Redigerer Leif Einar Plahter

{{Opprydding|En leksikonbiografi kan ikke skrives etter «Så var han i avisen igjen i 1995»-prinsippet}}
{{infoboks biografi}} 
'''Leif Einar Plahter''' (født [[2. november]] [[1929]] i [[Oslo]], død [[30. oktober]] [[2016]] i [[Oslo]]<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Nekrolog: Leif Einar Plahter|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/personalia/Nekrolog-Leif-Einar-Plahter-608336b.html|besøksdato=2016-11-08|etternavn=Eckhoff|fornavn=Audun|dato=4. november 2016|side=|sitat=}}</ref>) var en norsk konservator. Han var leder av [[Nasjonalgalleriet]]s tekniske avdeling fra 1957 til han ble pensjonist i 1999. Plahter var formann i Norske Malerikonservatorers Forening i årene 1957–1969. Han bidro flere ganger til avsløring forfalskninger og tyverier, blant ved oppklaring av Skrik-tyveriet i 1994.<ref name=":0" />

Hans interesse ble først fattet da han så [[Fredrik Kolstø]]s lille bilde med tittelen «Malerverksted»; senere likte han «fargene som rant ned langs kanten på malingboksene» og utviklet stor sans for [[J.C. Dahl]] – som han i et intervju i 1988 karakteriserte som landets største «penselvirtuos»<ref>{{Cite news|title=Penselvirtuosen|date=1988-02-20|publisher=[[A-magasinet]]|author=[[Gunvor Gjessing]]}}</ref> – og [[Edvard Munch]].<ref name="lagerbok" /> Plahter studerte ved [[Bergen Kunsthåndverkskole]], i Firenze, Lübeck, Roma og München.

== Tidlige saker ==
[[Bilde:Fortezza da basso, 11.JPG|thumb|Fortezza da Basso der Plahters redningsgruppe jobbet etter flommen i [[Firenze]] 1967-70.]]
I samarbeid med [[Stephan Tschudi-Madsen]] oppdaget han i 1958 to falske [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]]-bilder.<ref>{{Cite news|title=Kristiania med K og 4-sifret telefon avslørte falsk maleri. Fint detektivarbeid ved Nasjonalgalleriet|date=1958-12-02|publisher=VG}}</ref>

Sammen med [[Erling Skaug]] dro han i november 1966 til [[Firenze]] for å bidra til å redde kunstskatter etter at elven [[Arno]] hadde flommet over. Plather ledet det nordiske teamet.<ref>{{Cite news|title=Vår mann i Firenze|publisher=VG|date=1967-08-25|author=F.W.}}</ref>

== Wiesbaden-affæren ==
I begynnelsen av juni 1984 reiste han etter anmodning fra [[Arne Huuse]] til [[Wiesbaden]] for å bistå politiet med å identifisere kunstverk. I Wiesbaden kunne Plahter identifisere syv av åtte malerier som hadde forsvunnet fra Norge den 11. oktober 1982, og som hadde en forsikringsverdi på 25 millioner&nbsp;kroner. Det dreide seg om to malerier av [[Rembrandt]] (ett landskapsmaleri og ett portrett), to av Picasso («Gitar og glass» til 5 millioner), et maleri av [[Francisco Goya|Goya]], «Selvportrett» av [[Vincent van Gogh]] (4 millioner), og [[Paul Gauguin]]<nowiki/>s portrett av kunstnerens hustru (forsikret for 3&nbsp;millioner), mens Gaugins «Blomsterkurv» til 1,5 millioner kroner manglet. Politiet utstyrte Plahter med en mikrofon skjult i slipset, og sendte ham av gårde for å overhende 4,3 millioner til kunsttyvene for å få de syv malerirullene. I etterkant kommenterte Plahter dette slik: «Riktignok fikk jeg ikke bind for øynene, og ble ikke kjørt ut i en mørk skog i kjent romanstil. Likevel hadde jeg hjertet i halsen da jeg kom til den beslaglagte bilen og oppdaget pakker og ruller som efter sigende skulle inneholde kunstverkene».<ref>{{Cite news|title=Nasjonalgalleriet roser tyvene|publisher=Aftenposten|date=1984-06-19|author=Erle Bugge Moestue}}</ref> Da de syv bildene var blitt returnert, uttalte direktør [[Knut Berg (kunsthistoriker)|Knut Berg]] ved Nasjonalgalleriet at museets nye sikkerhetssystem «vil sette en stopper for at lignende forbrytelser kan gjenta seg».<ref>{{Cite news|title=Bildene snart på plass|date=1984-06-16|publisher=Aftenposten|author=Erle Bugge Moestue}}</ref> Plahter var derimot skuffet da det siste maleriet kom til rette i mars 1985: «Noe av malingen er falt av, og det er enkelte hull i lerretet».<ref>{{Cite news|title=De siste åtte bilder vender hjem|publisher=Aftenposten|author=Sverre Dalland|date=1985-03-27}}</ref>
== Skriktyveriet ==
Plahter mente den 12. februar 1994 at det ikke var tilfeldig at «[[Skrik]]» fra 1893 ble stjålet samme dag [[Vinter-OL 1994]] åpnet, og tilføyde at de trodde fem meter ned til bakken var nok til at man ikke trengte gitter foran vinduene av vanlig huskvalitet.<ref>{{Cite news|title=Påfallende sammenfall mellom OL-åpning og Skrik-tyveri|date=1994-02-12|publisher=NTB}}</ref> Sent i april 1994 fant to gutter en ramme i en veigrøft i Nittedal. Plahter identifiserte rammen som tilhørende det stjålne maleriet, og uttalte at maleriet var meget skjørt, men det så ut til at den som hadde skåret det ut av rammen hadde gjort det på en forsiktig måte. Selve bildet ble funnet i mai 1994, og direktør Knut Berg uttalte at «Skrik skal henges opp igjen i Nasjonalgalleriet så fort som mulig – men på et mindre tyveriutsatt sted denne gang».<ref>{{Cite news|title=Munchs "Skrik" funnet uskadd, tre personer pågrepet|publisher=NTB|date=1994-05-07|author=Anders Øvrebø}}</ref> Plahter og Berg mottok maleriet som var blitt funnet, og de ble ifølge pressen «brakt tilbake til Nasjonalgalleriet. Og da var sikkerheten på topp. Bevæpnede politifolk eskorterte de to og bildet gjennom Oslo sentrum».<ref>{{Cite news|title=Jakten på kunsttyvene fortsetter|date=1994-05-08|publisher=Aftenposten}}</ref>

