Redigerer Levriero meridionale

{{Infoboks hunderase | rasenavn =Søritaliensk mynde
| bilde                =
| navn                 =levriero meridionale, <br/>levriero italiano o meridionale, <br/>levriero italiano centromeridionale, <br/>levriero sardo (sardinsk mynde)
| hundetype            =[[mynde]], [[urmynder|urmynde]]
| opprinnelsesland     ={{Flagg|Italia|størrelse=25px|lenke}} ([[Sør-Italia]])
| FCI                  =uklassifisert
| AKC                  =uklassifisert
| CKC                  =uklassifisert
| KC                   =uklassifisert
| UKC                  =uklassifisert
| bruksegenskaper      =- [[familiehund]], <br />- [[jakthund]], <br />- [[vakthund]], <br />- [[vokterhund]]
| år-år                =8-14 år
| størrelse            =mellomstor<br />
| kg-kg                =17–25
| passerfor            =spesieltinteresserte
}}
<!-- La overstående stå, det er en del av malen som benyttes -->
'''Levriero meridionale''' (søritaliensk mynde), også kalt ''levriero italiano o meridionale'' og ''levriero italiano centromeridionale'', er en gammel og primitiv [[mynde]] med opprinnelse i det sør-sentrale [[Middelhavet]], blant annet i det sørlige [[Italia]] og trolig også det nordlige [[Afrika]] ([[Tunisia]]).<ref name="Canton (2015)"/><ref name="Canton (2018)"/> Typen har vært i bruk som [[jakthund]] (helst på [[harer]]) i grisgrendte strøk i det sørlige Italia og på øyene rundt gjennom århundrer. Den er nå svært sjelden og tilhører gruppen av [[urmynder]].

== Beskrivelse ==
Levriero meridionale eksisterer som ulike lokale varianter og kan som sådan ha ulike lokale navn, etter hvor de finnes. I hjemlandet er den sparsomt utbredt fra [[Roma]] og sørover. Den påminner litt om [[spansk galgo]], men skiller seg fra greyhound-typen gjennom et hode med en helt annen struktur og en kropp med flatere muskulatur og lemmer som ligner mer på [[sloughi]] og [[podencoer|podencorasene]]. I likhet med andre [[urmynder]] har også levriero meridionale en enorm lungekapasitet og et ekstremt funksjonelt [[kardiovaskulær]]t system som setter hundene i stand til å dekke mye mark i høy fart når de jakter. Typen beveger seg lett og stille og tåler vedvarende anstrengelser over tid, sammenlignet med tradisjonelle mynder.<ref name="Agraria (2021)"/>

Kroppen er svakt rektangulær med tørre muskler. Brystkassen er dyp, men smal, og bukt godt opptrukket. Ørene kan være både hengende, delvis stående eller til og med stående. Halen bæres i en krøll over ryggen når hunden er alert, ellers henger den ned i sabelform. Hodet er langstrakt og kont. Skallen skal være smalere enn halve lengden på kraniet. Hundene blir omkring {{nowrap|60–72 cm}} i skulderhøyde (hunner {{nowrap|60–68 cm}}, hanner {{nowrap|65–72 cm}}), og vekten ligger omkring {{nowrap|17–25 kg}}.<ref name="Agraria (2021)"/> Pelsen har stive dekkhår og er kort og glatt tilliggende, uten underull. Fargen er normalt brun i alle nyanser, herunder også brunbrindlet, sort og tilnærmet hvit.<ref name="Agraria (2021)"/>

Man regner med at de atferdsmessige egenskapene har vært uendret gjennom en tusenårig historie.<ref name="Agraria (2021)"/> Rasen er reservert av natur, mistenksom overfor fremmede og svært følsomme, men uredde og modige.<ref name="Agraria (2021)"/> De er gode vakt- og vokterhunder med lange tradisjoner som [[hetshund|hetsende jakthunder]]. Typen må betraktes som en [[landrase]] og har større variasjon enn hva en [[homogen]] [[hunderase]] normalt har.

