780199532223.
* Fossey, Charles (1902): ''La Magie assyrienne''
* Hurwitz, Siegmund (2004): ''Die erste Eva: Eine historische und psychologische Studie'', Daimon Verlag. Tidligere utgitt i 1980, 1993. Engelsk utgave, ''Lilith, the First Eve: Historical and Psychological Aspects of the Dark Feminine'', oversatt av Gela Jacobson. Einsiedeln, Sveits: Daimon Verlag, 1992, ISBN 3-85630-545-9.
* Kramer, S.N. (1938): ''Gilgamesh and the Huluppu-Tree: A Reconstructed Sumerian Text''. Assyriological Studies 10. Chicago. 
* Sayce, Archibald (1887): ''Hibbert Lectures, 1887: Lectures on the Origin and Growth of Religion''
* Schwartz, Howard (2007): ''Tree of souls: the mythology of Judaism'', Oxford University Press

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hebraisk mytologi]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]