Redigerer Leif Larsen

{{Andre personer}}
{{Infoboks militær person}}
'''Leif Andreas Larsen''' ('''«Shetlands-Larsen»''', 1906–1990) var en norsk sjøoffiser som kjempet under [[andre verdenskrig]]. Han var den mest kjente av [[Shetlandsgjengen]], og ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater. Larsen ble to ganger tildelt [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

== Før krigen ==
Larsen ble født i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i Bergen, og vokste opp i Bergen sentrum som en av ni søsken. Hans far Anders Olai Larsen var lagersjef hos grossisten Wickne og kom fra [[Os (Hordaland)|Os]], mens moren kom fra København. Larsen kunne derfor dansk, og snakket som en [[københavn]]sk ''gadedreng'' når han følte for det. Etter [[folkeskole]]n ble han løpergutt og hjalp til på et malerverksted. Han hadde meldt seg til [[skoleskip]]et, men kom ikke inn. I stedet begynte han på forskolen for [[mekaniker]]e, til en dag i 1922 motor[[skonnert]]en «Reykjavik» la til kai. Den 16 år gamle Larsen gikk om bord og ble med til [[Finland]]. Etter den turen ble han i Bergen ett års tid, men dro så ut igjen som [[matros]].<ref>Frithjof Sælen: ''Shetlands-Larsen'' (s. 16-17), Ernst G. Mortensens forlag, ISBN 82-527-0691-6</ref>

I 1926 fikk han innkallelse til «eksersis», dvs. militærtjeneste, som den gang bare varte i 48 dager; men ved en feil mottok en annen Leif Larsen i Bergen brevet. I 1932 flyttet Larsen sammen med foreldrene til [[Fyllingsdalen]], der de bygget hus på haugen bak den nåværende Fyllingdalshallen. Samme året gikk han i land, og ble gjennom sin far ansatt hos grossist Wickne. Her ble han motorbåtfører på firmaets grossistbåt. Som handelsreisende dro han rundt mellom kystens mange [[krambod]]er i åtte år, og ble nærmest lommekjent over store strekninger. En fordel var at selv om han var [[fargeblindhet|fargeblind]], hadde han desto bedre [[nattsyn]]. I årene som sjømann hadde han fått mange finske kolleger, og da [[vinterkrigen]] brøt ut, falt det å komme dem til hjelp. Larsen vervet seg på sin 34-årsdag i januar 1940 som frivillig.<ref>Kjell Vidar Kalvik: «Forliste under jomfruturen», ''[[Sydvesten]]'' 20. april 2023</ref>

Larsen kom inn i [[Svenska Frivilligkåren]], der han tjenestegjorde under [[Gösta Benckert]]. Avdelingen hans ble satt inn ved [[slaget om Salla|Sallafronten]]. Da krigen mellom [[Finland]] og [[Sovjetunionen]] var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. Larsens følge ble underveis møtt med budskapet om [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep på Norge]]. 

Larsen deltok deretter i kampene mot tyskerne på [[Østlandet]], og da dette måtte oppgis, dro han med den 160 mann store soldatgruppen nordover hvor kampene fortsatt pågikk. Men 8. juni kapitulerte de norske styrkene, og sommeren 1940 var han hjemme i Fyllingsdalen igjen.<ref>Kjell Vidar Kalvik: «Forliste under jomfruturen», ''Sydvesten'' 20. april 2023</ref>

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Shetlandslarsens krigskors.jpg|thumb|Shetlandslarsens [[Krigskorset|krigskors]]. Larsen ble to ganger tildelt [[Krigskorset]] med sverd. Andre gangs tildeling ble markert med en stjerne. Etter 1945 ble gjentatte tildelinger av denne utmerkelsen markert med flere sverd.]] 
Under [[Felttoget i Norge| felttoget i Norge i 1940]] hadde Larsen kjempet i Gösta Benckerts kompani på [[Kongsvinger festning]] og videre i [[Glåmdalen]].<ref name="NK3" /><ref>Frithjof Sælen: [http://www.nb.no/utlevering/nb/63df0e838482b5c850072a9a75d94310#&struct=DIV24 ''Shetlands-Larsen''], 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 25ff.</ref>

Larsen forlot Norge ombord på MK «Motig I» 9. februar [[1941]] og ankom [[Lerwick]] 11. februar.<ref name="EF2" /> I [[Storbritannia]] gikk han inn i marinen. Han ble sentral i [[Shetlandsgjengen]], en norsk marineavdeling under britisk kommando som fraktet [[flyktning]]er og [[agent]]er frem og tilbake mellom [[Norge]] og [[Shetland]]. Larsen hadde gode lederegenskaper.

