Redigerer Lesjaverk stasjon

{{Infoboks jernbanestasjon
| stasjonsnummer = 0803.000
| bilde = Lesjaverk Station.jpg
| bildetekst =
| sted = [[Lesjaverk]]
| kommune = [[Lesja]]
| linje = [[Raumabanen]]
| distanse = 379,89
| høyde = 633,2
| arkitekt = [[NSB Arkitektkontor|Jernbanens Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel]] og [[Bjarne Friis Baastad]]
| åpnet = [[1921]]
| plattformer = 1
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[SJ Norge]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|R65}}
| posisjonskart = Innlandet
| breddegrad = 62.192181
| lengdegrad = 8.538523
| koordinatregion = NO-05
}}
'''Lesjaverk stasjon''' er en jernbanestasjon på [[Raumabanen]]. Stasjonen åpnet i [[1921]], da Raumabanens strekning til [[Bjorli]] var ferdigbygd. [[Lesjaverk]] er en liten bygd i [[Lesja kommune]], 35 kilometer nordvest for [[Dombås]]. Stasjonsbygningen er vernet. 

== Trafikale forhold ==
Lesjaverk var en fullverdig stasjon med betjening som ekspederte tog, solgte billetter og håndterte postsendinger inntil betjeningen ble inndratt i 1970. Fram til 1983 ble stasjonen fortsatt betjent ved behov. Fra 1983 har stasjonen fungert som holdeplass. Det var mulig å sende vognlaster til eller fra stasjonen til ut på 1980-tallet.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner | utgivelsesår= 1980 | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 | side= 11 og 53| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1980.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref> 

Ca 1900 passasjerer reiste til eller fra stasjonen i 2011, og Lesjaverk ble vurdert nedlagt i Jernbaneverkets Stasjonsstrukturprosjekt i 2012.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket | utgivelsesår= 2012 | tittel= Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}| utgivelsessted=Oslo | side=7 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154878}}</ref>

Stasjonen hadde et 315 meter langt kryssingsspor og et 75 meter langt gjennomgående lastespor med godsrampe.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | side=106| url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref> Kryssingssporet ble fjernet etter 1990, mens lastesporet ble fjernet etter 2013. 

=== Betjening ===
Lesjaverk var en mindre stasjon som var underlagt stasjonsmesteren på Bjorli. Stasjonen var i perioder en "kjerringstasjon", betjent av personale uten sikkerhetstjeneste.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Rauma kulturstyre | utgivelsesår= 1994 | tittel= Normann-samlinga. Raumabana | utgivelsessted=Åndalsnes | isbn= 82-91317-01-1 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025?page=}}</ref>

* Ingeborg Johansen, f. 1892, ekspeditrise fra 15.11.1921
* Thor T. Lindvig, f. 1878, fra 1.7.1924
* Axel Marius Marsten, f. 1895, bestyrer fra 21.11.1929
* Leif Øverby, f. 1900, bestyrer fra 1.7.1937, stasjonsmester fra 10.2.1949
* Ola Jarle Haugen, f. 1921, fra 31.8.1962
* Stein Revhaug, f. 1930, bestyrer fra 1.11.1966-16.6.1970

== Stasjonsbygningen ==
Lesjaverk stasjon var tegnet av [[NSB Arkitektkontor|Jernbanens Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel]] og [[Bjarne Friis Baastad]]. Bygningstypen kaltes "Type for Raumabanen" og var identisk med flere andre på banen, bl.a. [[Bottheim stoppested|Bottheim]], [[Verma stasjon|Verma]] og [[Marstein stasjon|Marstein]].<ref>{{Kilde bok | ref= |forfatter= NSB Arkitektkontoret | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}</ref>  

Stasjonsbygningen ble bygd mellom 1918 og 1921, krevde {{formatnum:30556}} arbeidstimer og kostet {{formatnum:111249}} kroner. Kostnadene for hele stasjonsanlegget var {{formatnum:334973}} kroner.<ref> {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 |side= 102|utgivelsessted= Oslo | url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref>

Bygningen har to etasjer og kjeller.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= NSB Arkitektkontoret | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | utgivelsessted= Oslo| side=22–27 | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}</ref> Den er laftet og kledd med liggende trepanel og stående vekselpanel i gavlene. Saltaket er tekt med skifer. Gavlvinduene og døråpningen fra plattformen til venterommet er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Første etasje inneholdt ekspedisjonskontor, telegrafistkontor og venterom, senere postkontor og hvilerom. Ekspedisjonsrommet har et karnapp mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Andre etasje hadde en leilighet med inngang fra baksiden. I kjelleren er det boder for lagring av brensel og mat, og et bryggerhus for klesvask. Godshuset er i en enetasjes sidefløy til stasjonsbygningen. 

Bygningsmassen på Lesjaverk omfattet også en privétbygning med tre utedoer (revet 1990-tallet), hvilebu (1953), vedskjul og en dobbel vokterbolig med to uthus.

== Kulturminne ==
NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 stasjonsbygningen og privéten som i god stand og av høy verneverdi. Den doble vokterboligen hadde middels verneverdi. Noen år senere ble privétbygget revet.

===Høringsutkast til verneplan 1993===
Da registreringen skulle omsettes i et høringsutkast til verneplanen i 1993, ble stasjonsmiljøet inkludert vokterboligen foreslått vernet.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset | utgivelsesår= 1993| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993.| utgivelsessted= Oslo | side= 43| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}} </ref> Eieren NSB Eiendom satte seg i mot og foreslo istedet å verne Lesja stasjon. Stasjonsbygningen ble derfor tatt ut av verneplanen, mens vokterboligen ble vernet.

