Redigerer Liberal teologi

'''Liberal teologi''' (av [[Latinsk språk|lat.]] ''liber'' fri og [[Gresk språk|gr.]] ''theos'' Gud, ''logos'' ord) eller '''kulturprotestantisme''' er en bred [[Kristen teologi|teologisk]] retning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, innenfor den [[Protestantisme|protestantiske]] kristenhet, som understreker kontinuiteten mellom [[religion]] og [[kultur]] for å gjøre kristendommen akseptabel for [[Modernisme|moderne]] mennesker.  Teologen og [[Filosofi|filosofen]] [[Friedrich Schleiermacher]] regnes som retningens «far».<ref>https://snl.no/liberal_teologi</ref> Liberal teologi står i motsetning til [[konservativ kristendom|konservativ teologi]].{{tr}}

Et liberalt bibelsyn er normalt historisk-kritisk, og ser på [[Bibelen]] som autoritet i grunnprinsipper, men ikke i enkeltpåbud. Et liberalt bibelsyn er slik en kontrast til biblisisme, som tolker alle detaljer mest mulig bokstavelig, og til et konservativt eller ortodokst bibelsyn, som begge anser Bibelen som moralsk autoritet både i prinsipp og i enkeltpåbud.<ref>http://folk.uio.no/jonv/relsider/bibsyn.htm</ref><ref>http://jesusnet.dk/svar/hvilke-forskellige-bibelsyn-findes-der/</ref>

==Definisjon==
Det er vanskelig å gi en enkel [[definisjon]] av liberal teologi. I en nedsettende betydning brukes gjerne ordet liberal teologi (eller liberalteologi) om enhver teologi som stiller seg kritisk til [[Bibelen]] og som undersøker den [[Historie|historisk]]. Innenfor vitenskapen brukes begrepet mer nyansert og forsøker å forholde seg til ulike kontekster begrepet brukes i.

Historikeren og teologen [[Claude Raymond Welch|Claude R. Welch]] har forsøkt å definere liberal teologi ved å ta utgangspunkt i fire teologiske dimensjoner:
* Synet på Guds forhold til verden og hvordan Gud handler i verden
* Synet på [[åpenbaring]]
* Synet på religiøs erfaring
* Synet på Bibelen

Welch definerer liberal teologi som
:«understrekningen av guddommelig [[immanens]] som korrektiv til den latinske understrekning av [[trancendens]] …,  dermed et annet syn på Guds forhold til den naturlige og historiske prosess og et evolusjonsperspektiv. Forståelsen av åpenbaring ikke som en forstyrrelse, men som et korrelativ til menneskelige oppdagelser, som Guds prosess hvor han avdekker seg selv gjennom genuint menneskelige måter i en aldri avsluttende prosess med kritikk og eksperiment. Religiøs erfaring som verifiserbar faktum, sammenlignbart med vitenskapelig data. Bibelen som et dokument over religiøs erfaring og dermed en annen form for autoritet.»<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Welch, Claude R. 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1985
  | artikkel=
  | tittel=Protestant Thought in the Nineteenth Century
  | bind=II
  | utgave=
  | utgivelsessted=New Haven
  | forlag=Yale
  | side=232
  | isbn=0-3000-4201-9
  | id=
  | kommentar=«the emphasis on divine immanence as corrective to the Latin emphasis on transcendence ..., thus a different view of God’s relation to the natural and historical process and an evolutionary perspective; the understanding of revelation not as an intrusion but as a correlative to human discovery, as a process of God disclosing himself through genuine human means in a never-ending process of criticism and experiment; religious experience as a verifiable datum comparable to scientific data; the Bible as a document of religious experience and thus a different sort of authority.»
  | url=
}}</ref>

==Historie==
===Begrepets bakgrunn: Semler og høyere kritikk av Bibelen===
Selve begrepet liberal teologi går tilbake til [[Neologi|neologen]] [[Johann Salomo Semler]]s skrift ''Institutio ad doctrinam Christianam liberaliter discendam, auditorum usui destinata'' (1774). Semler ønsket å skjelne mellom [[Bibelen|Skriften]] og [[Guds ord]]. Skjelningen gjør at det blir mulig å undersøke Bibelens [[Bibelens kanon|kanon]] ut ifra en historisk synsvinkel, som historiske kilder, for så å frigjøre tekstene fra det [[Kirkelig embete|kirkelige embete]], kirkens [[bekjennelse]]r eller [[dogme]]ne.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Grane, Leif 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1982
  | artikkel=
  | tittel=Kirken i det 19. Århundre : europæiske perspektiver
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=GAD
  | side=82
  | isbn=8-7122-3220-3
  | id=
  | kommentar=
  | url=
}}</ref>
Teologen [[Johann Philip Gabler]] fullender denne oppsplittingen helt da han i 1787 holder sin tiltredelsesforelesning ved [[Universitetet i Altdorf]] under tittelen ''De iusto discrimine theologiae biblicae et dogmaticae regundisque recte utriusque finibus'' (Om den rette skjelnen mellom bibelsk og dogmatisk teologi og den rette opptrekning av grensene til hver). Den konsekvente historiske forskning, som senere blir kalt for [[Historisk-kritisk metode|historisk-kritisk]] eller høyere kritikk, tok etter dette fart i [[Tyskland]] med bibelforskere som [[Johann Gottfried Eichorn]] (1752–1827), [[Wilhelm Martin Leberecht de Wette]] (1780–1849) og [[Karl Lachmann]] (1793–1851).

