Redigerer Lensmann

'''Lensmann''' er et ord som har flere adskilte betydninger i [[Norsk|norsk språkbruk]]. Stillingen har sine historiske røtter i det tidligere ''bondelensmann''-ombudet, som tidligere var et offentlig ombud og øvrighetsperson i bygdene. Ordet lensmann brukes også i historisk sammenheng om den som mottar et [[len]] fra en [[lensherre]]. Frem til 2021 ble tittelen bruk i [[politi- og lensmannsetaten]], da den ble erstattet av [[politistasjonssjef]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/jd/pressemeldinger/2021/lensmann-blir-politistasjonssjef/id2846703/|tittel=Lensmann blir politistasjonssjef|besøksdato=2022-11-29|dato=2021-04-30|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref>

== Lensmottager ==
{{se også|Lendmann}}
Historisk var lensmann betegnelsen på den som mottok et [[len]] fra en [[lensherre]] (gjerne en konge). Lensmannen styrte lenet og påtok seg forpliktelser overfor lensherren som fortsatt var herre over landområdet. Lensmann er synonymt med [[vasall]]. Det var som regel fremstående adelsmenn, dvs. medlemmer av høyadelen, som mottok len. Lenene i Danmark og Norge ble fra 1662 betegnet [[amt]] og den som bestyrte dem ble betegnet [[amtmann]] i stedet for lensmann. I 1919 ble betegnelsen i Norge endret til fylker og fylkesmenn.

Ordet lensmann har i skandinavisk historie for det meste blitt brukt i betydningen lensmottager. I nyere tid har norsk historievitenskap imidlertid ofte brukt ordet lensherre om lensmennene, men dette er misvisende i juridisk forstand og i samtiden ble disse betegnet lensmenn mens ordet lensherre var reservert for Kongen.

== Bondelensmenn ==
I Norge utviklet det seg et særnorsk verv som «bondelensmann». Bondelensmannen ble utpekt av [[sysselmannen]] blant [[bønder|bøndene]], og hadde som oppgave å bistå sysselmennene med [[oppebørsel]]en (innkreving av [[skatt]] og [[avgift]]er). Lensmannen var dels et offentlig ombud og dels en representant for bøndene. Bondelensmennene ble etter hvert underlagt [[fogd]]ene, som i sin tur var underlagt lensmennene («lensherrene»). Bondelensmannsombudet har ikke noen sammenheng med lensmennene i betydningen lensmottagere.

Etter hvert hadde nesten hver bygd sin egen bondelensmann, og det var flere lensmannsdistrikter i et fogderi. De viktigste oppgavene var pengeinnkreving og det som vi i dag kaller for politioppgaver. Han ble valgt blant gode bønder i [[det gamle bondesamfunnet]], gjerne karer med en viss naturlig autoritet, rettferdighetssans og fysisk styrke. Da [[fogd]]embedet ble innført, og bondelensmennene ble underlagt dem, måtte de likevel godkjennes av allmuen. Folketradisjonen hadde ofte et ambivalent forhold til lensmannen, siden han representerte «øvrigheta». Noen [[eventyr]] gjør regelrett narr av ham, og i minst ett tilfelle settes han i ledtog med [[djevelen]].

Da [[Danmarks_historie#Eneveldet|eneveldet]] ble innført i [[1660]] var det mellom 300 til 350 lensmenn i [[Norge]]. Eneveldet førte til et sterkere embetsmannsstyre, og oppgavene til lensmannen som det ytterste forvaltningsleddet ble enda tydeligere. Utover [[1800-tallet]] begynte lensmennene å ansette medhjelpere, lensmannsbetjenter, som de selv lønnet. Lensmennene er i dag ledere for [[politi- og lensmannsetaten|politi]]et i [[lensmannsdistrikt]]er.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20002001/Stmeld-nr-22-2000-2001-/3.html?id=431893 Stortingsmelding nr 22 (2000-2001) punkt 3]</ref>

== Lensmenn i politi- og lensmannsetaten ==
[[Fil:Norwegian police rank 6.svg|thumb|90px|[[Politigrader i Norge|Skulderdistinksjon]] for en lensmann]]
Lensmenn i politi- og lensmannsetaten var en direkte videreføring av bondelensmann-ombudet, slik det utviklet seg fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet, samtidig med fremveksten av et moderne politivesen. 

