Redigerer Lektor

:''Se også [[Lektor (liturgi)]].''

'''Lektor''' (fra [[latin]] ''lector'', foreleser) er i flere land tittelen på en person med høyere universitetsutdannelse (minst [[mastergrad]] eller tilsvarende) som underviser, tradisjonelt innen [[høyere utdannelse]] og høyere skoler ([[gymnasium]], [[videregående skoler]] og tilsvarende). I alle de [[Skandinavia|skandinaviske landene]] er tittelen ''lektor'' den høyeste yrkestittelen for lærere ved gymnasene og videregående skoler. Tittelen har imidlertid noe ulik betydning i [[Sverige]] og i [[Danmark]] i forhold til i Norge. 

Innen høyere utdannelse, dvs. ved [[universiteter]] og [[høyskoler]], brukes tittelen i de skandinaviske landene i formene ''universitetslektor'' eller ''høyskolelektor'' (eller tilsvarende på dansk og svensk). I Norge er dette en stilling på nivå med [[amanuensis]], ett nivå under [[førsteamanuensis]] og to nivåer under [[professor]], og oversettes til engelsk som ''assistant professor''. Lektor- og amanuensisgruppen omtales i Norge tradisjonelt som mellomstillinger, fordi de rangerte over bl.a. [[vitenskapelig assistent]]. I Danmark og Sverige er lektor i akademia nå stillinger som langt på vei tilsvarer norsk [[førsteamanuensis]]. I skolevesenet i Danmark og Sverige har tittelen blitt langt sjeldnere. I Norge kan tittelen idag brukes i alle delene av skoleverket, selv om den tradisjonelt er knyttet til høyere skoler. Tittelen er ikke i seg selv beskyttet.

== Etymologi ==
Ordet «lektor» er avledet av det [[latin]]ske ''legere'' (å lese) og betyr opprinnelig en person som leser, eller leser opp, tekst for andre.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/lektor Det norske akademis ordbok: ''Lektor'']</ref> 

== Lektor i skoleverket ==

=== Norge ===
I Norge brukes tittelen ''lektor'' om faglig-pedagogisk personale i skoleverket med mastergrad eller tilsvarende. En lektor har, i motsetning til en [[adjunkt]], erfaring med å gjennomføre en større vitenskapelig undersøkelse (en studie) der fagets vitenskapelige metode er tatt i bruk. ''Lektor'' er formelt sett ikke en beskyttet tittel, og er i praksis en lønnskode for undervisningsstillinger for ansatte med denne kompetansen.

Tradisjonelt ble tittelen bare brukt om faglig-pedagogisk personale tilsatt ved de høyere skolene ([[latinskole]], [[gymnasium|gymnas]] og [[videregående skole]]). Tittelen krevde [[embedseksamen]] av høyere grad, dvs. minimum seks års universitetsutdannelse med metodekompetanse demonstrert i et selvstendig vitenskapelig arbeid. Fram til 1960-åra var lektorene i gymnaset [[Embedsmann|embetsmenn]] som ble utnevnt av Kongen i statsråd. Etterhvert kom tittelen «lektor med opprykk», som i tillegg krevde [[pedagogisk seminar]] (såkalt «ped-sem»). 

På 1990-tallet ble pedagogisk seminar erstattet av [[Praktisk-pedagogisk utdanning|praktisk-pedagogisk utdanning]] (PPU), som utgjør ett år. Etter den såkalte [[Kvalitetsreformen]] av 2003 kreves det kun fem års høyere utdannelse for å bli lektor. I tillegg kommer kravet om PPU for å bli lektor i skoleverket. Ved videregående skoler og i grunnskolen brukes i dag to stillingskoder for lektorer, ''7965 lektor'' og ''7966 lektor med tilleggsutdanning''. Innholdet i lektorutdanningen er regulert i ''Forskrift om rammeplan for lektorutdanning'' av 2013, jamfør [[Universitets- og høyskoleloven]] § 3-2.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-288 Lovdata: Forskrift om rammeplan for lektorutdanning]</ref>

=== Sverige ===
I Sverige kreves det [[doktorgrad]] eller [[lisensiat|lisentiat]]grad som man kan oppnå etter 6,5 års studier for å få tittelen lektor. Antallet lektorer har blitt sterkt redusert med årene, i 1970 var det 1500 lektorer i den svenske gymnaset, i 2003 bare 400, hvorav halvparten over 60 år. Mange skoler har vært uvillige til å ansette nye lektorer, som har høyere lønn enn andre lærere. Lektorene blir ofte beskrevet som representanter for en utdøende dannelsestradisjon.

