Redigerer Leikanger prestegjeld

[[Fil:Leikanger kyrkje Sogn Wilse.jpeg|mini|Leikanger kirke fotografert av [[Anders Beer Wilse]] i 1936.]]
[[Fil:Leikanger prestegård.jpg|mini|[[Leikanger prestegård|Leikanger gamle prestegård]] på [[Bygdøy]] i Oslo oppført av sogneprest {{ikkerød|Gerhard Geelmuyden}} i 1752. I 1911 ble huset revet og flyttet til [[Norsk Folkemuseum]].{{foto|Lars Roede}}]]
[[Fil:Erik Iversen Nordal.jpg|mini|Erik Nordal, sogneprest fra 1618 til 1658, malt av [[Elias Figenschou]] i 1641. Nordal er stamfar til [[Leganger (slekt)|slekten Leganger]].]]
[[Fil:Jens Bugge med frue.jpg|mini|Jens Bugge, sogneprest fra 1658 til 1684, og ektefellen Christine Dorothea Skjelderup malt av Elias Figenschou i 1661.]]
[[Fil:Jakob Sverdrup.png|mini|[[Jakob Liv Rosted Sverdrup]], sogneprest i Leikanger 1878–1884, senere stortingsrepresentant og statsråd.]]
'''Leikanger prestegjeld''' var et [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] tilhørende [[Indre Sogn prosti]]. Det omfattet [[kirkesogn|sogn]] i [[Leikanger]] kommune i [[Sogn og Fjordane]] fylke, og hovedkirken var [[Leikanger kirke]]. 

Leikangers kirkesogn er nå en del av [[Sogndal kirkelige fellesråd]], og underlagt [[Sogn prosti]] i [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]].

== Historikk ==

''Leikvangir sókn''<ref name="gaardnavne">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1919 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = xx | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601007 | side = 124}}</ref> ([[norrønt språk|norrønt]]) har sin opprinnelse fra [[Kristningen av Norge#Kirker|kristningen av landet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 86}}</ref> Leikanger prestegjeld går tilbake til [[reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]], da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hole, Ivar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020011 | side = 18-19}}</ref> og besto fra denne tiden av hovedsognet [[Leikanger kirke|Leikanger]] med [[Fresvik kirke|Fresvik]], [[Feios kirke|Feios]], [[Tjugum kirke|Tjugum]], [[Fjærland kirke|Fjærland]] og [[Vangsnes stavkirke|Vangsnes]] [[anneks]]sogn.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-sogn-og-fjordane Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no]</ref>

Leganger prestegjeld dannet grunnlaget for [[Leikanger|Leganger]] [[Formannskapslovene|formannskapsdistrikt]], som ble opprettet i 1837.<ref name="nou1992:15">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = no# | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side = 364-70}}</ref>

Ved [[kgl.res.]] av 1. mars 1849 ble det vidløftige Leikanger prestegjeld delt ved at [[Tjugum kirke|Tjugum]], [[Vangsnes kirke|Vangsnes]], og [[Fjærland kirke|Fjærland sogn]] skilt ut fra  og lagt til det nye [[Balestrand prestegjeld]], og fra 1. august 1999 ble [[Feios kirke|Feios]] og [[Fresvik kirke|Fresvik]] overført til [[Vik prestegjeld]].<ref name=Eggum>''Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag'', side 53, 106, 116, 135</ref><ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-sogn-og-fjordane Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no]</ref>

Fra [[2004]] ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av [[Den norske kirke]], og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-gravferdsloven-kirkeloven/id667669/|tittel=Endringer i gravferdsloven og kirkeloven|besøksdato=2023-03-05|dato=2011-12-20|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Kirkesogn ==

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/11271671-Kirkelig-enheter-og-endringer-i-prosti-og-menigheter.html|tittel=Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter|besøksdato=2023-03-05|dato=2009|verk=docplayer.me|forlag=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS}}</ref>
* [[Leikanger kirke|Leikanger]]

== Prester ==

Leikanger har hatt 29 prester etter reformasjonen. Den som har sittet lengst er {{ikkerød|Jens Engelsøn}}, som var prest fra 1565 til 1607 (42 år), deretter kommer {{ikkerød|Erik Iversen Nordal}}, stamfar til [[Leganger (slekt)|slekten Leganger]], som satt i 40 år, fra 1618 til 1658. Den med kortest tid er {{ikkerød|Hans Arctander}}, som var prest fra 1617 til 1618.<ref name=Eggum/>

=== Prester før 1536 ===
{{ikkerød|Jon Røg}} var den siste katolske og første lutherske presten i Leikanger. Han innehadde embedet fra 1522 til 1552.<ref name=Eggum/> Man kjenner ikke til andre prester i prestegjeldet før [[reformasjonen i Norge]], utenom en Hr. Otto.<ref name=Eggum/>

=== Prester 1537–1848 ===
* Jon Røg 1522–1552 
* Erik Loss 1550–1565
* Jens Engelsøn 1565–1607
* Hans Kruse 1607–1617
* Hans Nilsen Arctander 1617–1618
* Erik Iversen Nordal 1618–1658
* {{ikkerød|Jens Bugge (1631–1684)|Jens Bugge}} 1658–1684
* Samuel Bugge 1685–1718
* Iver Iversen Leganger 1719–1750
* {{ikkerød|Gerhard Geelmuyden}} 1750–1764
* Ole Bernhoft Friis 1764–1782
* Nils Frantzsøn Wolff 1783–1789
* Anders Daae 1789–1819
* [[Niels Norman]] 1816–1822
* Peter Johan Norman 1823–1839
* [[Søren Wilhelm Thorne]] 1840–1848
<small>Listen med årstallene er i hovedsak fra ''Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag'' side 135. Det samme gjelder listene nedenfor.</small><ref name=Eggum/>

