Redigerer Levanger

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Levanger kommune<br />Levangken tjïelte
| ordførernavn = [[Anita Ravlo Sand]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2019
| varaordførernavn = [[Nina Bakken Bye]]
| varaordførerparti = [[Høyre|H]]
| varaordførerår = 2019
}}
'''Levanger''' ([[sørsamisk]]: ''{{Språk|sma|Levangke}}'')<ref>{{Kilde www|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/935250/|tittel=Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta|besøksdato=2023-01-07|verk=stadnamn.kartverket.no}}</ref> er en [[kommune]] i [[Trøndelag]] fylke. Administrasjonssenteret Levanger har {{Tettsted|7051}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}} og vedtak om [[bystatus]] fra 1997, men har også tidligere hatt slik status med [[kjøpstad]]sprivilegium fra 1836 til 1961.<ref name="Bystatus" /><ref name="Kjøpstad" />

Kommunen ligger i et av [[Trøndelag]]s beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon.<ref name="SNL" /> Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.<ref name="SNL" /> Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken [[Norske Skog Skogn]].<ref name="SNL" /> Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.<ref name="SNL" /> I kommunen finnes også [[Nord universitet]] og [[Sykehuset Levanger]]. Varehandelen er sterkt voksende, og [[Alti Magneten]] er fylkets nest største kjøpesenter.

Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til [[Jämtland]] i [[Sverige]] og med [[Trondheim]] i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og [[Marsimartnan]] kan spores tilbake til [[middelalderen]].<ref name="SNL" /> Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011.

[[Levanger sentrum kulturmiljø|Levanger sentrum, den gamle kjøpstaden]], er fra 2018 et [[kulturmiljø|fredet kulturmiljø]]. Andre kulturminner i kommunen er [[fornminne]]r som [[helleristninger]], [[bygdeborg]]er og [[gravhaug]]er, middelalderkirken [[Alstadhaug kirke]], [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] samt ruinene av [[Munkeby kloster]]. Levanger var medlemsby i bevegelsen [[Cittaslow]] fra 2003 til 2018. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet [[Bondens marked]].

Kommunen grenser til [[Verdal]] i nordøst, [[Stjørdal]] i sør og [[Frosta]] i vest. Over [[Trondheimsfjorden]] ligger [[Inderøy]] kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, [[Frol]], [[Skogn]], [[Ytterøy]] og [[Åsen (Levanger)|Åsen]], som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen var en del av [[Innherred samkommune]] sammen med Verdal.

== Navn ==
Navnet ''Levanger'' kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''Lifangr'', som nevnes allerede i ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]''.<ref name="Rygh" /> Ifølge stedsnavnsgranskeren [[Oluf Rygh]] er dette opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av ''angr'', «fjord» eller «vik», og ''lif'', et forsvunnet elvenavn.<ref name="Rygh" /> Han mener at gårdsnavnet Leverås støtter tesen om ''lif'' som rot i et eldre navn på [[Levangerelva]], mens ''angr'' viser til bukta [[Eidsbotn (Levanger)|Eidsbotn]].<ref name="Rygh" /> På 1500- og 1600-tallet omtales stedet som ''Lewanger'' og ''Leffuanger'', og skrivemåten ble etter hvert standardisert til ''Levanger''.<ref name="Rygh" />

== Natur og geografi ==
{{Se også|Grunnkretser i Levanger kommune}}
[[Fil:Strandholmen.JPG|thumb|Landskap i Levanger]]
[[Fil:Skogn.JPG|thumb|Landskap i Skogn]]

=== Topografi ===
Byen Levanger ligger på et nes mellom [[Levangerelva]]s utløp i [[Trondheimsfjorden]] og det lille sundet som leder inn til [[Eidsbotn (Levanger)]]. Utenfor Sundet ligger halvøya [[Nesset (Levanger)]].

Nord-, øst- og sørover strekker det seg opparbeidede landbruksområder med flere bygdesentra, som [[Mule (Levanger)|Mule]], [[Okkenhaug]], [[Markabygda]], Skogn, Ekne, [[Ronglan]] og Åsen. Bygda Åsen i sørvest grenser mot fjordarmen [[Åsenfjorden]].

Nær halvparten av arealet ligger under 150 [[meter over havet|moh]].<ref name="SNL" /> Øst- og sørover befinner det seg store skog- og fjellområder preget av typisk trøndersk fjellandskap med myrer, åskammer og småfjell. Disse områdene ligger mellom 500 og 600 moh.

Kommunens høyeste punkt er [[Hårskallen]] (735 moh.), og ligger i [[Frolfjellet]].

=== Øyer ===
Midt i Trondheimsfjorden, mellom Levanger by og [[Skarnsundet]], ligger også den om lag 28&nbsp;km² store øya Ytterøy, den største øya i fjorden. Ytterøy er forbundet med Levanger by med bilferge.

=== Elver og vannveier ===
Det er flere store vann, deriblant [[Hammervatnet]], [[Movatnet (Levanger)|Movatnet]], [[Hoklingen]], [[Byavatnet]] og [[Sønningen]]. Levangerelva har sin kilde i Tomtvatnet (279 moh.). På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også innsjøen [[Feren]] og [[Øvre Forra naturreservat]].

