Redigerer Leo III (keiser)

:''Leo III har flere betydninger. Kan også henvise til pave [[Leo III]]''
{{Infoboks østromersk keiser|
navn=Leo III|
navn2=Λέων Γ' ο Ίσαυρος|
bilde=Solidus-Leo III and Constantine V-sb1504.jpg|
regjerte=717&ndash;juni 741|
dynasti=Isauriske|
født=ca 680|
fsted=Commagene|
død=741|
dsted=Konstantinopel|
dødsårsak=ukjent|
forgjenger=Theodosius III|
etterfølger=Konstantin V Kopronymos|
}}
'''Leo III''' fra [[Isauria]] ([[gresk]]: Λέων ο Ίσαυρος) (født ca. [[680]], død [[18. juni]] [[741]]) var [[Østromerriket|bysantinsk]] hersker fra [[717]], felles styre med sin sønn [[Konstantin V]] fra [[25. august]] [[720]] og til han døde. Han endte en ustabil periode og forsvarte riket med hell mot angripende arabere. Hans omstridte [[ikonoklasme|ikonoklastiske]] politikk resulterte i ødeleggelsen av tusener av mesterverk innenfor romersk kunst og splittet den romerske og bysantinske kirke, og resulterte i en blodig konflikt mellom ikonoklastene og deres opposisjon som første endte i [[842]].

== Soldat ==
Leo III og det dynastiet han grunnla er sannsynligvis gitt feil navn ettersom han sannsynligvis ikke ble født i Isauria slik tradisjonen vil ha det til. Stedsnavnet Isauria er navngitt etter en lokal stamme, viser til et område som nå er sydlige og sentrale [[Tyrkia]], eller i hjertet av [[Taurusfjellene]]. Leo ble sannsynligvis født i [[Kahramanmaraş|Germanicia]] i provinsen [[Kommagene]] i nordlige [[Syria]] og kom fra bondeslekt. Hans opprinnelige navn kan ha vært Konon, og ifølge historieskriveren [[Theophanes bekjenneren]] ble hans familie flyttet av Justinian til [[Mesembria]] til den bulgarske kysten ved [[Svartehavet]] hvor han vokste opp. Han arbeidet seg opp med egen dyktighet, utmerket seg i militæret og under [[Anastasios II]] fikk han kommandoen over den østlige hæren som general.

I [[717]] gjorde han opprør mot den veike tronraneren [[Theodosius III]]. Han tok Theodosius' sønn til fange i [[Nikomedeia]], marsjerte mot [[Konstantinopel]] og tvang Theodosius til å [[abdikasjon|abdisere]]. Den [[25. mars]] 717 tok han kronen og hans hustru Maria ble kronet året etter.

== Krigen mot araberne ==
Allerede det første året under hans styre opplevde hovedstaden en mektig beleiring av Konstantinopel. De muslimske araberne hadde hatt fordel av urolighetene i det romerske imperiet og sendte en styrke på 80 000 soldater ledet av [[Maslama]] og en massiv flåte ledet av [[Sulayman]] til [[Bosporos]]stredet.

Ved sin standhaftige forsvar klarte den nye herskeren trette ut angriperne som etter tolv måneders beleiring trakk seg tilbake. En viktig faktor for seieren var bruken av [[gresk ild]], noe som forhindret at imperiet ble utslettet, og Leo kunne konsolidere sin administrasjon som i de foregående årene var etterlatt i kaos. Han sikret grensene ved å ønske [[slavere|slaviske]] nybyggere å bosette seg i avfolkede områder. Ikke mindre betydningsfullt var det at han reorganiserte de militære provinsene (''themes'') i riket til å bli mer effektive. Da araberne invaderte på nytt i [[726]] og [[739]] ble de begge gangene avgjørende beseiret. Leo III avsluttet de alvorlige arabiske invasjonsforsøkene for nærmere to hundre år selv om det var krigskonflikter i sydlige Tyrkia.

== Reformer ==
Hans sivile reformer inkluderte avskaffelsen av systemet med å forhåndsbetale skattene, noe som tynget de mer velstående jordeierne, heve statusen til de livegne til en samfunnsklasse av frie bønder som leide jord, og remodellere familien og den maritime lovverket. Disse tiltakene som ble innlemmet i et nytt sivilt lovverk, ''Eclogia'', i [[740|7]]26, skrevet på gresk i stedet for latin, var en praktisk håndbok som hadde stor innflytelse i Det bysantinske riket, selv om det ble møtt med en del opposisjon fra en del av adelskapet og det høyere presteskapet.

