Redigerer Liberalisme

{{Omdirigering|Liberal|den betydning det brukes i USA|amerikansk liberalisme}}
{{Politiske Ideologier}}
'''Liberalisme''' ([[latin]]: ''liber''; «fri») er en [[politikk|politisk]] [[ideologi]] med opprinnelse i [[opplysningstiden]]. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve [[individ]]ets [[menneskerettigheter|rettigheter]] i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.

I dag er det flere politiske retninger som blir kalt for liberalisme, deriblant [[klassisk liberalisme]], [[sosialliberalisme]] og [[neoliberalisme]]. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Opprinnelig ble liberalismen regnet for å være på den politiske [[venstresiden]], mens de i [[Europa]] i dag oftest regnes for å være i sentrum eller at de heller mot [[høyresiden]]. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I [[USA]] regnes eksempelvis liberalisme (eller [[progressivisme]]) for å være på venstresiden.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/venstre_-_politikk|tittel=venstre|besøksdato=2023-07-11|forfattere=Dag Einar Thorsen|dato=15. februar 2009|sitat=Tidligere, særlig på 1800-tallet, var det også vanlig å inkludere liberale politikere og partier som en del av den politiske venstresiden}}</ref>

Av kjente liberalistiske ideologer og økonomer kan nevnes [[John Locke]], [[Adam Smith]], [[James Mill]], [[John Stuart Mill]], [[Frederic Bastiat]], [[Jean-Baptiste Say]], [[Friedrich August von Hayek]], [[Joseph Schumpeter]], [[Milton Friedman]], [[Ludwig von Mises]], [[John Rawls]] og [[Hernando de Soto (økonom)|Hernando de Soto]].

== Grunnprinsipper ==

Den opprinnelige liberalismen som bygde seg opp i Europa i [[opplysningstiden]], la vekt på å sikre landeiere frihet mot det [[føydalisme|føydalistiske]] og/eller [[merkantilisme|merkantilistiske]] åket.<ref name="Hobson2015_18–20">Hobson 2015, s. 18–20</ref> Under [[den franske revolusjonen]] definerte liberalistene seg i motsetning til de mer radikale [[demokrati|demokratene]], og senere i motsetning til [[sosialisme]]n.{{tr}}

=== Individuelle rettigheter ===

De store tenkerne i opplysningstiden, deriblant [[John Locke]] og [[Charles Montesquieu]], forsøkte å begrense den politiske makten ved å nedfelle et sett [[menneskerettigheter|rettigheter]] som de mente at alle mennesker var gitt fra naturens side, og et sett grenser ingen – ikke engang kongen – kunne krysse uten å bli en [[tyrann]].<ref name="Hobson2015_18–20"/> Dette var en del av grunnlaget for [[humanisme]]n, som igjen regnes som en del av grunnlaget for liberalismen.

=== Økonomisk frihet ===
Senere ble disse tankene kombinert med ideen om at økonomisk frihet ville føre til et mer stabilt og effektivt samfunn og på den måten gjøre samfunnet bedre for alle. Dette kom senere til å bli omtalt som [[kapitalismen]], og få sine største forsvarere i [[Adam Smith]] og [[David Ricardo]]. Tradisjonell kapitalisme (av latin: ''capitalis'', avledet av ''caput'', «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. I et tradisjonelt kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. I blandingsøkonomier kan også det offentlige utøve eierfunksjon («statskapitalisme»).{{tr}}

=== Personlig frihet ===

Et annet viktig prinsipp i liberalismen, er at enkeltmennesket bør ha frihet til selv å ta store avgjørelser som påvirker dets eget liv, uten innblanding fra politikere.<ref>[http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article3388850.ece Liberalisme er frihet for alle] {{Wayback|url=http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article3388850.ece |date=20111127052004 }}</ref> Ideen om at individet har verdi i seg selv, og ikke er et middel for andres mål, står sterkt. Denne tanken er langt på vei en videreføring av humanismen fra [[opplysningstiden]].

En videreføring av dette prinsippet, er [[Montesquieu]]s idé om [[maktfordelingsprinsippet|maktens tredeling]]. Selv om de fleste liberalister erkjenner eksistensen av en stat som nødvendig for å kunne beskytte og opprettholde individuelle rettigheter, har liberalister tradisjonelt vært skeptiske til statsstyring og offentlige inngrep.{{omstridt}} En for sterk statsmakt hevdes{{av hvem}} å være den største potensielle trusselen mot individets frihet.{{tr}}

== Den industrielle revolusjon ==
I løpet av [[1700-tallet]] ble liberalismen den styrende ideologien (eller blant de største opposisjonelle ideologiene) i praktisk talt alle utviklede land. Grunnet den eksplosive økonomiske veksten i kjølvannet av fremveksten av den industrielle mellomklassen, ble uttrykket liberalisme gjenstand for en rivende utvikling. Enkelte steder fortsatte liberalistene å holde på den opprinnelige liberalismen fra 1700-tallet, som fokuserte på at statens eneste oppgave var å sikre et fritt [[næringsliv]] og sikre det samme næringslivet mot svingninger i [[valuta]]en og krig/vold. Disse tankene er i dag langt på vei erstattet med mer [[sosialliberalisme|sosialliberale]] ideer, men man kan fremdeles finne liknende tankegods, for eksempel i det lille norske partiet [[Liberalistene]] som stilte landsdekkende ved stortingsvalget i 2017<ref>{{Kilde www|url=http://www.liberaleren.no/2016/11/10/liberalistene-blir-et-landsdekkende-parti-ved-valget-i-2017/|tittel=Liberalistene blir et landsdekkende parti ved valget i 2017|besøksdato=2017-02-16|dato=2016-11-10|verk=Liberaleren}}</ref>. Dette tankesettet kalles i dag ofte [[libertarianisme]], selv om enkelte grupperinger forsøker å unngå denne betegnelsen.{{efn|Et eksempel på en slik gruppering, er tilhengere av [[Ayn Rand]]s [[filosofi]], [[Objektivisme]], som trass i sin radikale form for liberalisme avviser å kalle seg libertarianere, og også kritiserer libertarianismen sterkt. Se for eksempel Peter Schwartz' «Libertarianism: The Perversion of Liberty».}} Andre betegnelser som brukes, er [[klassisk liberalisme]] eller [[laissez-faire]]-liberalisme.

Under industrialiseringen kom nye tenkere{{hvem}} til som så staten som et virkemiddel til sosial fremgang og som derfor ønsket at staten skulle bruke ressurser på å motarbeide [[fattigdom]] og sykdom og liknende. De gikk med andre ord bort fra tanken om at all statlig innblanding i privatlivet var rettighetskrenkende. Dette tankesettet førte til at det liberale politiske miljøet ble splittet, og den nye retningen ble kalt [[sosialliberalisme]]n. Medlemmer i [[Venstre]] i [[Norge]] vil som oftest omtale seg som sosialliberale, eller bare liberale, i likhet med blant annet [[Radikale Venstre]] i [[Danmark]] og [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|Liberaldemokratene]] i [[Storbritannia]].

== Liberalisme i dag ==
* ''Se hovedartikkel, [[Liberalisme (internasjonal politikk)|Liberalisme i internasjonal politikk]]''
Som med de fleste andre ideologier i dag, fungerer liberalismen først og fremst som et ideal, og ikke som et sett med absolutte retningslinjer.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/partiene/1.3125104 Fakta om liberalismen] – [[Nrk.no]]</ref> Det finnes få eller ingen eksempler på at politikere eller politiske partier står for konsekvent liberalisme.{{tr}} I tillegg er liberalismen definert på forskjellige måter blant de som kaller seg liberalister og de som regner seg som motstandere av ideologien.
==Liberalisme i Norge==
Liberalismen i Norge hevdes{{av hvem}} å ha begynt i 1814, da Norge fikk en av [[Europa]]s mest liberale grunnlover.<ref name="Liberalismens historie i Norge">{{Kilde artikkel   | forfatter= [[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]]   | tittel= Liberalismens historie i Norge - noen hovedlinjer    | publikasjon= [[Ideer om frihet]]   | språk=   | utgivelsesår=1991   | dato=   | bind=   | nummer= 1-2  | seksjon=   | utgave=   | side=   | url=http://www.ideeromfrihet.no/1991-7-sorensen.php   | doi=   | pmid=   | wsid=   | isbn=   | issn=   | kommentar=}}</ref>