=== Geologi ===
Berggrunnen består i hovedsak av sterkt omvandlede [[kambrosilur]]iske bergarter, og mye av denne er dekket av leire.<ref name="SNL" />

=== Dyreliv ===
[[Ytterøy]]a er kjent for sin eksepsjonelt store [[rådyr]]stamme. Et av de første trafikkskiltene man ser ved fergeleiet på Hokstad er et fareskilt som varsler om nettopp dette. Grunnen til at rådyrstammen her er såpass stor er at øya er fullstendig fri for [[rovpattedyr]], slik som [[rødrev]]. Ytterøya får også tidvis tilførsel av [[elg]] som svømmer over fra [[Mosvik]] i [[Inderøy|Inderøy kommune]].

Gåsetrekkene er vaskelig å ikke legge merke til på høsten og våren, ettersom at jorder blir helt dekt av beitende [[trekkfugl]]. Dette legger godt til grunn for et aktivt jaktmiljø i kommunen, og da spesielt på [[Skogn]], hvor jaktlinja ved [[Skogn folkehøgskole|Skogn Folkehøyskole]] står for en stor andel av avskytningen.

=== Naturvern ===
* [[Øvre Forra naturreservat]] ligger på grensen mot Verdal og Stjørdal. 
* [[Rinnleiret naturreservat]] i Levanger og Verdal kommuner. Området er viktig som strandeng, våtmark, kulturlandskap og friluftsområde, og er klassifisert som internasjonalt Ramsarområde.
* [[Mardalen naturreservat]] verner eldre og lite påvirket gammel skog under naturlig dynamikk.
* [[Hammervatnet naturreservat]] i 2013 utpekt til ramsarområde som et av tre delområder i Innherred ferskvannssystem.
* [[Alnes fuglefredningsområde]] innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.
* [[Eidsbotn fuglefredningsområde]] inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem og har ramsarstatus.
* [[Falstadbukta fuglefredningsområde]] området ble i 2014 innlemmet i ramsarområdet [[Trondheimsfjorden våtmarkssystem]].
* [[Tynesfjæra fuglefredningsområde]] innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.
* [[Innherred ferskvannssystem]] er et ramsarområde bestående av tre enkeltlokaliteter i Levanger og Verdal.

== Samfunn ==
=== Kommunikasjoner ===
[[Trønderbanen]] eller [[Nordlandsbanen]] går gjennom Levanger kommune sør-nord, og har tre stasjoner: Åsen, Skogn og Levanger. Disse stasjonene lå sentralt til i hver sin kommune før kommunesammenslåingen som skapte dagens Levanger.

=== Tettsteder i Levanger ===
[[Fil:Sverres gate i Levanger mot jernbanestasjonen..jpg|thumb|Sverres gate i Levanger mot jernbanestasjonen, 13. mars 2014.]]
[[Fil:Åsen stasjon 1.jpg|miniatyr|[[Åsen stasjon]] {{Byline|Alasdair McLellan}}]] 
[[Fil:Tettsteder i Levanger.jpg|thumb|left|I Levanger kommune ligger fem ulike tettsteder, slik SSB definerer dem.]]
I Levanger kommune har fem [[tettsted]]er, tre av dem ligger omkring stasjoner på [[Trønderbanen]]. Størst er tettstedet Levanger, med {{Tettsted|7051}} innbyggere pr. 1. januar {{tettsted|år|ref}}. [[Levanger (tettsted)|Tettstedet Levanger]] omfatter den gamle [[kjøpstad]]en med de nærmeste omgivelser, og med [[Levanger stasjon]] som et geografisk sentrum. Kjøpstadsområdet, [[Levanger sentrum kulturmiljø]], er fredet etter §20 i [[kulturminneloven]]. Nær ved Levanger sentrum ligger tettstedet [[Eidsbotn (tettsted)|Eidsbotn]], men er likevel definert som et eget tettsted. Her bor {{Tettsted|7058}} i tettstedet ved den lille pollen som også heter Eidsbotn. Her ligger [[Nossum travbane]].

Litt lenger sør, og ved sjøen, ligger tettstedet [[Skogn]] omkring en stor industribedrift, [[Norske Skog]]. I {{Tettsted|år}} bodde det {{Tettsted|7052}} mennesker i dette tettstedet.

Enda et stykke sørover ligger tettstedet [[Åsen (Levanger)|Åsen]] med {{Tettsted|7053}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}. Tettstedet ligger ved [[E6]], med [[fylkesvei 753]] vestover til Frosta. [[Åsen stasjon]] på [[Nordlandsbanen]] ligger i tettstedet.

Tettstedet [[Ekne]] med {{Tettsted|7057|ref}} innbyggere i {{tettsted|år}} ligger lenger vest, ved sjøen, og nær det mer kjente [[Falstad]].

