Redigerer Lev Landau

{{Infoboks vitenskapsmann
|navn = Lev Davidovitsj Landau
|boksstørrelse = 
|bilde =  
|bildetekst = 
|fødselsdato = {{Fødselsdato|1=1908|2=1|3=22}} 
|fødested = [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]] i [[Det russiske keiserdømmet]] 
|dødsdato = {{Dødsdato og alder|1968|04|01| 1908| 01| 22 }}
|dødssted = [[Moskva]] i [[Sovjetunionen]] 
|bopel = [[Sovjetunionen]] 
|statsborgerskap = [[Sovjetunionen|Sovjetisk]] 
|nasjonalitet = 
|etnisitet = 
|fagfelt = 
|arbeidssteder = 
|alma_mater        = [[Statsuniversitetet i Sankt Petersburg]]<br />[[Ioffe-Instituttet]]
|doktorgradsveileder = 
|doktorgradsstudenter = [[Alexei A. Abrikosov]] 
|kjent_for = [[Superfluid]]itet<br />[[Superkonduktivitet]] 
|author_abbrev_bot = 
|author_abbrev_zoo = 
|influerter = 
|influert =  
|priser = [[Stalinprisen]] (1946) <br />[[Nobelprisen i fysikk]] (1962)
|religion =  
|fotnoter =  
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1962]]}}
[[Fil:Stamp of Azerbaijan 834.jpg|thumb|Et azerbaidsjansk frimerke med Lev Landau avbildet.]]
'''Lev Davidovitsj Landau''' ([[russisk]]: Лев Давидович Ландау, ofte omtalt som ''Дау'' eller ''Дао'' av andre fysikere<ref>{{Kilde www|tittel = - Дао Ландау {{!}}Архив Наука и технологии России|url = http://orange.strf.ru/client/news.aspx?ob_no=7074|verk = orange.strf.ru|besøksdato = 2015-10-06|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151007183002/http://orange.strf.ru/client/news.aspx?ob_no=7074|arkivdato = 2015-10-07}}</ref> født {{JULGREGDATO|22|1|1908|Lenke="sann"}} i [[Baku]], død [[1. april]] [[1968]] i [[Moskva]]) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] [[fysiker]] som gjorde viktige bidrag innen en lang rekke felt innen for [[teoretisk fysikk]]. Disse bidragene var blant annet innenfor superleding, [[superfluid]]itet, [[kvanteelektrodynamikk]], [[kjernefysikk]], [[kvantemekanikk]]<ref>{{Kilde bok|tittel = Density functional theory|etternavn = Schlüter|fornavn = Michael|utgiver = Physics Today|år = 1982|isbn = |utgivelsessted = |sider = 36|kapittel = |url = http://scitation.aip.org/content/aip/magazine/physicstoday/article/35/2/10.1063/1.2914933|etternavn2 = Lu Jeu Sham|bibcode = 1982PhT....35b..36S|doi = 10.1063/1.2914933}}</ref> og [[partikkelfysikk]]. Han skapte teorien om [[andreordens faseovergang]]er. Mange fysiske fenomener er knyttet til hans navn, blant annet [[Landau-poler]], [[Landau-dempning]], [[Landau-kvantisering]] og [[Landau-nivåer]].

Sammen med [[Jevgenij Lifshitz|Lifshitz]] skrev Landau en bokserie som var ment på konsistent vis å dekke all [[teoretisk fysikk]]. Denne het ''Course of Theoretical Physics'' og er fortsatt i utstrakt bruk.

