Redigerer Lijin (skatt)

'''''Lijin''''' eller '''''likin''''' ([[kinesisk]]: 厘金, [[pinyin]]: ''líjīn'') var en form for lokal skattlegging i [[Kina]] som først ble tatt i bruk for å finansierer de overveiende lokalt rekrutterte hærer som ble satt inn for å slå ned [[Taipingopprøret]] midt på [[1800-tallet]]. 

Det var embedsmannen [[Lei Yixian]] som første hang utskrev skatten i [[1853]] i området rundt [[Yangzhou]], der det gjaldt å bekjempe opprørsbandene som herjet. [[Qing-dynastiet|Qinghoffeet]] i [[Beijing]] godkjente tiltaket ettersom man der ikke hadde nok penger til å finansiere oppbyggingen av styrkene, og snart ble ''lijin''skatten en viktig finansieringskilde i kam,pen mot både Taipingopprøret og [[Nianopprøret]].

Skatten ble ilagt på en [[ad valorem]]-basis på gods i transitt og på forretninger, og ratene varierte fra to til ti prosent. 

Etter at Taipingopprøret var knust omkring år [[1864]] fortsatte man imidlertid å innkreve skatten, som ble til en viktig inntektskilde for lokale styresmakter. Dette desto mere etter at Kina mistet sin selvråderett hva gjaldt handelstariffer i og med [[Nanjingtraktaten]]. På mange måter innebar ''lijin''skatten en desentralisering av statlig styringsmakt etter Taipingopprøret.

Utenlandske handelsfolk i traktathavnene mente at ''lijin''skatten var til hinder for vareimporten til Kina og at den stred mot inngåtte handelsavtaler. De begynte da på en rekke forsøk på å få avskaffet skatten, men uten å lykkes. 

''Lijin''skatten ble først avskaffet av den kinesiske republikanske regjering [[1. januar]] [[1931]]. 

==Litteratur==

*Edwin George Beal: ''The Origin of Likin, 1853-1864.'' Cambridge: Harvard University Press, 1958.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Skatt]]