=== Kirker ===
[[Fil:Levanger kirke.jpg|thumb|Levanger kirke.]]
[[Fil:Alstadhaug kirke 004.JPG|thumb|Alstadhaug kirke]]
[[Levanger kirke]]sted har vært i kontinuerlig bruk siden kristendommens første tid i Trøndelag. Det har stått mange kirker på stedet; de fleste har gått tapt i branner. En av kirkene var bygd noen år før år 1700, og gjenoppbygd etter brann i 1692 der også mesteparten av bebyggelsen rundt kirken brant ned. Schøning ga følgende beskrivelse av kirken slik den sto i 1774. :

{{sitat| Vesten for Levanger Elv, mellem den og bemeldte Eidsbotn, ligger Levanger Plads og Kirke, paa en temmelig smal Strimmel Land, som her er mellem Elven og Botnen. Kirken har et smukt Taarn eller Spiir; den er og indvendig vel udstafferet, især med en Tønde-Hvælving, dog af Træe, saavel over Kirken selv, som over Choret. Denne er malet, liigesom og Kirken overalt; blant andre Malerier sees Propheternes og Apostlernes Billeder, langs begge Siider af Kirken. Dens Alter-Tavle, som er opsat 1699, liigesaa dens Prædikestol, ere ret vel stafferede, og denne Kirke i Almindelighed saa smukt udpyntet, at faae deri fines dens liige, her til Lands [...] Denne Kirke er en anseelig, af brudte og hugne Steene, opført muuret Bygning, gammeldags og fra de Catholske Tiider, men massiv og stærk”. |[[Gerhard Schøning]] <ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84295 Kulturminnesøk, Levanger kirke, besøkt 17.nov.2019</ref>}}

Dagens [[Levanger kirke]] er en langkirke som ble innviet i 1902. Byggverket er i [[jugend]]stil, og bygd av stein. Kirken er plassert midt i sentrum av Levanger. Kirken har 500 sitteplasser.

[[Alstadhaug kirke]] i Skogn er en steinkirke fra 1100-tallet. Kirken er bygd i overgangen mellom romansk og gotisk stil. Alstadhaug er en av fire [[fylkeskirke]]r i det gamle [[Inntrøndelag]]. De andre er Verdal, Mære og Sakshaug.

[[Åsen kirke]] er en langkirke fra 1904 i bygda Åsen, bygd for å erstatte en kirkebygning som brant i 1902. Byggverket er i sveitserstil og har 400 plasser.

[[Ytterøy kirke]] er en langkirke i nygotisk stil fra 1890 på [[Ytterøy]]. Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.
 
[[Lo kirke]] er en trekirke av [[laft]]et tømmer som nå står på [[Trøndelag Folkemuseum]]. Opprinnelig sto den ved Lo innerst i [[Lofjorden]] i Åsen. Kirken ble revet i 1856, flyttet og brukt som sjøhus, deretter gjenoppbygd på museet i 1921.

=== Skole og helse ===
Levanger har også lange historiske tradisjoner som skoleby. Den første, faste grunnskolen ble ferdigstilt i 1802. Den første borgerskolen ble lagt til Levanger i 1851. Siden fikk byen en lærerhøyskole som den fortsatt har, lagt under [[Nord universitet]]. Denne ligger på [[Røstad]], like nord for Levanger sentrum. Nord universitet i Levanger er det største studiestedet for lærer- og sykepleierutdanningene i universitetet. Nord universitet har omtrent 3000 studenter og 300 ansatte i Levanger. Universitetet er for øvrig fordelt over fire studiesteder i fylket (Levanger, [[Namsos]], [[Steinkjer]] og [[Stjørdal]]) og fem studiesteder i [[Nordland]]. På slutten av 1990-tallet gjennomgikk bygningsmassen i Levanger en omfattende renovasjon i tillegg til at nye undervisningsbygninger ble ført opp og offisielt åpnet [[15. oktober]] [[2002]].

[[Levanger videregående skole]] er en av Nord-Trøndelags største med ca. 200 ansatte og 830 heltidselever.

Den flotte barneskolen i Levanger sentrum, Levanger Byskole, ble lagt ned i 2005, etter en lang kamp fra foreldrene sin side.

Levanger har forøvrig to private grunnskoler; [[Vårtun Kristne Grunnskole]] og [[Markabygda Montessoriskole]].

[[Skogn folkehøgskole]]

=== Politikk ===
{{Se også|Kommunestyrevalg i Levanger|Liste over ordførere i Levanger}}