=== Venstre ===
[[Venstre]] kaller seg et [[sosialliberalisme|sosialliberalt]] parti. Dette er en retning innen liberalismen som legger vekt på en aktiv stat som en forutsetning for personlig frihet, og som finnes i de fleste europeiske land.{{tr}}

=== Høyre ===
[[Høyre]] kaller seg selv bare [[Konservatisme|konservative]], mens deres ungdomsparti [[Unge Høyre]] kaller seg [[Liberalkonservatisme|liberalkonservative]]. Partileder og tidligere statsminister [[Erna Solberg]] kaller seg selv liberalkonservativ.<ref>{{Kilde www|tittel = Høyre - konservativt og liberalt|url = http://www.nrk.no/ytring/hoyre---konservativt-og-liberalt-1.11162307|verk = NRK|besøksdato = 2015-11-10}}</ref> Partiets liberale sider viser seg ved at de blant annet er for skattekutt, nedsalg i offentlige bedrifter, retten til selvbestemt abort, fritt skolevalg, likekjønnet ekteskap og [[rusreformen|avkriminalisering av narkotika]].{{tr}}

=== Fremskrittspartiet ===
[[Fremskrittspartiet]] (FrP) hevder å være et liberalistisk parti, noe partiet uttrykker i sitt prinsipprogram.<ref>Se [http://frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13458 Fremskrittspartiets prinsipprogram] {{Wayback|url=http://frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13458 |date=20060827122814 }}</ref> Etter at partiet ble splittet på midten av [[1990-årene|90-tallet]], har imidlertid utbryterne og andre liberalister{{hvem}} kritisert FrP for å ha blitt sosialdemokratisk i praksis, blant annet i synet på innvandring og statens oppgaver. Det pekes spesielt på det syn på helse-, eldre- og sosialpolitikk som partiet etter hvert har utviklet, og som [[John I. Alvheim]] spesielt var talsmann for. Dette hevdes å være en politikk som tillegger staten så store oppgaver at partiet ikke lenger kan kalles liberalistisk.

[[Fremskrittspartiets Ungdom]] (FpU) er FrPs ungdomsparti, og kaller seg, som moderpartiet, liberalistisk. Politikken skiller seg imidlertid på flere områder, og FpU er betydelig mer liberalistiske enn sitt moderparti.<ref>[http://www.fpu.no/vedlegg/manifest%202010-%202012_1271712225.pdf Manifest 2010]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Det Liberale Folkepartiet ===
[[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] hevdet å være et rendyrket liberalistisk parti. Det har blitt kritisert av enkelte{{hvem}} liberalister for å ha et ikke-liberalistisk syn på utenriks- og justispolitikk. Partiet støttet blant annet [[USA|De forente stater]]s intervensjon i [[Irak]] i [[2003]] med den begrunnelse at [[Saddam Hussein]]s regime var undertrykkende og [[diktatur|diktatorisk]], og at det støttet terrorangrep mot Vesten.<ref>{{Kilde www  |url=http://vegardmartinsen.com/fem.html  |tittel= Krigen mot terror fem år etter  |besøksdato= 2010-05-06  |forfatter=[[Vegard Martinsen]]  |utgivelsesdato=  |dato=2006-11-15 |utgiver=[[Tidsskriftet Liberal]]  |sider=  |språk=  |doi=  |arkiv_url=  |arkivdato=  |sitat= }}</ref> Enkelte{{hvem}} liberalister &ndash; spesielt innenfor [[libertarianisme|libertarianerbevegelsen]] &ndash; er skeptiske til dette; de mener at et noenlunde fritt land ikke har noen rett til å avsette et aggressivt og diktatorisk regime i et annet land. DLF har også blitt kritisert for sin støtte til [[Israel]] i [[Midtøstenkonflikten]].{{tr}}