Lensmann var en person med politimyndighet samt ulike sivile oppgaver. Dette kunne være å bistå [[skifterett]]en, være [[namsmann]] og [[notarius publicus]]. Lensmannen var lederen på [[lensmannskontoret]] og hadde en grad som tilsvarende [[politistasjonssjef]]. Lensmannsbetjenter var personal under lensmannen, disse fikk fra år 2000 graden [[politibetjent]].<ref name="politihistorie-politi.no"/>

Det administrative ansvaret for lensmennene lå tidligere under [[Fylkesmann|fylkesmennene]], men etter [[Politiloven (Norge)|politiloven]] av 1995 ble dette overført til [[Politimester|politimestrene]]. Dette gjaldt politioppgaver; når det gjelder sivile oppgaver hadde lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene.<ref name="politihistorie-politi.no">[https://www.politi.no/om_politiet/politihistorie/ politi.no - Politihistorie] {{Wayback|url=https://www.politi.no/om_politiet/politihistorie/ |date=20140908033404 }}</ref>

== Lensmann i 1632 ==
I 1632 var det følgende lensmenn ''udi Norge'':<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1877 | tittel = Norske Rigs-Registranter | utgivelsessted = xx | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948006 | side = 417-18}}</ref>

{| class="wikitable" border="1"
|-
! Lensmann
! Len
|-
| [[Corfits Ulfeldt]]
| [[Bohuslen|Baahuus]]
|-
| [[Christopher Urne]]
| [[Akershus len|Akershuus]]
|-
| [[Gunde Lange]]
| [[Tunsberg len|Tunsberg]]
|-
| [[Eiler Urne]]
| [[Bratsberg len|Bratsberg]]
|-
| [[Palle Rosenkrans|Palle Rosenkrands]]
| [[Agdesiden len|Agdesiden]]
|-
| [[Henrik Bilde]]
| [[Stavanger len|Stavanger]]
|-
| [[Jens Juel]]
| [[Bergenhus len|Bergenhuus]]
|-
| [[Oluf Parsberg]]
| [[Trondhjem len|Throndhjem]]
|-
| [[Frants Kaas]]
| [[Nordlandenes len|Nordlandene]]
|-
| [[Hans Kønning]]
| [[Vardøhus len|Vardøhuus]]
|-
| [[Sigvard Gabrielssøn]]
| [[Verne kloster len|Verne kloster]]
|-
| [[Hartvig Huitfeldt]]
| [[Mariakirkens prostilen|Mariekirkes Provsti]]
|-
| [[Gerlof Nettelhorst]]
| [[Idd og Marker len|Ide og Marker lene]]
|-
| [[Ove Gjedde|Ove Gedde]]
| [[Brunla len|Brunla og Numedals Lene]]
|-
| [[Jens Bjelke]]
| [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nunnekloster]] og [[Onsø len|Onsø]]
|-
| [[Anders Friis]]
| [[Vembe, Tune og Aabygge len|Vembe, Tune og Aabygge Skibrede]]
|-
| [[Ivar Wind]]
| [[Lister len|Lister Len]]
|-
| [[Jørgen Schult]]
| [[Utstein kloster|Utstein Kloster]]
|-
| [[Thomas Noll]]
| [[Lyse kloster|Lyse Kloster]]
|-
| [[Jørgen Brockenhuus]]
| [[Halsnøy kloster|Halsnø Kloster]] og [[Hardanger len|Hardanger Lene]]
|-
| Hr. [[Christen Friis]]
| [[Munkeliv kloster|Munkeliv Kloster]]
|-
| [[Jørgen Wind]]
| [[Romsdal len|Romsdalen]]
|-
| [[Axel Arenfeldt]]
| [[Giske len|Giske Len]]
|-
| [[Steen Villumssøn]]
| [[Reinskloster| Rein Kloster]]
|-
| [[Henrik Wind]]
| [[Bakke kloster|Bakke Kloster]]
|-
|}

== Se også ==
* [[Lensherre]] som i nyere norsk historieskrivning brukes om lensmann (lensmottaker) for å ikke forveksles med «bonde»-lensmannen.
* [[Lendmann]] var forvalter av krongods i Norge før [[syssel]]-inndeling ble innført som administrasjonsenhet i Norge i siste halvdel av 1100-tallet som varte fram til ca. 1307.
* [[Len]] var i Norge en betegnelse på landområde som gradvis avløste sysselinndelingen fra 1300-tallet til 1660. Ble kalt [[amt]] fra 1662. Disse landområdene ble forvaltet av [[sysselmann]]sombud, som etter hvert ble kalt lensherre eller lensmann. Disse forvalterne rekrutterte underordnede hjelpemenn kalt "bondelensmann" på bygdene og [[fehirde]] i byene.
* [[Lensmannsmordene på Vågård]], en tragisk hendelse der to lensmenn ble [[drap|myrdet]] under et tjenesteoppdrag i 1926.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politi]]
[[Kategori:Lensmenn| ]]
[[Kategori:Politistillinger]]