=== Verneplan for jernbanebygninger 1997===
Da planen ble vedtatt i 1997, ble vokterboligen på Lesjaverk valgt som representant for doble vokterboliger av typen «Dovrebanen nord». Boligen var tegnet av Gudmund Hoel og R. Werenskiold, og uthusene med utedo, fjøs og vedbod av [[Erik Glosimodt]], [[Dovrebanen]]s hovedarkitekt.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset | utgivelsesår= 1997| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997| utgivelsessted= Oslo | side= 43| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/12TU00570_ocr_red.pdf?sequence=2&isAllowed=y}} </ref>

=== Nasjonal verneplan (2004) ===
"Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen" (2004) fastslo at stasjonene på Lesja og Lesjaverk var viktige lokale kulturminner.<ref name="JBV verneplan 2004">{{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket | utgivelsesår= 2004| tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer.| utgivelsessted= Oslo | side=27 |url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}} </ref> 

{{quote|
<b>Lesja og Lesjaverk stasjoner</b><br>
Selv om begge ligger utenfor Raumabanens vernestrekning er dette viktige stasjoner og stedsminner på Raumabanen som kompletterer strekningsvernet. Begge stasjonene bør derfor bevares og vilkår for bruk, istandsetting og vedlikehold fastsettes i samråd med Oppland fylkeskommune (lokalt vern).|Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del II: Objekter og miljøer, s. 27}}

Som følge av dette er Lesjaverk stasjon administrativt vernet. Vernet omfatter både stasjonsbygningen og den doble vokterboligen. <ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Lesja kommune | utgivelsesår= 2019 | tittel= Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune | utgivelsessted= Lesja | side=27 | url=https://www.lesja.kommune.no/tenester/plan-bygg-og-eigedom/plan/temaplanar/tematisk-kommunedelplanar/tematisk-kommunedelplan-for-kulturminne.28894.aspx}}</ref>

== Lesjaverk postkontor ==
Fra 8. juni 1946 var det poståpneri i ekspedisjonslokalet.<ref>{{Kilde www|url = https://kulturnav.org/d7f1baa0-7640-48df-96b3-004e953cbda3|tittel = 2667 Lesjaverk (Poståpneri) |besøksdato = 2024-06-04|utgiver = kulturNAV.org|dato= 19. mars 2024}}</ref>. I 1973 ble poståpneriet oppgradert til underpostkontor og i 1977 til postkontor C. I 1978 ble postkontoret ombygd med nye skranker og kundetoalett. Deler av venterommet ble bygd om til personalrom med toalett og dusj, og i andre etasje ble det bygget baderom. Billettlukene ble tettet igjen og togekspedisjonen flyttet ut i godshuset. Postkontoret på Lesjaverk stasjon ble nedlagt 1. desember 1998. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner | utgivelsesår= 1957 | tittel=Trykk 802a. Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1957.pdf?sequence=4&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 |utgivelsessted= Oslo | url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner | utgivelsesår= 1980 | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1980.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= NSB Arkitektkontoret| redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | utgivelsessted= Oslo| url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset| utgivelsesår= 1993 | artikkel= | tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. | utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155059}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Rauma kulturstyre | utgivelsesår= 1994 | tittel= Normann-samlinga. Raumabana | utgivelsessted=Åndalsnes | isbn= 82-91317-01-1 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025?page=147}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset| utgivelsesår= 1997 | tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997.| utgivelsessted= Oslo | forlag=Riksantikvaren | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155059}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket | utgivelsesår= 2004 | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. | utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket | utgivelsesår= 2004| tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer.| utgivelsessted= Oslo |url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | utgivelsesår= 2004 | tittel= Banedata 2004 | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum | isbn=82-90286-28-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Jernbaneverket | utgivelsesår= 2012 | tittel= Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}| utgivelsessted=Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154878}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Lesja kommune | utgivelsesår= 2019 | tittel= Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune | utgivelsessted= Lesja | url=https://www.lesja.kommune.no/tenester/plan-bygg-og-eigedom/plan/temaplanar/tematisk-kommunedelplanar/tematisk-kommunedelplan-for-kulturminne.28894.aspx}}

== Eksterne lenker ==
{{Stasjonsinfo|Lesjaverk|Raumabanen}}
* [https://www.visarkiv.no/nettutstillinger/samferdsel-i-oppland/jernbaner/raumabanen/lesjaverk-stasjon/ Innlandet fylkesarkiv Bilder fra Lesjaverk stasjon]
* [https://networkstatement.banenor.no/doku.php?id=stasjoner:lesjaverk BaneNOR Network Statement 2025. Informasjon om stasjonen.]

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Raumabanen|forrige=Bjorli|neste=Lesja|notis1=nedlagt:[[Lesjaskog stasjon|Lesjaskog]]|notis2=nedlagt:[[Lora stoppested|Lora]]}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Regionaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=R65|forrige=Bjorli|neste=Lesja}}
{{Slutt boks}}

{{PtogNorge-R65}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Raumabanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Innlandet]]
[[Kategori:Samferdsel i Lesja]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1921]]
[[Kategori:1921 i Norge]]
[[Kategori:Gudmund Hoel]]
[[Kategori:Bjarne Friis Baastad]]
[[Kategori:Byggverk i Lesja]]