=== Danmark ===
I Danmark er lektor den høyeste tittelen for lærere ved gymnasene. Den brukes om lærere med lang ansiennitet som har bestått visse kvalifikasjonskrav. Det kreves minst høyere embedseksamen, magistergrad eller tilsvarende.

== Lektor i høyere utdannelse ==
Formene ''universitetslektor'' eller ''høyskolelektor'' brukes for lektorer ansatt ved universiteter og høyskoler.

=== Norge ===
I Norge brukes tittelen innen høyere utdannelse i formen ''universitetslektor'' og den nå mindre brukte stillingen ''høgskolelektor''/''høyskolelektor''. Det er ikke noe formelt krav om pedagogisk videreutdannelse for lektorer som underviser ved universiteter og høyskoler, men det kreves som regel at ''fast ansatte'' innen en toårsperiode tar et universitets-/høyskolepedagogisk kurs. Som hovedregel ansetter universiteter og høyskoler ikke lenger folk fast i universitetslektor-/høyskolelektorstilling.

Historisk var kravene til stilling som universitetslektor og lektor i skolen de samme, dvs. hovedfag, embetseksamen eller tilsvarende. Formalkravet er i dag mastergrad eller tilsvarende utdannelse. Det er vanlig med en viss vitenskapelig produksjon utover dette. Fra årtusenskiftet har nyansettelser i faste stillinger på lektornivå blitt uvanlig ved forskningsintensive institusjoner, ettersom de fleste av disse institusjonene lyser ut nye faste stillinger på førsteamanuens-, eventuelt professornivå. Ansettelser i lektorstillinger forekommer i mindre omfang, særlig i vikariater for å dekke undervisningsoppgaver på mer grunnleggende nivå, og ved enkelte mindre forskningsintensive institusjoner.

Tidlig på 1800-tallet var universitetslektor ved siden av professor en av to akademiske stillinger ved universitetet; denne stillingen lignet mer på senere tiders førsteamanuensis.

Den moderne universitetslektorstillingen oppstod i etterkrigstiden som en stilling som primært skulle fylle mer elementære undervisningsbehov på lavere nivå. Den var formelt likestilt med [[amanuensis]] (den laveste stillingen i det ordinære faste stillingshierarkiet), men hadde lavere status og dårligere avansementsmuligheter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Siri | utgivelsesår = 1973 | tittel = Universitetslektorer | isbn = 8299009901 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for rettssosiologi og Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308061 | side = }}</ref> I 1995 ble universitetslektor og amanuensis formelt sidestilt med [[høgskolelektor]]. Disse utgjorde da det laveste av tre ordinære faste stillingsnivåer både i den kombinerte stigen og undervisningsstigen. Amanuensisstillingen ble faset ut fra 1990-årene, slik at universitetslektor ble den normale stillingen på dette nivået. Universitetene har fra 1990-årene bare unntaksvis lyst ut faste lektorstillinger, da stillinger vanligvis lyses ut på minst førsteamanuensisnivå.

I praksis består arbeidsoppgavene for lektorer i dag som regel av 80 % normert tid til undervisning og 20 % normert tid til faglig oppdatering eller forskning og utvikling; tidsbruksundersøkelsen for universiteter og høyskoler har vist at lektorer i gjennomsnitt bruker 15 % av tiden på faglig oppdatering/FoU.<ref>{{Kilde bok | ref= | etternavn= Gunnes | fornavn= Hebe | utgivelsesår= 2018 | tittel= Tidsbruksundersøkelse for universiteter og høgskoler | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=[[NIFU]] | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://khrono.no/files/2018/05/07/tidsbrukundersokelsen_2018_nifu.pdf
 }}</ref> Lektorstillingene er derfor ikke egentlig forskningsstillinger i moderne tid.

Det er mulig å søke om opprykk til [[førstelektor]] basert på pedagogiske og/eller vitenskapelige kvalifikasjoner eller til [[førsteamanuensis]] basert på vitenskapelige kvalifikasjoner (doktorgrad eller tilsvarende kompetanse).