== Stormen mot bildene ==
Leos mest omfattende lovgivningsendringer var dog av religiøs art, i særdeleshet [[ikonoklasme]]n (forbudet mot bilder). Etter et tilsynelatende vellykket forsøk på å tvinge den kristne dåpen på alle [[jøde]]r og en kristen sekt kalt [[Montanisme|montanistene]] i riket i [[722]], utstedte han i årene [[726]] og [[729]] en serie med forordninger mot tilbedelser av bilder.

Forbudet mot bilder ga sannsynligvis utslag i grove overgrep, men synes å ha vært inspirert av et oppriktig ønske om å forbedre den offentlig moralen, og det fikk støtte fra aristokratiet og deler av geistligheten. Et undervanns[[jordskjelv]] ved [[Santorini|Thera]] (nåværende Santorini) og [[Therasia]] i 726 fikk Leo til å tolke katastrofen som et tegn på at Gud var misfornøyd og som en advarsel om å vende tilbake til [[Jesus Kristus]], «den virkelige beskytter av riket til dets fulle storhet». Han erstattet relieffet av Kristus på [[Chalkeporten]] ved inngangen til det keiserlige palasset med et kors og inskripsjonen «Jeg drev ut fiendene og drepte barbarene».

Men et flertall av [[teologi|teologene]] og alle munkene motsatte seg den nye religiøse følsomheten og de restriktive tiltakene med å fjerne og ødelegge ikoner og religiøse bilder. Den vestlige delen av imperiet nektet fullstendig å følge forordningene.

== Opprør mot billedforbudet ==
Et opprør som brøt ut i [[Hellas]], hovedsakelig av religiøse grunner, ble knust av den keiserlige flåten i [[727]] og to år senere utviste Leo [[patriarken av Konstantinopel]] for å undertrykke den utilslørte opposisjonen i hovedstaden. I [[Italia]] førte den trassige holdningen til pavene [[Gregor II]] og [[Gregor III]] på vegne av billedforsvarerne til en opprivende konflikt med herskeren. Pavedømmet maktet å beseire de hæravdelingene som Leo III sendte mot dem, og dermed løsrev Roma seg fra det bysantiske overherredømme.

Det tidligere sammenkalte konsilene i [[Roma]] i [[730]] og [[732]] for å bannlyse ikonoklastene fikk Leo til å gjengelde ved å overføre Hellas og Syd-Italia fra pavens kirkeområde og til patriarkens. Striden sammenfalt med et militært opprør i [[Ravenna]] i [[727]], senteret for bysantinsk makt i Italia, som Leo fikk nedkjempet til underkastelse ved hjelp av en stor flåtestyrke. Men en storm ødela flåten og snudde maktbalansen, og hans undersåtter i Sør-Italia kunne med hell avvise hans religiøse påbud, og Ravenna fristilte seg fra riket.

== Ettermæle ==
Hans styre var preget av en konstant kamp for å holde imperiet sammen. En del forskerne har bestridt at han virkelig var den store ikonoklasten slik historien har tilegnet ham, og den reelle kampen mot bildene skjedde først noe senere. Ikoner er ikke nevnt i hans ''Eclogia'', og det finnes ingen bevis på martyrer for ikonene, skjønt han tvangsdøpte jødene og kristne sekter. Hans kamper i Italia kan ha vært like mye motivert av skattehensyn som av religiøse grunner. Det er heller ingen bevis på innflytelse fra jødisk eller muslimsk ikonoklasme, og han er ikke kjent som ikonoklast i samtidige muslimske og armenske kilder.

Leos styre varte i 24 år, 2 måneder og 25 dager og etterlot et revitalisert imperium til sønnen, Konstantin V, til tross for splittelsen, og det dynasti han grunnla hersket over Østromerriket inntil år 802.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.roman-emperors.org/leoiii.htm Leo III (717&ndash;741)] ved Bronwen Neil

{{Østromersk medkeiser|Forgjenger=[[Theodosius III]]|Etterfølger=[[Konstantin V|Konstantin V Kopronymos]]|Dynasti=Isauriske dynasti|Startår=717|Sluttår=741|Medkeiser=Konstantin V (720&ndash;741)|}}
{{Bysantinske keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Isauriske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 680]]
[[Kategori:Dødsfall i 741]]