===Det kantiske utgangspunkt: mennesket og den rene fornuft som utgangspunkt===
[[Immanuel Kant]]s (1724-1804) filosofi regnes normalt som et vannskille i filosofi- og teologihistorien. Kants forsøk på å etablere en ny [[epistemologi]] (den rene fornuft) hadde ført til at religionen var forvist til et appendiks i hans [[moralfilosofi]] (den praktiske fornuft). Sannheten kunne ikke etableres i noe annet enn måten mennesker opplever og forstår verden på, det finnes ingen snarveier for å bevise Guds eksistens ([[gudsbevis]] eller [[naturlig teologi]]) eller kirkelig autoritet (dogmer eller embete). Guds eksistens er en nødvendig antakelse for at den moralske verden skal være moralsk. Dermed er det to separate områder av tilværelsen: kunnskap (vitenskap) og handling (moral). På den måten beskytter han det [[Isaac Newton|newtonske]] verdensbilde fra [[David Hume|Hume]]s [[skeptisisme]], moralen fra den newtonske [[determinisme]], og religionen fra både skeptisismen og determinismen.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Murphy, Nancey 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1996
  | artikkel=
  | tittel=Beyond Liberalism and Fundamentalism. How Modern and Postmodern Philosophy Set the Theological Agenda
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Continuum International Publishing Group
  | side=56
  | isbn=1-5633-8176-1
  | id=
  | kommentar=Rockwell Lecture
  | url=
}}</ref>

===Schleiermacher: menneskets absolutte avhengighetsfølelse og historien som utgangspunkt===
[[Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher|Friedrich Schleiermacher]] (1768-1834), som vanket i et veldig kristendomsfiendtlig og [[Romantikken|romantisk]] preget miljø i [[Berlin]], utgav i 1799 et verk til forsvar for den kristne religion, ''Über die Religion. Reden an die Gebildeten unter ihren Verächtern'' (Om Religionen: Taler til de dannede blant dem som forakter den). Boken understreker følelseslivets ([[Tysk språk|ty.]] ''gefühl'') betydning for menneskesjelen og religionen har sin helt egen plass i denne. Religionen er følelsens umiddelbare bevissthet om å stå overfor det uendelige, og den er verken kunnskap eller handling. Dermed har Schleiermacher utvidet det kantianske skjema og religionen har sin plass i menneskets sjelsliv som «absolutt avhengighetsfølelse». Kristendommens uttrykker denne absolutte avhengighetsfølelse gjennom sin historie - og følgelig er [[Jesus fra Nasaret]]s absolutte avhengighetsfølelse utgangspunkt for kristendommen. Jesus er «urbildet» i form av hans gudsbevissthet (dvs. kontinuerlige og ubrutte overensstemmelse med Guds vilje), og Gud er på særlig måte nærværende i ham. Frelse betyr at Jesus drar det troende menneske inn i kraften av sin egen gudsbevissthet.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Schwarz, Hans 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=2005
  | artikkel=
  | tittel=Theology in a Global Context: The Last Two Hundred Years
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Grand Rapids
  | forlag=Eerdmanns Pub.
  | side=14
  | isbn=0-8028-2986-4
  | id=
  | kommentar=
  | url=
}}</ref>
<!--
===Den klassiske liberale teologi===

====Albrecht Ritschl: vurderingsteologi====

====Wilhelm Herrmann: Jesu selvbevissthet====

====Adolf von Harnack: høydepunktet====

===Ernst Troeltsch: den liberale teologi bryter sammen===

-->

==Liberal teologi i Norge==
I [[Norge]] var liberalteologien representert på denne tida ved [[Johannes Ording]], [[Kristian Schjelderup]] og [[Einar Edwin]]. Da Ording ble professor i 1906, gikk den daværende kirkeministeren av i protest. [[Det teologiske menighetsfakultetet]] ble opprettet i protest mot at liberalteologien hadde fått fotfeste på Det teologiske fakultet ved [[Universitetet i Oslo]].

I Norge er [[Kristian Schjelderup]] den mest kjente. [[Ole Hallesby]], som forfektet en konservativ teologi og biblesyn, skrev i 1924 boken: "Hovedforskjellen mellom positiv og liberal teologi", samme år som Schjelderup utgav: "Hvem Jesus var og hvad kirken har gjort ham til", som fokuserte på at "Jesu religion " var blitt til "religionen om Jesus", og kritiserte samtidig andre liberale teologer for å være feige.<ref>https://nbl.snl.no/Kristian_Schjelderup</ref>

Schjelderup og Hallesby, som var leder av [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap]], stod på [[1950-tallet]] i spissen for hver sin del av [[Den norske kirke]] i "[[Helvetesdebatten]]", etter Hallesby hadde holdt en radiotale om frelse, hvor han sa:

"''Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet at de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete''"

Riksavisene reagerte, og det gjorde også Schjelderup. I et innlegg i [[Aftenposten]] seks dager senere, skrev han blant annet:

''«Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn den som er kommet til uttrykk i læren om evig pine i helvete. Kristi evangelium er kjærlighetens evangelium.»''

Debatten gikk blant annet ut på om hvorvidt det fantes en evig pine i kristendommens virkelighetsoppfatning. Mye av uenighetene ligger også i spørsmålet om Jesus er guddommelig eller kun var et menneske.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Katolsk modernisme]]
*[[Dialektisk teologi]]
*[[Konservativ kristendom]]

==Bibliografi==
*Berkhof, Hendrikus. ''Two Hundred Years of Theology. Report of a Personal Journey. Grand Rapids. Eerdmanns Pub. 1989.
*Rohls, Jan. ''Protestantische Theologie der Neuzeit: Protestantische Theologie der Neuzeit'' (bind I/II). Mohr Siebeck. 1997.
*Kant, Immanuel. ''Religionen innenfor fornuftens grense''. Oslo. Humanist forlag. 2004.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristen teologi]]