Redigerer Liechtenstein

{{koord|47|08|N|9|32|E|type:country_region:LI_scale:300000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Fürstentum Liechtenstein
| norsknavn = Fyrstedømmet Liechtenstein
| flagg = Flag of Liechtenstein.svg
| våpen = Staatswappen-Liechtensteins.svg
| våpenstørrelse = 75px
| motto = ''For Gud, Fyrste og Fedreland''<br />([[tysk]]: Für Gott, Fürst und Vaterland)
| antallspråk = 1
| språk = [[Tysk]]
| hovedstad = [[Vaduz]]
| innbyggernavn = Liechtensteiner, liechtensteinsk
| styreform = [[Monarki]]
| leder1t = [[Liste over Liechtensteins fyrster|Fyrste]]
| leder1p = [[Hans-Adam II av Liechtenstein|Hans-Adam II]]
| leder2t = [[Prinsregent]]
| leder2p = [[Alois av Liechtenstein]]
| leder3t = [[Liste over Liechtensteins regjeringssjefer|Regjeringssjef]]
| leder3p = [[Daniel Risch]]
| arealrang = 189
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 187
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Tysk-romerske rike|Det tysk-romerske rike]]
| uavhengighettid = [[1806]]
| valuta = [[Sveitsisk franc]]
| valutakode = CHF
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[15. august]]
| nasjonalsang = [[Oben am jungen Rhein]]
| ISO 3166 = LI
| toppnivådomene = [[.li]]
| altplassering = Europe location LIE.png
| plassering = Liechtenstein
| kart = Ls-map-no.png
}}
'''Fyrstedømmet Liechtenstein''' er et lite land i fjellkjeden [[Alpene]] i Sentral-Europa mellom [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Med sin fjelldominerte geografi er Liechtenstein en feriedestinasjon for mange som driver med [[vinteridrett]], selv om det kanskje er mest kjent som et [[skatteparadis]]. Tross dette er ikke landet veldig [[urbanisering|urbanisert]], det finnes ennå mange små, karakteristiske åkrer og gårder. Liechtenstein er det minste [[tysk]]språklige landet i verden.

== Geografi og klima ==
''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins geografi]]''

[[Fil:Karte_Liechtenstein.png |thumb|300px|right|Liechtenstein]]

Liechtenstein består for det meste av fjellandskap ([[Alpene]]), men det er også noe lavland der.

Til tross for at landet er et fjelland, er klimaet i landet forholdsvis mildt og tilsvarer omtrent klimaet i Sør-Norge. Fønvinden fører til tidlig vår og lang høst. Om sommeren ligger temperaturene gjerne mellom 20 og 28 grader, mens de om vinteren sjelden går under 15 minusgrader.

Liechtenstein er sammen med [[Usbekistan]] det eneste landet i verden som verken grenser til hav eller grenser til land som grenser til hav.

== Demografi ==
:''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins demografi]]''

Ved utgangen av 2012 hadde Liechtenstein en folkemengde på {{formatnum:36838}} innbyggere.<ref name="AS2012">[http://www.llv.li/#/12588 «Bevölkerungsstatistik 31. Dezember 2012»], Amt für Statistik.</ref>

Mindre enn to tredjedeler av befolkningen (65,8 %) er liechtensteinske statsborgere. Den utenlandske befolkningen er med 20,1 % overveiende tyskspråklig (10,8 % sveitsere, 5,9 % østerrikere, 3,4 % rikstyskere). Andre folkegrupper inkluderer italienere (3,3 %), innbyggere fra det tidligere Jugoslavia (3,3 %), Tyrkia (2,6 %), og andre utgjør 4,8 %.

75,7 % (2003) er katolikker, 10,9 % har ingen religiøs tilhørighet, 7,0 % er protestanter og 4,2 % er muslimer. Fra [[1997]] eksisterer det katolske [[erkebispedømmet Vaduz]], som utgjør hele Liechtenstein.

== Historie ==
''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins historie]]''

Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens ervervelse av herskapet [[Schellenberg]] ([[1699]]) og grevskapet [[Vaduz]] ([[1712]]). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden. Navnet Liechtenstein stammer fra [[Borgen Liechtenstein]] ved [[Mödling]].

