Redigerer Ligurere

[[File:Gallia_Cisalpina-fr.svg|thumb|300px|Folk i [[Gallia Cisalpina]], 391–192 f.Kr., på fransk kart.]]
'''Ligurere''' ([[gresk]]: Λίγυες) var et [[Indoeuropeere|indoeuropeisk]] folk i [[oldtiden]] som har gitt navn til [[Liguria]], en region i nordvestlige Italia.<ref name="Geography"> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0064:entry=liguria-geo «Liguria»] i: Smith, William, red. (1854): ''Dictionary of Greek and Roman Geography''</ref> Det er lite som er kjent om [[Ligurisk (oldtidsspråk)|det gamle liguriske språket]]. Det er antatt at det var [[indoeuropeisk]] med sterkt [[Keltiske språk|keltisk]] slektskap. Kun en del personnavn og stedsnavn er bevart, de med [[Suffiks|endelsen]] ''-asca'' eller ''–asco'' har betydningen «landsby».<ref> Endelsene ''-asca'' eller ''-asco'' synes ikke å være beslektet med keltiske ''-brac'', muligens i betydningen «sump».</ref> På grunn av den sterke keltiske ([[Gallere|galliske]]) innflytelsen på deres språk og kultur, var de allerede i [[antikken]] kjent som kelto-ligurere (gresk: Κελτολίγυες, ''Keltolígues'').<ref> Baldi, Philip (2002): ''The Foundations of Latin''. Walter de Gruyter. s. 112.</ref>

== Historie ==
I henhold til den greske historikeren [[Plutark]] kalte liguerne seg selv for ''ambronere''. Det er mulig det indikerer et forhold til annen folkegruppe/stamme av [[Ambronere|samme navn]] i nordlige Europa.<ref name="Boardman"> Boardman, John (1988): ''The Cambridge Ancient History: Persia, Greece and the Western Mediterranean c. 525–479 BC'', s. 716.</ref>

Den greske geografen [[Strabon]] kunne legge til at liguerne var et annet stammefolk enn keltere (gallere) som var bosatt i resten av Alpene, skjønt de hadde samme levevis som sine nabofolk.<ref> Strabon: ''Geography'', book 2, chapter 5, section 28.</ref>

Den greske dramatikeren [[Aiskhylos]] lot helten [[Herakles]] kjempe mot ligurerne på en steinete slette i nærheten av munningen av elven [[Rhône]] (som renner fra Sveits gjennom Frankrike og ned i Middelhavet). Den greske historikeren [[Herodot]]os omtalte liguerne som boende på landet overfor Massilia (dagens sørfranske by [[Marseille]]) som ble grunnlagt av grekere.

Også historikeren [[Thukydid]]es omtalte liguerne ved at de forviste [[sikanere]], et folk på [[Sicilia]] som han mente opprinnelig kom fra [[Iberia]],<ref> Thukydides: ''Historie'', VI,2,3,4.</ref> noe som synes å gi liguerne altfor stor geografisk utstrekning.<ref name="Geography"/> Periplus (manuskript med som omhandler havner og sjøreiser) til [[Pseudo-Skylaks]] beskrev ''ligyere'' (liguere) som boende langs kysten av [[Middelhavet]] fra Antion ([[Antibes]]) så langt som munningen av Rhône, og deretter sammenblandet dem med iberere fra Rhône til [[Empúries]] i nordlige Spania.<ref>Shipley, Graham (2011): ''Pseudo-Skylax's Periplous - The Circumnavigation of the Inhabited World: Text, Translation and Commentary''. University of Exeter Press ([http://www2.le.ac.uk/departments/archaeology/people/academics/shipley/pseudo-skylax Omtale] {{Wayback|url=http://www2.le.ac.uk/departments/archaeology/people/academics/shipley/pseudo-skylax |date=20160630220923 }})</ref>

Ligurene synes å hatt tatt arbeid som [[leiesoldat]]er i andres tjeneste. Liguriske hjelpetropper er nevnt i hæren til den [[Kartago|kartagiske]] hærføreren [[Hamilcar I av Kartago|Hamilcar I]] i 480 f.Kr.<ref> Herodotos 7.165; [[Diodorus Siculus]] 11.1.</ref> Greske ledere på Sicilia fortsatte å rekruttere leiesoldater fra samme sted så sent som på tiden til [[Agathokles]] (361-289 f.Kr.).<ref name="Geography"/><ref>Diodorus Siculus 21.3.</ref>

Liguerne kjempet lenge og hardnakket mot [[Romerriket|omerne]], men motstanden førte til sist at de ble forvist fra sitt hjemland.<ref>Broadhead, William (2002): [http://discovery.ucl.ac.uk/1317574/1/251994.pdf ''Internal migration and the transformation of Republican Italy''] (PDF) (Ph.D.). University College London. s. 15.</ref> I løpet av 100-tallet f.Kr. ble de assimilert i romersk kultur og ligurisk var blitt erstattet av [[latin]] i løpet av det neste århundret. Romerske kilder beskrev ligurerne som mindre enn gallere, men fysisk sterkere, mer grusomme og fryktelige som krigere, derav deres omdømme som leiesoldater.

Den romerske poeten [[Marcus Annæus Lucanus]] beskrev ligurerne i sitt epos ''[[Pharsalia (Om borgerkrigen)|Pharsalia]]'' (ca. 61 f.Kr.) som langhårete og at deres hårfarge var rødbrunt.

