Redigerer Liechtensteins historie

[[Fil:Schlossvaduz.jpg|thumb|280px|right|[[Schloss Vaduz]], bygget i løpet av middelalderen.]]
'''Liechtensteins historie'''

Landet i [[Alpene]] fikk politisk identitet i det som i dag er fyrstedømme Liechtenstein i [[814]] med dannelsen av et underland til nedre [[Raetia]].<ref name="history"> [http://www.nationsencyclopedia.com/Europe/Liechtenstein-HISTORY.html Liechtenstein - History]</ref> Grensene har forblitt uendret siden [[1434]], mye takket være [[Rhinen]], som har beskyttet lilleputtstaten mot [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|det hellige romerske riket]] og [[Sveits' kantoner]]. Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens erhvervelse av herskapet [[Schellenberg]] ([[1699]]) og grevskapet [[Vaduz]] ([[1712]]). Den tyske keiser [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]] opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden.

== Antikken ==
[[Fil:Ls-map-no.png|thumb|Kart over Liechtenstein. Grensene har holdt seg uendret siden 1434.]]
En [[Romerriket|romersk]] veg krysset området fra sør til nord, gikk gjennom Alpene ved [[Splügen-passet]] og fulgte høyresiden av Rhinen til kanten av flomgrensen og var lenge ubebodd på grunn av periodiske flommer. Romerske villaer har blitt avdekket i [[Schaanwald]] og [[Nendeln]]. Sent i romersk tid kom det en tilstrømning av [[germanere|germanske]] folk som [[alamannerne]] fra nord, noe som vises ved levningene av en romersk festning ved [[Schaan]].

== Middelalderen ==
[[Fil:Prince Karl I of Liechtenstein.jpg|thumb|left|150px|Karl I av Liechtenstein (1569 – 1627)]]Området, deler av Raetia, ble lagt inn under det [[Frankerriket]], og delt inn i grevskap som igjen ble ytterligere splittet opp over generasjonene. Da [[Schwaben]] tapte sitt hertugdømme i [[1268]], og aldri ble gjenopprettet, ble alle [[vasall]]ene til hertugen vasaller direkte under keisertronen.

[[Middelalderen]]s land [[Vaduz]] (i dag hovedstaden i Liechtenstein) ble dannet i [[1342]] som en mindre underdivisjon av landet Werdenberg under grevskapet Montfort. [[1400-tallet]] påførte området tre kriger og en del ødeleggelser.

Liechtenstein-dynastiet som fyrstedømmet har sitt navn fra (heller enn motsatt) fra festningen Liechtenstein ved [[Mödling]] i det fjerne [[Niederösterreich]] (nedre Østerrike), som dynastiet eide fra rundt 1140 og til [[1200-tallet]], og fra [[1807]] og framover. Gjennom århundrene har det skaffet seg store landområder, hovedsakelig i [[Mähren]], Niederösterreich og fyrstedømmet [[Steiermark]], men alle disse landutvidelsene og rike områdene ble holdt i len under andre [[Føydalisme|føydale]] herrer, hovedsakelig under ulike slektslinjer av [[Huset Habsburg]], som mange liechtensteinere var nære rådgivere for. Således, og uten noe område som ble holdt direkte under keisertronen, var Liechtenstein-dynastiet ikke i stand til å møte de kravene som kvalifiserte for et sete i keiserdømmets riksdag, skjønt ble hevet til denne posisjonen på slutten av [[1600-tallet]].

== Tidlig moderne tid ==
[[Fil:Staatswappen-Liechtensteins.svg|thumb|left|150px|Liechtensteins våpenskjold.]]
Liechtenstein ble invadert av både [[Østerrike|østerrikske]] og [[Sverige|svenske]] tropper i løpet av [[tredveårskrigen]] ([[1618]]–[[1648]])<ref name = "history" />. 

I løpet av [[1600-tallet]] ble landet berørt av både en [[pest]] og herjet av en [[Hekseprosessene|heksejakt]] hvor mer enn hundre mennesker ble tiltalt og henrettet.