Da [[Det tysk-romerske rike]] ble oppløst trådte fyrstedømmet Liechtenstein som [[suverenitet|suveren]] stat inn i [[Rhinkonføderasjonen]] og fra [[1815]] i det [[tyske forbund]]. Da dette ble oppløst [[1866]] forble det en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt [[Tyskland|Det tyske rike]] i [[1871]]. Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til [[Sveits]], tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. Landet ble spart for annen verdenskrig på grunn av sin politiske nøytralitet. Landet har siden opplevet stor næringsmessig vekst.

== Politikk ==
''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins politikk]]''

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki, styrt av en [[fyrste]]. Den nåværende fyrsten, [[Hans Adam II av Liechtenstein|Hans Adam II]], etterfulgte sin far i [[1989]]. I [[2004]] overlot han regjeringen av landet til sin sønn [[Alois av Liechtenstein|Alois]], fyrstetittelen får Alois imidlertid først etter farens død. Landets parlament kalles landdagen, og består av 25 representanter valgt av folket (15 fra Oberland og ti fra Unterland). Regjeringen består av fem medlemmer.

I en folkeavstemning [[1. juli]] [[1984]] gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale (men ikke lokale) valg. 2&nbsp;370 stemte for (51.3 %), mens 2&nbsp;251 stemte mot. På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 og 1986, som det siste landet i [[Europa]]. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.

I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt, noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars [[2003]] gav fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam, som bor i et stort [[slott]] på det man kan kalle en fjellknaus ovenfor [[hovedstad]]en [[Vaduz]], hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til [[Wien]] (der fyrstefamilien bodde frem til [[1938]]) hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen. Avstemningen gav et stort flertall for, og bekreftet i alle fall tilsynelatende fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.

=== Kommuner ===
[[Fil:Field, corn, Liechtenstein, Mountains, Alps, Vaduz, sky, clouds, landscape.jpg|thumb|Åker utenfor Vaduz]]
Liechtenstein består av to landskap (''Landschaften'') – Oberland og Unterland – som igjen er delt inn i elleve kommuner (''Gemeinden''). Oberland har totalt {{formatnum:23678}} innbyggere, mens Unterland har {{formatnum:13160}} totalt (til sammen {{formatnum:36838}}).<ref name="AS2012"/>

{|class="wikitable sortable"  align="center" width="30%" 
|- bgcolor="#efefef"
! align="left"|Kommune !! Folketall 31. desember 2012<ref name="AS2012"/> !! Landskap
|-
| [[Vaduz]] || align="center" | 5229 || align="center" |Oberland
|-
| [[Balzers]] || align="center" | 4539 || align="center" |Oberland
|-
| [[Planken]] || align="center" | 430 || align="center" |Oberland
|-
| [[Schaan]] || align="center" | 5933 || align="center" |Oberland
|-
| [[Triesen]] || align="center" | 4913 || align="center" |Oberland
|-
| [[Triesenberg]] || align="center" | 2634 || align="center" |Oberland
|-
| [[Eschen]] || align="center" | 4284 || align="center" |Unterland
|-
| [[Gamprin]] || align="center" | 1636 || align="center" |Unterland
|-
| [[Mauren (Liechtenstein)|Mauren]] || align="center" | 4138 || align="center" |Unterland
|-
| [[Ruggell]] || align="center" | 2065 || align="center" |Unterland
|-
| [[Schellenberg]] || align="center" | 1037 || align="center" |Unterland
|}

=== Forsvar ===
Liechtenstein avskaffet [[militær]]et i [[1868]], men har likevel en allmenn [[verneplikt]] i sin grunnlov (§ 44). I katastrofer er militæret av Øst-[[Sveits]] (Territorialregion 4) ansvarlig.

=== Utenrikspolitikk ===
Liechtenstein ble medlem av [[FN]] i [[1990]], og er sammen med [[Sveits]], [[Norge]] og [[Island]] et av de fire medlemmene i [[EFTA]]. Landet er også tilsluttet [[EØS]].