=== Forskning ===
Ny forskning bekrefter at levriero meridionale tilhører urmyndene. I en nylig publisert [[genom|genomisk]] studie i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Cell Reports]]'', konkluderer Parker ''et al.'' (2017) med at de omkring 400 hunderasene som eksisterer kan deles inn i 23 [[klade]]r. Studien omfattet {{nowrap|1 346}} rasehunder fra 161 hunderaser, fordelt over alle kontinenter (unntatt [[Antarktika]]). Prøvene for alle raser ble dessuten samlet inn fra både [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]. Studien viser at den søritalienske mynden (levriero meridionale) tilhører en [[klade]] som består av blant annet [[azawakh]], sloughi, [[saluki]] og [[afghansk mynde]], men denne kladen inkluderer også [[komondor]], [[ungarsk kuvasz|kuvasz]], [[anatolsk gjeterhund]] og [[podencoer]] med flere. Søritaliensk mynde plasseres slektsmessig mellom sloughi og azawakh, men den ser ut til å være nærmest beslektet med sloughi. Sloughi, på sin side, ser ut til å være nærmere beslektet med [[mastino abruzzese]] enn azawakh,<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> som altså må ha et noe fjernere slektskap til levriero meridionale enn sloughi har. Studien viser også at søritaliensk mynde bare er fjært beslektet med [[italiensk mynde]], som på sin side er nærmest beslektet med ikke-urmyndene ([[borzoi]], [[irsk ulvehund]], [[skotsk hjortehund]], [[whippet]], [[greyhound]] m. fl.).

== Levriero sardo ==
'''Levriero sardo''' (sardinsk mynde), som lokalt også går under betegnelsene '''cani de lèpuri''' og '''cane curridore''', hevdes å være en lokal variant av levriero meridionale som har oppstått på [[Sardinia]], men den skiller seg fra den søritalienske mynden på flere punkter og er trolig opprinnelig en blanding ([[bastard]]), og selv om også denne mynden regnes som gammel er den ingen urmynde. Levriero sardo har normalt rosenører, som imidlertid også kan være oppreiste, og er typemessig mer lik en spansk galgo (av og til også [[italiensk mynde]]) enn hva levriero meridionale er. Hunder som går under benevnelsen gir et mer variert uttrykk enn hva tilfellet er med levriero meridionale. Hodet er mer greyhound-lignende, ofte med sort maske, og kroppen marginalt mer langstrakt. Typen kan dessuten har «glassøyne». Hundene blir omkring {{nowrap|60–70 cm}} i skulderhøyde og vekten ligger omkring {{nowrap|17–25 kg}}.<ref name="Agraria (2021b)"/> Den regnes som en gammel italiensk rase i hjemlandet, men er svært sjelden. Det har blitt anslått at det er færre enn 100 hunder tilbake.<ref name="Agraria (2021b)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Agraria (2021)">Agraria (2021) Levriero Italiano o Meridionale. Agraria at www.agraria.org. https://www.agraria.org/cani/levrieromeridionale.htm</ref>
<ref name="Agraria (2021b)">Agraria (2021b) Levriero Sardo - Cani de lèpuri. Agraria at www.agraria.org. https://www.agraria.org/cani/levriero-sardo.htm</ref>
<ref name="Canton (2015)">Mario Canton (2015) ''Levrieri & Segugi primitivi''. Mario Canton, 2015 ISBN 978-8892518742</ref>
<ref name="Canton (2018)">Mario Canton (2018) ''Levrieri & Segugi Primitivi, 2a edizione''. Mario Canton, 2018 ISBN 978-8826364276</ref>
<ref name="Parker ''et al.'' (2017)">Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) [http://www.chinookclubofamerica.org/uploads/4/9/4/7/49477275/cell_reports_04.25.2017.pdf Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development]. ''Cell Reports'' '''19'''(4):697–708, 25 April 2017. DOI: [http://dx.doi.org/10.1016/j.celrep.2017.03.079 10.1016/j.celrep.2017.03.079].</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.youtube.com/watch?v=KAUyR3XPrHQ Levriero meridionale (YouTube)]
* [http://www.agraria.org/cani/levrieromeridionale.htm Levriero italiano o meridionale]
* [http://www.agraria.org/cani/levriero-sardo.htm Levriero sardo]
* {{Offisielt nettsted}}

{{Mynder}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hunderaser]]
[[Kategori:Mynder]]