Etter et halvt års trening begynte hans jomfrutur 19. oktober som styrmann om bord på «Nordsjøen» med kurs for [[Edøyfjorden]] på [[Nordmøre]] for å legge ut miner. Overfarten gikk etter planen, og de var i ferd med å legge ut miner fra en luke i skipssiden da det blåste opp, og en diger bølge slo inn luken og fylte rommet. Minene måtte holdes på plass, da de ville eksplodert om de slo mot en vegg. Til sist ble det mulig å droppe dem i sjøen. De fløt tre meter under vannflaten, slik at fiskebåter og [[rutebåt]]er passerte uskadet, mens en tung malmbåt fra [[Narvik]] ville gå i luften. På vei tilbake til Shetland slo stormen til. Båten tok inn så mye vann at motoren stoppet, og mannskapet måtte søke tilflukt i [[lettbåt]]en. Så fikk en tysk vaktpost øye på restene av «Nordsjøen» og slo alarm. Store styrker lette etter mannskapet, og i over en uke var de seks mennene på flukt, til Larsen lyktes i å stjele [[kutter]]en «Arthur». 31. oktober la de til land i Lerwick. Basekommandant Howard forfremmet nå Larsen fra styrmann til skipsfører, og sendte ham med «Arthur» med en våpenlast til Grova sør for [[Florø]], i nok en storm.<ref>Kjell Vidar Kalvik: «Forliste under jomfruturen», ''Sydvesten'' 20. april 2023</ref>

Larsen gjorde 52 turer over [[Nordsjøen]], fra 1941 til høsten [[1943]] i vanlige fiskeskøyter, blant disse [[MK «Arthur»]]. Larsen forsøkte også å senke [[slagskip]]et «[[Tirpitz (skip)|Tirpitz]]» ved å smugle [[torpedo]]er inn i [[Trondheimsfjorden]].<ref>Christensen/Moland: ''Myter om krigen i Norge'' (s. 140), forlaget Nova, Oslo 2011, ISBN 978-829-2390-312</ref> For dette mottok Larsen en ''Conspicuous Gallantry''-medalje fra Storbritannia, som den første utlending. Han fikk også Krigskorset for dette forsøket på å senke «Tirpitz», da han kom seg langt forbi fiendens linjer og var bare 16&nbsp;km fra målet da dvergubåtene slet seg i en storm.

Senere som skipssjef for [[KNM «Vigra»|«Vigra»]], en [[ubåtjager]] bygget i USA, som sammen med søsterskipene[[KNM «Hitra»|«Hitra»]] og [[KNM «Hessa»|«Hessa»]] ble gitt i gave fra [[USA]] til den norske marine.

Manglende formell utdannelse førte til at Larsen steg langsomt i gradene, fra utskrevet [[kvartermester]] i [[1941]] til [[fenrik]] i 1943 og [[løytnant]] i 1945,<ref name="HeH73">{{Kilde bok|tittel=Hvem er Hvem?|etternavn=Steenstrup|fornavn=Bjørn|utgiver=[[Aschehoug]]|år=1973-01-02|isbn=82-03-04886-2|side=335|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0335.html|besøksdato=2023-04-24}}</ref> kapteinløytnant i 1953 og til orlogskaptein i 1966.

== Etter krigen ==
Etter krigen arbeidet Larsen fra 1946 som fabrikant.<ref name="HeH73"/> I filmen ''[[Shetlandsgjengen (film)|Shetlandsgjengen]]'' fra 1954 spilte han seg selv.

Han beholdt tilknytningen til Sjøforsvaret og arbeidet med oppbygningen av [[Sjøheimevernet]]. I 1953 ble han [[kapteinløytnant]].<ref name="HeH73"/> og i 1966 orlogskaptein.

