Redigerer Leopoldsordenen (Østerrike)

:''Andre betydninger: [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]] er også navnet på en belgisk orden.
[[Fil:Order of Leopold grand cross badge sash (Austria 1914-1918) - Tallinn Museum of Orders.jpg|mini|Insignier for storkors av Leopoldsordenen]]
'''Leopoldsordenen''' (tysk: ''Österreichisch-kaiserlicher Leopolds-Orden'' eller ''Leopoldsorden'') var en [[Østerrike|østerriksk]] [[Orden (utmerkelse)|orden]] innstiftet [[8. januar]] [[1808]] av keiser [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans I]] til belønning av sivile og militære fortjenester og i særdeleshet tiltenkt andre samfunnsgrupper enn adelen. Ordenen fikk navn etter keiserens far, [[Leopold II av Det tysk-romerske rike|Leopold II]]. Keiseren var [[ordensherre]]. Etter [[Habsburgmonarkiet]]s fall i [[1918]] ble ordenen avskaffet.

==Inndeling==
Leopoldsordenen var fra 1808 til [[1901]] inndelt i tre grader: [[Storkors]], [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] og [[Ridder (ordensklasse)|ridder]]. Den [[28. februar]] 1901 ble det innført en fjerde grad, kalt 1. klasse, plassert under storkors. De siste årene av sin eksistens hadde Leopoldsordenen dermed fire grader:
*Storkors (''Großkreuz'')
*1. klasse (''I. Klasse'')
*Kommandør (''Komtur'')
*Ridder (''Ritter'') 

Inntil [[1884]] gjaldt det en bestemmelse om at den som ble tildelt storkors også fikk tittelen ''[[geheimeråd]]'', mens utnevnelse til kommandør var fulgt av opphøyelse i friherrestanden og utnevnelse til ridder til den adelige ridderstand. Mottakere kunne da føye til tittelen ''[[ritter]]'' og adelspredikatet ''[[von]]'' til navnet.

==Insignier==
[[Fil:Ornat Leopoldsorden.jpg|thumb|Seremoniell ordensdrakt for Leopoldsordenen, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien {{byline|Matthias Kabel}}]]
Ordenstegnet for Leopoldsordenen besto av et kors med utsvingte korsarmer (tysk: ''Tatzenkreuz''). Korset var i gull og emalje, rødt med hvite kanter. Midtmedaljongen var i rød emalje og bar monogrammet «FIA» (for ''Franciscus Imperator Austriae'') i sammenslyngede bokstaver i gull. Medaljongen var omgitt av en hvit bord med innskriften «INTEGRITATI ET MERITO» (''rettskaffenhet og fortjeneste''). Reversen bar Leopold IIs valgspråk: «OPES REGUM CORDA SUBDITORUM» (''kongenes gjerninger vinner undersåttenes hjerter'') omgitt av en eikekrans  gull. De første ti årene fantes det eikeblad i korsvinklene, men disse ble fjernet. Korset var opphengt i båndet i et ledd bestående av en østerriksk keiserkrone. 

Ordensstjernen var i sølv, besto av åtte grupper av stråler og hadde ordenskorset i midten. Ordensbåndet var rødt med smale hvite striper ved kantene. [[Ordenskjede]]t besto av 16 ledd av eikekranser og 16 ledd av de kronede initialene «FL». Midtleddet besto av en eikekrans der ordenskorset var opphengt.  

Den [[23. januar]] [[1860]] ble det innført tilleggstegn for militær fortjeneste i møte med fienden. Disse besto av laurbærgrener i underkant av keiserkronen. Videre kunne ordenstegnene utstyres med korslagte sverd i sølv eller gull under ordenskorset. Sverdene forekom også på ordensstjernen.

Storkorset kunne også tildeles i briljanter.

==Tildeling==
Leopoldsordenen var tiltenkt samfunnsgrupper utover de som var aktuelle for tildeling av den fornemme [[Ordenen det gylne skinn]] eller [[Den militære Maria Teresia-ordenen]]. Ordenen ble innrettet som en fortjenstorden for stats- og samfunnsgavnlig virke og til belønning av innsats innen vitenskap og litteratur. Ordenen ble imidlertid utdelt i forholdsvis moderat omfang. Siste tildeling av Leopoldsordenen fant sted [[1. november]] [[1918]], bare femten dagers tid før [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl I]] trådte tilbake fra sin keisergjerning.

==Kilder==
*Peter Diem: ''Die Symbole Österreichs. Zeit und Gesichte in Zeichen'', Wien: Krenmayr & Scheriau, 1995, s. 216–217
*Günter Erik Schmidt: «Der Österreichisch-kaiserlicher Leopold-Orden», i Johann Stolzer og Christian Steeb (red.): ''Österreichs Orden vom Mittelalter bis zur Gegenwart'', Graz: Akademische Druck- u. Verlagsanstalt, 1996, s. 135–145
* «Ordre de Marie-Thérèse», i ''Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada'', Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 213
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Østerrikske ordener]]
[[Kategori:Utmerkelser etablert i 1808]]