;Kommunestyrevalget 2023
{{Valgresultat kommune
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Senterpartiet]]	
|parti3 =	[[Høyre]]	
|parti4 =	[[Sosialistisk Venstreparti|SV]] 
|parti5 =	[[Fremskrittspartiet]]
|parti6 = 	[[Kristelig Folkeparti]]	
|parti7 =	[[Industri- og Næringspartiet|INP]]
|parti8 =   [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
|parti9 =   [[Pensjonistpartiet]]
|parti10 =  [[Venstre]]	
|parti11 =  [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]	
|parti12 =  [[Norgesdemokratene]]	
|parti1prosent = 	27,9	
|parti2prosent =	20,7	
|parti3prosent =	16,4	
|parti4prosent =	8,4	
|parti5prosent =	6,2	
|parti6prosent =	5,2	
|parti7prosent =	3,7
|parti8prosent =    3,2
|parti9prosent =    3,1
|parti10prosent = 	2,5
|parti11prosent =   2,2
|parti12prosent =   0,5
|parti1stemmer = 	2&nbsp;674	
|parti2stemmer = 	1&nbsp;983	
|parti3stemmer = 	1&nbsp;577	
|parti4stemmer = 	809
|parti5stemmer = 	594	
|parti6stemmer = 	496	
|parti7stemmer = 	359
|parti8stemmer =    304
|parti9stemmer =    295	
|parti10stemmer = 	243
|parti11stemmer =   215
|parti12stemmer =   50
|parti1stemmerendring =	−672
|parti2stemmerendring =	−1&nbsp;135
|parti3stemmerendring =	+763
|parti4stemmerendring =	−131
|parti5stemmerendring =	+131
|parti6stemmerendring =	−76
|parti7stemmerendring =	+359
|parti8stemmerendring = +56
|parti9stemmerendring = +295	
|parti10stemmerendring = −117
|parti11stemmerendring = −126
|parti12stemmerendring = +50
|parti1prosentendring = 	−4,9
|parti2prosentendring = 	−9,9	
|parti3prosentendring = 	+8,4	
|parti4prosentendring = 	−0,8
|parti5prosentendring = 	+1,6	
|parti6prosentendring = 	−0,4	
|parti7prosentendring = 	+3,7
|parti8prosentendring =     +0,7
|parti9prosentendring =     +3,1	
|parti10prosentendring = 	−1,0
|parti11prosentendring =    −1,1
|parti12prosentendring =    +0,5
|parti1seter =  10
|parti2seter = 	7	
|parti3seter = 	6	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	1	
|parti8seter =  1	
|parti9seter =  1
|parti10seter = 1
|parti11seter = 1
|parti12seter = 0
|parti1seterendring =	−1	
|parti2seterendring =	−4	
|parti3seterendring =	+3	
|parti4seterendring =		
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =		
|parti7seterendring =	+1
|parti8seterendring =   	
|parti9seterendring =   +1
|parti10seterendring =	
|parti11seterendring =	
|parti12seterendring =	
|parti1formannskap =	Tone Wanderås, Vegard Austmo, Astrid Juberg Vordal
|parti2formannskap =	[[Anita Ravlo Sand]], Frode Lund
|parti3formannskap =	Nina Bakken Bye, Andreas Jenssen Hjelmstad (fra 22.05.2024)
|parti4formannskap =	Gunnar Løvås
|parti5formannskap =    Mats Henriksen
|parti6formannskap =	Magne Nydal (fritatt fra 22.05.2024)
|parti7formannskap =	
|parti8formannskap =
|parti9formannskap =
|parti10formannskap =	
|parti11formannskap =	
|parti12formannskap =	
|valgdeltakelse =	61,3	
|sumstemmer = 	9&nbsp;722
|sumseter = 	35	
|sumformannskap = 	9	
|ordfører = [[Anita Ravlo Sand]]		
|ordførerparti = Sp
|varaordfører = Nina Bakken Bye
|varaordførerparti = H		
|merknader = Kilder: [https://www.levanger.kommune.no/_f/p1/i39e3ec6f-c60d-4a10-828a-5ec6cea1ed12/valgstyrets_motebok_5037_2023-09-12_endelig_versjon-kommune.pdf Valgprotokoll for valgstyret], [https://www.levanger.kommune.no/_f/p1/i33b5a91d-8278-4c81-83b4-199608d59083/23-10-11-kom-ref_konst.pdf Møteprotokoll for konstituerende møte]
}}

== Næringsliv ==

=== Jordbruk ===
Hovednæringen i kommunen er [[jordbruk]] med sine 120&nbsp;km² med jordbruksareal. Kommunen ligger i et av [[Trøndelag]]s beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon.<ref name="SNL" /> Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.<ref name="SNL" />

=== Industri ===
[[Fil:Fiborgtangen Skogn.jpg|thumb|300px|Norske Skogs papirfabrikk på Skogn.]]
Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken [[Norske Skog Skogn]].<ref name="SNL" /> Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.<ref name="SNL" />

Den viktigste [[industri]]bedriften i Levanger kommune er [[Norske Skog]]s papirfabrikk på tettstedet [[Skogn]] som sysselsetter omtrent 350 [[årsverk]]. Gjennom [[1990-tallet]] har det vært forsøkt å bygge et [[gasskraftverk]] i tilknytning til papirfabrikken, noe som ble godkjent av [[Stortinget]] til tross for store protester fra miljøbevegelsen. Planene ble igjen aktuelle etter at det ble lagt planer om å legge gassrørledning inn Trondheimsfjorden, men dette ble senere lagt på is. I stedet bygges det for tiden (2016) Nord-Europas største biogassanlegg på området til Norske skog<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygger Nord-Europas største fabrikk for biogass i Skogn|avis=www.t-a.no|url=http://www.t-a.no/nyheter/article11411067.ece|besøksdato=2016-12-13|etternavn=Falstad|fornavn=Svein Helge|dato=2015-08-12|språk=nb-NO|arkiv-dato=2016-12-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161221011949/http://www.t-a.no/nyheter/article11411067.ece|url-status=død}}</ref>. På Skogn har man tre papirmaskiner, som ble oppsatt i 1966, 1967 og 1981. I 2015 ble det produsert 500 000 tonn avispapir. Ritek på Rinnleiret, et verksted med rundt 40 ansatte, bygger kampvogner til forsvaret.<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/cv90-oppdraget-ble-et-eventyr-for-levanger-fabrikken-her-lages-de-aller-siste-panservognene/377080 |title=Levanger-fabrikken er som en bilfabrikk for tanks. Nå er de siste av de 32 vognene satt sammen|work=[[Teknisk Ukeblad]]|accessdate=24. februar 2017}}</ref>

