Redigerer Leukemi

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = acute_leukemia-ALL.jpg |
 | Bildetekst     = 
 | Navn           = Leukemi
 | ICD10          = {{ICD10|C|91||c|81}}-{{ICD10|C|95||c|81}} |
 | ICD9           = {{ICD9|208.9}} |
 | ICPC2          = B73
 | ICDO           = 9800-9940 |
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 7431
 | MedlinePlus    =
 | MeshNavn       =
}}'''Leukemi''', eller '''blodkreft''', er  [[kreft]] i [[beinmarg]], [[Lymfer|lymfeknuter]] eller andre steder som produserer [[Blodcelle#Hvite blodceller|hvite blodceller]]. Dette innebærer at de ikke utvikler seg som de skal og resulterer i en opphopning av «umodne» celler som dermed ikke har noen funksjon. Dette på bekostning av de friske cellene. Leukemi er i dag heller et fellesnavn enn én spesifikk sykdom.

Leukemi rammer både voksne og barn, men utsiktene til å bli frisk er gode. Leukemi behandles med cellegift og eventuelt beinmargs-transplantasjon. Barn med leukemi behandles også med glukokortikoider.

Leukemi ledsages ofte av [[anemi]] (mangel på [[hemoglobin]]).

== Typer ==

Leukemi blir delt inn etter akutt og kronisk form. Det finnes fire hovedtyper av leukemi.

* [[Akutt lymfatisk leukemi]] (ALL) 
* [[Akutt myelogen leukemi]] (AML) 
* [[Kronisk lymfatisk leukemi]] (KLL) 
* [[Kronisk myelogen leukemi]] (KML)

Hos voksne er AML og KML (vanligst > 60 år) vanlig, mens ALL er mest vanlig hos barn. KLL sees i praksis kun hos de over 40 år.

Ved akutte leukemier skjer en rask tilvekst av umodne blodceller, som invaderer og fortrenger normal beinmarg. Dermed vil produksjonen av normale blodceller i beinmargen ødelegges. 

Akutte former for leukemi er mest vanlig hos barn (ALL (topp omkring 4 år) og eldre (AML – topp omkring 70 år).

Kroniske leukemier har en mer langsom oppbygging av store mengder av modne, men unormale og dysfunksjonelle blodceller. Mens akutt må behandles øyeblikkelig, kan mange leve lenge med kroniske leukemier uten å ha behov for behandling.

== Symptomer ==

Skader på de bloddannende organene resulterer i brist på [[blodplate]]r, som er viktige i blodets [[koagulasjon|levringsprosess]]. Dette gjør at personer med leukemi kan få [[blåmerke]]r eller [[blødning]]er. I tillegg gjør sykdommen pasienten slapp og trøtt. [[Rødt blodlegeme|Røde blodlegemer]] trengs for å transportere oksygen rundt i kroppen.  Bein- eller leddsmerter kan oppstå. Hodepine og brekninger kan indikere at kreft har spredd seg til [[sentralnervesystemet]]. Man har også en større tendens til å få infeksjoner, da produksjonen av de hvite blodcellene, kalt leukocytter, også er kompromittert.

Ved kronisk myelogen leukemi er milten ofte forstørret. Forstørrede [[Lymfer|lymfekjertler]] er det vanligste kliniske tegnet på kronisk lymfatisk leukemi, men også ved KLL kan milten bli stor.

== Behandling ==

Ofte blir leukemi behandlet med [[cellegift]] og [[strålebehandling|stråling]]. Begge metodene blir også brukt i kombinasjon med hverandre. Noen ganger er [[beinmargstransplantasjon]] nødvendig – men dette er en risikabel behandling, som ikke kan tilbys alle. Ny frisk beinmarg kan gjenskape et funksjonelt [[immunforsvar]]. For KML har man utviklet en medisin kalt Glivec (STI571), som foreløpig har gitt lovende resultater mtp. å kontrollere sykdommen. Behandling av leukemi er likt hos barn som hos voksne.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.oncolex.no/leukemi Oncolex/leukemi] {{Wayback|url=http://www.oncolex.no/leukemi |date=20120826040035 }}
* [http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/kreftformer Kreftforeningen/kreftformer] {{Wayback|url=http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/kreftformer |date=20070607233636 }}
* [https://web.archive.org/web/20090310031337/http://margen.no/ Margen – foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter]

{{Helsenotis}}
{{Kreftformer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kreft]] 
[[Kategori:Ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev]]