De norske amanuensis- og lektorstillingene oversettes til engelsk som ''assistant professor''.<ref>{{cite web |url=http://termbase.uhr.no/?q=amanuensis&submit=Oversett|title= Amanuensis / assistant professor |last= |first= |year=|website=UHRs termbase for universitets- og høgskolesektoren |publisher=[[Universitets- og høgskolerådet]]|access-date=2019-09-11|quote=}}</ref><ref>{{cite web |url=http://termbase.uhr.no/?q=universitetslektor&submit=Oversett|title= Universitetslektor / assistant professor |last= |first= |year=|website=UHRs termbase for universitets- og høgskolesektoren |publisher=[[Universitets- og høgskolerådet]]|access-date=2019-09-11|quote=}}</ref> Stillinger med betegnelsen ''assistant professor'' har i ''[[European Framework for Research Careers]]'' blitt definert som stillinger på R2-nivå, mens den høyere stillingen førsteamanuensis (''associate professor'') har blitt definert som R3.<ref>{{cite web |url=https://www.leru.org/files/Tenure-and-Tenure-Track-at-LERU-Universities-Full-paper.pdf |title=Tenure and Tenure Track at Leru Universities |last= |first= |year=2014 |website= |publisher=League of European Research Universities |access-date= |quote= |archive-date=2021-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210625184751/https://www.leru.org/files/Tenure-and-Tenure-Track-at-LERU-Universities-Full-paper.pdf |url-status=yes }}</ref> R2 brukes imidlertid også om postdoktornivået. Selv om det ikke ble krevd norsk doktorgrad for amanuensis- og lektorstillinger, var utdanningskravet lenge typisk på 6–8 år, høyere enn for stillinger i andre land på R1-nivå. Generelt er amanuensis- og lektorstillingene typiske for et eldre stillingshierarki i Norge som i stor grad fases ut ved forskningsintensive institusjoner. 

Innen høyere utdanning brukes stillingskodene ''1009 universitetslektor'' og ''1008 høgskolelektor''. Disse anses som likeverdige med hverandre, og med stillingen [[amanuensis]]. 