:« ... Liguriske stammer, nå forskjøvet, i gamle dager
:Første blant de langhårete folk, på deres nakker
:en gang flommet rødbrune lokker i stolt overlegenhet.»<ref> Lucanus: ''harsalia'', I. 496, fra Edward Ridleys engelske oversettelse (1896).</ref>

Folk med liguriske navn bodde sør for Placentia (dagens italienske by [[Piacenza]]) så sent som 102 e.Kr.<ref name="Boardman"/>

== Moderne teorier om opphavet ==
Moderne forskere har fremmet ulike og avvikende teorier om ligurernes opprinnelse. Hva som mangler er [[DNA]]-undersøkelser.

På [[1800-tallet]] knyttet den franske historikeren [[Amédée Thierry]] dem til [[iberere]],<ref> Thierry, Amédée (1828): ''Histoire des Gaulois depuis les temps les plus reculés''.</ref> mens den tyske filologen [[Karl Müllenhoff]], som studiet av kildene til ''Ora maritima'' av den latinske poeten [[Avienus]] fra 300-tallet e.Kr. (som selv bygde på lån fra en eldre inneholde lån fra en eldre, fønikisk periplus),<ref> Postumius Rufius Festus (qui et) [[Avienius]], ''Ora maritima'', 129–133 (nel quale in modo oscuro indica i Liguri come abitanti a nord delle 'isole oestrymniche'; 205 (Liguri a nord della città di Ophiussa nella penisola iberica); 284–285 (il fiume Tartesso nascerebbe dalle 'paludi ligustine').</ref> hevdet at navnet «ligurere» refererte til ulike folk som bodde i vestlige Europa, inkludert keltere, men mente at de «virkelige» ligurere var en befolkning fra før den indoeuropeiske innvandringen fra [[neolittisk tid]].<ref> Müllenhoff, Karl Viktor (1870): [http://www.archive.org/details/deutschealtertu00mlgoog ''Deutsche Alterthurnskunde''], bind 1 av 5.</ref>

Arturo Issel, geolog og [[Paleontologi|paleontolog]] fra [[Genova]] på slutten av 1800-tallet, betraktet ligurerne som direkte etterkommere av [[Cro-Magnon-mennesket|Cro-Magnon-befolkningen]] som levde over hele Gallia fra [[Mesolitikum|den mesolittiske perioden]].<ref> Issel, Arturo (1892): ''Liguria geologica e preistorica'', Genova, bind II, s. 356–357.</ref>

Dominique-François-Louis Roget, baron de Belloguet, hevdet en «gallisk» opprinnelse for ligurerne.<ref>Belloguet, Dominique François Louis Roget de (1868): ''Ethnogénie gauloise, ou Mémoires critiques sur l'origine et la parenté des Cimmériens, des Cimbres, des Ombres, des Belges, des Ligures et des anciens Celtes. Troisiéme partie. Preuves intellectuelles. Le génie gaulois'', Paris.</ref> I løpet av jernalderen var språket, de fremste guddommene og håndverkskunsten (som ble avdekket i området Liguria), særlig [[torque]]r (halssmykker av metall) var lik de galliske naboene.<ref> Oneto, Gilberto (2002): ''Paesaggio e architettura delle regioni padano-alpine dalle origini alla fine del primo millennio'', Priuli e Verlucc, s. 34–36, 49.</ref>

Den franske historikeren Henri d'Arbois de Jubainville var tilhenger av en indoeuropeisk opprinnelse, og argumenterte for de første indoeuropeiske talerne i vestlige Europa var liguerne. Hans liguriske hypotese fant sin refleksjon mengden av samtidig filologisk arbeid. I hva som senere ble kalt for keltisk-ligurisk, ble de Jubainvilles teori ekspandert i andre utgave av hans innledende studie, og snart også støttet av arkeologi. Den ble assosiert med [[traktbegerkulturen]] i nordlige Europa som hadde ekspandert til også å dekke Sentral-Europa.<ref>McEvedy, Colin (1967): ''The Penguin Atlas of Ancient History'', ISBN 0-14-051151-2, s. 29ff.</ref> Lingvisten [[Julius Pokorny]] adopterte den keltisk-ligurisk-teorien som grunnlag for sin [[Illyrere|illyriske]] teori, og knyttet den til en oppstilling av lignende bevis fra østlige Europa (hovedsakelig [[Balkan]]), og deretter ble ligurere-illyrere knyttet til den forhistoriske [[urnemarkskulturen]].<ref>Henning, Andersen (2003): ''Language Contacts in Prehistory: Studies in Stratigraphy''. John Benjamins Publishing. s. 16–17.</ref>

En tradisjonell oppfatning er at ligurerne representerte den nordlige grenen av en meget gammel og annerledes etnisk-lingvistisk lag fra det urlatinske språket, i seg selv en gren av [[Italiske språk|uritaliske språk]] på [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøya]]. Denne nordlige grenen er antatt å ha dekket et område som strakte seg fra Liguria til Sicilia (det [[Lugria|lugriske]]-[[Sikanere|sikanske]] lag).<ref>Sciarretta, Antonio (2010): ''Toponomastica d'Italia. Nomi di luoghi, storie di popoli antichi''. Milano: Mursia, ISBN 978-88-425-4017-5, s. 174–194.</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Ligurisk språk]]
*[[Liguria]]

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Ligures|Ligurere}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Liguria]]
[[Kategori:Antikke folkeslag]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*