=== Liberalistene ===
{{Utdypende|Liberalistene}}
[[Liberalistene]] regner seg som et klassisk liberalistisk parti etablert 2014.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvem er vi? - Liberalistene|url = http://liberalistene.org/hvem/|besøksdato = 2015-09-13|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150902135844/http://liberalistene.org/hvem/#|arkivdato = 2015-09-02|url-status=død}}</ref> Liberalistene slutter opp om [[klassisk liberalisme]] som [[Ideologi|ideologisk ståsted]] og har en klar [[Individualisme|individualistisk]] grunnholdning. Liberalistene advokerer en [[Nattvekterstat|begrenset statsmakt]] hvilket betyr at oppgaveomfanget er avgrenset til å kun omfavne en profesjonell forsvarsmakt, et politi- og rettsvesen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.liberalistene.org/kunnskap/hvordan-skal-den-liberale-staten-styres/|tittel=Hvordan skal den liberale staten styres?|besøksdato=2018-08-02|språk=nb-NO|verk=Liberalistene}}</ref> Dette idégrunnlaget vokste frem i [[opplysningstiden]] og var rådende blant vestlige land under [[den industrielle revolusjon]]. Liberalistene går inn for en gradvis omleggelse fra velferdsstaten til et privat alternativ, og at staten heller skal holde fokuset rundt borgernes sikkerhet. De konstaterer at privat velferd kan organiseres bedre enn offentlig. [[Liberalistisk Ungdom]] er ungdomspartiet til [[Liberalistene]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.liberalistene.org/organisasjon/liberalistisk-ungdom/|tittel=Liberalistisk Ungdom|besøksdato=2018-08-03|språk=nb-NO|verk=Liberalistene|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190801210746/https://www.liberalistene.org/organisasjon/liberalistisk-ungdom/|arkivdato=2019-08-01|url-status=død}}</ref>

== Se også==
* [[Anarkokapitalisme]]
* [[Klassisk liberalisme]]
* [[Minarkisme]]
* [[Nasjonalliberalisme]]
* [[Libertarianisme]]
* [[Sosialliberalisme]]
* [[Markedsliberalisme]]

==Noter==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
; Norsk

* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
* Quentin Skinner:Staten og Friheten.res publica 2011
*[[Lars Fr. H. Svendsen]] (red.) ''Liberalisme Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. En antologi'', 2009 ISBN 9788215012674

;Engelsk
*{{Kilde bok
  | ref= refDeadAid
  | forfatter= [[Dambisa Moyo|Moyo, Dambisa]]
  | utgivelsesår= 2009
  | artikkel=
  | tittel= Dead Aid: Why Aid Is Not Working and How There Is Another Way for Africa
  | utgivelsessted= [[London]], [[Storbritannia|UK]]
  | forlag= Farrar, Straus and Giroux
  | side=
  | språk= engelsk
  | isbn= 978-0374532123
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref= refTheWhiteMan'sBurden
  | forfatter= [[William Easterly|Easterly, William]]
  | utgivelsesår= 2006
  | artikkel=
  | språk=engelsk
  | tittel= The White Man's Burden: Why the West's Efforts to Aid the Rest Have Done So Much Ill and So Little Good
  | utgivelsessted= [[Massachusetts]]
  | forlag= Penguin
  | side=
  | isbn=978-1594200373
  | url=
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= refMysteryofCapital
  | forfatter= [[Hernando de Soto (økonom)|de Soto, Hernando]]
  | utgivelsesår= 2000
  | artikkel= 
  | språk= engelsk
  | tittel= The Mystery of Capital: Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else
  | utgivelsessted= [[Melbourne]]
  | isbn= 0-465-01614-6
  | url=
}}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Liberalisme]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]