Redigerer Leipzig

{{Infoboks geografi
| navn = Leipzig
| land = Tyskland
| delstat = {{Flagg|Sachsen|lenke}}
| areal = 297.37
| befolkning = 544479
| befolkningsår = 2015<ref>[http://www.statistik.sachsen.de/download/010_GB-Bev/Bev_Z_Gemeinde_akt.pdf Statistikk for Leipzig]</ref>
| ordførernavn = Burkhard Jung
| ordførerparti = [[SPD]]
| url = www.leipzig.de
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 51.3403
| lengdegrad = 12.3748
}}
[[Fil:Leipzig Fockeberg Zentrum.jpg|thumb|Leipzig skyline]]
[[Fil:Johannapark Leipzig.JPG|thumb|Johanna-parken]]
'''Leipzig''' er en by i delstaten [[Sachsen]] øst i [[Tyskland]] med over en halv million innbyggere.

Byen er kjent for store varemesser,{{Trenger referanse}} men også som en gammel kultur- og universitetsby.{{Trenger referanse}} Byen er også et sentrum for tysk [[Forlag|forlagsvirksomhet]].{{Trenger referanse}}

== Geografi ==
=== Beliggenhet ===
Leipzig ligger midt i det lavlandsområdet som kalles [[Leipziger Tieflandsbucht]], som igjen er en del av det nordtyske lavlandet. Østover og sørover fra Leipzig stiger landet mot mer høytliggende deler av Sachsen.

Gjennom Leipzig renner elva [[Weiße Elster]], som innafor byens grenser mottar sideelvene [[Pleiße]] og [[Parthe]]. I Leipzig deler Elster seg i to løp, som renner sammen igjen ved [[Halle (Saale)|Halle]]. Leipzigs høgeste punkt er [[Monarchenhügel]] på 159 moh.

=== Natur og miljø ===
På elvesletta langs Elster finnes ennå et sammenhengende lauvskogsbelte, som lokalt kalles Leipziger Auwald. Mye av denne skogen er bevart også i sentrale deler av Leipzig, sjøl om det i løpet av siste halvdel av 1900-tallet har foregått virksomhet som både har redusert utbredelsen og forstyrra den økologiske balansen. Fra 1930-åra begynte en å bryte [[brunkull]] i [[dagbrudd]] rundt Leipzig, og i løpet av [[DDR]]-tida økte utvinningstakten. På den måten ble store områder totalt omskapt, og en del av elveskogen ble også fjerna, samtidig som alle dagbruddene førte til en lavere [[grunnvann]]sstand. Det ble også satt i gang store flomforebyggende arbeider, som bygging av demninger og [[flomverk]], slik at elveskogen ikke lenger fungerte som naturlig oversvømmingsområde.

På 1950-tallet var de gamle møllekanalene som var blitt anlagt i middelalderen for å gi vann til byens møller så tilgrisa av avrenning fra kullverkene at mange av dem ble lagt i rør eller fylt igjen, og Leipzig mista dermed mye av sitt særpreg som elveby. Nesten alt resterende åpent vann i Leipzig og omegn var biologisk dødt på grunn av giftige utslipp. Siden 1990 har det foregått en etappevis gjenåpning av gjenfylte [[vannløp]].

I tillegg til vannforurensninga førte brunkullforbrenninga i [[varmekraftverk|kraftverkene]], industrien og i hjemmene til en uhørt grad av luftforurensning og [[sur nedbør]] som bl.a. tærte på byens eldre bygninger; særlig var byggverk og utsmykning av [[sandstein]] utsatt. På 1970- og 80-tallet gjaldt Leipzig for å være en av de verst forurensa storbyene i Europa, og [[falsk krupp]] var en utbredt barnesjukdom. Etter [[Tysklands gjenforening]] førte en nedlegging av den mest forelda industrien og en modernisering av kraftverkene og boligoppvarminga til en rask bedring av luft- og vannkvaliteten.

I dag regnes Leipzig takket være sine elveskoger, sine [[kolonihage]]r og et stort antall eldre og nyanlagte parker som en av de grønneste byene i Tyskland. Sju prosent av byen er skog, øvrig grønnstruktur utgjør omtrent halvparten av arealet.

På 1990-tallet ble brunkullutvinninga stansa, og et stort arbeid med å reparere tidligere dagbrudd tok til. Flere steder er dagbrudd omskapt til kunstige dammer og sjøer, for eksempel ved [[Cospuden]], som er blitt et populært rekreasjonsområde for byens befolkning, markedsført som «Leipziger Neuseenland».