Han fikk [[Nobelprisen i fysikk]] i [[1962]] for arbeidet hans med en matematisk teori som forklarte egenskapene til helium-II ved ekstremt lave temperaturer.<ref>{{Kilde www|tittel = The Nobel Prize in Physics 1962|url = http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1962/|verk = www.nobelprize.org|besøksdato = 2015-10-06}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Lev Davydovitch Landau 1908-1968". Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society|etternavn = Kapitza|fornavn = L. P.|utgiver = |år = |isbn = |utgivelsessted = |sider = 140-158|kapittel = |etternavn2 = Lifshitz|fornavn2 = Evgenij M.|doi = 10.1098/rsbm.1969.0007}}</ref>

== Biografi ==

=== Tidlig liv ===
Landau ble født 22. januar 1908 i [[Baku]] i det som da var [[det russiske keiserdømmet]]. Faren jobbet som petroleumsingeniør og moren var lege som også jobbet med forskning. Begge foreldrene hans var [[jøder]].<ref>{{Kilde bok|tittel = "Lev Davydovitch Landau 1908-1968". Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society|etternavn = Kapitza|fornavn = P. L.|utgiver = |år = |isbn = |utgivelsessted = |sider = 140-158|kapittel = |doi = 10.1098/rsbm.1969.0007}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = The Jews in the Twentieth Century: An Illustrated History|etternavn = Gilbert|fornavn = Martin|utgiver = Schocken Books|år = 2001|isbn = 0805241906|utgivelsessted = |sider = 284|kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Frontiers of physics: proceedings of the Landau Memorial Conference|etternavn = |fornavn = |utgiver = Pergamon Press|år = 1990|isbn = 0080369391|utgivelsessted = Israel|sider = 13-14|kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Memoirs: A Twentieth Century Journey In Science And Politics|etternavn = Teller|fornavn = Edward|utgiver = Basic Books|år = 2002|isbn = 0738207780|utgivelsessted = |sider = 124|kapittel = }}</ref> Landau var tidlig anerkjent som et «vidunderbarn» innenfor matematikk, og Landau avsluttet sine skolefag som 13-åring. Allerede da var han tiltrukket av de eksakte vitenskapene. Han studerte matematisk analyse på egen hånd, siden foreldrene hans syntes at han var for ung for å gå på universitetet. Han pleide senere å si at han knapt kunne minnes en tid han ikke kunne derivere og integrere.

I 1922 ble han immatrikulert ved statsuniversitetet i Baku hos to departementer, ett for fysikk og matematikk, og ett for kjemi. Kort tid etter dette sluttet han å studere kjemi, men forble interessert i det gjennom resten av livet sitt.

I 1924 ble Landau immatrikulert på institutt for fysikk ved Leningrad-universitetet. I Leningrad, senteret for sovjetisk fysikk på den tiden, ble han fortrolig med teoretisk fysikk, som var i voldsom utvikling. Arbeidsmengden og entusiasmen han la for dagen var enorm, slik at han om natten ikke fikk sove, men fortsatte med å flytte formler omkring. I 1927 ble han uteksaminert derfra, med studerte videre Leningrads fysikk-tekniske institutt, og fikk dermed når han var 21 en doktorgrad.

Senere pleide han å beskrive hvordan han på denne tiden ble slått av den fantastiske skjønnheten i [[den generelle relativitetsteorien]]. Tilsvarende leste han ekstatisk artikler av [[Erwin Schrödinger|Schrödinger]] og [[Werner Heisenberg|Heisenberg]], som signaliserte den nye [[kvantemekanikk]]ens fødsel. Fra dem fikk han ikke bare gleden over [[naturvitenskap]]ens skjønnhet, men også en spontan erkjennelse av det menneskelige geni, hvis største triumf er evnen til å fange begreper selv utenfor fantasiens grenser.

