Redigerer Licio Gelli

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = Finansmagnat
}}
'''Licio Gelli''' (født i [[Pistoia]] i [[Toscana]], [[21. april]] [[1919]] og død  [[15. desember]] [[2015]] i [[Arezzo]] Toscana) var en [[Italia|italiensk]] finansmann som er kjent for sin rolle i skandalen omkring kollapset til banken [[Banco Ambrosiano]] i 1982. Gelli var stormester i [[Propaganda Due]] fra 1966 til 1981.

== Liv og virke ==
=== Fascist ===

Gelli var aktiv fascist under styret til [[Benito Mussolini]]. På [[1930-tallet]] lot han seg verve i [[den frivillige milits for nasjonal sikkerhet]], en paramilitær fascistisk milits som Mussolini sendte til [[Spania]] for å støtte regimet til [[Francisco Franco]].<ref>Newsweek: ''The Suitcase Scandalo'', [[8. juni]] [[1981]]</ref> Der døde hans eldre bror Rafaello under kamphandlingene. I 1939 vendte han tilbake til Italia, og arbeidet for den fascistiske partiorganisasjonen i Pistoia. I partiets lokale ukeavis ''Rerruccio'' skrev han om sine erfaringer fra krigen. Han var også en tid ansatt i [[Gruppo Universitario Fascista]].

=== Medlem av SS ===
Han ble senere utnevnt til kontaktperson mellom det fascistiske Italia og [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]]. Der fikk han nære relasjoner med [[Hermann Göring]], og ble medlem av SS Hermann Göring Division innenfor [[Schutzstaffel]] som var involvert i en rekke kamphandlinger om [[Sicilia]] og det italienske fastlandet. 

=== Salò-republikken ===
Sammen med [[Giorgio Almirante]], grunnleggeren av det [[nyfascisme|nyfascistiske]] partiet [[Movimento Sociale Italiano]], deltok han den [[23. september]] [[1943]] i opprettelsen av [[den italienske sosialrepublikk]].<ref>Associated Press, [[14. september]] [[1982]]</ref><ref name="repubblica">{{Språkikon|it|Italiensk}} {{Kilde www
 |url= http://www.repubblica.it/2003/i/sezioni/politica/gelli/gelli/gelli.html
 |tittel= Giustizia, tv, ordine pubblico è finita proprio come dicevo io
 |utgiver= La Repubblica
 |forfatter= 
 |dato= 28. september 2003
 |sitat= 
 |besøksdato=8. januar 2009
}}
</ref>

=== Flukt fra krigsoppgjøret til Sør-Amerika ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble Gelli frikjent for å ha deltatt i henrettelser av partisaner begått av SS. Han unnslapp krigsoppgjøret ved å samarbeide med italiensk etterretning, [[MI5]] og [[CIA]].

Med deres hjelp flyktet Gelli til [[Argentina]]. Der allierte han seg med [[Juan Perón]], ble Perons økonomiske rådgiver overfor Italia, og ble tildelt dobbelt statsborgerskap. Da Juan Perón døde i 1974, reiste Licio Gelli tilbake til Argentina etter henvendelse fra [[Eva Perón]]. Hun ønsket Gellis hjelp til å fylle tomrommet som oppstod i kjølvannet av diktatorens død.

=== Reisebyrå for krigsforbrytere ===
Gelli drev også et reisebyrå for krigsforbrytere som ville til Latin-Amerika. Etter [[andre verdenskrig]] unnslapp en rekke nazister [[Nürnbergprosessene]], ved å flykte til Sør-Amerika via [[Sveits]] under kodenavnet ''«operation paperclip».'' Det har vært spekulert i om [[Hauptsturmführer]] og [[Gestapo]]-sjefen i [[Roma]] [[Erich Priebke]] har fått hjelp til å flykte til [[Argentina]].{{tr}}

=== Frimurer ===
[[Klemens XII|Pave Klemens XII]] fordømte frimureriet i en bannbulle i 1738. Frimureriet var likevel lovlig i Italia før Mussolinis fascistiske styre eksplisitt forbød det med lov i 1925. Den italienske storlosjen [[Grand Orient i Italia]] var derfor motstander av [[fascisme]]n. Flere italienske frimurere anklaget likeledes Gelli for å representere [[anti-frimureri]].

På tross av sin fascistiske bakgrunn ble Gelli frimurer i 1963. 


== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

{{STANDARDSORTERING:Gelli, Licio}}
[[Kategori:Personer fra Pistoia]]
[[Kategori:Italienske fascister]]
[[Kategori:Propaganda Due]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Italienere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for terrorisme]]