== Bydeler ==
Leipzig er delt i 10 administrative bydeler («Stadtbezirke»), som igjen er delt i 84 mindre, administrative deler («Ortsteile»). Dagens administrative inndeling stammer fra 1992, og Stadtbezirke og Ortsteile må ikke forveksles med de historiske bydelene («Stadtteile»), som er tidligere sjølstendige [[Gemeinde|kommuner]] som i historias løp er blitt innlemma i byen.

== Historie ==
[[Fil:Leipzig Nikolaikirche 18 Jh.jpg|thumb|Leipzig på 1700-tallet. Nikolaikirken til høyre, Hansahaus til venstre]]
I året 1015 ble en borg oppført der de viktige handelsrutene [[Via Regia]] og [[Via Imperii]] krysset hverandre, «der lindetrærne står». I ly av denne borgen oppsto en bosetning av kjøpmenn og handverkere, som i 1165 ble gitt byrettigheter av markgreve [[Otto av Meissen]]. Byen fikk navnet Libzi etter lindene ([[sorbisk]]: ''lipa'', «lind»).

Byen vokste raskt takket være sin gunstige beliggenhet, ved handelsveger og nær sølvforekomstene i [[Erzgebirge]], og alt i 1409 fikk den eget [[Universität Leipzig|universitet]], etter [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg|Heidelberg]] det eldste i Tyskland. I 1497 fikk byen rang av riksmessestad.

Under [[reformasjonen]] var Leipzig i begivenhetenes sentrum; det var på [[Pleißenburg]] at [[Martin Luther]] i 1519 møtte sin motstander [[Johannes Eck]] ([[Leipzigdisputasen]]). Reformasjonen ble endelig innført i Leipzig først i 1539.

Under [[den schmalkaldiske krig]]en og [[trettiårskrigen]] var Leipzig flere ganger under beleiring, og endog inntatt og plyndra. Både i [[Slaget ved Breitenfeld (1631)|1631]], 1632 og 1642 ble store slag utkjempa så å si utenfor Leipzigs porter; det første og siste ved [[Breitenfeld]], det andre ved [[Lützen]]. 1600-tallet var til overmål også ei tid da [[kolera]] og [[pest]] herja i byen.

Byen kom imidlertid snart til velstand etter prøvelsene på 1600-tallet, og på 1700-tallet utfolda forlagsvirksomhet, musikkliv, teater og forskning seg. Leipzig fikk gatebelysning alt i 1701, og vant seg ry som «Lille Paris». [[Sjuårskrigen]] la på nytt tunge byrder på byens borgere, og byen måtte for ei tid se seg okkupert av [[Preussen]]. Under [[Napoleonskrigene]] ble et av de mest avgjørende slagene utkjempet nær byen, det som er blitt hetende [[folkeslaget ved Leipzig]].

[[Fil:Federal Administrative Court Leipzig at night 2 (aka).jpg|thumb|200px|Høyesterett (Bundesverwaltungsgericht)]]

Leipzig kom tidlig med i den tyske industrielle revolusjonen; i 1839 åpna den første tyske jernbanen av noen lengde mellom [[Leipzig-Dresden-banen|Dresden og Leipzig]], og Leipzig framstod etter hvert som det viktigste trafikknutepunktet i Midt-Tyskland. Som en følge dels av industrialisering, dels av byutvidelser, utvikla Leipzig seg i løpet av andre halvdel av 1800-tallet til en storby, og i 1871 passerte innbyggertallet 100 000. Etter [[Tysklands samling]] ble Leipzig i 1888 gjort til sete for [[Tysklands høyesterett]]. Særlig fra 1890 gjennomgikk Leipzig en rivende utvikling, og i 1933 nådde byen sitt høyeste innbyggertall noensinne – nær trekvart million.

Under andre verdenskrig ødela allierte bomber mye av bysentrum, til byen den 18. april 1945 ble inntatt av amerikanske tropper. Under [[Jaltakonferansen]] ble området rundt Leipzig overført til den sovjetiske besettelsessonen.

[[Fil:Leipzig-Hauptbahnhof-overview.jpg|thumb|left|350px|Hovedjernbanestasjonen]]

Sjøl om Leipzig var Øst-Tysklands nest største by, og ble gjort til en av tre distriktshovedsteder i Sachsen, førte DDR-tida byen inn i en periode med kontinuerlig tilbakegang i folketall. Befolkninga i Leipzig spilte en avgjørende rolle under de folkelige protestene som skulle ende med DDRs oppløsning. I løpet av 1989 utvikla den såkalte mandagsbønnen i [[Nikolaikirken (Leipzig)|Nikolaikirka]] seg til større og større mandagsdemonstrasjoner, som på det meste telte 70 000 mennesker.

