Redigerer Leif Grung

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = Arkitekt
| nasjonalitet = Norsk
}}
'''Leif Kuhnle Grung''' (født 27. desember [[1894]] i [[Bergen]], død 2. oktober [[1945]]<ref>https://nbl.snl.no/Leif_Grung</ref>), var en norsk [[arkitekt]], utdannet i [[Stockholm]]. Han etablerte egen praksis i Bergen i [[1923]] med stor produksjon og han var frontfigur [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]].

Grung var en allsidig arkitekt og ble blant annet inspirert av [[Bauhaus]] og [[Frank Lloyd Wright]]. Han var involvert i [[selvbyggerbevegelsen]] og for utbygging av [[kommunikasjon]]ene og utbyggingen av veinettet rundt Bergen.

Sønnen [[Geir Grung]] er en norsk arkitekt.

== Liv ==
[[Fil:Grung_Villa_Lau_Eide.jpg|thumb|Villa Lau-Eide, Funksjonalisme. [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien 126]], Bergen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Leif_Grung_Blauw-Gaarden_Bergen.jpg|thumb|[[Blaauwgården]], C. Sundts gate 1, Bergen. Opprinnelig kontor- og lagerbygg. I dag er også delen mot Vågen innredet til kontorer.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:GrungLeifKalmarhuset.jpg|thumb|[[Kalmarhuset]], [[Funksjonalisme]]. Jon Smørs gate 11, Bergen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Bygaard Fortunen 1938.jpg|thumb|Bygård Fortunen ved Tårnplass (1938).]]
Grung ønsket egentlig å bli billedkunstner, og studerte [[grafikk]] og malerkunst i [[Kristiania]] [[1912]]-1914. Deretter studerte han arkitektur ved [[Tekniska Högskolen]] i Stockholm, trolig som et [[kompromiss]] med familien. Den nyskapende [[Gunnar Asplund]] var læremester for Grung og [[Johan Lindstrøm]] som også studerte der. Han ble kjæreste med [[sopran]]en [[Grace Grung|Hjørdis Lehmann]] ([[1895]]–[[1988]]), og avstandsforholdet førte til en omfattende brevveksling mellom Bergen og Stockholm i tre år, der Grungs daglige brev til Hjørdis dokumenterer hans studentliv.<ref>[[Nicholas Møllerhaug]]: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», ''[[Bergensavisen]]'' 19. desember 2020</ref> Etter en studiereise i [[Italia]] og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i [[1923]]. Han giftet seg med Hjørdis og fikk sønnen Geir med henne.<ref>https://nbl.snl.no/Leif_Grung</ref> 

[[Norske Arkitekters Landsforbund]] (NAL) ble nazifisert og omdøpt til Norges Arkitektforbund (NAF) i 1941, og de fleste [[tillitsvalgt]]e og medlemmer meldte seg da ut. Grung ble værende i forbundet og tok arbeid for okkupasjonsmakten, noe som innebar [[gransking]] og disiplinærstraff i [[etterkrigstiden]].<ref>https://www.idunn.no/kk/2017/01-02/bokanmeldelse</ref> I [[1941]]-42 hadde han tatt oppdrag for den tyske ''[[Kriegsmarine]]'' på [[Laksevåg]], og tegnet nybygg til [[ubåt]]byen rundt [[bunker]]en Bruno i 1941. Han skulle få 50.000 kroner for å tegne 19 rekreasjonsboliger for hjemvendte, tyske marinesoldater, samt et anlegg for brannslokking. Selv hevdet han at han [[sabotasje|saboterte]] oppdraget sitt og at han samtidig hjalp motstandsfolk med å komme seg til [[Storbritannia]] fra sin hytte på [[Radøy]].<ref>[https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-stupet.-leif-grungs-krig-av-nicholas-mollerhaug-1.12880208 Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016]</ref> 

I [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble Grieg suspendert fra Norske Arkitekters Landsforbund/Bergen Arkitektforening  og stod i fare for å bli utestengt fra foreningen for en periode på inntil 3 år. Anklagene kan ha medvirket til at han tok sitt eget liv.<ref>«I løpet  av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», ''[[Aftenposten]]'', kulturdelen, side 14, 11. mars 2012</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Landssviker eller hjemmefrontens mann?|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-stupet.-leif-grungs-krig-av-nicholas-mollerhaug-1.12880208|etternavn=Hoem|fornavn=Knut|dato=1. april 2016|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Romantisk perspektiv på funksjonalistisk arkitekt|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=Søbye|fornavn=Espen|dato=10. juni 2016|side=}}</ref> 