Fyrst [[Johann Adam Andreas av Liechtenstein]] kjøpte besittelsen [[Schellenberg]] i [[1699]] og fylket [[Vaduz]] i [[1712]]. Denne fyrst Liechtenstein hadde store landeiendommer i [[Østerrike]], [[Böhmen]] og [[Mähren]], men ingen av disse landene ble holdt direkte for keiseren og fyrsten var derfor utestengt fra ''Fyrstenes råd'' og den prestisje og innflytelse som dette ville ha gitt.

Fyrsten av Liechtenstein skaffet seg en liten stripe av landsbyer i Alpene, og dette området fikk navn etter familien som styrte fylket. Den [[23. januar]] [[1719]] ga [[Karl VI av Det tysk-romerske rike]] det dekret at fylkene Vaduz og Schellenberg skulle bli hevet til fyrstedømme under navnet Liechtenstein for hans tjener [[Anton Florian av Liechtenstein]] og deretter ble de ''Heiliger Römischer Reichsfürst'', riksfyrster av det hellige tysk-romerske rike.

== 1800-tallet ==
[[Fil:Rheinbund_1812,_political_map.png|thumb|right|kart over Rhinkonføderasjonen.]]
Da det [[tysk-romerske rike]] ble oppløst i [[1806]] trådte fyrstedømmet Liechtenstein som [[suverenitet|suveren]] stat inn i [[Rhinkonføderasjonen]].

[[Frankrike|Franskmennene]] under [[Napoléon Bonaparte]] okkuperte landet for noen få år, men Liechtenstein fikk tilbake sin uavhengighet i [[1815]]. Kort tid etter, den [[20. juni]] [[1815]], gikk Liechtenstein inn i [[Det tyske forbund]], som hadde keiseren av [[Østerrike]] som leder.

I [[1818]] bevilget [[Johann I Josef av Liechtenstein]] en konstitusjon, skjønt det var begrenset i sitt vesen. Det samme året så også det første besøk fra et medlem av [[Huset Liechtenstein]], fyrst [[Alois II av Liechtenstein|Alois II]], men det første besøk av regjerende fyrste av fyrstedømmet ville ikke skje før i [[1842]].

I [[1862]] ble en ny konstitusjon kunngjort som forutsatte en representant for folket i riksdagen. Da Det tyske forbund ble oppløst [[1866]] forble Liechtenstein en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt [[Tyskland|Det tyske rike]] i [[1871]]. I 1868 oppløste Liechtenstein sin hær på 80 mann og erklærte sin [[nøytralitet]] som ble siden respektert både under [[den første verdenskrig]] som i [[den andre verdenskrig]].

== Liechtenstein under de to verdenskrigene ==
[[Fil:Planken1.png|thumb|Beliggende i Alpene er Liechtenstein er fjellrikt land, her Planken.]]
Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til [[Sveits]], tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. 

I [[1919]] signerte Liechtenstein og Sveits en avtale hvor Sveits påtok seg å representere Liechtensteins interesser på diplomatisk og konsulært nivå i land hvor Sveits hadde representasjon og Liechtenstein ikke.

I løpet av våren 1938, rett etter [[Anschluss|annekteringen av Østerrike]] av [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] abdiserte den 84 år fyrst [[Franz I av Liechtenstein|Franz I]], og lot sin 31 år gamle slektning, [[Franz Josef II av Liechtenstein|Franz Josef]], være sin etterfølger. Mens Franz I hevdet at alderdom var hans grunn for å gå av er det antatt at han ikke noe ønske å være på tronen ''om'' Tyskland også svelget Liechtenstein. Hans hustru, som han giftet seg med i [[1929]], var en rik [[jøder|jødisk]] kvinne fra [[Wien]] og lokale [[Nasjonalsosialisme|nazister]] i Liechtenstein hadde allerede utpekt henne som deres jødiske «problem». Selv om Liechtenstein ikke hadde et offisielt naziparti, hadde nazisympatier vokst i årevis innenfor landets Nasjonale unionistparti.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759431,00.html |tittel=Nazi Pressure? – Time.com |besøksdato=2008-10-06 |arkiv-dato=2013-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721035152/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759431,00.html |url-status=død }}</ref>

Fyrst Franz Josef II ble den første fyrste av Liechtenstein i historien som bodde fast i Liechtenstein.