Det er en konflikt mellom Liechtenstein på den ene siden og [[Den tsjekkiske republikk]] og [[Slovakia]] på den andre siden. Konflikten vedrører [[konfiskasjon]] av jord- og skogeiendommer på rundt 1&nbsp;600&nbsp;km², slottseiendommer, kunstsamlinger og andre verdier tilhørende fyrstefamilien og rundt 30 andre liechtensteinere av daværende [[Tsjekkoslovakia]] etter [[annen verdenskrig]] som følge av [[Beneš-dekretene]]. Som følge av at Liechtenstein var nøytral under andre verdenskrig, har Liechtenstein alltid hevdet denne konfiskeringen som rettsstridig. Beneš-dekretene er fra et folkerettslig synspunkt også ugyldige. For å hindre at Liechtenstein søker erstatning som følge av forholdet, har ikke Tsjekkia og Slovakia ønsket å gi en anerkjennelse av Liechtenstein som suveren stat med tilbakevirkende kraft. Liechtenstein anerkjenner derfor heller ikke de to andre statene, noe som skapte problemer i forbindelse med EØS-utvidelsen. Tvistesaken vedrørende konfiskeringen forberedes nå, ifølge liechtensteinske myndigheter, for en behandling i [[Den internasjonale domstolen]].
[[Fil:Liechtenstein asv2022-10 img22 Vaduz Schloss.jpg|miniatyr|Vaduz slott]]

== Økonomi ==
''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins økonomi]]''

Fyrsten av Liechtenstein er blant verdens rikeste statsoverhoder, og befolkningen i landet har en av de høyeste levestandarder i verden.

Liechtenstein har en viktig finanssektor. De fem største liechtensteinske bankene har omkring 1&nbsp;400 ansatte, og mange internasjonale banker har også etablert seg i Liechtenstein. [[LGT Bank]] eies av fyrstefamilien. Som i Sveits beskytter landets lover bankenes rett til ikke å utlevere informasjon om sine kunder.

Mange selskaper er registrert i landet av skattemessige årsaker. Faktisk er det flere selskaper enn mennesker i Liechtenstein. Landets industri produserer en stor del dyre spesialprodukter. 

Liechtensteins økonomi er i tillegg til finanssektoren også sterkt fokusert på industri, produksjon og turistsektoren. Landbruk, som en gang var den viktigste økonomiske sektoren i Liechtenstein, spiller en marginal rolle i dag. Rundt 40% av arbeidsstyrken i Liechtenstein er ansatt i industrisektoren, som genererer ikke mindre enn 40% av landets årlige bruttoverdi. Mange industribedrifter er høyt spesialiserte og jobber i nisjemarkeder. Gjennom intensiv forskning og utvikling har et betydelig antall av dem blitt verdensledende. Optiske instrumenter, elektronikk, spesialmaskiner, legemiddel, kunstige tenner, keramikk og ikke minst frimerker som står for rundt 3% av statens inntekter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.philatelie.li/en/website/|tittel=Website|besøksdato=2020-12-15|språk=en|verk=Philatelie Liechtenstein|arkiv-dato=2021-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116052845/https://www.philatelie.li/en/website/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.liechtenstein.li/en/economy/|tittel=Economy, business, business location, economic sector – Fürstentum Liechtenstein|besøksdato=2020-12-15|verk=www.liechtenstein.li|arkiv-dato=2020-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021085006/https://www.liechtenstein.li/en/economy/|url-status=død}}</ref> En av de kjente firmaene fra Liechtenstein er verktøyprodusenten HILTI.

Liechtenstein benytter [[sveitsiske franc]], men preger også egne mynter ved særlige anledninger.

Liechtenstein er et [[skatteparadis]], hvor det hersker full taushetsplikt om samtlige bankinnskudd samt skatteforhold.


== Samfunn ==

=== Høytider og fridager ===

Det er 18 offentlige helligdager.<ref name="Feiertage">[http://www.tourismus.li/de/unser-land/Ueber-Liechtenstein/Landesinformationen/Feiertage-Liechtenstein.html «Feiertage in Liechtenstein»], Liechtenstein Marketing. Lest 19. desember 2016. </ref> De fleste er hentet fra [[kirkeår]]et. Unntak fra dette er [[første nyttårsdag]], [[Arbeidernes internasjonale kampdag|arbeidets dag 1. mai]] og [[Liechtensteins nasjonaldag|nasjonaldagen]] 15. august. De kirkelige helligdagene er [[helligtrekongersdag]] 6. januar, [[kyndelsmesse]] 2. februar, [[Josef, Jesu fosterfar|den hellige Josefs dag]] 19. mars, [[langfredag]], [[andre påskedag]], [[Kristi himmelfartsdag]], [[Pinse|andre pinsedag]], [[Kristi legemsfest]], [[Marimesse siare|jomfru Marias fødselsdag]] 8. september, [[allehelgensdag]] 1. november, [[Den ubesmittede unnfangelse|Maria unnfangelsesdag]] 8. desember, [[julaften]], [[første juledag]], [[andre juledag|sankt Stefans dag (andre juledag)]] og [[nyttårsaften|sylvesteraften (nyttårsaften)]].<ref name="Feiertage"/>