== Dødsfall ==
Larsen ble rammet av et [[hjerneslag]] i midten av september 1990 og ble liggende på [[Haukeland sykehus]] frem til han døde den 12. oktober 1990. Han etterlot seg kone og tre døtre.<ref>[http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016199010143WAaUp2H9cy84C6xeQ2Xipd1100201010a1s&x=da1ed465a8e6ffbce51059758a688076 «Krigshelten er borte»], ''VG'', 14. oktober 1990, s. 10.</ref>

== Utmerkelser ==
[[Fil:Leif Shetlands Larsen Statue Bergen Norway 2009 2.JPG|thumb|Statuen av Shetlands-Larsen på Shetlands-Larsens brygge, [[Torget i Bergen]].]]
Shetlands-Larsen ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater og mottok høye norske og britiske utmerkelser.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Leif_%C2%ABShetlands-Larsen%C2%BB|tittel=Leif «Shetlands-Larsen»|besøksdato=4. oktober 2016|forfattere=Ivar Kraglund|dato=|forlag=Foreningen SNL|sitat=}}</ref>

Larsen ble tildelt Norges høyeste utmerkelse, [[Krigskorset]] med sverd i 1942<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV68 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 67.</ref> og mottok medaljen for andre gang (utdeling med stjerne) i 1943.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV98 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 96.</ref> Dette gjør ham til én av kun 11 mottakere som har fått Krigskorset mer enn en gang.

Han mottok også de norske medaljene [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], [[Krigsmedaljen]] med tre stjerner, [[Deltagermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Som første utlending ble han tildelt den britiske [[Conspicuous Gallantry Medal]]. Han fikk også de britiske dekorasjonene [[Distinguished Service Medal|Distinguished Service Medal and Bar]], [[Distinguished Service Cross]] og [[Distinguished Service Order]], samt den amerikanske [[Frihetsmedaljen|Medal of Freedom]]. For sin deltagelse i den finske [[Vinterkrigen]] mottok han [[Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940]] og [[Svenska frivilligkåren]]s plakett.

Leif Larsens utmerkelser er utstilt ved [[Nordsjøfartmuseet]] i [[Telavåg]].

I 1995 ble en [[statue]] av ham oppført på Torgutstikkeren i Bergen, nå omdøpt til «Shetlands-Larsens brygge». Statuen ble avduket av kronprins [[Haakon Magnus]] den 8. mai 1995 ved en høytidelig seremoni. I 2000 ble Shetlands-Larsen kåret til «Århundrets vestlending» av ''[[Bergens Tidende]]''s lesere.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/p6AnGE/shetlands-larsen-aarhundrets-vestlending «Århundrets vestlending»,] ''[[Verdens Gang]]'' 24. desember 1999</ref>
[[Fil:Leif Larsen - Shetlands-Larsen.jpg|thumb|Shetlands-Larsen under [[Nato]]-øvelsen ''Operation Mainbrace'' i 1952.]]
{{Krigsutmerkelser
 |pos=midtstilt
 |{{Stripe|Krigskorset med to sverd|lenke=Krigskorset|bilde=Krigskorset med 2 sverd.svg}}
 |{{Stripe|St. Olavsmedaljen med ekegren}}
 |{{Stripe|Krigsmedaljen med tre stjerner|lenke=Krigsmedaljen|bilde=Krigsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg}}
 |{{Stripe|Deltagermedaljen}}
 |{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
 |{{Stripe|Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940}}
 |{{Stripe|Distinguished Service Order|bilde=DSO stripe.svg}}
 |{{Stripe|Distinguished Service Cross|bilde=UK Distinguished Service Cross BAR.svg}}
 |{{Stripe|Distinguished Service Medal (med barre)|lenke=Distinguished Service Medal|bilde=UK DSM w Bar ribbon.svg}}
 |{{Stripe|Conspicuous Gallantry Medal|bilde=CGM UK ribbon.png}}
 |{{Stripe|Frihetsmedaljen|bilde=Medal of Freedom stripe.svg}}
}}

== Referanser ==

<references>

<ref name="NK3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808004#96|tittel=Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen|forfatter=Jørgen Jensen|utgivelsesår=1953 |side=91 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Gyldendal Norsk Forlag}}</ref>

<ref name="EF2">{{Kilde bok| forfatter = Ulstein, Ragnar (1920-) | utgivelsesår = 1979 | tittel = Englandsfarten | isbn = 8252109837 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708140 | side = }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Frithjof Sælen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308022 Sjetlands-Larsen], Bergen 1947

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6325721 NRK Gulls side om Shetlands-Larsen]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Larsen, Leif Andreas}}
[[Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Special Operations Executive]]
[[Kategori:Medlemmer av Shetlandsgjengen]]
[[Kategori:Shetland]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Distinguished Service Order]]
[[Kategori:Distinguished Service Cross]]
[[Kategori:Distinguished Service Medal]]
[[Kategori:Frihetsmedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Norske sjøfolk]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]