I 1996 ble Leipzigs nye messeområde, som er Europas mest moderne utstillings- og kongressentrum, høytidelig åpna. Leipzig har i dag gjenvunnet sin rolle som viktig messe-, medie- og universitetsby

== Næringsliv ==
Før krigen lå tyngdepunktet i Leipzigs næringsliv innen grafisk industri, støperier og tekstilindustri – foruten rollen byen hadde som messearrangør. I DDR-perioden skjedde en sterk satsing på brunkullutvinning med tilhørende energiproduksjon og tungindustri. Leipzig ble også et tyngdepunkt i Øst-Tyskland for bygging av anleggsmaskiner og for radio- og fjernsynsteknikk.

Etter [[Tysklands gjenforening]] brøt nær sagt all industriproduksjon sammen. Bare et fåtall bedrifter overlevde privatisering.

I åra etterpå har byen fått en del større nyetableringer, blant annet ved [[Siemens AG|Siemens]], [[Porsche]] og [[BMW]]. Energisektoren er etter en total omstrukturering igjen etablert med selskapet [[Verbundnetz Gas]], som er det største energiselskapet i det østlige Tyskland. Leipzig er fortsatt av betydning innen medieindustrien, for eksempel ligger Tysklands største filmselskap [[Kinowelt]] her. Det bør også nevnes at Leipzig regnes som Tysklands fjerde største bank- og finanssentrum – etter [[Frankfurt am Main]], [[München]] og [[Stuttgart]].

Leipzig forsvarer sin århundrelange rolle som handelsknutepunkt med etableringa av store postordre- og fraktselskap som [[Amazon]] og [[DHL]] i 2006 og 2008.

[[Fil:Leipzig_Neue_Messe.jpg|thumb|Det nye messeområdet i Leipzig]]

== Samferdsel ==
=== En liten forhistorie ===
[[Middelalder]]byen Leipzig vokste frem i veikrysset mellom Via Regia and Via Imperii og har siden vært et viktig knutepunkt både for lokal, nasjonale og internasjonal trafikk. Jernbanestrekningen Leipzig–[[Dresden]] ble åpnet i [[1839]]. I [[1945]] havnet byen i sovjetkontrollert område og befant seg i [[østblokken]] til sovjetregimets sammenbrudd i [[1990]]. I denne perioden var trafikken til og fra landene utenom østblokken svært beskjeden, men etter Tysklands gjenforening har forbindelsene særlig med Vest-Tyskland tatt seg veldig opp.

=== Kollektivtrafikk ===
[[Fil:2013-12-14 12h30m33s Einfahrt Hauptbahnhof.jpg|thumb|left|Første tog i Leipzigs nye jernbanetunnel, [[14. desember]] 2013]]
Leipzigs [[kollektivtrafikk]] er betydelig styrket etter Tysklands gjenforening. ''Leipziger Verkehrsbetriebe'' forestår bytrafikken og har ca. 134 mill. passasjerer årlig. Som ellers i den tidligere [[østblokken]] står [[trikk]]en sterkt. Byen har Tysklands nest største sporveisnett, med 13 linjer; hertil kommer 61 ordinære bussruter og 10 nattruter. Byen fikk [[trolleybuss]]er i [[1938]]. Den arrangerte i 2012 en internasjonal trolleybussmesse<ref>http://www.tbus.org.uk/leipzig.htm</ref> selv om den siste trolleybussruten ble nedlagt i [[1975]].

I [[2001]] gikk en rekke ruteselskaper sammen i ''Mitteldeutsche Verkehrsverbund'' (MDV), med et felles rute- og billettsystem for all tog-. buss- og sporveistrafikk innen et område på ca. 8000&nbsp;km², med 1,8 mill. innbyggere.<ref>Verkehr in Dessau-Roßlau Regionalbahn wird S-Bahn; http://www.mz-web.de/dessau-rosslau/verkehr-in-dessau-rosslau-regionalbahn-wird-s-bahn,20640938,26056568.html {{Wayback|url=http://www.mz-web.de/dessau-rosslau/verkehr-in-dessau-rosslau-regionalbahn-wird-s-bahn,20640938,26056568.html |date=20140407083023 }}</ref>

I 2013 ble lokaltrafikken med tog styrket da byen fikk en nord–sør-gående tunnel, som betjenes av seks S-banelinjer. I tillegg er de viktigste linjene elektrifisert. MDV og tre andre ruteselskaper har gått sammen i ''Mitteldeutsches S-Banhnetz''. Dette omfatter Leipzig, [[Halle (Saale)|Halle]] og resten av omegnen, med bl.a. [[Hoyerswerda]] og [[Zwickau]] som ytterpunkter. I tillegg betjenes området av regionaltog. Byen har direkte [[InterCityExpress|ICE]]-forbindelser med bl.a. [[Berlin]], Dresden (disse linjene er dimensjonert for 200&nbsp;km/t) og [[Nürnberg]].