[[Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS]]  er Norges eldste orgelbyggeri, er en interessant bedrift i Levanger. Etablert av brødrene Iver og Peder Torkildsen i 1882. Firmaet ble i 1945 organisert som et aksjeselskap under det nåværende navnet. Opprinnelig produserte Torkildsen-brødrene physharmonika og trøorgler. Det første pipeorgelet ble levert til Åsen kirke i 1895.<ref>{{Kilde www|url=http://brtorkildsen.no/|tittel=Br. Torkildsen Orgelbyggeri|besøksdato=2020-02-18|verk=brtorkildsen.no}}</ref>

=== Handel ===
I løpet av de siste årene har Levanger også sett en omfattende satsing i kommunen på [[varehandel]]. Mange nye butikkjeder og dagligvarekjeder har fått etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i byområdene og i avlastningsområdene for bykjernen, mest tydelig i utbyggingen av kjøpesenteret [[Alti Magneten]] utenfor bysentrum.

=== Tjenesteyting ===
I kommunen finnes også [[Nord universitet]] og [[Sykehuset Levanger]]. [[Sykehuset Levanger]] har omtrent 1&nbsp;000 årsverk og er derfor fylkets største enkeltbedrift. Sykehuset er underlagt helseforetaket [[Helse Nord-Trøndelag]] som i sin tur er underlagt helseforetaket [[Helse Midt-Norge]]. Sykehuset Levanger har blant annet avdelinger innenfor akuttmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, kirurgi, psykiatri, ortopedi, pediatri og innehar også landets eneste tobakkavvenningspoliklinikk.

== Historie ==
[[Fil:Munkeby kloster okkenhaug.JPG|thumb|Ruiner av Munkeby kloster. {{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]
=== Oldtid og middelalder ===
Det har bodd mennesker i Levanger-området i flere tusen år. I Skogn finnes et helleristningsfelt på Holtås med over 100 figurer fra [[steinalderen]] og [[bronsealderen]].<ref name="SNL" /> Helleristninger og gravhauger finnes også ved Okkenhaug kapell, og gravfelt fra jernalderen finnes på blant annet Munkerøstad, Støre og Husby.<ref name="SNL" /> I Levanger finnes det spor etter flere [[bygdeborg]]er fra [[folkevandringstiden]], hvorav [[Halsstein bygdeborg]] i Frol og [[Ratåsen]] i Markabygda er de to største. På [[Skånes]], like utenfor Levanger by, ligger restene av [[Skånes skanse]], som ble oppført under den såkalte [[Hannibalfeiden]] på 1600-tallet.

Byen fører sin historie tilbake til [[Gunnlaug Ormstunge]], som ifølge ''Gunnlaug Ormstunges saga'' ble tatt i pleie av en prest på Levanger etter å ha blitt hardt skadd i en [[holmgang]].<ref name="1000 år" /> Hendelsen er gjerne tidfestet til mellom år 1008 og 1012, og Levanger feiret derfor sitt 1000-årsjubileum i 2011.<ref name="1000 år" /> På 1000-tallet skal det altså ha vært en mindre hussamling på stedet, og det finnes spor av handel i området helt fra [[jernalderen]].

Det utviklet seg i middelalderen et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og markedsplassen ble et møtested mellom trøndere, [[Jämtland|jemter]] og [[Nordland|nordlendinger]]. Markedet i Levanger foregikk i februar, da all omfattende varetransport over land måtte foregå på vinterføre med hest og slede. To uker seinere hadde jemtene sitt eget marked på [[Frösön]], der varer ervervet i Levanger kunne videreselges. Levangermarkedet var på denne måten en viktig arena for varebytte mellom kyst- og fjorddistrikter og fjell- og innlandsbygder - de hadde ulike varer å fremby. Store mengder jern kom fra Sverige, mens [[tørrfisk]] og [[hester]] var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er omtalt som ''Levangermarkedet'' og [[Marsimartnan]]. Markedet hadde sitt største volum om lag år 1750.<ref name="1000 år" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bull, Ida|utgivelsesår=2012|tittel=Martnan og Levanger – om grunnlaget for tettstedsdannelse|publikasjon=Heimen|bind=49|nummer=1|side=55–69|issn=0017-9841}}</ref>

Lenge bestod bebyggelsen, foruten markedsplassen, av gårdene Levanger og Levangermoen, som administrativt var underlagt Skogn.<ref name="1000 år" /> Skogn var sentrum for det [[Inntrøndelag|inntrønderske]] småfylket [[Skøynafylke|Skeynafylki]], som også omfattet Ytterøy og [[Mosvik]]. Den rikt dekorerte [[Alstadhaug kirke]] på Skogn ble oppført i overgangen mellom [[Romansk arkitektur|romansk]] og [[Gotisk arkitektur|gotisk]] periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en [[gravhaug]] ved kirken.<ref name="SNL" /> På Frol mellom Levanger og Okkenhaug ligger [[Munkeby kloster]], et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] som trolig ble tatt i bruk like før [[Alstadhaug kirke]], og som ble nedlagt i forbindelse med oppføringen av [[Tautra kloster]] på 1200-tallet.

