Redigerer Leif Jensson

{{Infoboks biografi}}
'''Leif Jensson''' (1899–1948) var en norsk radiojournalist og forfatter. Spesielt ble han kjent over store deler av landet under krigsdagene i mai 1940 da han ledet de siste frie radiosendingene i Norge. Han virket som programredaktør i [[NRK Nordland]] i [[Bodø]] og dets forgjengere fra 1931 til sin død.

== Familiebakgrunn ==
Jensson ble født 13. april 1899 på [[Frogner]] i Kristiania som sønn av Ole Andreas Jensson og Marie Ovidia Mathea, født Farstad. Han var lærer, og begge var fra Nordland. Leif var den yngste av fire søsken.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392083641 | tittel=Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad – Leif Jensson | besøksdato=20. desember 2016 | utgiver=Riksarkivaren | arkiv_url= | arkivdato= }}</ref>

== Liv og virke ==
Fra august 1929 var Jensson leder for avisen [[Østlendingen]]s lokalkontor på Kongsvinger.<ref name="AV">{{ Kilde bok | forfatter = Skjegstad, A. (1902-1988) | utgivelsesår = 1976 | tittel = Østlendingen: 1901-5. januar-1976 | isbn = 8271040162 | utgivelsessted = Elverum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090806086#57 | side = 54 }}</ref>

[[File:Bodö, Aufnahme 1 Uhr nachts (7129711181).jpg|thumb|Sentrale deler av Bødø ligger i ruiner etter bombeangrepene i mai 1940.]]

Den 15. februar 1931 åpnet Bodøs lokalradio under [[Kringkastingsselskapet]], hvor Jensson ble ansatt som programsekretær som den første i Nordland. Han ble kjent for sine radioreportasjer med rike miljøskildringer.<ref>{{Kilde www | forfatter=Billy Jacobsen og Per Bjørn Pedersen | url=https://www.nfk.no/fylkesleksikon/om-fylkesleksikonet/forfattere-i-fylkesleksikon/leif-jensson.852629.aspx | tittel=Leif Jensson | besøksdato=19. desember 2016 | utgiver=Nordland fylkeskommune | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161018115353/https://www.nfk.no/fylkesleksikon/om-fylkesleksikonet/forfattere-i-fylkesleksikon/leif-jensson.852629.aspx | arkivdato=2016-10-18 | url-status=død }}</ref> Etter at [[NRK]] ble opprettet i 1933 ble Kringkastingsselskapet overtatt av det nye selskapet, og Jensson fortsatte som leder av lokalstasjonen. Senere ble denne kjent som [[NRK Nordland]].<ref name=Ring>{{Kilde www | forfatter= | url=http://wpstatic.idium.no/telepensjonistene.no/2016/10/bod-brok-Telekommunikasjoner-1867-1945.pdf | tittel=Ring, ring – fra telegraf til mobiltelefon  – Bodøs telekommunikasjonshistorie 1867 – 1945 | besøksdato=19. desember 2016 | utgiver= | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161221090735/http://wpstatic.idium.no/telepensjonistene.no/2016/10/bod-brok-Telekommunikasjoner-1867-1945.pdf | arkivdato=2016-12-21 | url-status=død }}</ref>

=== Under andre verdenskrig ===

Under det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble NRKs stasjon i Oslo overtatt av tyske styrker allerede på formiddagen den [[9. april]]. Dermed måtte de lokale radiostasjonene raskt arbeide selvstendig.<ref name=C421>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1966 | tittel = Bodø by 1816-1966 | utgivelsessted = Bodø | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105 | side=421 }}</ref> Under denne tiden er kringkasteren i Bodø bare én av tre frie i landet.<ref>{{Kilde www | forfatter=Stein Sneve | url=http://www.an.no/nyheter/dodelig-ventetid/s/1-33-7705877 | tittel=Dødelig ventetid | besøksdato=20. desember 2016 | utgiver=Avisa Nordland | arkiv_url= | arkivdato=22. november 2014 }}</ref> 