Selv sa han at han hadde hatt kontakt med britiske [[agent]]er, drevet [[sabotasje]] og [[spion]]ert på viktig militær [[infrastruktur]] på Laksevåg. Ingen kunne bekrefte dette fordi begge{{hvem}} døde i tysk fangenskap. Grung hadde vært savnet fra hjemmet sitt på [[Paradis (Bergen)|Paradis]] i flere dager, da [[Fana]] [[Røde Kors]] fant ham død ved foten av stupet over [[Myravatnet (Bergen)|Myravatnet]], nær hans ufullendte Tveiterås [[hageby]]. I en konvolutt i [[koffert]]en som lå tilbake på toppen av stupet, lå avskjedsbrevet der Grung forklarte at han tok livet sitt på grunn av anklagene om [[landssvik]].<ref>Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», ''Bergensavisen'' 19. desember 2020</ref>

Forfatteren [[Nicholas Møllerhaug]] mener Grungs sak ble behandlet langt strengere enn andre arkitekter i Bergen, fordi Grung hadde skapt mye motstand og misunnelse.<ref name=":0" /> Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig hadde motiv for å få Grung dømt for landssvik ifølge Møllerhaugs bok.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-stupet.-leif-grungs-krig-av-nicholas-mollerhaug-1.12880208 Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016] "Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig er de virkelige slemme skurkene i boken, og Møllerhaug gjør på en overbevisende måte greie for at de begge hadde personlig interesse av å få Grung dømt for landssvik."</ref>

== Virke ==
På slutten av 1920-tallet ble han den ledende arkitekten innenfor funksjonalismen i Bergen. Han møtte i denne rollen motstand, blant annet fra kolleger som Anders Nortvedt, [[Ole Landmark]] og Fredrik Konow-Lund.<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/PP016/leif-grungs-krig-anno-2016] [[Nicholas Møllerhaug]]s [[kronikk]] om Leif Grungs motstandere</ref> Blant hans kontroversielle forslag var å rive [[Bryggen]] og [[Marken (Bergen)|Marken]], og erstatte den gamle trebebyggelsen med [[betong]]funkis.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Eit spørsmål om ære|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. april 2016|side=20}}</ref> Han var en respektert og populær arkitekt. Etter hvert ble han den mest produktive av arkitektene i [[1930-årene]]s Bergen. Han var eksperimenterende og hadde med nye ideer om det han mente var mer effektive bygningsmetoder. Grung var forkjemper for modernistisk stil i internasjonal arkitektur, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i flere villaer med bratte tak og smårutete vinduer.{{tr}}

Fra tidlig i karrieren var Grung engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe egne boliger til de husløse etter [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]]. På [[Nymark]], i [[Årstad (Bergenhus)|Årstad bydel]], utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i [[1929]], var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.{{tr}}

I [[1926]] hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I [[Fridalen|Fridalsveien]] 1 og 3 bygde han to hus inspirert av amerikanske [[bungalow]]er.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/spatialthing/8cac32a3-fdaf-4a9f-a57b-a8ff7d1a0a3e] Foto av husene</ref> Selv bosatte han seg i nr 1 med familien sin.<ref>https://www.grind.no/midthordland/bergen/egen-bolig-leif-grung</ref> 

På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien. Grung var en svoren tilhenger av privat[[bilisme]]n, og planla alle husene med tilhørende [[garasje]]; men dette ble droppet for husene nederst i Jomfrustien. Husene lenger oppe som først ble bygd mot slutten av 30-tallet, fikk derimot egne garasjeanlegg.<ref>http://bergen.arkitekturnytt.no/2013/12/langhaugen-egne-hjem-langhaugen-egne.html</ref>

Grung medvirket til utivkling av Jægers Minde i [[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]], både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han bidro til utforming av Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.{{tr}}

Han ønsket å bidra til utforming og utvikling av [[Haugesund]]. I [[intervju]] med ''[[Haugesunds Avis]]'' [[24. mars]] [[1937]] hevdet han at Haugesund trengte en «typisk ''city'' med høy og monumental bebyggelse». Han så for seg Haugesund som et hypermoderne arkitektonisk eksperiment, der man ikke trengte å ta hensyn til «det tradisjonelle tøyset som [[Bryggen i Bergen|Tyskerbryggen]] [sic] og alt det derre vi i Bergen ligger og trekker med».<ref>[https://nicholasmollerhaug.files.wordpress.com/2016/04/manhattanhgsd1.jpg «Manhattan? I Haugesund?»]</ref>{{bedre kilde}}

I [[1949]] fikk han [[Houens fonds diplom]] [[post mortem]], for [[Blaauwgården]].