Nasjonaldagen, ''Staatsfeiertag'', er 15. august.<ref name="Feiertage"/> Den ble innført i 1940. Datoen ble valgt delvis fordi den allerede var fridag i anledning feiringen av [[Jomfru Marias opptagelse i himmelen|jomfru Marias himmelfart]] og delvis fordi den regjerende fyrst [[Franz Josef II av Liechtenstein|Franz Josef II]] hadde fødselsdag dagen etter.<ref>[http://www.staatsfeiertag.li/home/ «Die Geschichte des Staatsfeiertags»] {{Wayback|url=http://www.staatsfeiertag.li/home/ |date=20161221063805 }}, Liechtenstein Marketing. Lest 19. desember 2016.</ref> Dagen kalles også ''Fürstenfest''. Etter at fyrst Franz Josef II døde i 1989 ble det bestemt å beholde datoen. Nasjonaldagen ble fastsatt ved lov i 1990.<ref>[http://www.staatsfeiertag.li/fileadmin/Dateiliste/Staatsfeiertag/Dokumente/Liechtensteinisches_Landesgesetzblatt_von_1990.pdf Gesetz vom 27. Juni 1990 über den Staatsfeiertag] {{Wayback|url=http://www.staatsfeiertag.li/fileadmin/Dateiliste/Staatsfeiertag/Dokumente/Liechtensteinisches_Landesgesetzblatt_von_1990.pdf |date=20161221063809 }}, ''Liechtensteinisches Landesgesetzblatt'', nr. 34,  13. august 1990.</ref>

== Kultur og turisme ==
''Utdypende artikkel: [[Liechtensteins kultur]]''

=== Kultur ===
Til å være et så lite land har Liechtenstein et imponerende antall kunstneriske og kulturelle aktiviteter, og en blomstrende ungdomskultur. I tillegg til forskjellige kulturorganisasjoner finnes det et nytt landsmuseum, åpnet i november 2003. Det finnes også kunstmuseum, skimuseum, postmuseum, flere lokalmuseer, og i Schaan ''Theater am Kirchplatz''. I oktober 2003 ble ''Kleintheater Schlösslekeller'' (småteateret Slottskjelleren) åpnet i Vaduz. 

Liechtenstein Museum of Fine Arts er et statlig museum for moderne kunst i sentrum av Vaduz. Liechtenstein National Museum viser fyrstedømmets historie og dens flora, fauna og kultur. Det er også en rekke mindre museer som fokuserer på lokale tradisjoner og en rekke andre temaer<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.liechtenstein.li/en/tourism/liechtenstein-highlights/|tittel=Hightlights, attractions, sights – Fürstentum Liechtenstein|besøksdato=2020-12-15|verk=www.liechtenstein.li|arkiv-dato=2020-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021070225/https://www.liechtenstein.li/en/tourism/liechtenstein-highlights/|url-status=død}}</ref>

Bandet [[Elis (band)|Elis]] kommer fra Liechtenstein.<ref>{{Kilde www|url=https://www.liechtenstein.li/en/culture/|tittel=Culture, traditions, theatre, dance, music, art, museums – Fürstentum Liechtenstein|besøksdato=2020-12-15|verk=www.liechtenstein.li|arkiv-dato=2020-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201022202912/https://www.liechtenstein.li/en/culture/|url-status=død}}</ref>

=== Turisme ===
Turismen er viktig for Liechtenstein, og i tillegg til museum og teater er slott og fotturer populære for turistene.