Kringkasteren i Bodø forsøker å holde sendingene i gang store deler av døgnet. I begynnelsen ble det spilt mye musikk, men snart blir journalister fra lokalavisene engasjert. Senere får Jensson i gang samarbeid med kringkasteren i Tromsø. Det ble opprettet daglige møter over kringkastingskanalen mellom [[Vigra kringkaster]], [[Tromsø kringkaster]] og [[Finnmark kringkaster]]<ref name=KK>{{ Kilde bok | forfatter = Conradi, Katrine | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kringkasting i krig: regjeringen Nygaardsvolds informasjonstjeneste, 9. april - 7. juni 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Eget forlag. Conradi | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070508163#81 | side = 71 }}</ref>. I tillegg ble folk som evakuert sørfra bedt om å stille opp, blant dem var [[Arne Ording]] som laget utenrikskronikker og [[Anders Platou Wyller]] hadde kulturelle innslag, andakter og barneprogrammer.<ref name=C421/> Med dette ble kringkasteren i Bodø et senter i den frie radioformidlingen, der også norske myndigheter sendte ut ordrer og meddelelser. Den 1. mai ble det hold et festprogram der blant annet lagtingspresident [[Andreas Moan]] hold festtale.<ref name=C422>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1966 | tittel = Bodø by 1816-1966 | utgivelsessted = Bodø | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105 | side=422 }}</ref> Disse radiosendingene ble introdusert under kjenningsmelodien ''Alt for Norge'' av Allan Johansson.<ref>{{ Kilde artikkel | år = 1999 | forfattere = Engvig, Olaf T. |  tittel = Komponisten og pianisten Allan Johansson  | publikasjon  = St. Hallvard| bind = Vol. 77 | hefte = Nr. 1 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112082017_001#13 | side = 4-25 }}</ref>

For å kunne formidle nyheter fra utlandet ble det satt opp en lyttestasjon på [[Rønvikfjellet]] rett over byen. Spesielt nyheter fra Sverige og Storbritannia ble formidlet videre over kringkasteren.<ref name=C421/> Lokalet til radiostasjonen i byen lå utsatt til for luftangrep. Til beskyttelse ble den kamuflert, dekket av sandsekker og et sandlag på 1,5 meter ble lagt over taket. I tillegg ble det bygget en kopi av radiostasjonen på en myr et stykke utenfor byen, slik at bombeflyene skulle bli narret til å slippe bombene sine der. [[Kampene på Bodøhalvøya]] startet 30. april og utover i maidagene ble bombeangrepene mer og mer hyppige, spesielt var det engelske styrker i byen som var mål fort toktene. Den 20.  mai kom et større angrep som fikk de fleste av byens innbyggere til å evakuere, radiosendingene ble også avbrutt flere ganger av flyalarm.<ref name=C422/>

På ettermiddagen den [[27. mai]] ble Bodø utsatt for kraftig bombing, der store deler av byen ble lagt i ruiner. Imidlertid ble radiostasjonen ikke ødelagt, sannsynligvis på grunn av kamufleringen.<ref name=C423-424>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1966 | tittel = Bodø by 1816-1966 | utgivelsessted = Bodø | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105 | side=423-424 }}</ref> På kvelden greide to teknikere å starte senderen, til tross for skader som hadde oppstått. Jensson ville imidlertid ikke fortsette med radiosendinger fordi han fryktet at det ville provosere frem flere bombeangrep.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1966 | tittel = Bodø by 1816-1966 | utgivelsessted = Bodø | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105 | side=429-430 }}</ref> Etter kapitulasjonen kom radiosendingene fra Bodø igang igjen den 19. juni, men da under okkupantenes ledelse.<ref name=Ring/>
Under [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjøringen]] i mai 1945 var Jensson i Oslo og var med i den gruppen som [[Olav Midttun]] og [[Odd Hølaas]] hadde dannet for å forberede overtagelsen av NRK<ref name="OM">{{ Kilde bok | forfatter = Midttun, Olav (1883-1972) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Livsminne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900018#182 | side = 165  }}</ref>. Allerede 7. mai foretok han intervjuer fra en reportasjebil på [[Karl Johans gate]] <ref name=HFD>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik (1939-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = "Dette er London": NRK i krig 1940-1945 | isbn = 8202185777 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603007#339 | side = 336 }}</ref>.