== Senere saker ==

* I 1995 ble Plahter intervjuet da [[Jakob Weidemann]]s veggmalerier i lokalet som huset [[Radiumhospitalet]]s nye basseng var blitt umiddelbart fuktskadet.

* Da [[Odd Nerdrum]]-elevene Elisabeth Lunde, Atle Skudal og Jan-Ove Tuv var sterkt bekymret for «[[Brudeferden i Hardanger]]», svarte Plahter:«At den gedigne gullrammen har sprukket er helt naturlig, når treet krymper, åpner rammen seg litt».<ref>{{Cite news|title=Bekymret for "Brudeferden"|date=1997-02-06|publisher=VG|author=Lena Storvand}}</ref> Noen dager senere holdt han lysbildeforedraget «Svindel med billedkunst i Norge».
* I 1999 kunne Plahter berette at han i 1994–1995 hadde anmeldt det bergenske Galleri Jonsvoll, men at politiet ikke hadde oppfattet det som en anmeldelse, og derfor ikke kunne henlegge det, men i 2001 erkjente tiltalte falskt.
* Dømt ble derimot konservatoren fra Stavanger som i 1995 hadde forfalsket signaturen på «Tjernet» av [[Kitty Kielland]].
* Saken om «klimakravet» oppstod da [[Audun Eckhoff]] og [[Trond Giske]] i 2009 ville flytte Nasjonalgalleriet, men la til grunn data som Plahter og [[Erling S. Skaug]] i 2010 mente var manipulert og feilaktig,<ref>{{Cite news|title=Manipulasjon om Nasjonalgalleriet|forfatter=Leif Einar Plahter og Erling S. Skaug|publisher=Aftenposten|date=2010-12-31}}</ref> men som [[Françoise Hanssen-Bauer]] i 2011 sa var rett.

== Formidling ==
I 1998 nevnes han som grunnleggeren av det nye studiet i konservering ved [[Universitetet i Oslo]] som ble ledet av [[Erling S. Skaug]], og der Plahter etterhvert også underviste.
I 1999 pensjonerte han seg og ble 70 år, med festskrift og [[symposium]] ved [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Året etter  mottok han [[St. Olavs Orden]] og utga «Norsk signaturleksikon» med alle før 1920.<ref name="lagerbok">{{Cite news|title=Atelierleder Leif E. Plahter ved Nasjonalgalleriet, lager bok av norske malersignaturer|date=1999-11-02|publisher=Aftenposten|author=Heidi Solheim Johansen}}</ref>

Hans kone [[Unn Plahter]] (født 1936) var også ekspert på malerier, etterhvert professor i den maleritekniske historie.<ref>{{Cite news|title=Ekspert på maleteknikker|publisher=Aftenposten|date=2001-03-08|author=Ingrid Furseth}}</ref> I deres private hjem hang i 1989 [[Ludvig Karsten]], [[Joachim Frich]] og grafikk av [[Picasso]] og han lyttet helst til [[Johann Sebastian Bach|Bach]], eller spilte.<ref>{{Cite news|title=Han bevarer kunst|date=1989-10-31|ISBN=82-90744-67-6|publisher=Aftenposten|author=Mette Tellanger Berg}}</ref>

__NOTOC__
== Premier ==
* æresmedlem av Norsk Konservatorforbund
* «Fellow» av The International Institute for Conservation
* Ridder i første klasse av [[St. Olavs Orden]] 2000.<ref>{{Kilde avis|tittel=Utnevnt til ridder|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. februar 2000|side=|sitat=Nasjonalgalleriets mangeårige førstekonservator, Leif Einar Plahter, ble i går utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk kunst. Overrekkelsen av dekorasjonen fant sted i  Nasjonalgalleriet. Der tiltrådte han som fjerde konservator i rekken i 1957.}}</ref>

== Utgivelser ==
* {{Kilde artikkel|tittel=The crucifix from [[Hovland stavkirke|Hovland stave church]]|utgivelsesdato=1960|publikasjon=Årbok for [[Universitetets Oldsaksamling]]|forfatter= [[Martin Blindheim]] og Leif Borthen|sider=63-108}}
* {{Kilde bok|tittel=Conservare necessere est. Festskrift til bursdagen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102700068|utgivelsesår=1999|redaktør=Nordisk Konservatorforbund|sideantall=264}}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Norsk signaturleksikon: malere født før 1920 | isbn = 8290744676 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021104133 }}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Plahter, Leif Einar}}
[[Kategori:Norske kunsthistorikere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]