=== Utviklingen av Levanger by ===
[[Fil:Levanger stasjon 1907.jpg|thumb|Levanger stasjon i 1907. {{Byline|Anders Beer Wilse}}]]
[[Fil:Levanger map 1909.jpg|thumb|Kart over Levanger by fra 1909.]]
[[Fil:Levanger Kirkegata.jpg|thumb|Parti av Kirkegata i Levanger.]]
I [[1836]] fikk Levanger kjøpstadsrettigheter,<ref name="Kjøpstad" /> og byens handelsdrivende kunne søke om [[byborger|borgerskap]] ved et eget [[magistrat]]embede i Levanger. Før den tid hørte den til Trondhjems privilegieområde som kjøpstad.<ref name="Bystatus" /> Grensen for kjøpstaden gikk mot Skogn i Levangersundet, nord for Mo gård og vest og sør for Levangerelva. Året etter fikk byen eget tollkammer. Forbudet mot handel utenfor byene var både uhensiktmessig, vanskelig å håndheve og heller ikke absolutt. Levangers kjøpstadsrettigheter mistet også sin betydning med liberaliseringen av handelen ved lovendringer i [[1866]], [[1869]] og [[1882]]. Statusen tiltrakk imidlertid en del typiske byfenomener, som var ellers var uvanlige i [[Nordre Trondhjems amt]], fra [[1919]] kjent som Nord-Trøndelag fylke. Til byen kom blant annet [[Sykehuset Levanger|Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren]] i [[1843]], avisen ''[[Levanger-Avisa|Nordre Trondhjems Amtstidende]]'' i [[1848]], [[borgerskole]]n i [[1851]], [[Levanger lærerskole|Levanger offentlige lærerskole]] i [[1892]] og [[Levanger stasjon]] i [[1902]]. [[Levanger kirke]], en [[langkirke]] bygd i stein, ble oppført i 1902.

Med [[formannskapslovene]] i [[1837]] ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i [[1841]], etter pålegg fra departementet,<ref name="Administrasjonshistorie" /> og banksjef [[Hans Nicolai Grønn]] ble byens første ordfører. I [[1856]] ble også Levanger landsogn (senere Frol) skilt ut fra Skogn. Byen hadde 1&nbsp;017 innbyggere etter fradelingen. I [[1874]] ble deler av to [[almenning]]er i Skogn overført til Frol.

=== Levangeropprøret ===
I februar 1851 støtte fattigfolk og [[borgerskap]] sammen i det såkalte [[Levangeropprøret]], utløst av arrestasjonen av den gjennomreisende agitatoren Carl Johan Michelsen,<ref>https://www.nrk.no/trondelag/da-militaeret-slo-ned-oppror-pa-levanger-1.13365242</ref> en tidlig leder for [[Thranebevegelsen]]. Det tre dager lange opprøret førte til at militærtropper fra [[Rinnleiret]] ble innkalt for å slå ned [[arbeiderklassen]]s motstand. Hendelsene ble omtalt i britiske ''[[The Times]]'' og i franske ''[[Le Figaro]]''. [[Torvald Sund]]s fortolkning av opprøret har i nyere tid blitt til teaterforestillingen ''[[Raud vinter]]'' med premiere på Levanger torg [[9. september]] [[2006]].<ref>{{Kilde www |url=https://dramatiker.no/raud-vinter/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-14 |arkiv-dato=2020-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201130114009/https://dramatiker.no/raud-vinter/ |url-status=død }}</ref>

På slutten av 1800-tallet slet store deler av byens befolkning med å betale [[bygsel]]savgift til byens grunneier, [[proprietær]] Hans Jelstrup på Mo gård, men ordfører [[Peter Følling]] sørget i [1885 for at kommunen kjøpte byens grunn for 65&nbsp;000 kroner.<ref name="Kjøpte byen" /> Kommunens inntekter fra eiendomssalg går til et [[fond]] som yter økonomisk bistand til de som ønsker å restaurere hus tilbake til opprinnelig byggestil.<ref name="Kjøpte byen" /> I motsetning til [[Steinkjer]] og [[Namsos]] ble ikke Levanger bombet under [[andre verdenskrig]], og mye av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen er således bevart. Levanger ble dog rammet av svært ødeleggende by[[brann]]er i [[1846]], [[1865]], [[1877]] og [[1897]].