=== Etter krigen ===

I 1946 ble Jensson ansatt som programsekretær for underholdningsstoffet i NRK.<ref name="OO">{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik (1939-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Over til Oslo: NRK som monopol 1945-1981 | isbn = 8202176441 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004201#66 | side = 65 }}</ref>  Det meste av sitt voksne liv tilbrakte Jensson i Bodø. Under en reise sør i landet ble han syk i Trondheim på vei nordover, og døde kort tid etter.

== Forfatterskap ==
Jensson skrev to bøker under pseudonymet Leif Ytteren. Disse var ''Trollfjell – Nordland i sagn og virkelighet''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ytteren, Leif | utgivelsesår = 1944 | tittel = Trollfjell: Nordland i sagn og virkelighet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tell | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504052 | side = }}</ref> og barneboken ''Krig og fred i Tostrups gate''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ytteren, Leif | utgivelsesår = 1944 | tittel = Krig og fred i Tostrups gate | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tell Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041600038 | side = }}</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/Kz5pE/Skikkelige-Skarpsno Skikkelige Skarpsno]; Aftenposten, 20.10.2011</ref>. ''Krig og fred i Tostrups gate'' bygger på virkelige hendelser og byr på nokså nøyaktige topografiske skildringer.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Lund, Anne | tittel = 'Gavnlige og morende Fortællinger' : litteratur for barn og ungdom  | publikasjon = Byminner : tidsskrift for Oslo museum  | år = 1999  | bind =  | hefte = 1  | sider = 17-25 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081032_001 }}</ref> Boken ''Trollfjell'' bygger på gamle sagn som han dikter videre på. Her er nordlandsfjell som [[Blåmannen]], [[Vågakallen]], [[Hestmannen]], [[De syv søstre]], [[Lekamøya]] og flere andre personifisert i en dramatisk hendelse. Som Leif Ytteren bidro han også med novellen «Med 'juksa' på Lofothavet» i antologien ''Hav og jøkel'' (1944).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Hav og jøkel | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tell forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501063 | side = }} </ref>

== Utmerkelser og æresbevisninger==
Den 1. juli 1947 ble Jensson tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>{{Kilde www | forfatter=| url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=&type=27125&aarstall=1947 | tittel=Tildelinger av ordener og medaljer
 | besøksdato=20. desember 2016 | utgiver=Det norske kongehus | arkiv_url= | arkivdato=22. november 2014 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947  | tittel = Sarpsborg Arbeiderblad 5. juli 1947 | utgivelsessted = Sarpsborg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderbla_null_null_19470705_20_151_1 | artikkel = Påskjønnet kringkastingsmann | side = 6}} </ref> I Bodø har Leif Jenssons plass fått navn etter ham.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker ==
* [https://soundcloud.com/arne-engmo/bodo-bombes-av-leif-jensson «Bodø bombes», radioprogram med Leif Jensson.]
* [https://www.nrk.no/lyd/PS*19876 «Fra Strandsted til Jernverksby», radioprogram med Leif Jensson.]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2002-08922D Minnetale over programredaktør Leif Jensson], radioprogram med [[Thorstein Diesen (1894–1962)|Thorstein Diesen]].

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Jensson, Leif}}
[[Kategori:Norske radioprogramledere]]
[[Kategori:Programledere for NRK Radio]]
[[Kategori:Norske radiojournalister]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bodø kommune]]