Fra [[1932]] var Landau overhode for teori-avdelingen på [[Ukraina]]s ''Institutt for fysikk og teknologi'' i [[Kharkov]].<ref>{{Kilde www|tittel = ННЦ ХФТИ|url = http://www.kipt.kharkov.ua/|verk = www.kipt.kharkov.ua|besøksdato = 2015-10-06}}</ref> Mellom 1932 og 1937 var han også lektor ved flere universiteter i Ukraina. I [[1937]] var han overhode for teori-avdelingen på ''Institutt for fysiske problemer'' i [[Moskva]]. Han var også medlem av [[Sovjetunionen|USSRs]] vitenskapsakademi. Mens han var i Kharkov møtte han sin venn og tidligere student [[Evgenij Lifshitz]], de skrev ''Course of Theoretical Physics'', ti volumer som gikk gjennom alt som var kjent om teoretisk fysikk. Bøkene brukes fortsatt i dag. Under [[den store terroren]] ble Landau undersøkt, men han unngikk problemer og reiste fra Kharkov til Moskva.<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://academic.evergreen.edu/z/zita/articles/History/landau.pdf|tittel = The Top-Secret Life of Lev Landau|besøksdato = 6. oktober 2015|forfattere = Gennady Gorelik|dato = 1997|fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Scientific American|språk = Engelsk|arkiv-dato = 2013-10-29|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131029192800/http://academic.evergreen.edu/z/zita/articles/History/landau.pdf|url-status = yes}}</ref>

Landau utviklet også en universitetseksamen som han kalte «Teoretisk minimum». Eksamen dekker mange felt innenfor teoretisk fysikk. Mellom 1943 og 1961 hadde kun 43 kandidater klart den.<ref>{{Kilde bok|tittel = Superconductivity: A Very Short Introduction|etternavn = Blundell|fornavn = Stephen  J.|utgiver = Oxford U. Press|år = 2009|isbn = |utgivelsessted = |sider = 67|kapittel = |url = https://books.google.no/books?id=GxUWMrm4dxsC&pg=PA67&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|språk = Engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Landau's Theoretical Minimum, Landau's Seminar, ITEP in the Beginning of the 1950's|etternavn = Ioffe|fornavn = Boris L.|utgiver = |år = 2002|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://arxiv.org/abs/hep-ph/0204295|språk = Engelsk}}</ref>

Mesteparten av informasjonen om Ginzburg–Landau-teorien og hans arbeid ved det nasjonale vitenskapelige senter i Kharkovs fysikk og teknologi institutt ble skrevet ned i boken ''Nonlinearities in Microwave Superconductivity''.<ref>{{Kilde www|tittel = Nonlinearities in Microwave Superconductivity|url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2012arXiv1206.4426L|dato = 2012-06-01|side = 4426|besøksdato = 2015-10-08|fornavn = Dimitri O.|etternavn = Ledenyov|fornavn2 = Viktor O.|etternavn2 = Ledenyov}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Nonlinearities in Microwave Superconductivity|url = http://arxiv.org/abs/1206.4426|dato = 2012-06-20|besøksdato = 2015-10-08|fornavn = Dimitri O.|etternavn = Ledenyov|fornavn2 = Viktor O.|etternavn2 = Ledenyov}}</ref>

I 1937 giftet han seg med K.T. Drobanzeva og i [[1946]] fikk de en sønn, Igor, som ble [[eksperimentalfysikk|eksperimentalfysiker]].

=== Instituttet for fysikkproblemer i Moskva ===
Landau var leder ved Instituttet for fysikkproblemer i Moskva fra 1937 til 1962.<ref name=":1">Alexander Dorozynsk (1965). ''The Man They Wouldn't Let Die.''</ref> Landau ble arrestert 27. april 1938 for å ha sammenlignet styringsformen i Russland på den tiden med det som var i Nazi-Tyskland på den tiden.<ref name=":0" /> Han var fengslet inntil 29. april 1939, etter at lederen ved instituttet i Moskva, Pjotr Kapitsa, som også var fysiker, skrev et brev til [[Josef Stalin]], og personlig støttet Landau, og truet med å slutte arbeidet sitt ved instituttet med mindre Landau ble sluppet ut.<ref>{{Kilde www|tittel = Dark Sun: The Making of the Hydrogen Bomb (Sloan Technology Series) by Richard Rhodes - Powell's Books|url = http://www.powells.com/biblio?show=TRADE%2520PAPER:USED:9780684824147:9.50&page=excerpt|verk = www.powells.com|besøksdato = 2015-10-08}}</ref>