Norges første [[Fotografi|fargefoto]] ble tatt i Brusvebakken i Levanger av [[kjemiker]]en [[Harald Renbjør]] i [[1907]].<ref>https://www.nrk.no/trondelag/historisk-bilde-tatt-av-harald-renbjor-pa-levanger-er-et-mysterium---hvem-er-gutten-pa-fotografiet_-1.14778945</ref>

=== Levanger og andre verdenskrig ===
[[Fil:Falstad 2012 (8613411422).jpg|thumb|[[Falstadsenteret]], et av Levangers viktigste kulturminner, i den tidligere internatskole på Ekne]]
[[Fil:Falstadskogen med guide.JPG|thumb|Minnesmerke i Falstadskogen]]

Under andre verdenskrig ble Falstad fangeleir etablert av [[Gestapo]] i en tidligere [[internatskole]] på Ekne. I alt 13 forskjellige nasjonaliteter, for det meste politiske fanger, ble holdt fanget på Falstad. I 1942 var leiren også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til tyske utryddelsesleirer i det okkuperte [[Polen]] og myrdet der. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid, og ydmykelser og overgrep var vanlig. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under [[landssvikoppgjøret]], før anlegget ble brukt som spesialskole i årene 1951–1992. Bygningen er i dag [[Falstadsenteret]], et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter, mens Falstadskogen er nasjonalt minnested og krigsgravplass. Beryktet under krigen var også levangsbyggen [[Henry Rinnan]], leder for den såkalte [[Rinnanbanden]].

=== Kommunesammenslåing 1962 ===
Levanger by opplevde en prekær mangel på boligtomter. I 1951 ble en del av Lillemarksbakkene (Litjmarksbakkan) med 39 tomter i Frol inkorporert i Levanger, «som en rent foreløpig ordning», i påvente av en større byutvidelse. Her var det allerede oppført 17–18 hus.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Levangers byutvidelse mot Frol|publikasjon=Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen|dato=19. juli 1951|side=4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lillemarksbakkene blir tillagt Levanger|publikasjon=Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen|dato=11. september 1951|side=2}}</ref> Som følge av [[Schei-komiteen]]s arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene [[Skogn]], [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[Frol]] slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. På dette tidspunktet hadde bykommunen 1&nbsp;669 innbyggere, og den nye [[storkommune]]n fikk 12&nbsp;138 innbyggere. Blant skeptikerne til storkommunens fremtid var bykommunens siste ordfører, [[Reidar Strømsøe]] fra Høyre. [[Einar Fostad]] fra Senterpartiet ble valgt til storkommunens første ordfører. Den 1. januar 1964 ble [[Ytterøy]] med 772 innbyggere innlemmet i Levanger, slik at den nye kommunen fikk et samlet folketall på 13&nbsp;053. I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å kalle seg et bystyre.<ref name="Bystatus" />

== Kultur ==
=== Idrett ===
Levanger huser to kjente sportsklubber, [[Levanger Fotballklubb]] spiller for tiden i [[OBOS-ligaen]] og spiller sine kamper på Tobb Arena Levanger.

[[Levanger Håndballklubb]] (LHK) spiller for tiden i [[1.divisjon håndball for kvinner]] og spiller sine hjemmekamper i Trønderhallen. Hallen ligger i tilknytning til Nord universitets avdeling i Levanger.

===Historisk spel===
''Raud vinter'' ble første gang oppsatt på Levanger torg fra 9. september til 1. oktober 2006. ''Raud vinter'' er en historisk fortelling basert på Torvald Sunds fortolkning av Levangeropprøret, som utspant seg i februar 1851 i Levanger. Forestillingen hadde nypremière den 6. september 2007, og ble spilt frem til 20. september.

=== Kommunevåpen ===
Levangers kommunevåpen er ''i rødt en gull hest''. Hesten skal markere hestehandelen under [[Marsimartnan]] i tidligere tider.

=== Kulturminner ===
{{Se også|Liste over kulturminner i Levanger}}
[[Levanger sentrum kulturmiljø|Levanger sentrum]] preges av velbevart trearkitektur fra 1800-tallet og 1900-tallet. Denne bebyggelsen er fredet som [[kulturmiljø]]. Levanger kino fra 1911 i kulturhuset ''Festiviteten'' er den eldste kinoen i verden med kontinuerlig drift fra samme sal.<ref>[http://levanger-historielag.no/?p=1740 Kulturhus og Kino=Verdens eldste kino] {{Wayback|url=http://levanger-historielag.no/?p=1740 |date=20211021140626 }}. Levanger historielag. Besøkt 21. oktober 2021.</ref>

Kommunen har en rekke fornminner som [[helleristningene ved Holtås]] og andre helleristninger, [[bygdeborg]]er og [[gravhaug]]er. Fra middelalderen er byggverk som [[Alstadhaug kirke]] og ruinene av [[Munkeby kloster]]. Kommunen er rik på gårdsbebyggelse fra 17- og 1800-tallet, og flere [[trønderlån]]er som [[Zinkrennan]] er fredet.

[[Skogn stasjon]] - stasjonsbygningen ble fredet 2002. Stasjonsbygningen fra 1900 er et utpreget eksempel på den spesielle bygningstypen med gråsteinsmur i første etasje. Den er en kvadratisk skifertekket saltaksbygning med takopplett mot øst og vest. Bygningen har fuget gråsteinsmur i kjeller og første etasje. Annen etasje krager noe utover første etasje og er utført i reisverk kledd med pløyd staffpanel <ref>https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/87668 Kulturminnesøk Skogn stasjon besøkt 17.nov. 2019</ref>

[[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] er et viktig kulturminne fra [[2. verdenskrig]].