I løpet av den andre verdenskrigen opprettholdt Liechtenstein sin nøytralitet mens familieskatter innenfor krigssonen ble fraktet til Liechtenstein og til London for sikker forvaring. Da krigen var over, forsøkte [[Tsjekkoslovakia]] og [[Polen]] å overta det de betraktet som tyske besittelser, og eksproprierte hele Liechtensteins arvelige landområder og eiendeler i [[Böhmen]], [[Mähren]] og [[Schlesien]] — fyrstene av Liechtenstein hadde levd i [[Wien]] inntil ''[[Anschluss]]'' i [[1938]]. Ekspropriasjonene, som fortsatt bestrides juridisk i [[Den internasjonale domstolen]], omfatter over {{formatnum:1600}} kvadratkilometer (600 mi.²) av jordbruk- og skogsland, foruten flere familiefestninger og palasser. Borgere av Liechtenstein ble også forbudt å reise til Tsjekkoslovakia i løpet av [[den kalde krigen]].

Liechtenstein ga [[Politisk asyl|asyl]] til rundt fem hundre soldater fra [[den russiske frigjøringsarméen]] (en russisk [[kollaboratør]]styrke innenfor tyske [[Wehrmacht]]) ved krigens slutt. Dette er minnet ved et monument i grensebyen [[Hinterschellenberg]] som er markert på landets [[turistkart]]. Å gi asyl var ingen liten sak, da landet var fattig og hadde problemer med å fø og ta vare på en såpass stor gruppe flyktninger. Til slutt aksepterte [[Argentina]] å gi fast oppholdstillatelse til asylsøkerne. I kontrast sendte [[Storbritannia]] russere som kjempet på tysk side tilbake til [[Sovjetunionen]], se ''[[Operasjon Keelhaul]]''.

== Etterkrigstiden ==
[[Fil:Erbprinz Alois von und zu Liechtenstein.jpg|thumb|150px|left|Alois av Liechtenstein har hatt regjeringen av landet siden 2004.]]
[[Fil:Ginevra de' Benci - National Gallery of Art.jpg|thumb|I den anstrengte årene etter krigen ble familien Liechtenstein nødt til å selge prisløse kunstskatter, blant annet ''Ginevra de' Benci'' av Leonardo da Vinci. Portrettet er nå i USA.]]
I de anstrengte økonomiske årene som fulgte etter krigen ble familien Liechtenstein ofte tvunget til å selge kunstskatter, blant annet det uvurderlige portrettet ''Ginevra de' Benci'' av [[Leonardo da Vinci]] som ble kjøpt av [[National Gallery of Art|Det nasjonale kunstgalleri]] i [[USA]] i [[1967]]. Liechtenstein kom seg over krisen i tiårene som fulgte da landets økonomi ble modernisert ved lavere skatt for selskaper, noe som tiltrakk flere utenlandske selskaper til landet. Liechtenstein ble økende viktig som finansielt senter. 

I [[1989]] etterfulgte fyrst [[Hans Adam II av Liechtenstein|Hans Adam II]] sin far på tronen, og i [[1996]] ga [[Russland]] tilbake familiens arkiver som lenge hadde vært en strid mellom de to landene. I 1978 ble Liechtenstein medlem av [[Europarådet]], og ble i [[1990]] en del av [[De forente nasjoner]], medlem av [[EFTA]] i [[1991]], og både [[EØS]] og [[Verdens handelsorganisasjon]] i [[1995]].

I en folkeavstemning den 16. mars 2003, hvor fyrst Hans Adam på forhånd hadde truet med å forlate landet om han tapte, vant et stort flertall (64,3 %) for å endre konstitusjonen som ga ham effektiv mer makt enn noen annen europeisk monark. Den nye forfatningen ga fyrsten rett til å avskjedige regjeringen og godkjenne rettslige kandidater og tillatelse til å legge ned veto på lover ved rett og slett å nekte å signere dem innenfor en tidsramme på seks måneder.

Den [[15. august]] [[2004]] annonserte fyrst Hans Adam at han ville trekke seg til fordel for sin sønn [[Alois av Liechtenstein|Alois]] som da har regjeringen av landet. Fyrstetittelen får han imidlertid først etter farens død.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Liste over Liechtensteins fyrster]]

==Eksterne lenker==

{{portal|Historie}}
{{Europeisk historie}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Historie, Liechtenstein}}
[[Kategori:Liechtensteins historie| ]]
[[Kategori:Europas historie]]