Redigerer Leo IV (keiser)

{{Infoboks østromersk keiser}}
'''Leo IV''', ''Leo khazaren'', (gresk: Λέων Δ΄ ὁ Χάζαρος, ''Leōn IV ho Khazaros''), født [[25. januar]] [[750]] i [[Konstantinopel]] i [[Det bysantinske rike]], død [[8. september]] [[780]] i [[Strongylon]], var [[liste over østromerske keisere|østromersk keiser]] fra [[775]] til [[780]].  Leo IV var gift med [[Irene (bysantinsk keiserinne)|Irene]], en [[athen]]sk skjønnhet av ukjent herkomst. Sammen hadde de sønnen [[Konstantin VI]]. Leo IV døde av sykdom [[8. september]] [[780]]. Han ble etterfulgt av sin mindreårige sønn Konstantin VI med Irene som regent.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Leo var sønn av keiser [[Konstantin V]] og hans første hustru Irene, datter av en [[khagan]] i [[Khazarene|khazarriket]], sannsynligvis Bihan.

===Keiser===
Leo etterfulgte sin far på keisertronen i 775. Året etter, i 776, gjorde han sin unge sønn Konstantin (den senere [[Konstantin VI (Bysants)|Konstantin VI]]) til medkeiser. Han slo raskt ned et opprør som ble satt i gang av hans fem halvbrødre og anført av ''[[caesar (tittel)|caesarene]]'' [[Christophoros (caesar)|Christophoros]] og [[Nikephoros (caesar)|Nikephoros]]. De sammensvorne ble [[tonsur]]ert og sendt i eksil til det bysantinske theme [[Cherson (thema)|Cherson]] under streng bevoktning.<ref>The Chronicle of Theophanes Anni Mundi 6095–6305 (A.D. 602–813): Tr. Harry Turtledove (University of Pennsylvania Press, 1982), s 137.</ref>

Som sin far og likeså sin bestefar [[Leo III (Bysants)|Leo III]] var også Leo IV seierrik i kamp mot [[araberne]] (som hans hærfører [[Michael Lachanodrakon]] og andre dyktige generaler tilføyde et alvorlig nederlag i 778) og mot [[bulgarene]]. Han tok imot bulgarlederen [[Telerig]] som så lot seg døpe.

Annerledes enn sine to umiddelbare forgjengere førte Leo IV i religiøse spørsmål en mer ikonodul (billedvennlig) politikk. Rent personlig var Leo IV nok en [[ikonoklasme|ikonoklast]] som sin far, men han var under sterk innflytelse fra keiserinne [[Irene av Athen|Irene]], og hun var desidert ikonodul. Om det var derfor, bare derfor, eller slett ikke derfor, at Leo IV regjerte som han gjorde, er blitt omdiskutert av historikere.<ref>Leslie Brubaker, John F. Haldon: ''Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History.'' Cambridge u. a. 2011, S. 252f.</ref> 

I praksis førte han i alle tilfeller en forholdsvis moderat religionspolitikk. Det kan også være at billedstriden var blitt så fastlåst og uforsonlig at den var vedvarende skadelig for rikets samhold, og at mildhet måtte til for å roe det hele ned. Keiser Leo IV tillot munker som var blitt forfulgt og deportert i sin fars regjeringstid å vende tilbake til sine klostre, og han ble priset av noen i presteskapet som «venn av Guds Mor» for å tillate munkene å beholde bilder av ''[[Theotokos]]''. Videre innsatte han, da patriarksetet ble ledig i februar 780 atter en ikonodul økumenisk patriark av Konstantinopel,<ref>Leslie Brubaker, John F. Haldon: ''Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History.'' Cambridge u. a. 2011, S. 249f.</ref> [[Paul IV av Konstantinopel]].

Da Leo uventet gikk bort under et felttog mot det bulgarske rike i september 780, ble Irene regent for deres sønn og Leos etterfølger Konstantin VI.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Leslie Brubaker, John F. Haldon: ''Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History.'' Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2011, ISBN 978-0-521-43093-7, S. 248 ff.
* Ralph-Johannes Lilie, Claudia Ludwig, Thomas Pratsch, Ilse Rochow, Beate Zielke: ''[[Prosopographie der mittelbyzantinischen Zeit]].'' 1. Abteilung: ''(641−867).'' Band 2: ''Georgios (#2183) – Leon (#4270).'' Nach Vorarbeiten [[Friedhelm Winkelmann|F. Winkelmanns]] erstellt. Herausgegeben von der Berlin-Brandenburgischen Akademie der Wissenschaften. De Gruyter, Berlin 2000, ISBN 3-11-016672-0, S. 668–671 Nr. 4243.
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070716142421/http://www.bautz.de/bbkl/l/Leon_IV_b.shtml |autor=Ulrich Schmidt|band=4|spalten=1474-1475|artikel=Leon IV}}
* Paul Speck: ''Kaiser Konstantin VI. Die Legitimation einer fremden und der Versuch einer eigenen Herrschaft. Quellenkritische Darstellung von 25 Jahren byzantinischer Geschichte nach dem ersten Ikonoklasmus''. Zwei Bände. Wilhelm Fink, München 1978, ISBN 3-7705-1726-1, speziell S. 53 ff.

== Eksterne lenker ==
*[http://www.roman-emperors.org/leo4.htm Encyclopedia of Roman Emperors, ''Leo IV'']
*[https://global.britannica.com/biography/Leo-IV Encyclopædia Britannica, ''Leo IV'']

{{Østromersk keiser|Forgjenger=[[Konstantin V]]|Etterfølger=[[Konstantin VI]]|Dynasti=Isauriske dynasti|Startår=775|Sluttår=780|}}
{{Bysantinske keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østromerske keisere]]
[[Kategori:Isauriske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 750]]
[[Kategori:Dødsfall i 780]]