== Arbeider ==
Leif Grung har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauwgården i [[Bergen]]. Han har tegnet flere villaer i Tveiterås-området og i [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]]/Starefossen-området. Han har tegnet eneboliger på Jægers minde, [[Årstad]], Langhaugen. Grung tegnet flere industri- og lagerbygg i sin karriere blant annet Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle.{{tr}}

* [[Olav Kyrres gate (Bergen)|Olav Kyrresgate 9]], Bergen, oppført i 1926 for Mowinckels rederi. Dette var det første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av [[armert betong]].<ref>https://www.grind.no/midthordland/bergen/mowinckels-rederi</ref> 
* Statens [[kornsilo]] ved [[Vaksdal Mølle]], fra begynnelsen av 30-tallet.
* [[Blaauwgården]], C. Sundts gate 1, Bergen, 1936.
* [[Kalmarhuset]] ble bygd for [[forsikringsselskap]]et Æolus i 1936.
* Boligområder Fridalen, blant annet to boliger for egen familie, amerikanskinspirerte bungalower i nyklassisistisk stil. De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden.
* Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1929..
* [[Jægers Minde haveby]], komplett boligmiljø i funksjonalistisk stil, Ytre Sandviken ved [[Hegreneset]], fra 1930. Bygget med utgangspunkt i [[Hageby|hageby-bevegelsen]]s prinsipper.<ref>{{Kilde www|url=http://bergen.arkitekturnytt.no/2009/05/jgers-minde-hageby.html|tittel=Jægers Minde hageby|besøksdato=2017-02-09|forfattere=|dato=|verk=bergen.arkitekturnytt.no: Arkitekturvandring i Bergen|forlag=|sitat=Jægers Minde haveby ble bygget i 1930-årene på Jægermyren i Ytre Sandviken. Bak utbyggingen sto en av Bergens fremste funksjonalister, arkitekten Leif Grung. Han fikk oppført en serie villaer og tomannsboliger i et klart funksjonalistisk formspråk. De mest påkostede bygningen ble bygd med mur og betong, mens de øvrige delvis ble bygget i tre.}}</ref>	
* Hegrenesveien 20, eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.
* «Langhaugen [[egne hjem]]». Mot slutten av 30-årene.
* Bygård Fortunen, Fortunen 7, ved Tårnplass, fra 1938.

== Arkivmateriale ==
[[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]] oppbevarer tegningsarkivet etter Leif Grung. Arkivet inneholder hovedsakelig arkitekttegninger på bygninger han selv har tegnet, samt områdeplaner og kart med bygningenes plassering. Arkivet er ikke komplett, men de fleste prosjektene hans er representert. Det varierer mye hvor mange tegninger hvert prosjekt inneholder, fra én tegning til rundt 80 tegninger. Store prosjekter som selvbyggerkolonien på Nymark inneholder flest tegninger.{{tr}}

Arkivet inneholder noen få brev i forbindelse med byggeprosjekter i perioden 1939-1945.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet - Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016
* ''Byggverk i Bergen. En vandring i byarkivets tegninger og foto''. En publikasjon fra [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]. Bergen 2013
* Holager, H. og Torvanger, Å.M. (1982): biografi i ''NKL'', bd. 1
* Nordhagen, P.J.: «Leif Grungs funksjonalistiske villaer», i ''Arkitektur i Norge'', 1993.
* Pedersen, I.L. og Valen, T.H.: «Leif Grung. En funksjonalist i Bergen», i ''Arkitektur i Norge'', 1993.
* [http://snl.no/Leif_Kuhnle_Grung Leif Grung i ''Store norske leksikon'']
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Leif_Grung Leif Grung hos ''Kunsthistorie.com''] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/fagwiki/Leif_Grung |date=20130927015120 }}

== Se også ==
* [[Funksjonalisme (arkitektur)]]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 Leif Grung, nettutstilling ved Bergen Byarkiv.] {{Wayback|url=https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 |date=20131004230059 }}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2013/09/16/grung-leif/ Grung, Leif. Arkitekt - oppslagsverket oVe], artikkel av  Ine Merete Baadsvik, Bergen Byarkiv.
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2002/07/02/arkitekttegninger/ Arkitekttegninger - oppslagsverket oVe], artikkel av Mona Nielsen, Bergen Byarkiv.
* [https://web.archive.org/web/20070709042141/http://www.kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FHus%20i%20Bergen%201&sortby=name&order=asc Bilder fra Idrettsveien, Jomfrustien og Jægermyren i Bergen]
* [https://web.archive.org/web/20110724175040/http://docomomo.no/dokumenter/Leif_Grung.pdf Docomomo om Jægers minde haveby]
* [http://www.ub.uib.no/felles/utstillinger/arkitektur/Grung.htm UiB utstillinger]
* [http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigstid/kunstogkultur/arkitektur/funkis/funkis.htm UiB Kunst og Kultur]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grung, Leif}}
[[Kategori:Leif Grung| ]]
[[Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]