=== Biltrafikk ===
Da [[Adolf Hitler]] fikk bygget [[motorvei]]er ([[Autobahn]]en) i 1930-årene, lot han dem gå utenom byene, men med forbindelser til disse. Således ble A 9 og A 14 i [[1936]] anlagt slik at de møttes i et kryss nordvest for Leipzig. I [[2006]] ble de to motorveiene også forbundet med A38-motorveien sør for byen. Dermed fikk denne en komplett [[ringvei|bilring]].

=== Sykkel ===
Som de fleste tyske byer er Leipzig forholdsvis sykkelvenning. [[Sykkelvei]]nettet er omfattende, i tillegg til at sykling mot kjøreretning er tillatt i mange enveisregulerte sentrumsgater.

=== Flytrafikk ===
Områdets hovedflyplass ligger utenfor Halle. Trafikken fikk en voldsom vekst etter Tysklands gjenforening og økte fra ca. 275 000 passasjerer i [[1990]] til 2 240 860 i 2013. Innen godstransport er flyplassen Tysklands nest største, med 887 101 tonn i 2013.<ref>https://www.leipzig-halle-airport.de/en/company/about-us/facts-and-figures/traffic-statistics-158.html</ref> Den har S-baneforbindelse med bl.a. Leipzig, Halle og Zwickau, og direkte jernbaneforbindelse også med byer som [[Hannover]], [[Köln]] og [[Magdeburg]].

== Kultur ==
=== Kulinariske spesialiteter === 
Leipzig har flere lokale spesialiteter å by på, for eksempel [[Leipziger Allerlei]], [[Leipziger Lerche]] og Gose. Leipziger Allerlei er en grønnsaksrett som serveres med ferskvannskreps, krepsesmør og små hvetebrød. Leipziglerker ble på 1700- og 1800-tallet tilberedt av småfugl og servert som fylte [[postei]]er. Etter at fangstforbud for sangfugler ble innført i 1876, utvikla oppfinnsomme bakere en [[mørdeig]]skake med marsipanfyll som av utseende kunne minne om originale lerker. Gose er et overgjæra øl som opprinnelig stammer fra [[Goslar]].
[[Fil:Völkerschlachtdenkmal Nacht.jpg|thumb|[[Folkeslagminnesmerket]]]]

=== Severdigheter ===
* Det gamle rådhuset
* Det nye rådhuset
* [[Thomaskirken i Leipzig|Thomaskirken]]
* [[Nikolaikirken (Leipzig)|Nikolaikirken]]
* [[Völkerschlachtdenkmal]]
* [[Universität Leipzig|Universitetet]]
* Det tyske biblioteket
* [[Gohlis]]-slottet

== Personligheter ==
Leipzig har mange store sønner og døtre, som for eksempel filosofen [[Gottfried Wilhelm Leibniz]], komponisten [[Richard Wagner]] eller politikeren [[Karl Liebknecht]]. Tallrike ikke mindre berømte personligheter har tilbrakt deler av livet i Leipzig, som [[Johann Wolfgang von Goethe]], som komponistene [[Johann Sebastian Bach]], [[Robert Schumann]], [[Edvard Grieg]], [[Gustav Mahler]] og [[Felix Mendelssohn Bartholdy]], fysikeren [[Werner Heisenberg]] og bilfabrikanten [[August Horch]].
[[Tom Kaulitz|Tom]] og [[Bill Kaulitz]] fra rockebandet [[Tokio Hotel]] kommer også fra Leipzig.

== Sitater ==
* ''„Mein Leipzig lob' ich mir! Es ist ein klein Paris und bildet seine Leute.“'' – [[Johann Wolfgang von Goethe]] i [[Faust I]]
* ''„Ach wie beneide ich immer Leipzig um seine Musik!“'' – [[Clara Schumann]]
* ''„Ich komme nach Leipzig, an den Ort, wo man die ganze Welt im Kleinen sehen kann.“'' – [[Gotthold Ephraim Lessing]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikiquote|Leipzig}}
* [http://www.leipzig-lexikon.de/ Leipzig-Lexikon]
* [http://www.lipsikon.de/ Lipsikon – foto- og kartsamling]
* [https://web.archive.org/web/20060625105704/http://www.leipziginfo.de/stadtinfo-tourismus/geschichte/historische-bilder/ Historiske foto og bilder fra Leipzig]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leipzig| ]]