Vaduz slott ligger på en åsside med utsikt over hovedstaden [[Vaduz]]. En sti fører fra sentrum av byen opp til slottet 120 høydemeter over. Slottet er symbolet på Vaduz og residensen til fyrstefamilien. Det er ikke åpent for besøkende. Symbolet til landets sørligste kommune, Balzers, [[Gutenberg slott]] kan sees mange kilometer unna. Denne middelalderske festningen har gratis inngang for besøkende hele året. [[St. Nikolaus Balzers|St. Nikolaus]] sognekirke er den romersk-katolske sognekirken til Balzers kommune i fyrstedømmet Liechtenstein. Kirken som er viet til Nicholas av Myra ble bygget mellom 1909 og 1912.

Det er mange fine fotturer å velge mellom, både med og uten guide. Princes Way Hike er den klassiske vandringsturen i høy høyde i Liechtenstein. Den starter ved Alpe Gaflei 1400 meter over havet og gir fantastisk utsikt når den krysser en rekke seksjoner sikret med ståltau og håndtak på vei opp over Tre søstre-fjellene, forbi Alpe Gafadura og tilbake til Gaflei. Den historiske Eschnerberg-stien mellom Bendern og Schellenberg lar besøkende oppdage den gamle opprinnelsen til Liechtenstein og fører opp til de forhistoriske bosetningene Lutzengütle og Malanser. Et annet populært turområde er Malbun, fjellandsbyen ligger i Liechtenstein-Alpene 1600 meter over havet. Det spesialiserer seg på familievennlige aktiviteter, både sommer og vinter. Grossabünt Outdoor Leisure Centre i Gamprin er Liechtensteins nyeste svømme- og fritidsanlegg og dekker et samlet areal på 4,5 hektar.<ref name=":0" />

Det er selvfølgelig også en rekke vingårder i fyrstedømmet hvor gjestene kan smake på et utvalg av viner. Den mest kjente av disse er prinsen av Liechtensteins vingård og dens "Herawingert" vingård med en førsteklasses beliggenhet i Vaduz.

== Sport ==
Fotballag fra Liechtenstein spiller i sveitsiske ligaer. [[FC Vaduz]] er landets mestvinnende fotballklubb, og har ved flere anledninger spilt i den den høyeste ligaen i Sveits, [[Raiffeisen Super League]]. Gjennom å ha vunnet den hjemlige cupturneringen i fotball en rekke ganger har FC Vaduz vært et vanlig innslag i [[Europaligaen i fotball for menn|europaligaen]] og dens forløpere. FC Vaduz spiller i likhet med landets fotballandslag sine hjemmekamper på [[Rheinpark Stadion]].

[[Alpin skiidrett]] er vanlig i Liechtenstein, og er en idrett landet har hevdet seg i utenfor egne grenser. [[Hanni Wenzel]] har blant annet vunnet en bronsemedalje under [[Vinter-OL 1976|de olympiske vinterleker i 1976]], samt to gullmedaljer og en sølvmedalje under de olympiske leker i 1980. Hennes bror [[Andreas Wenzel]] har blant annet vunnet en olympisk bronsemedalje fra vinterlekene i 1980, i tillegg til en bronsemedalje i 1984. Landet har tilsammen tatt ti olympiske medaljer, alle i alpint. Den siste kom i 2018, hvor [[Tina Weirather]] tok bronse i Super-G. Dette gjør Liechtenstein til det landet i verden som har flest olympiske medaljer per innbygger. Liechtenstein er også det eneste landet som kun har tatt olympiske medaljer i et vinter-OL og ikke i et sommer-OL.

Andre kjente idrettsutøvere er [[Marco Büchel]], [[Ursula Konzett]], [[Paul Frommelt]], [[Willi Frommelt]], [[Birgit Heeb-Batliner]], [[Mario Frick]], [[Stephanie Vogt]], [[Marina Nigg]] og [[Tina Weirather]].<gallery>
Liechtenstein asv2022-10 img22 Vaduz Schloss.jpg|Vadus slott, Vadus
Liechtenstein asv2022-10 img27 Balzers Pfarrkirche StNikolaus.jpg|St. Nicholas kirke, Balzers
Gutenberg 23 Li Bing.jpg|Gutenberg slott, Balzers
</gallery>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{globalis|Liechtenstein}}

{{EFTA}}
{{EØS-området}}
{{Europarådet}}
{{WTO}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Liechtenstein| ]]
[[Kategori:EFTA]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]