{| class="wikitable"
! Formalnivå<br><small style="color: #444444;">''([[European Framework for Research Careers|European Framework''<br>''for Research Careers]])<ref name="Iversen">{{Kilde bok | forfatter= Eric Iversen et al. | redaktør= | utgivelsesår= 2014 | tittel= International and Sector Mobility in Norway | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=[[NIFU]] | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar=
  | url=https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2358894/NIFUarbeidsnotat2014-11.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}</ref>''</small>!! Forskerstigen<br><small>(tradisjonelt<br/>i [[instituttsektoren]])</small> !! Forsknings- og<br/>undervisningsstigen<br/>(lektor–professor-stigen)<br/><small>(tradisjonelt<br/>ved universiteter)</small> !! rowspan="6" style="background: #ffffff;" |&nbsp; !! Undervisningsstigen<br/>(lektor–dosent-stigen)<br/><small>(tradisjonelt<br/>ved høgskoler)</small>
|-
! rowspan="2" | [[Professor]]nivå<br/><small style="color: #444444;">''R4 Leading Researcher''</small>
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker I (forsker med professorkompetanse)|Forsker I&nbsp;/&nbsp;forsker med<br/>professorkompetanse]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1183)</small><br/>(''Research Professor'') || style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; vertical-align: text-top;" | [[Professor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1013/1404)</small><br/><small style="color: #444444;">(SKO 8013/9301 – II-stillinger)</small><br/>(''Professor'') || rowspan="2" | [[Dosent#Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor|Dosent]] (2006–)<br/>Undervisningsdosent (2003–2006)<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1532)</small><br/>(''Teaching Professor'')<br/>''Egne kompetansekrav:''<br/>''Dosentkompetanse''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Professorkompetanse]]''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|-
! rowspan="2" | [[Førsteamanuensis]]nivå<br/><small style="color: #444444;">''R3 Established Researcher''</small>
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker II/seniorforsker|Forsker II&nbsp;/&nbsp;seniorforsker]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1109/1110)</small><br/>(''Senior Researcher'') || style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; vertical-align: text-top;" | [[Førsteamanuensis]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1011)</small><br/>(''Associate Professor'') || rowspan="2" |[[Førstelektor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1198)</small><br/>(''Associate Teaching Professor'')<br/>''Egne kompetansekrav:''<br/>''Førstelektorkompetanse''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Doktorgrad]]''<br/>''normalt krav utover dette''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|- 
! Rekrutteringsstilling<br/>med doktorgrad<br/><small style="color: #444444;">''R2 Recognised Researcher''</small>
| colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Postdoktor]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1352)</small><br/>(''Postdoctoral Fellow'') || style="background: #999999;" |
|-
! rowspan="2" |Mellomstillinger
| style="border: 0px; vertical-align: text-top;" | [[Forsker#Forsker III/forsker|Forsker III&nbsp;/&nbsp;forsker]]<br/><small style="color: #444444;">(SKO 1108)</small><br/>(''Researcher'') || colspan="3" style="border-bottom: 0px; border-left: 1px dashed silver; text-align: center; vertical-align: text-top;" | [[Amanuensis]] <small style="color: #444444;">(SKO 1010)´</small><br/>'''''Universitetslektor''''' <small style="color: #444444;">(SKO 1009)</small><br/>'''''Høgskolelektor''''' <small style="color: #444444;">(SKO 1008)</small><br/>(''Assistant Professor'')
|-
| colspan="4" style="text-align: center; border-top: 0px;" | ''Felles kompetansekrav: [[Eksamen av høyere grad|Høyere grad]]''<br/>''← mobilitet på tvers →''
|- 
! rowspan="2" |Rekrutteringsstillinger<br/>uten doktorgrad<br/><small style="color: #444444;">''R1 First Stage Researcher''</small>
|colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Stipendiat]] <small style="color: #444444;">(SKO 1017/1378)</small><br/>(''Research Fellow'') || rowspan="2" style="background: #ffffff;" | || rowspan="2" style="background: #999999; |
|- style="background: #98FB98;" | 
| colspan="2" style="background: #98FB98; text-align: center;" | [[Vitenskapelig assistent]] <small style="color: #444444;">(SKO 1020/1019)</small><br/>(''Research Assistant'')
|-
|}

«Mobilitet på tvers» i figuren viser til at de formelle utdannings- og vitenskapelige kompetansekravene er de samme og at det er vanlig å veksle mellom stigene, ikke til at den enkelte ansatt har en ubetinget rett til omgjøring av egen eksisterende stilling. Mobilitet vil normalt skje ved søknad på ny stilling, eller ved [[kallelse]] i bistillinger.

=== Danmark, Sverige og Finland ===
I Danmark og Sverige er universitetslektor og høyskolelektor en stilling som krever doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Disse stillingene har vanligvis hovedsakelig undervisningsoppgaver, gjerne i rundt 70–80 % av stillingen, med den resterende tiden satt av til faglig oppdatering eller forskning. 

Stillingen er langt på vei sammenlignbar med den norske [[førsteamanuensis]]stillingen, men en universitetslektor og høyskolelektor i Sverige og Finland kan ikke veilede på doktorgradsnivå eller være medlem av en bedømmelseskomite. For å kunne veilede på doktorgradsnivå kreves det [[dosent]]kompetanse, som i Sverige og Finland er en personlig tittel og ikke en stilling i seg selv.

=== I engelskspråklige land ===
Ved engelskspråklige læresteder finnes lektortittelen i formen ''Lecturer'' og ''Senior Lecturer''. Denne tittelens plassering kan variere. I [[Storbritannia]] vil ''Lecturer'' ofte tilsvare universitetslektor, mens ''Senior Lecturer'' gjerne står til [[førsteamanuensis]]. Dette gjelder imidlertid ikke alle steder, og tittelen ''Lecturer'' brukes ved noen universiteter, eksempelvis [[Cambridge]] og [[Oxford]], om en høyere stilling. 

== Litteratur ==
* Knut Grove, Svein Michelsen ''Lektorene'' kapittel 11 i ''[[Profesjonshistorier]]'' Pax 2014 ISBN 9788253037523

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/lektor Utdanning.no: ''Lektor''] 

{{Akademiske stillinger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akademiske titler]]
[[Kategori:Undervisningsyrker]]
[[Kategori:Akademiske stillinger]]