Redigerer Lengdegradskommisjonen

'''Lengdegradskommisjonen''' (engelsk ''Commissioners for the Discovery of the Longitude at Sea'', kjent som ''The Board of Longitude'') var en britisk statlig kommisjon dannet i [[1714]] for å administrere tildelingen av prisene til de som kunne løse problemene med å finne [[Lengdegrad|lengdegraden]] til [[Sjøfart|havs.]] Problemet kunne enten løses gjennom [[astronomi]]ske observasjoner, for eksempel av [[Måne|månen]], eller nøyaktige ur.  

Vansklighetene med å finne rett lengdegrad til sjøs hadde allerede bevirket flere større forlis, somlet [[Ulykken ved Scilly-øyene i 1707]]. I 1714 skrev dronning [[Anne av Storbritannia]] under på en lov, Longitude Act, som utnevnte 24 lengegradskommisjonærer. Disse var fremstående personer fra [[politikk]], [[marine]], [[matematikk]] og [[astronomi]], og skulle administrere prisene til de som måtte finne løsninger på problemet. Kommisjonen hadde ikke formelle møter før 1737,  men medlemmer tok for seg og kommenterte  forslag hver for seg tidligere.

Medlemmer i kommisjonen var blant annet de øverste [[Admiral|admiralene]] i [[Royal Navy|den britiske marinen]], parlamentpresidenten (''Speaker of the Honourable House of Commons''), ministrene for handel og for marinen (''First Commissioner''), lederen for [[Royal Society]], den kongelige [[Astronom|astronomen]] ved [[Greenwich-observatoriet]] og ledende [[professor]]er fra [[Oxford]] og [[Cambridge]]. Blant navn kan en mellom andre nevne [[Thomas Herbert]], 8th Earl of Pembroke, biskopene [[Philip Bisse]] og George Smalridge, Thomas Trevor, baron Trevor og Thomas Hanmer fra grunnleggingen av kommisjonen.
* 10 000 pund for en metode som kunne finne lengdegraden med et slingringsmonn på opptil en halv grad (60 [[Nautisk mil|nautiske mil]], 111 [[km]])
* 15 000 pund for en metode kunne finne lengdegraden med et slingringsmonn på  opptil én grad (40 nautiske mil, 74 km)
* 20 000 pund for en metode som kunne finne lengdegraden med et slingringsmonn på opptil en tredjedels grad (30 nautiske mil, 56 km).
Kommisjonen kunne også gi priser til personer som ga viktige bidrag til saken, eller gi økonomisk støtte til de som arbeidet på en løsning.
[[Fil:Harrison's_Chronometer_H5.JPG|thumb|Kronometret H5 laget av John Harrison.]]
Flere personer fikk mindre bevilgninger: Urmakaren John Harrison fikk til sammen 5&nbsp;000 pund i flere omganger mens han arbeidet med å lage en klokke som gikk korrekt til havs, 3&nbsp;000 pund til enken etter Tobias Mayer, som samlet inn månedata til tabeller brukt i The Nautical Almanac og mindre bevilgninger til [[Leonhard Euler]], Richard Dunthorne, Israel Lyons og andre.

Lengdegradsprisen ble aldri utdelt. Selv om John Harison klarte å lage en løsning,  ble han motarbeidet av personer med mer astronomiske og akademiske tilbøyinger, og ble aldri tilkjente hovedprisen fra kommisjonen. I slutten av livet fikk han i stedets en påskjønnelse direkte fra det britiske parlamentet. Lengdegradskommisjonen ble oppløst av parlamentet i 1828, en regnet lengdegradsprobemet for løst.

== Eksterne lenker==
* [http://www.rmg.co.uk/explore/sea-and-ships/in-depth/board-of-longitude Board of Longitude] ved National Maritime Museer
* [http://janus.lib.cam.ac.uk/db/node.xsp?id=EAD/GBR/0180/RGO+14 Papers of the Board of Longitude] {{Wayback|url=http://janus.lib.cam.ac.uk/db/node.xsp?id=EAD/GBR/0180/RGO+14 |date=20140303154855 }}, janus.lib.cam.ac.uk
* [http://cudl.lib.cam.ac.uk/collections/longitude Board of Longitude], Cambridge Digital Library, inneholder dokument fra kommisjonen
* [http://www.verdensrommet.org/sites/default/files/users/3/Harrison_urmakeren_som_vant.pdf «John Harrison - urmakeren i kamp mot det akademiske miljøet] (PDF), verdensrommet.org
* «[https://web.archive.org/web/20140228134626/http://www.pegasus-forlag.no/admin/Bokmateriell/1532.Bokmateriell_fil.org.pdf  Kampen om graden»] (PDF), pegasus-forlag.no


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maritim navigasjon]]
[[Kategori:Etableringer i 1714]]