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Finland}} [[Salo]], [[Finland]]
* {{Flagg|Montenegro}} [[Herceg Novi]], [[Montenegro]]<ref>{{Kilde www|ref = "A"|url = http://www.njsamband.org/ipub/pages/vennskapskommuner.php|tittel = Vennskapskommuner|besøksdato = 2015-07-21|forfatter = Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150722155124/http://www.njsamband.org/ipub/pages/vennskapskommuner.php|arkivdato = 2015-07-22|url-status=død}}</ref>
* {{Flagg|Danmark}} [[Varde (Danmark)|Varde]], [[Danmark]]
* {{Flagg|Island}} [[Rangárþing eystra]], [[Island]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Kramfors]], [[Sverige]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="1000 år">{{Kilde www|url=http://www.levanger2011.no/?page_id=1169|tittel=Historie|utgiver=Levanger 2011|besøksdato=14. mai 2012|arkiv-dato=2021-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210508183400/http://www.levanger2011.no/?page_id=1169|url-status=død}}</ref>
<ref name="Administrasjonshistorie">{{Kilde www|url=http://www.ika-trondelag.no/site_docs/PDF/Administrasjonshistorie_Levanger.pdf|tittel=Administrasjonshistorie for Levanger, kommunenr. 1719|utgiver=IKA Trøndelag|besøksdato=19. mai 2012}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Bystatus">{{Kilde www|url=http://gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/annet/fakta/bystatus_kom_125_96.htm|tittel=Bystatus. Kommunestyresak 125/96|utgiver=Levanger kommune|dato=5. desember 1996|besøksdato=14. mai 2012|arkiv-dato=2012-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120429112535/http://gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/annet/fakta/bystatus_kom_125_96.htm|url-status=yes}}</ref>
<ref name="Kjøpstad">{{Kilde bok|forfatter=Paulsen, Paul Ivar, Thomle, Jens Edvard og Thomle, C.S. (red.)|år=1905|artikkel=Lov om Kjøbstadsrettigheder for Markedsplassen Levanger|tittel=Almindelig norsk lovsamling. Bd. 1: 1660–1850|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug & Co.|side=813–814|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112300038}}</ref>
<ref name="Kjøpte byen">{{Kilde www|url=http://gamle.levanger.kommune.no/historie/doc/folling_eklo.pdf|tittel=Ordføreren som kjøpte Levanger by|forfatter=Eklo, Asbjørn D.K.|utgiver=Levanger kommune|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150330221306/http://gamle.levanger.kommune.no/historie/doc/folling_eklo.pdf|arkivdato=30. mars 2015}}</ref>
<ref name="Rygh">{{Kilde bok|forfatter=Rygh, Oluf|utgivelsesår=1903|tittel=Norske Gaardnavne|utgivelsessted=Kristiania|bind=15|side=107}}</ref>
<ref name="SNL">{{Kilde www|url=http://snl.no/Levanger|tittel=Levanger|verk=Store norske leksikon|forfatter=Stokkan, John; Rosvold, Knut A.|besøksdato=13. mai 2012}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Eklo, Asbjørn D.K.|utgivelsesår=2006–2011|tittel=En historiebok om Levanger : fortellinger, intervjuer, kultur og foto i krig og fred|kommentar=6 bind|utgivelsessted=Levanger}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jünge, Åke|utgivelsesår=1994|tittel=Tre dagar i februar : historia om Levanger-opprøret i 1851 : Thranerørsla i Innherred|utgivelsessted=Åsen|forlag=Dokumentarforlaget|isbn=82-992775-1-5}}
* {{Kilde bok|forfatter=Brendalsmo/Stylegar (red.)|utgivelsesår=2013|tittel=Levangerhistorier |forlag=Novus forlag|isbn=978-82-7099-739-8}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Hoeringer-og-kunngjoeringer/Sentral-hoering-Levanger-kulturmiljoefredning Høring om fredning av Levanger sentrum]
* {{Språkikon|no}} [http://www.levanger.kommune.no/Bibliotek/Tjenester/Lokalhistorisk-samling/ Lokalavdelinga på biblioteket] {{Wayback|url=http://www.levanger.kommune.no/Bibliotek/Tjenester/Lokalhistorisk-samling/ |date=20120429081144 }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.levangsbilder.no/ Levangsbilder] {{Wayback|url=http://www.levangsbilder.no/ |date=20130909214130 }}
* {{Språkikon|no}} [http://levanger-historielag.no/ Levanger Historielag]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20061010140709/http://www.levanger.kommune.no/raudvinter/index.htm Raud Vinter]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20070220095447/http://www.cittaslow.net/elenco_pagine.asp?Sez_ID=1&Box_ID=2671 Cittaslow (Engelsk)]
* {{Språkikon|no}} [https://historisketurtips.no/levanger/ Historisk turtips i Levanger]

{{Byer i Trøndelag}}
{{Norges ks ls}}
{{Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Levanger| ]]
[[Kategori:Fergesteder i Trøndelag]]