Landau ledet et team med matematikere som drev og utviklet den sovjetiske [[Kjernefysiske våpen|atombomben]] og hydrogenbomben. For dette arbeidet mottok han Stalinprisen i 1949 og 1953, og fikk tittelen «Helt i sosialistisk arbeid» i 1954.<ref name=":0" />

I [[1946]] ble Landau valgt som fullt medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi. I [[1951]] ble han valgt som medlem av det kongelige danske vitenskapsakademiet og i [[1956]] det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet. I [[1960]] mottok han F. London-prisen ([[USA]]) og [[Max Planck]]-medaljen ([[Tyskland|Vest-Tyskland]]). I [[1962]] ble han æret med [[Nobelprisen i fysikk]] for sitt pionerarbeid i kondenserte fasers fysikk, og da spesielt flytende [[helium]].

=== Senere liv ===
I 1962 var han utsatt for en alvorlig bilulykke som førte til at han lå i [[koma]]. Det er blitt hevdet at ulykken ødela hans vitenskapelige kreativitet.<ref name=":1" />

Lev Landau døde i [[1968]] og ble gravlagt på [[Novodevitsjijkirkegården]].<ref>{{Kilde www|tittel = Lev Davidovich Landau (1908 - 1968) - Find A Grave Memorial|url = http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=8050669|verk = www.findagrave.com|besøksdato = 2015-10-06}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Новодевичье кладбище .. Лев Давидович Ландау. Академик|url = http://novodevichye.com/landau/|verk = novodevichye.com|besøksdato = 2015-10-06}}</ref>

== Arbeidsmetode ==
{{Kildeløst avsnitt}}
Et unikt aspekt ved Landaus arbeidsmetode var at han nesten aldri leste vitenskapelige artikler eller bøker, men likevel var à jour med det nyeste i fysikken. Han hold seg oppdatert ved hjelp av talløse diskusjoner, og artikler presentert på seminarer under hans ledelse. Disse seminarene ble holdt ukentlig i mer enn 30 år, og de siste årene samlet de teoretiske fysikere fra hele Moskva. Artikkelpresentasjoner ble en hellig plikt for alle studenter og medarbeidere og Landau selv var svært nøye med å plukke materiale for presentasjonene. Å lytte til artikkelpresentasjonene var for Landau aldri en tom formalitet. Han fikk ikke ro før hele essensen av et vitenskapelig arbeid var belyst og alle spor av filologi – ikkebeviste utsagn og antagelser gjort ut fra prinsippet «hvorfor ikke?» – var eliminert.

Faktisk, normalt var det tilstrekkelig for ham å kjenne bare omrisset av et vitenskapelig arbeid for å reprodusere alle resultatene. Som regel fant han det lettere å finne dem på egen hånd enn å følge detaljene i andre forfatteres tankebaner. På denne måten reproduserte han de fleste fundamentale resultater innenfor den teoretiske fysikken. Dette var muligens også grunnen til hans fenomenale evne til å besvare praktiske spørsmål om fysikk.

Landaus vitenskapelige stil var fri fra den dessverre ganske utbredte tendensen til å vanskeliggjøre det enkle (ofte begrunnet med generalitet og formalitet som uansett viser seg illusorisk). Selv strevde han mot det motsatte: å forenkle det kompliserte, å avdekke den sanne enkelhet i naturlovene. Denne evnen til å forenkle og anskueliggjøre var en egenskap han satte meget høyt.

Anerkjennelse av ens arbeid er mer eller mindre viktig for enhver vitenskapsmann, så også for Landau. Likevel kan det sies at han la lite vekt på dette. Den store motivasjonen var en utrettelig nysgjerrighet og lidenskap for oppdagelse av naturlovene, både i sine store og små manifestasjoner.