=== Prester 1849–1999 ===
Da Leikanger prestegjeld ble delt i 1849 ble sognene Vangsnes, Tjugum og Fjærland skilt ut som Balestrand prestegjeld. Dette skjedde på skiftet etter Søren Wilhelm Thorne, slik at den nye presten ble sogneprest i Leikanger, og kapellan [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]] 
ble sogneprest i Balestrand.<ref name=Eggum/>

* Johan David Haslund 1849–1869
* Iver Olaus Widerøe 1870–1878
* [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] 1878–1884
* {{ikkerød|Jakob Walnum}} 1884–1896
* Fredrik Vilhelm Bull–Hansen 1897–1923
* Sverre Daae 1923–1960<ref group=note>Daae var permittert fra 1945 til 1952. I mellomtiden gjorde Nils Ruset vikartjeneste som sogneprest.</ref><ref name="Eggum"/>
* Einar Bjorvand 1960–1965
* Oddmund Hjermann 1965–1975
* Bjarne Imenes 1975–1985
* Einar Hansen 1986–1988
* Tore Wigen 1989–1990
* Kjell Sæter 1991–2004 (2007)<ref group=note>Kjell Sæter var sogneprest frem til 2007. Artikkelen omhandler ''prestegjeldet'' og dette ble avviklet som administrativ enhet i 2004.</ref>

Feios og Fresvik sogn ble overført til Vik prestegjeld 1. august 1999. Etter dette var Leikanger prestegjeld identisk med Leikanger sogn, frem til ordningen med prestegjeld ble avskaffet i 2004.

== Kapellaner ==
{{sitatboks|sitat=Om Nils Hansen Clod som var Personelle Kapellan<br /> 
''hos Erik Nordal heter det'':

Nils Hansen Clod
Blev ved Kapitlets Dom af 5 Marts 1629 afsat fra sit
Embede som pers. Kapellan i Leikanger hos Erik Iverssøn Nordal paa Grund 
af Overfald med dragen Kniv og Bøsse paa sin Sognepræst og andre grove
Forseelser. Erholdt 27 Juli s. A. Opreisning ved Kongebrev, saa at han kunde
kaldes hvorsomhelst til Præst. Blev snart derefter Sognepræst til Røken ; allerede
1634 søgte Menigheden at blive dette «sælsomme og urolige Menneske» kvit.
(Engang holdt han Gudstjeneste om Lørdagen for om Søndagen at kunne over
være et Bryllup i Lier.) Dømt fra sit Embede af Kapitlet, fik han atter Op
reisning under 18 Okt. 1636
|kilde=Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske 
Efterretninger<ref name=Clod>{{Kilde www|url = https://runeberg.org/bergenbp/2/0083.html|tittel = Nils Hansen Clod
|besøksdato = 2016-04-19|forfatter =  Johan Fredrik Lampe |medforfattere = Daniel Thrap|utgivelsesdato = 1895–1896|verk = Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger / II /|utgiver =  Cammermeyers Boghandel}}</ref>
|bredde=340px
|side=right}}

Sogneprestene i prestegjeldet holdt seg med kapellaner fra Erik Nordals tid. I begynnelsen var det snakk om [[personellkapellan]]er, som de lønnet selv. Blant kapellanene er navnene Bugge, Leganger og Daae gjengangere. Noen av dem ble senere sogneprester i Leikanger eller naboprestegjeldene. En av dem var [[Ludvig Daae (1723–1786)|Ludvig Daae]], som senere ble prest og kirkeeier i [[Lindås]]. En annen var Jørgen Johan Ibsen (1724–1801), personellkapellan 1754–1761 og bror til [[Henrik Ibsen]]s tippoldefar.

=== Leikanger Residerende Kapellani ===
Leikanger Residerende Kapellani ble opprettet i 1742. Stillingen som [[residerende kapellan]] ble fjernet da prestegjeldet ble delt i 1849.<ref name=Eggum/>

* Jakob Jersin 1764–1775
* Magnus Wigeboe 1776–1785
* Anders Daae 1785–1789
* Casper Junghans 1789–1793
* Johan Peter Cappelen 1793–1796
* Leonard Irgens 1796–1797
* Hans Rasmus Astrup 1797–1805
* Niels Andreas Boserup 1805–1814
* [[Ludvig Daae (1723–1786)|Ludvig Daae]] 1814–1823
* ''Ledig grunnet mangel på søkere'' 1823–1829 
* Fredrik Geelmuyden 1829–1835 
* Truls K. Koch 1835–1839
* [[Jacob Andreas Lindeman]] 1839–1844
* [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]] 1845–1849

== Noter ==
<references group="note"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Eggum, Terje (1952-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag | isbn = 8279590099 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121420006 | side = }}

[[Kategori:Leikanger]]
[[Kategori:Prestegjeld i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Prestegjeld i Bjørgvin bispedømme]]