Vis kilden til Lekmann

'''Lekmann''', '''legmann''', '''legperson''', '''legfolk''' eller bare '''leg''' stammer fra det [[gresk språk|greske]] ordet ''laikos'' som betyr «tilhører folket». En lekmann er i [[religion|religiøs]] sammenheng en person, gjerne en forkynner eller [[predikant]], som tilhører [[menighet]]en, men som ikke er [[prest]]eviet. Ordet brukes også i andre sammenhenger, for eksempel om [[lekdommer]]e i juridisk sammenheng. Mer uformelt brukes uttrykket om enhver som ikke tilhører en spesiell profesjon, men bare «fusker i faget». Motsetningen til «lek» er ofte «lærd».

==Lekmannsskjønn==
Lekmannsskjønn er [[Skjønn (vurdering)|skjønn]] som er utøvd på bakgrunn av holdninger som er representative for ansvarlige personer med relevante praktiske erfaringer. Å bruke lekmannsskjønn vil si at man vurderer en sak ut fra sin kompetanse og erfaring. Lekmannsskjønn brukes i flere sammenhenger for å supplere fagkyndig, forvaltningsmessig og juridisk kunnskap.<ref>[https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/dyrevernnemndene_bidrar_med_lekmannsskjonn_i_dyrevelferdssaker.2516]</ref>

==Lekmannsbevegelsen i Norge==
{{utdypende|Lekmannsbevegelsen}}
I Norge begynte [[lekmannsbevegelse]]n med [[Hans Nielsen Hauge]]s konflikt med kongens embetsmenn på slutten av 1700-tallet. Hauge og tilhengerne hans ble forfulgt fordi de brøt [[statskirke]]prestenes monopol på å forkynne Guds ord. Da [[konventikkelplakaten]] fra 1741 ble opphevet i 1842, ble imidlertid slik forkynnelse også tillatt for lekmenn. I 1888 fikk lekfolk dessuten lov å tale i [[Den norske kirke]]n, først bare ved spesielle anledninger, men fra 1913 også under vanlige gudstjenester. Etter 1974 har lekpersoner i tillegg kunnet stå for [[dåp]], [[nattverd]] og [[jordfestelse]] under tilsyn av prest. I 2012 skrev ''Aftenposten'' at flere tusen lekpredikanter har virket siden 1842, men at nå er det bare noen få igjen av den gamle typen [[kristenpredikant]]er.<ref>Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Historier-om-himmel-og-helvete-7069992.html Historier om himmel og helvete]</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1430-lekmannsrorsla.html Lekmannsrørsla], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Juridisk terminologi]]