== Verk ==

=== Landau og Lifshitz' ''Course of Theoretical Physics'' ===
Bøkene ble skrevet i samarbeid med [[Jevgenij Lifshitz|Lifshitz]] og danner en serie
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, [[Evgenij Lifshitz]]
 |year=1976
 |title=Mechanics
 |edition=3. |volume=Volum 1
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-2896-9
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz
 |year=1975
 |title=The Classical Theory of Fields
 |edition=4. |volume=Volum 2
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-2768-9
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz
 |year=1977
 |title=Quantum Mechanics: Non-Relativistic Theory
 |edition=3. |volume=Volum 3
 |publisher=Pergamon Press
 |isbn=978-0-08-020940-1
}}<ref>https://ia800303.us.archive.org/27/items/QuantumMechanics_104/LandauLifshitz-QuantumMechanics_text.pdf</ref>
* {{Cite book
 |author=[[Vladimir Berestetskij]], Evgenij Lifshitz, [[Lev Pitaevskij]]
 |year=1982
 |title=Quantum Electrodynamics
 |edition=2. |volume=Volum 4
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-3371-0
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz
 |year=1980
 |title=Statistical Physics, Part 1
 |edition=3. |volume=Volum 5
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-3372-7
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz
 |year=1987
 |title=Fluid Mechanics
 |edition=2. |volume=Volum 6
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-08-033933-7
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz
 |year=1986
 |title=Theory of Elasticity
 |edition=3. |volume=Volum 7
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-2633-0
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz, Lev Pitaevskij
 |year=1984
 |title=Electrodynamics of Continuous Media
 |edition=1. |volume=Volum 8
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-2634-7
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Pitaevskij, Evgenij Lifshitz
 |year=1980
 |title=Statistical Physics, Part 2
 |edition=1. |volume=Volum 9
 |publisher=Butterworth–Heinemann
 |isbn=978-0-7506-2636-1
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Pitaevskij, Evgenij Lifshitz
 |year=1981
 |title=Physical Kinetics
 |edition=1. |volume=Volum 10
 |publisher=Pergamon Press
 |isbn=978-0-7506-2635-4
}}

=== Annet ===
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, [[Aleksander Akhiezer]], Evgenij Lifshitz
 |year=1967
 |title=General Physics, Mechanics and Molecular Physics
 |publisher=[[Pergamon Press]]
 |isbn= 978-0-08-009106-8
}}
* {{Cite book
 |author=A.I. Kitaigorodskij
 |year=1978
 |title=Physics for Everyone
 |publisher=Mir Publishers Moscow
 |isbn= 
}}
* {{Cite book
 |author=Lev Davidovitsj Landau, Y. Smorodinskij
 |year=2011
 |title=Lectures on Nuclear Theory
 |publisher=Dover Publications
 |isbn= 
}}
En fullstendig liste over Landaus verk kan finnes i den russiske journalen ''Physics-Uspekhi''.<ref>{{Cite journal| title=Fullstendig liste over L. D. Landaus verk |journal=Phys. Usp. |volume=41 |pages=621—623 |date=juni 1998 |url=http://ufn.ru/en/articles/1998/6/k/references.html |doi=10.1070/PU1998v041n06ABEH000413|bibcode = 1998PhyU...41..621. }}</ref>

== Bøker om Landau ==
* Dorozynski, Alexander (1965). «The Man They Wouldn't Let Die» (henspiller på de siste 6 årene etter bilulykken)
* Landau-Drobantseva, Kora (1999). «How We Lived»

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Nobeltildeling|fysikk|1962|landau-bio}}
* [http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Landau_Lev.html Biografi på nettet, fra St. Andrews i Skottland]

{{Nobelprisvinnere i fysikk 1951-1975}}
{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Landau, Lev}}
[[Kategori:Russiske fysikere]]
[[Kategori:Russiske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Personer fra Baku]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]