Redigerer
Leire
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Leire''' er finkornet [[jord]] med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 [[Millimeter|mm]]. Leire består av ulike [[Fyllosilikater|fyllosilikat]]mineraler som består av silisium- og [[aluminiumoksid]]er og [[hydroksid]]er med varierende mengder med vann. Leire dannes vanligvis ved kjemisk forvitring av [[silikat]]bergarter, men enkelte dannes ved [[Hydrotermal sirkulasjon|hydrotermal]] aktivitet. Leire skilles fra annet finkornet materiale ved liten kornstørrelse, flak-form, vannabsorbering og høy [[plastisitet]]. Jord med stor nok andel leir til at det setter sitt preg på massen kalles leirjord, og jordsmonnet i de beste jordbruksstrøkene er ofte leirjord, ettersom leirjorden normalt er næringsrik og har god evne til å holde på næringsstoffene.<ref>http://snl.no/leirjord</ref> __TOC__ Leirfraksjonen er den fineste fraksjonen som vi får ved sikting av [[sediment]]er. Fraksjonen som har kornstørrelse over 0,002 mm kalles [[silt]]. Leire kan enkelt skilles fra silt ved å tygge prøven – hvis det ikke kan høres en knaselyd, er det leire. Leire består av [[leirmineral]] som kan bestemmes ved [[røntgendiffraksjon]] (XRD). Leire er et sediment og finnes i [[kvikkleire]] som er ustabil og ikke brukes i skulpturer. Kvikkleiren er grunnen til [[leirskred]]. Leire brukes blant annet til å lage [[keramikk]] og [[tegl]]. Den eldste figuren som er funnet er en leirefigur kalt [[Venus fra Dolní Věstonice]]. Den er datert til 29 000–25 000 før Kristus og ble funnet i [[Tsjekkoslovakia]] i 1920. == Klassifikasjon av leire== Det er tre eller fire hovedgrupper av leire avhengig av lærebok: * [[Kaolinitt]] * [[Montmorillonitt]]-[[smektitt]] * [[Illitt]] * [[Kloritt]] Det finnes omtrent 30 ulike typer av rene leirer innen disse gruppene, men vanligvis er leirer en blanding av disse sammen med annet forvitringsmateriale. == Historisk og moderne bruksområder for leire == [[Fil:Clay-ss-2005.jpg|thumb|[[Kvartær]] leire i [[Estland]].]] Leire er plastisk når den er våt, hvilket betyr at den lett kan formes. I tørr tilstand blir den stiv og ved oppvarming skjer det permanente fysiske og kjemiske reaksjoner som forandrer leiren til et keramisk materiale. På grunn av disse egenskapene kan leire brukes til å lage keramikkgjenstander til både nyttige og dekorative formål. Ulike leirer sammen med ulike mineraler og brenningsforhold brukes for å lage leirvarer, steintøy og porselen. En ovn som er spesielt beregnet på å brenne leire kalles en kiln. Primitive kulturer oppdaget de nyttige egenskapene til leire i tidlige historiske perioder, og drikkekar av soltørket leire er en av de tidligste gjenstander som er oppdaget. Leire kan finnes i ulike farger fra middels grå til orange-rød avhengig av jordsmonn. Leire er det eldste bevarte skrivematerialet. Tusenvis av år f.Kr. ble [[kileskrift]]en skrevet på leirstykker. Leire stekt i bål var den første keramikken og er fortsatt blant det billigste og mest utbredte materialet som lages i dag. [[Murstein]], kokekar, kunstgjenstander, tallerkner og endog musikkinstrumenter kan formes av leire og brennes. Leire brukes også i mange industriprosesser som papirproduksjon, sementproduksjon og kjemiske filtreringsprosesser. == Varianter av leire == Montmorillonitt, ([[Natrium|Na]],[[Kalsium|Ca]])<sub>0.33</sub>([[Aluminium|Al]],[[Magnesium|Mg]])<sub>2</sub>[[Silisium|Si]]<sub>4</sub>[[Oksygen|O]]<sub>10</sub>([[Hydroksid|OH]])<sub>2</sub>'''·'''n[[Hydrogen|H]]<sub>2</sub>O, dannes vanligvis ved forvitring av silikafattige bergarter. Montomorillonitt tilhører smektittgruppen og er hovedkomponent i bentonitt. Varv er leire med synlige årslag som er dannet ved sesongmessige variasjoner i erosjon og organisk materiale. Slike avsetninger er typiske for tidligere glasiale sjøer fra istiden. [[Kvikkleire]] er en spesiell type leire som finnes i istidsavsetninger under [[marin grense]] i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska. Dette er leire som er avsatt med en intern gitterstruktur i et marint miljø, deretter har [[salt]] blitt vasket ut av [[ferskvann|ferskt]] [[grunnvann]] etter at landområdene [[Landheving|hevet seg]] etter siste [[istid]]. Når saltet som sørger for [[Statisk elektrisitet|elektrostatiske]] bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.<ref>[http://www.nve.no/Documents/retningslinjer2-11-endelig1.pdf Retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar"] {{Wayback|url=http://www.nve.no/Documents/retningslinjer2-11-endelig1.pdf |date=20120201181454 }}- ''NVE</ref> Det er en ustabil leire som lett blir flytende og som har forårsaket mange dødelige skred. ==Se også== * [[Leirmineral]] * [[Geoteknikk]] ==Referanser== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Materialer]] [[Kategori:Sedimenter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon